<?xml version='1.0' encoding='UTF-8'?><?xml-stylesheet href="http://www.blogger.com/styles/atom.css" type="text/css"?><feed xmlns='http://www.w3.org/2005/Atom' xmlns:openSearch='http://a9.com/-/spec/opensearchrss/1.0/' xmlns:georss='http://www.georss.org/georss' xmlns:gd='http://schemas.google.com/g/2005' xmlns:thr='http://purl.org/syndication/thread/1.0'><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049</id><updated>2011-10-25T01:14:23.757+02:00</updated><category term='personlig'/><category term='Anatoly Karlin'/><category term='avskoging'/><category term='spetalen'/><category term='kina'/><category term='hansen'/><category term='arbeidsledighet'/><category term='strøtanker'/><category term='svineinfluensa'/><category term='kollaps'/><category term='ows'/><category term='michael lardelli'/><category term='administrativt'/><category term='masseutryddelse'/><category term='singulariteten'/><category term='hvete'/><category term='Karlin'/><category term='trening'/><category term='barry brook'/><category term='assange'/><category term='gazprom'/><category term='Breslin'/><category term='biodrivstoff'/><category term='fattigdom'/><category term='økologi'/><category term='klima'/><category term='dennett'/><category term='Triatlon'/><category term='fremtidsscenarier'/><category term='hubbert curve'/><category term='irak'/><category term='humor'/><category term='Steve Keen'/><category term='økonomi'/><category term='encroachment'/><category term='energy sprawl'/><category term='læring'/><category term='sosiale media'/><category term='overvåkning'/><category term='råvarer'/><category term='garrett'/><category term='gass'/><category term='jeff rubin'/><category term='nadal'/><category term='Fekete'/><category term='mcdonald'/><category term='koo'/><category term='noam chomsky'/><category term='MSM'/><category term='robert rapier'/><category term='ivanhoe'/><category term='klimaforandringer'/><category term='storbritannia'/><category term='skriving'/><category term='navlelo'/><category term='Aleklett'/><category term='el-erian'/><category term='MMT'/><category term='dollar'/><category term='resilient communities'/><category term='energi'/><category term='lulu'/><category term='pierre-noel giraud'/><category term='selvbefruktning'/><category term='blogging'/><category term='limits to growth'/><category term='Sublime Oblilvion'/><category term='forskning'/><category term='termodynamikk'/><category term='hubbert'/><category term='linker'/><category term='vitenskapshistorie'/><category term='lønnsslaveri'/><category term='oljefondet'/><category term='nate hagens'/><category term='metallica'/><category term='tod'/><category term='james galbraith'/><category term='biologi'/><category term='mexico'/><category term='pron'/><category term='welling'/><category term='crb'/><category term='samfunn'/><category term='bentley'/><category term='USA'/><category term='Konkurranser'/><category term='metaller'/><category term='vann'/><category term='weart'/><category term='richard koo'/><category term='stephen schneider'/><category term='overfisking'/><category term='miljø'/><category term='fisk'/><category term='forfall'/><category term='lou reed'/><category term='anthropocene'/><category term='olje'/><category term='daly'/><category term='musikk'/><category term='mitchell'/><category term='galbraith'/><category term='domhoff'/><category term='desalinering'/><category term='krugman'/><category term='gaius marius'/><category term='mat'/><category term='politikk'/><category term='commodities'/><category term='gjeld'/><category term='CMI'/><category term='overbefolkning'/><category term='essay'/><category term='havforsuring'/><category term='filosofi'/><category term='island'/><category term='stuart staniford'/><category term='discount rate'/><category term='oligarki'/><category term='renter'/><category term='peak oil'/><category term='eroei'/><category term='kompleksitet'/><category term='finanskrise'/><title type='text'>KODE skriver</title><subtitle type='html'>...om det som opptar ham akkurat nå, etter innfallsmetoden.
&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
Ærlige forsøk på å finne mening i en forvirrende verden, men uten å bli for redd for å ta feil; for som Francis Bacon påpekte:&lt;br&gt;
&lt;br&gt;
&lt;em&gt;Truth emerges more readily from error than from confusion.&lt;/em&gt;</subtitle><link rel='http://schemas.google.com/g/2005#feed' type='application/atom+xml' href='http://kodeskriver.blogspot.com/feeds/posts/default'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default?max-results=100'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/'/><link rel='hub' href='http://pubsubhubbub.appspot.com/'/><link rel='next' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default?start-index=101&amp;max-results=100'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><generator version='7.00' uri='http://www.blogger.com'>Blogger</generator><openSearch:totalResults>156</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>100</openSearch:itemsPerPage><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3134827581083717691</id><published>2011-10-25T01:11:00.001+02:00</published><updated>2011-10-25T01:12:29.803+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='domhoff'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='ows'/><title type='text'>Occupy Wall Street</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;i&gt;Endelig&lt;/i&gt; ser det ut til at amerikanerne, vel noen av dem i alle fall noen av dem, har skjønt tegninga!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://3.bp.blogspot.com/-KhKhtn5KylQ/TqXsGK07hdI/AAAAAAAAAnc/hmpHVnHPzbU/s1600/ows_mbs_sign.PNG" imageanchor="1" style="clear:left; float:left;margin-right:1em; margin-bottom:1em"&gt;&lt;img border="0" height="400" width="299" src="http://3.bp.blogspot.com/-KhKhtn5KylQ/TqXsGK07hdI/AAAAAAAAAnc/hmpHVnHPzbU/s400/ows_mbs_sign.PNG" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;"Occupy"-bevegelsen ser ut til å ha fått fotfeste. Foreløpig synes jeg de ser for naive, planløse ut; men det er et skritt i riktig retning. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En ikke helt uviktig flis å spikke er at det er ikke den øverste 1% som er problemet, men den øverste promillen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://sociology.ucsc.edu/whorulesamerica/power/investment_manager.html"&gt;An Investment Manager's View on the Top 1%&lt;/a&gt; (anonym, postet av sosiologi-professor G. William Domhoff)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;i&gt;&lt;br /&gt;The 99th to 99.5th percentiles largely include physicians, attorneys, upper middle management, and small business people who have done well&lt;/blockquote&gt;...&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The higher we go up into the top 0.5% the more likely it is that their wealth is in some way tied to the investment industry and borrowed money than from personally selling goods or services or labor as do most in the bottom 99.5%. They are much more likely to have built their net worth from stock options and capital gains in stocks and real estate and private business sales, not from income which is taxed at a much higher rate. These opportunities are largely unavailable to the bottom 99.5%.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Recently, I spoke with a younger client who retired from a major investment bank in her early thirties, net worth around $8M. We can estimate that she had to earn somewhere around twice that, or $14M-$16M, in order to keep $8M after taxes and live well along the way, an impressive accomplishment by such an early age. Since I knew she held a critical view of investment banking, I asked if her colleagues talked about or understood how much damage was created in the broader economy from their activities. Her answer was that no one talks about it in public but almost all understood and were unbelievably cynical, hoping to exit the system when they became rich enough.&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Folks in the top 0.1% come from many backgrounds but it's infrequent to meet one whose wealth wasn't acquired through direct or indirect participation in the financial and banking industries.&lt;/i&gt;&lt;/blockquote&gt;(min utheving -- takk til Iaato på TOD for peker)&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3134827581083717691?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3134827581083717691'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3134827581083717691'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/10/occupy-wall-street.html' title='Occupy Wall Street'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://3.bp.blogspot.com/-KhKhtn5KylQ/TqXsGK07hdI/AAAAAAAAAnc/hmpHVnHPzbU/s72-c/ows_mbs_sign.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4408584555474290176</id><published>2011-10-25T00:39:00.001+02:00</published><updated>2011-10-25T01:14:23.769+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='lou reed'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='lulu'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='metallica'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='musikk'/><title type='text'>Lou Reed + Metallica = Tool?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Har jeg nevnt at jeg er Lou Reed-fan? &lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/4/40/Lou_Reed_and_Metallica_-_Lulu.jpg/220px-Lou_Reed_and_Metallica_-_Lulu.jpg" imageanchor="1" style="clear:right; float:right; margin-left:1em; margin-bottom:1em"&gt;&lt;img border="0" height="220" width="220" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/4/40/Lou_Reed_and_Metallica_-_Lulu.jpg/220px-Lou_Reed_and_Metallica_-_Lulu.jpg" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Han har nå spilt inn albumet Lulu sammen med Metallica, slippes i slutten av måneden, men alle sanger er streambare fra nettsiden &lt;a href="http://www.loureedmetallica.com/lulu.php"&gt;Lou Reed &amp; Metallica&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Har bare hørt &lt;i&gt;Frustration&lt;/i&gt; så langt (pga mobilt "bredbånd"), men det høres godt ut! Dog ikke for sarte sjeler... Eller for den saks skyld store deler av Metallica-fansen, vil jeg tro... (fnis) Fra Wikipedia: &lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;German Metal Hammer rated the album with four out of seven stars. The magazine's reaction to the album was mixed. According to the review, Lou Reed and Metallica have created an avant-garde-theatrialic soundtrack which is not easy to listen to and rather recommendable for Lou Reed fans, Metallica fans "will mostly ignore Lulu - and listen to Master of Puppets".&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Det er ikke ofte jeg venter på at en plate skal komme ut, men det gjør jeg nå...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Takk til &lt;a href="http://www.dangerousminds.net/"&gt;Dangerous Minds&lt;/a&gt; som gjorde meg oppmerksom på plata. Hmm Frustration-videoen de postet er sporløst forsvunnet, kan de ha fått dask på lanken tro...?&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4408584555474290176?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4408584555474290176'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4408584555474290176'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/10/lou-reed-metallica-tool.html' title='Lou Reed + Metallica = Tool?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7116270290678263994</id><published>2011-06-10T13:02:00.001+02:00</published><updated>2011-06-10T13:04:09.243+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='pierre-noel giraud'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='hubbert curve'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='hubbert'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='ivanhoe'/><title type='text'>Hva sa Hubbert egentlig?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Stuart Staniford hadde en post vedr &lt;a href="http://earlywarn.blogspot.com/2011/06/us-crude-production-peak-is-not.html"&gt;asymmetrisk produksjonskurve for USA&lt;/a&gt; forrige dagen. Jeg sendte inn denne kommentaren:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;According to Ivanhoe, in his article &lt;a href="http://hubbert.mines.edu/news/Ivanhoe_97-1.pdf"&gt;King Hubbert - Updated&lt;/a&gt;(PDF!), Hubbert himself wrote:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;i&gt;"This complete cycle has only the following essential properties: The production rate begins at zero, increases exponentially during the early period of development, and then slows down, passes through one or more principal maxima, and finally declines negative exponentially to zero. There is no necessity that the curve P as a function of t, have a single maximum or that it be symmetrical. In fact, the smaller the region, the more irregular in shape is the curve likely to be. On the other hand, for large areas such as the United States or the world, the annual production curve results from the superposition of the production from thousands of separate fields. In such cases, the irregularities of small areas tend to cancel one another and the composite curve becomes a smooth curve with only a single practical maximum. &lt;b&gt;However, there is no theoretical necessity that this curve by symmetrical.&lt;/b&gt; Whether it is or is not will have to be determined by the data themselves."&lt;/i&gt; (my emphasis)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hubbert seems to have drawn symmetrical curves out of expediency; I have read anecdotes by people claiming to have known him that he could get rather irate when people ascribed to him the notion that the curve would necessarily be symmetrical.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Ivanhoe refererer: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Hubbert, M. King, 1980; Techniques of prediction as applied to the production of oil &amp; gas; in Oil &amp; Gas Supply Modeling, Ed. S.I. Gass; Proceedings of a symposium held at the U.S. Department of Commerce, National Bureau of Standards, Washington, D.C., June 18-20, 1980; Report N.B.S. Special Publication #631, May, 1982, p. 16-141. (Extensive summaries of all of MKH’s earlier papers.)&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Men så, rett etterpå, leser jeg på Energy Bulletin &lt;a href="http://www.energybulletin.net/stories/2011-05-09/note-hubbert%E2%80%99s-hypotheses-and-techniques"&gt;A note on Hubbert’s hypotheses and techniques&lt;/a&gt; (EB, Pierre-Noël Giraud) at&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;1. Hubbert’s thesis&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hubbert’s thesis can be formulated as follows: “The annual production over time of a mineral resource is bound, for purely geological reasons, to follow a bell-shaped symmetrical curve. The annual production therefore reaches a ‘peak’ when half of the reserves have been produced, then it declines while the remaining half of reserves, more expensive to exploit, is being depleted”.&lt;br /&gt;[figure omitted]&lt;br /&gt;&lt;b&gt;2. Hubbert’s basic assumptions&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;According to Hubbert’s papers, and papers by his partisans, the three underlying assumptions of the Hubbert’s thesis are:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Assumption 1:&lt;/b&gt; The curve: (cumulative discoveries) = f (cumulative exploration effort) is a pure logistic curve. (Fig 2)&lt;br /&gt;[figure omitted]&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Assumption 2:&lt;/b&gt; Exploration effort is constant over time.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;Assumption 3:&lt;/b&gt; The time-lag between discovery and production is constant.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;If these three assumptions are accepted, then Hubbert’s thesis is logically true.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;As the exploration effort over time is constant, the above pure logistic curve&lt;br /&gt;(cumulative discoveries) = f ( cumulative exploration effort) can be rewritten as a second pure logistic curve: (cumulative discoveries) = f ( time).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Thus, the rate of discovery is the derivative of this pure logistic curve of cumulative discoveries over time, which is a symmetrical bell curve. As for the rate of production, it is obtained by merely translating the rate of discovery by the constant time-lag between discovery and production, equally a symmetrical bell curve. Q.E.D.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Arrgh. Skal jeg bli nødt til å selv pløye gjennom alt Hubbert skrev for å finne ut hva han egentlig sa??? Det er åpenbart at enten Ivanhoe eller Giraud har misforstått og/eller over/feiltolket her. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;...og jeg skal spise Felleskjøpet-sixpencen min dersom det er Ivanhoe. For det første, Ivanhoe gir faktiske Hubbert-referanser og sitater. For det andre, Giraud sier "according to Hubbert's papers, and papers by his partisans" -- hvem er Hubbert-partisan her, om ikke Ivanhoe??? Og det er ikke akkurat nøytral språkføring av Giraud her, heller. Girauds stykke fremstår både stilistisk og innholdsmessig som et "straw man"-argument; et rent sverteforsøk mot Hubbert.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Når det er sagt... At Hubbert presenterte matte som gir symmetriske kurver, er utvilsomt. Om det var det eneste han la fram skal jeg ikke ha sagt; men det er intellektuellt uærlig (eventuelt innmari dårlig forskning) å kun fokusere på matten og ignorere at forfatteren påpeker at "dette er en grov forenkling av virkeligheten, det er ikke slik at kurven nødvendigvis er symmetrisk, så ta det med en klype salt", og så bombastisk hevde at forfatteren tok feil fordi virkelighetens kurver ikke er symmetriske.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nei, det er ikke lett å være profet. Marx' utbrudd om sine tilhengere virker á propos: "Hvis dette er Marxisme, så er ikke jeg Marxist".&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7116270290678263994?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7116270290678263994'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7116270290678263994'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/06/hva-sa-hubbert-egentlig.html' title='Hva sa Hubbert &lt;i&gt;egentlig&lt;/i&gt;?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7113112974375055425</id><published>2011-06-09T17:14:00.002+02:00</published><updated>2011-06-09T17:20:39.994+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='limits to growth'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='crb'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='commodities'/><title type='text'>Commodities vs US aksjer, oppdatering</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Her er en festlig graf fra CRB (linken har interaktiv versjon som oppdateres daglig (sen kveld norsk tid), min versjon her er et screenshot fra 8de juni, altså á jour 7de juni etter stengetid; klikk for større versjon):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://2.bp.blogspot.com/-6mOL1OAF9Y4/TfDVq2_EAPI/AAAAAAAAAnM/I0aJiDJFyFA/s1600/crb_cci-vs-us_stock_indices-2011_6_7.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="520" src="http://2.bp.blogspot.com/-6mOL1OAF9Y4/TfDVq2_EAPI/AAAAAAAAAnM/I0aJiDJFyFA/s640/crb_cci-vs-us_stock_indices-2011_6_7.PNG" width="640" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Grafen viser altså prosentvis forandring i CRBs Continuous Commodity Index (med en vertikal strek for hver dag, hvor overkanten viser dagens høyeste punkt og underkanten dagens laveste pkt, og en horisontal tapp på venstre side som viser åpningsnivået og en på høyre som viser sluttnivået), pluss Nasdaq i gusjegrønt, S&amp;amp;P 500 i rødt og Dow Jones i blått (kun sluttnivåer for akjeindeksene). Første dag er 11te oktober 2010 (som altså er lik 0% forandring for alle fire).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Inntrykket jeg får av å studere denne grafen er at noe forandret seg i midten av april i år. Fram til det går CCI-indeksen stort sett i takt med aksjeindeksene (hvorfor? Noen teorier/faktorer: forandringer i valutakurser, flokkmentalitet blant markedsaktører, politiske stimuli som påvirker alle markeder i samme retning samtidig); så går CCI sidelengs et par uker mens aksjeindeksene skyter i været; så, fra slutten av april, går aksjekursene litt ned mens CCI stuper, og på et tidspunkt, nærmere bestemt 12te mai, er under samtlige aksjeindekser. Så beveget de seg mer eller mindre i takt igjen fram til begynnelsen av juni; men den siste uken har CCI beveget seg sidelengs mens aksjer har falt bratt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel... det var en tilsvarende divergens fra aksjenes topp medio februar til CCIs topp tidlig mars; CCI tok deretter et stup og kom slik tilbake i "takt". Etter mottoet "Det er IKKE anderledes denne gangen" må vi anta at det samme kommer til å skje nå: etter noen uker divergens, så hopper de tilbake i takt, enten vet at CCI stuper etter, eller ved at aksjeindeksene reverserer tapene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men, som tidligere sagt, jeg satser ikke penger på dette... jeg følger med fordi jeg tror det kan være hint å plukke opp her mht hvor verdensøkonomien er på vei hen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Konsekvent sterkere prisvekst for commodities enn for aksjer antar jeg er et klart signal om at vi bumper inn i vekstens grenser. Eller, kanskje heller, at det er gått opp for finanselitens &lt;a href="http://www.kk.org/outofcontrol/ch2-b.html"&gt;kollektive bevissthet&lt;/a&gt; at vi bumper mot samme.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En litt lengre tidshorisont er kanskje nødvendig -- her er en månedlig versjon av historien, samme kilde som ovenfor:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://1.bp.blogspot.com/-7P3mLmHSSSY/TfDiJBxuohI/AAAAAAAAAnU/6plQXaFUKJs/s1600/crb_cci-vs-us_stock_indices_monthly-2011_6_7.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="537" src="http://1.bp.blogspot.com/-7P3mLmHSSSY/TfDiJBxuohI/AAAAAAAAAnU/6plQXaFUKJs/s640/crb_cci-vs-us_stock_indices_monthly-2011_6_7.PNG" width="640" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;(Yo, dig the .com bubble, y'all!)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jevnt og trutt...&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7113112974375055425?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7113112974375055425'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7113112974375055425'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/06/commodities-vs-us-aksjer-oppdatering.html' title='Commodities vs US aksjer, oppdatering'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/-6mOL1OAF9Y4/TfDVq2_EAPI/AAAAAAAAAnM/I0aJiDJFyFA/s72-c/crb_cci-vs-us_stock_indices-2011_6_7.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4021212785372179053</id><published>2011-06-08T16:04:00.002+02:00</published><updated>2011-06-08T16:15:22.069+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='desalinering'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='fattigdom'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='hvete'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='vann'/><title type='text'>Desalinering, fattigdom og hvete</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;... hva koster desalinering nå for tiden? Vi holder oss til Australia i første omgang. I følge New York Times ligger kostnaden der et sted mellom 1 og 2 dollar per kubikkmeter:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Mr. Young of the Water Services Association said desalination in Australia costs $1.75 to $2 per cubic meter, including the costs of construction, clean energy and production. The prices are probably the world’s highest, said Mr. Pankratz of the International Desalination Association, adding that desalination was cheaper in countries with less strict environmental standards. He said the cost at a typical new plant in the world today would be about $1 per cubic meter. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;(&lt;a href="http://www.nytimes.com/2010/07/11/world/asia/11water.html"&gt;Arid Australia Sips Seawater, but at a Cost&lt;/a&gt;; NYT, juli 2010)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette må vel tolkes dithen at kostnaden for bygging og drift med kullkraft-strøm (Australias hovedkilde) og uten å gjøre noe særlig for å beskytte miljøet mot det konsentrerte saltvannet som er et biprodukt er ca 1 dollar, mens å produsere med fornybar energi og ansvarlig håndtering av avfall opp mot dobler prisen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fra CSIRO (den australske offentlige vitenskapsorganisasjonen) finner vi &lt;a href="http://www.csiro.au/files/files/ppcz.pdf"&gt;Desalination in Australia&lt;/a&gt; (Hoang et al, februar 2009, PDF!). Der står det mye interessant, blant annet at &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The product water cost per kL is mostly in the range of less than $1.25 for potable water and $1.25-$2.00 for industrial water. The higher cost for industrial water can probably be attributed to the lower plant capacity and lack of economy of scale. In addition, the cost of supply to industrial customers is generally higher as a result of the shorter capital recovery period for industrial projects compared with municipal projects.&lt;/blockquote&gt;(s. 5)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The survey data show that the average energy consumption is 3-3.7 kWh/kL for sea water RO, 0.7-1 kWh/kL for brackish water and 1.2 kWh/kL for industrial effluent.&lt;/blockquote&gt;(s. 9)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og så har de denne fine tabellen over internasjonale kostnader:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/-a9pniAXj_hk/Te9wGHHCegI/AAAAAAAAAnE/OjmkpeNPybc/s1600/desal_cost_adham2007.PNG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"&gt;&lt;img border="0" height="356" width="400" src="http://4.bp.blogspot.com/-a9pniAXj_hk/Te9wGHHCegI/AAAAAAAAAnE/OjmkpeNPybc/s400/desal_cost_adham2007.PNG" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;(Hva er det israelerne gjør? Are they just that good?)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Om det er US eller Aus dollar spiller liten rolle for vårt formål, kursene er iflg Norges Bank nå hhv ca 5,5 og 5,8 kroner, vi runder med god samvittighet opp til 6; og med et stadion-estimat på 1$ per kubikkmeter/kiloLiter ender vi opp med 6 tidels øre pr liter for avsalting. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så for australiere, som er rike i global sammenheng, er kostnaden nærmest neglisjerbar: 200 liter per pers per dag koster ikke mer enn 1 krone og 20 øre (per person og dag). &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det ser nokså annerledes ut for verdens fattige. I følge &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Poverty"&gt;o store Wikipedia&lt;/a&gt;, så&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The World Bank defines extreme poverty as living on less than US $1.25 (PPP) per day, and moderate poverty as less than $2 a day (but note that a person or family with access to subsistence resources, e.g. subsistence farmers, may have a low cash income without a correspondingly low standard of living - they are not living "on" their cash income but using it as a top up). It estimates that "in 2001, 1.1 billion people had consumption levels below $1 a day and 2.7 billion lived on less than $2 a day."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;(Jeg må jo si at jeg stiller spørsmålstegn ved å gjøre et sånt estimat uten å prøve å sette en pengeverdi på utbyttet fra &lt;i&gt;subsistence farming&lt;/i&gt;, men men)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og fra FAO:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A good yield of wheat under irrigation is 4 to 6 ton/ha (12 to 15 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain is about 0.8 to 1.0 kg/m&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt;.&lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://www.fao.org/landandwater/aglw/cropwater/wheat.stm"&gt;Wheat&lt;/a&gt; - versjon 2002)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og også &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Under irrigation a good commercial grain yield is 6 to 9 ton/ha (10 to 13 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain varies then between 0.8 and 1.6 kg/m&lt;sup&gt;3&lt;/sup&gt;.&lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://www.fao.org/nr/water/cropinfo_wheat.html"&gt;Crop Water Information: Wheat&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ser ut til å være to forskjellige versjoner av samme artikkel; den første er eksplisitt &lt;i&gt;Last update: 16 October 2002&lt;/i&gt;, mens den andre sier bare "Copyright FAO 2011" -- men det er bare en arv fra nettside-templaten, og sier ingenting om når artikkelen ble skrevet. Men den siste er nok nyere. Fra 1,0 til 1,6 kg/kl maks "vannavkastning" er ganske enormt! Og det er bevegelsen fra 4-6 til 6-9 tonn/ha også. Men så er formuleringen i den første "a good yield of wheat", mens den andre er "a good &lt;b&gt;commercial&lt;/b&gt; grain yield" (min utheving), så det er mulig at det er en epler-og-appelsiner -- sammenligning her: at den første snakker om hva som er vanlig på verdensbasis, den andre snakker om hva de største industridyrkerne oppnår. All den tid FAO ikke oppgir noen middel- eller medianverdi eller sier noe mer kan vi bare gjette. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og siden vi først er i gang med stadionestimater så stadionestimerer vi at det går med en kubikkmeter vann til ett kilo hvete. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dersom alt dette vannet skulle bringes til veie ved desalinering -- si hvis vi ville dyrke hvete i ørkenen i Australia (ja det høres perverst ut, men jeg har i vinter og vår kunnet kjøpe billige poteter fra Saudi Arabia(!) i Norge (!!!)) --&lt;br /&gt;så ville desalineringskostnaden utgjøre ca 6 kr/kg. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er direkte sammenlignbart med prisen for en kilo hvetemel, en detail, i Norge i dag. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hvis vi antar at produksjonskostnaden er ca. en fjerdedel av butikkprisen, så innebærer det en kostnadsøkning på 300% eller deromkring.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og de som lever på 2 dollar dagen som ikke er sjølvergingsbønder vil være ettertrykkelig priset ut av markedet.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4021212785372179053?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4021212785372179053'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4021212785372179053'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/06/desalinering-fattigdom-og-hvete.html' title='Desalinering, fattigdom og hvete'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/-a9pniAXj_hk/Te9wGHHCegI/AAAAAAAAAnE/OjmkpeNPybc/s72-c/desal_cost_adham2007.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4297877881111689610</id><published>2011-05-22T13:06:00.002+02:00</published><updated>2011-05-22T13:16:18.117+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klimaforandringer'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kollaps'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='garrett'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økologi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klima'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='termodynamikk'/><title type='text'>Ingen utvei?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;via kommentator "pri-de" på TOD (som virkelig burde skaffe seg et annet nick, jeg ser ham for meg som en stolt-av-det homofil tysker (ikke det at jeg har noe imot verken homser eller tyskere, men jeg tror ikke det er effekten nickets innehaver ønsker å oppnå ;-)):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.earth-syst-dynam-discuss.net/2/315/2011/esdd-2-315-2011.html"&gt;No way out? The double-bind in seeking global prosperity along with mitigated climate change&lt;/a&gt; (T. J. Garrett / EGU.eu)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Om prosjektet: &lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Modern IAMs [Integrated Assesment Models] are based on neo-classical economic models that, unlike EaSMs [Earth System Models], do&lt;br /&gt;not explicitly represent physical flows. Here, a different approach is taken, which is to&lt;br /&gt;make a comprehensive appeal to thermodynamic laws in order to make deterministic&lt;br /&gt;forecasts of the coupled evolution of the global economy and greenhouse warming.&lt;br /&gt;Civilization is as much a part of the universe as is the atmosphere. Therefore, the&lt;br /&gt;25 intent of this article is not to focus on evaluation of the merits of any potential policy&lt;br /&gt;actions. Rather, the aim is provide a range of physically constrained trajectories for&lt;br /&gt;how we might expect the atmospheric composition and the global economy to evolve&lt;br /&gt;over the coming century.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Det er ikke nødvendig å gjøre det komplisert:&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;This combination of theoretical and observational support is the key result that&lt;br /&gt;serves as a basis for assuming that civilization is financially well-mixed and that wealth&lt;br /&gt;is derived most fundamentally from a capacity to enable a flow of potential energy. If&lt;br /&gt;it is generally correct, it enables an enormous simplification of what is required to accurately&lt;br /&gt;model the global economy and its waste products. At least at a global scale,&lt;br /&gt;a sophisticated IAM approach that explicitly considers people and their lifestyles is not&lt;br /&gt;necessary in order to forecast future rates of energy consumption. People do not need&lt;br /&gt;to be thermodynamically resolved in order to calculate global scale flows.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Viktig resultat:&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;Thus, what we normally term “economic growth” [...] is a consequence of an&lt;br /&gt;&lt;i&gt;acceleration&lt;/i&gt; in the growth rate of the rate of energy consumption[.]&lt;/b&gt; &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Oooog....&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;It is counter-intuitive, but comparing two scenarios with very low resilience to climate&lt;br /&gt;change, energy consumption rates rise about twice as fast with rapid decarbonization&lt;br /&gt;as with no decarbonization. The reason is that decarbonization aids society health,&lt;br /&gt;and this means greater energy consumption, which then leads to a partial offset of any&lt;br /&gt;environmental gains from decarbonizing in the first place.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Garret har også en hjemmeside hvor han har skrevet litt om disse tingene: &lt;a href="http://www.inscc.utah.edu/~tgarrett/Projects/Economics.html"&gt;Thermodynamics of civilization growth&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Tar med denne når vi først er i gang:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.sciencedaily.com/releases/2011/01/110107094858.htm"&gt;Energy Limits Global Economic Growth, Study Finds&lt;/a&gt; (ScienceDaily)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The research leads the study's authors to infer that energy use limits economic activity directly. They conclude that an "enormous" increase in energy supply will be required to meet the demands of projected world population growth and lift the developing world out of poverty without jeopardizing standards of living in most developed countries.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The study, which used a macroecological approach, was based on data from the International Energy Agency and the World Resources Institute. It was conducted by a team of ecologists led by James H. Brown of the University of New Mexico. The team found the same sort of relationship between energy consumption per person and gross domestic product per person as is found between metabolism and body weight in animals. Brown's group suggests the similarity is real: cities and countries, like animals, have metabolisms that must burn fuel to sustain themselves and grow. This analogy, together with the data and theory, persuades the BioScience authors that the linkage between energy use and economic activity is causal, although other factors must also be in play to explain the variability in the data.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Kanskje også verd å ta en titt på boken &lt;i&gt;Into the Cool: Energy Flow, Thermodynamics and Life&lt;/i&gt; av Eric Schneider og Dorion Sagan. (&lt;a href="http://resourceinsights.blogspot.com/2011/04/coolest-book-ive-ever-read-on-energy.html"&gt;Kurt Cobbs omtale av boken&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4297877881111689610?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4297877881111689610'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4297877881111689610'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/05/ingen-utvei.html' title='Ingen utvei?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-573479403410491885</id><published>2011-03-18T17:25:00.001+01:00</published><updated>2011-03-18T17:25:56.946+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='encroachment'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='masseutryddelse'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='anthropocene'/><title type='text'>Anthropocene</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://ngm.nationalgeographic.com/2011/03/age-of-man/kolbert-text"&gt;Age of Man&lt;/a&gt; (National Geographic):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;So it's disconcerting to learn that many stratigraphers have come to believe that we are such an event—that human beings have so altered the planet in just the past century or two that we've ushered in a new epoch: the Anthropocene. Standing in the smirr, I ask Zalasiewicz what he thinks this epoch will look like to the geologists of the distant future, whoever or whatever they may be. Will the transition be a moderate one, like dozens of others that appear in the record, or will it show up as a sharp band in which very bad things happened—like the mass extinction at the end of the Ordovician?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;That, Zalasiewicz says, is what we are in the process of determining.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://rsta.royalsocietypublishing.org/site/2011/anthropocene.xhtml"&gt;The Anthropocene: a new epoch of geological time?&lt;/a&gt; (Royal Society A):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;This issue examines the nature, scale and status of the Anthropocene as a potential new geological Epoch. Key themes addressed are the effects of human influence on climate, landscape, the oceans, and biodiversity, and how these are producing a distinctive geological record, that will be preserved into the far future. The phenomenon of ongoing, human-driven environmental change may be compared with the great environmental perturbations of the geological past.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.physorg.com/news/2010-12-hard.html"&gt;How hard are we pushing the land?&lt;/a&gt; (PhysOrg / NASA):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;We may be becoming an ever more technologically advanced society, but we remain as dependent as ever -- if not more and more so -- on the natural world that surrounds us.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;That is one takeaway from new NASA research that has found humans are using an increasing amount of the Earth's total land plant production each year for food, fiber, building and packaging materials and biofuels.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;This remains a young data record, as one of the first global measurements tied to satellite data was published in 2004. That baseline-setting measurement was for the year 1995, when humans needed 20 percent of all plant growth for our various products. But the early returns are in, and despite uncertainties in the measurement, the signal is headed in a clear direction: up. From 1995 to 2005, global annual plant consumption rose from 20 percent to 25 percent of all plant production in those years.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;As the human population continues to grow and more societies develop modern economies, this rate of consumption is increasing both as a whole and on a per capita basis globally, a NASA research group led by Marc Imhoff at NASA's Goddard Space Flight Center, Greenbelt, Md., has found. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.guardian.co.uk/environment/2008/mar/12/conservation.climatechange"&gt;Blind date with disaster&lt;/a&gt; (Guardian / David Suzuki 2008)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[I]n 1992, a remarkable document called World Scientists' Warning to Humanity was signed by more than 1,500 senior scientists, including more than half of all Nobel prizewinners alive at that time.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Here is some of what the document said: "Human beings and the natural world are on a collision course. Human activities inflict harsh and often irreversible damage on the environment and critical resources. If not checked, many of our current practices put at serious risk the future we wish for human society . . . and may so alter the living world that it will be unable to sustain life in the manner that we know. Fundamental changes are urgent if we are to avoid the collision our present course will bring about."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The document goes on to list the critical areas of the atmosphere, water resources, oceans, soil, forests, species extinction, and overpopulation. Then the words grow even more urgent: "No more than one or a few decades remain before the chance to avert the threats we now confront will be lost and the prospects for humanity immeasurably diminished. . .&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;A great change in our stewardship of the Earth and life on it is required if vast human misery is to be avoided and our global home on this planet is not to be irretrievably mutilated."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;This is a frightening document; eminent scientists do not often sign such a strongly worded missive. But if the Scientists' Warning is frightening, the response of the media in North America was terrifying - there was no response. None of the major television networks bothered to report it, and both the New York Times and Washington Post dismissed it as "not newsworthy".&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Og til slutt en på norsk:&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7537736"&gt;Tror historiens sjette masseutryddelse er på vei&lt;/a&gt; (NRK)&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-573479403410491885?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/573479403410491885'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/573479403410491885'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/03/anthropocene.html' title='Anthropocene'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4628718275570427724</id><published>2011-03-18T16:38:00.001+01:00</published><updated>2011-03-18T16:39:06.324+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='sosiale media'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overvåkning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='assange'/><title type='text'>Internet Schminternet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Mye har blitt sagt i det siste om hvor viktig "sosiale media" har vært i opprørene i midtøsten etc., både av mainstream-medier og bloggere som &lt;a href="http://globalguerrillas.typepad.com/globalguerrillas/"&gt;John Robb&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel, jeg er skeptisk... Hvis jeg var revolusjonær ville jeg holdt meg langt unna sånne ting! Hør på Hr. Assange:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;He [Assange] said: "Yes [Twitter and Facebook] did play a part, although not nearly as large a part as al-Jazeera. But the guide produced by Egyptian revolutionaries … says on the first page, 'Do not use Facebook and Twitter', and says on the last page, 'Do not use Facebook and Twitter'.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"There is a reason for that. There was actually a Facebook revolt in Cairo three or four years ago. It was very small … after it, Facebook was used to round-up all the principal participants. They were then beaten, interrogated and incarcerated."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.guardian.co.uk/media/2011/mar/15/web-spying-machine-julian-assange"&gt;Julian Assange tells students that the web is the greatest spying machine ever&lt;/a&gt; (Guardian)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Forøvrig også: &lt;a href="http://www.guardian.co.uk/technology/2011/mar/17/us-spy-operation-social-networks"&gt;Revealed: US spy operation that manipulates social media&lt;/a&gt; (Guardian)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4628718275570427724?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4628718275570427724'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4628718275570427724'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/03/internet-schminternet.html' title='Internet Schminternet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-30615183512230844</id><published>2011-02-25T20:28:00.001+01:00</published><updated>2011-02-25T20:29:17.947+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><title type='text'>...oooog litt matnytt når vi først er i gang</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.bloomberg.com/news/2011-02-22/corn-stockpiles-falling-to-1974-lows-as-farmers-fail-to-meet-demand-growth.html"&gt;Farmers Fail to Meet Demand as Corn Stockpiles Drop to 1974 Low&lt;/a&gt; (Bloomberg news)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;“This has been a demand-driven bull market,” said Jim Farrell, 56, the chief executive officer of Omaha-based Farmers National Co., which manages more than 2.4 million acres on 5,000 farms in 24 states.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;“I do not think we can see a big enough increase in U.S. acreage to rebuild inventories back to a comfortable cushion in one year,” he said. “It is going to take two years of good weather and good yields. &lt;b&gt;There is absolutely no room for any weather problems anywhere in the world this year.&lt;/b&gt;” &lt;/blockquote&gt;(min utheving)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den ellers optimistiske Lester Brown:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Everything now depends on this year’s harvest. Lowering food prices to a more comfortable level will require a bumper grain harvest, one much larger than the record harvest of 2008 that combined with the economic recession to end the 2007-08 grain price climb.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;If the world has a poor harvest this year, food prices will rise to previously unimaginable levels. Food riots will multiply, political unrest will spread and governments will fall. The world is now one poor harvest away from chaos in world grain markets. &lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://www.earth-policy.org/plan_b_updates/2011/update91"&gt;World One Poor Harvest Away From Chaos&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er på tide å blote til &lt;a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8y"&gt;Frøy&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-30615183512230844?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/30615183512230844'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/30615183512230844'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/02/oooog-litt-matnytt-nar-vi-frst-er-i.html' title='...oooog litt matnytt når vi først er i gang'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2782505068015043130</id><published>2011-02-25T19:54:00.001+01:00</published><updated>2011-02-25T20:30:28.532+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='arbeidsledighet'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='CMI'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>"Recovery" i USA</title><content type='html'>&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://3.bp.blogspot.com/-x_XvRA4Uc2w/TWf2MLLdZyI/AAAAAAAAAmY/WIzQKXOkLhk/s1600/US-emratio-1948-jan2011.PNG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"&gt;&lt;img border="0" height="290" width="400" src="http://3.bp.blogspot.com/-x_XvRA4Uc2w/TWf2MLLdZyI/AAAAAAAAAmY/WIzQKXOkLhk/s400/US-emratio-1948-jan2011.PNG" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Denne var &lt;a href="http://rwer.wordpress.com/2011/02/23/graph-of-the-week-us-employment-to-population-ratio-1948-2011/"&gt;"Ukens graf" på RWER-bloggen&lt;/a&gt;; verd en titt, interessante kommentarer, spesielt fra Merijn Knibbe.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Videre fra &lt;a href="http://www.consumerindexes.com/index.html"&gt;Consumer Metrics Institute&lt;/a&gt;, som etter &lt;a href="http://www.consumerindexes.com/faqs.html#FAQ004"&gt;eget utsagn&lt;/a&gt; måler "consumer interest in major discretionary purchases" (men holder eksakt metode hemmelig, dessverre):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://3.bp.blogspot.com/-12A8RFV5Yvk/TWf6KH2FdII/AAAAAAAAAmg/Wj8arc7GtTE/s1600/CMICW-2011feb25.PNG" imageanchor="1" style="margin-left:1em; margin-right:1em"&gt;&lt;img border="0" height="272" width="400" src="http://3.bp.blogspot.com/-12A8RFV5Yvk/TWf6KH2FdII/AAAAAAAAAmg/Wj8arc7GtTE/s400/CMICW-2011feb25.PNG" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Nu går alt så meget bedre!&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2782505068015043130?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2782505068015043130'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2782505068015043130'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/02/recovery-i-usa.html' title='&quot;Recovery&quot; i USA'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://3.bp.blogspot.com/-x_XvRA4Uc2w/TWf2MLLdZyI/AAAAAAAAAmY/WIzQKXOkLhk/s72-c/US-emratio-1948-jan2011.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3229495455867376181</id><published>2011-02-25T19:26:00.001+01:00</published><updated>2011-02-25T20:31:02.043+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='spetalen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='oljefondet'/><title type='text'>Michael Hudson kritiserer Oljefondet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Forsåvidt omtalt av &lt;a href="http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4037143.ece"&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;, men mye bedre av Klassekampen:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.klassekampen.no/58529/article/item/null/-oedslar-bort-oljefondet"&gt;Ødslar bort oljefondet&lt;/a&gt; (2011-2-21) &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[Klassekampen] - Oljefondet plasserer oljeformuen i aksjar og andre finansielle verdipapir, og får kvart år skryt av IMF for å vere ei lur pengeplassering. Kva er eigentleg gale med det?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[Hudson] - Det er ikkje noko gale med oljefondet. Det gjer det politikarane dykkar har sett som mål: Å tene pengar i dei internasjonale finansmarknadene. Problemet er at det spelet er over. Oljefondet er i dag verdt 512 milliardar dollar. USAs sentralbank trykte nett opp like mange dollar med eit tastetrykk. Når dei store statane trykkjer opp så mykje pengar for å berge økonomiane sine, endar fondet dykkar opp med å vedde mot uendeleg kreditt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Og med uendeleg kreditt vert pengane våre, som er kreditt, meiningslause?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Akkurat, seier Hudson engasjert.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;og &lt;a href="http://www.klassekampen.no/58538/article/item/null/satsar-paa-ein-daud-hest"&gt;«Satsar på ein daud hest»&lt;/a&gt; - et interview med Spetalen(!):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[Spetalen] er samd med den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson, som har gjesta Noreg for å fortelje oss at finansmarknaden er på veg mot kollaps, og at vi må sjå etter nye stader å putte pensjonspengane våre - til dømes i utdanning og strategisk viktig teknologi. Hudson har vore økonom i JP Morgan Chase, ein av dei fjerde største bankane i USA, og rådgjeve amerikanske, kanadiske og latviske styresmakter.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Hudson har jobba med investeringsbankar i 30 år. Han har skjønt at dei er baserte på rein svindel. Det er heilt utruleg at Ap er med på dette, seier Spetalen og syner til at Ap-politikar Einar Førde på 80-talet sa at å pumpe statlege pengar inn i børsen er som «å bære havre til en død hest».&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I Klassekampen på måndag sa Hudson at selskapa Noreg investerer i, freistar selje gjelda si til oss, og at fondet dimed «subsidierer den internasjonale finanseliten».&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Går inn på topp&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Spetalen meiner oljefondet følgjer heilt feil strategi når det investerer i utalandske aksjar og obligasjonar. Han argumenterer matematisk: Oljefondet veks raskt når oljeprisen er høg, som før finanskrisa, då oljeprisen steig over 140 dollar fatet. Oljeprisen veks i sin tur raskt når aksjekursane stig, for då er det stor aktivitet i økonomien.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Dimed endar oljefondet alltid opp med å kjøpe verdipapir når dei ligg høgast i pris. Og den dagen det går verkeleg dårleg og vi faktisk treng pengane til å trygge velferdsstaten og berge industrien, kjem oljepengane til å vere borte, for då har aksjekursane rast. Når 50 prosent av fondet kunne forsvinne i løpet av fire månader under krisa, ser du kor trygt dei står i dag, resonnerer Spetalen.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Kudos til Klassekampen!&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3229495455867376181?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3229495455867376181'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3229495455867376181'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2011/02/michael-hudson-kritiserer-oljefondet.html' title='Michael Hudson kritiserer Oljefondet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7639449073683590713</id><published>2010-09-21T13:36:00.000+02:00</published><updated>2010-09-21T13:36:52.562+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='robert rapier'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='peak oil'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biodrivstoff'/><title type='text'>Robert Rapier om Peak Oil</title><content type='html'>&lt;object width="640" height="385"&gt;&lt;param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/PjOFCegjoik?fs=1&amp;amp;hl=en_US"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowFullScreen" value="true"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowscriptaccess" value="always"&gt;&lt;/param&gt;&lt;embed src="http://www.youtube.com/v/PjOFCegjoik?fs=1&amp;amp;hl=en_US" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="640" height="385"&gt;&lt;/embed&gt;&lt;/object&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dessverre litt vanskelig å høre hva intervjueren sier, og det er vel heller ikke helt heldig at hun avslutter intervjuet med å si "I'm good", men: Rapier er en svært fornuftig og jordnær fyr som veit hva han prater om. Vel bortsett fra at han er litt uheldig med timingen av utsagnet "We're still in recession", iom at &lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/2010/09/its-official-recession-ended-june-2009/"&gt;Its Official: Recession Ended June 2009&lt;/a&gt; samme dag som videoen ble lagt ut. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men ellers bra oppsummering av problemstillingen.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7639449073683590713?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7639449073683590713'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7639449073683590713'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/09/robert-rapier-om-peak-oil.html' title='Robert Rapier om Peak Oil'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3763856810840162209</id><published>2010-09-21T13:16:00.000+02:00</published><updated>2010-09-21T13:16:38.516+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klimaforandringer'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='nate hagens'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='peak oil'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='stephen schneider'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='discount rate'/><title type='text'>Steven Schneider på Egde</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Schneider er død, &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Stanford climate researcher Stephen H. Schneider, a long-time friend, colleague and Edge contributor, died last month at the age of 65 of a heart attack while on a flight to London.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;og i den anledning har Edge en &lt;a href="http://www.edge.org/documents/schneider10/schneider10.html"&gt;nekrolog&lt;/a&gt; hvor de blant annet reposter en video av et &lt;a href="http://www.edge.org/documents/schneider10/schneider10.html"&gt;intervju fra 2008&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Videoen er 20 minutter lang og svært severdig. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det mest interessante var der han beskriver et prosjekt hvor han og studentene hans kobler sammen en "enkel" klimamodell og en "enkel" økonomisk modell:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;It turned out that all those parameters that mattered to the climate model, and all those parameters that mattered to the economics model, while they still mattered a bit in the coupled model, were completely trumped by &lt;strong&gt;two parameters&lt;/strong&gt; that controlled the behavior of the coupled system. &lt;strong&gt;Climate sensitivity&lt;/strong&gt; was the big gorilla from the climate side, and the &lt;strong&gt;discount rate&lt;/strong&gt;—how much we value the future—emerged as dominant from the economic side. &lt;/blockquote&gt;(mine uthevinger)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Klimaets følsomhet er det neppe mye vi får gjort med, men hva med vår &lt;em&gt;discount rate&lt;/em&gt;? Her er et av Nate Hagens essays om temaet:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/2592"&gt;Living for the Moment while Devaluing the Future&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Jeg må le litt av Hagens innimellom, for eksempel når han skriver at&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Everyone is familiar with the 'discount rate' in the financial markets.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Øøøh alle som har en finansbakgrunn som Hagens, sikkert, men ellers en ørliten overdrivelse kanskje? Vel, han forklarer begrepet, så han mente det vel ikke helt bokstavelig 8-)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett, &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The original neoclassical assumption was that the discount rate curve was exponential, meaning that we discounted the same from period to period. Actual economic experiments however show that the shape of the discount curve is hyperbolic, or as Harvard economist David Laibson prefers  quasi-hyperbolic. This means that the early periods have much steeper discount rates than later periods. Laibsons research indicates that peoples discount rates are 12% during days 0-5 but drop to 4% in days 20-25. We REALLY prefer the present.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;og til slutt&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Understanding that stress increases peoples discount rates suggests to me that the events surrounding peak oil (and perhaps climate change) will reach an inflection point. We need to hit the emotional triggers well ahead of peak oil. Once people are stressed and things become difficult, accessing peoples rational minds will be all the harder.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Dersom dette skal gå bra &lt;strong&gt;må&lt;/strong&gt; vi ("vi" = verdenssamfunnet) tilskrive fremtiden større verdi. Det er en vanskelig nok ting å oppnå i seg selv.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det blir ikke lettere av at vi har dårlig tid.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3763856810840162209?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3763856810840162209'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3763856810840162209'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/09/steven-schneider-pa-egde.html' title='Steven Schneider på Egde'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2132526010474688444</id><published>2010-09-20T16:42:00.003+02:00</published><updated>2010-09-21T17:00:10.505+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='olje'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='råvarer'/><title type='text'>Mer CRB</title><content type='html'>Peter Boockvar noterte på The Big Picture fredag at &lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/2010/09/crb-raw-industrials-index-breaks-out-to-highest-since-may-08/"&gt;CRB raw industrials index breaks out to highest since May ’08&lt;/a&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denne grafen viser CRB Raw Industrials månedsvis: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJdkOnToLjI/AAAAAAAAAl4/u7RhKgXh23k/s1600/crb-raw_industrials-monthly-sept2010.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="400" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJdkOnToLjI/AAAAAAAAAl4/u7RhKgXh23k/s400/crb-raw_industrials-monthly-sept2010.PNG" width="400" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;(fra &lt;a href="http://www.crbtrader.com/crbindex/crbdata.asp"&gt;Commodity Research Bureau&lt;/a&gt;. Continuous Commodity - indeksen som omtales i forrige post finnes også der, og viser et lignende mønster, men med mer dempete utslag).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Utviklingen i seg selv trenger ikke egentlig å si så mye, men la oss sammenligne med Dow Jones - indeksen:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJdnuDei-WI/AAAAAAAAAmA/4l5oKOf5zAA/s1600/dow-5yr-sept2010.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="313" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJdnuDei-WI/AAAAAAAAAmA/4l5oKOf5zAA/s320/dow-5yr-sept2010.PNG" width="320" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;(fra &lt;a href="http://boersen.manager-magazin.de/spo_mmo/kurse_einzelkurs_charts.htm?u=0&amp;amp;p=0&amp;amp;k=0&amp;amp;s=DJI.DJ&amp;amp;l=840&amp;amp;b=101&amp;amp;n=DOW%20JONES&amp;amp;popup=0&amp;amp;zeit=50000&amp;amp;d1=38&amp;amp;d2=200&amp;amp;vergleich=0&amp;amp;typ=0"&gt;Spiegel Online manager magazin&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interessant nok spiller det liten rolle hvilken (vestlig) børsindeks vi velger. &lt;a href="http://www.oslobors.no/markedsaktivitet/stockIndexGraph?newt__ticker=OSEBX"&gt;Oslo Børs&lt;/a&gt; ser skremmende lik ut.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Indeksene går ganske i takt, men ikke helt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Begge har en topp i '07 og en i '08, men den absolutte Dow-toppen er i '07, for CRB i '08. Lett å se for seg her at høye råvarepriser sugde penger ut av børsene...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Råvarer har en bunn i '09 men den er ikke så tydelig som for børsene, og den absolutte bunnen er sent i '08 versus våren '09 for børsene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det som virkelig fanger øyet mitt her er utviklingen i år: At råvareindeksen og børsindeksen topper samtidig i april før de faller litt tilbake. Men mens børsene fremdeles er under april-toppen er råvarer nå godt over.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har lenge tenkt at neste fase i det internasjonale finansuværet begynner når oljeprisen slutter å gå i takt med børskursene. Men det gjør den, enn så lenge; &lt;a href="http://boersen.manager-magazin.de/spo_mmo/kurse_einzelkurs_uebersicht.htm?u=0&amp;amp;p=0&amp;amp;k=0&amp;amp;s=BRENTDAT.RSM&amp;amp;l=276&amp;amp;b=400&amp;amp;n=Brent%20Oil%20Spot&amp;amp;chartzeit=10000"&gt;se her f.eks&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det hadde jo vært litt for enkelt... &lt;i&gt;alle&lt;/i&gt; følger med på oljeprisen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Til pass om råvarer i bred forstand stikker av!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(For ordens skyld: Jeg spiller ikke på børs e.l. Min interesse er kun akademisk og amatørmessig).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;P.S. 21/9:&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hum, hum. CRB-siden kan jo også lage dobbeltgrafer med f.eks. Dow, som viser prosentvis utvikling fra starttidspunktet. Her er en ukentlig en:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJjCi1CGegI/AAAAAAAAAmI/q5taxnbqse0/s1600/crb_ri-vs-dow-weekly-sept2010.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="333" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJjCi1CGegI/AAAAAAAAAmI/q5taxnbqse0/s400/crb_ri-vs-dow-weekly-sept2010.PNG" width="400" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Mønsteret er nesten helt makent, men råvarene stiger jevnt og trutt mens dow går sidelengs og gapet blir større og større.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2132526010474688444?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2132526010474688444'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2132526010474688444'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/09/mer-crb.html' title='Mer CRB'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TJdkOnToLjI/AAAAAAAAAl4/u7RhKgXh23k/s72-c/crb-raw_industrials-monthly-sept2010.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7201949183794369985</id><published>2010-08-10T22:49:00.000+02:00</published><updated>2010-08-10T22:49:10.969+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='administrativt'/><title type='text'>Adm. og org.</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Phuu... da var vi iaf tilbake til noe brukbart.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Konklusjon: Automat-layout-systemet til Blogger ser fancy ut, men er fullstendig useless. Ting må gjøres manuelt. Tar lenger tid men da blir det sånn jeg vil ha det. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For the record så skriver jeg i HTML-modus (dvs manuelt), og bruker Firefox-plugin'en BBCodeXtra til å få fart på ting.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7201949183794369985?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7201949183794369985'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7201949183794369985'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/08/adm-og-org.html' title='Adm. og org.'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1756036552612298015</id><published>2010-08-10T22:31:00.005+02:00</published><updated>2010-08-10T23:28:43.731+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='limits to growth'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='finanskrise'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='peak oil'/><title type='text'>Arbeidstimer pr. råvareindeks</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Fantastisk graf, via &lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/2010/08/cpi-crb-do-not-disprove-deflation/"&gt;Barry Ritholz&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGGN0jjUjhI/AAAAAAAAAlI/Ij1zGZei7sM/s1600/1-8-10-Hours-of-Work-1.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="480" src="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGGN0jjUjhI/AAAAAAAAAlI/Ij1zGZei7sM/s640/1-8-10-Hours-of-Work-1.gif" width="640" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;CRB er et mål på prisen av &lt;i&gt;&lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Commodity"&gt;commodities&lt;/a&gt;, &lt;/i&gt;et begrep jeg ikke kjenner noe godt ord for på norsk. "Råvare" er nære men ikke helt blink; fra Wikipedia:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A commodity is a good for which there is demand, but which is supplied without qualitative differentiation across a market. It is fungible, i.e. equivalent no matter who produces it. Examples are petroleum, notebook paper, milk or copper.[1]  The price of copper is universal, and fluctuates daily based on global supply and demand. Stereo systems, on the other hand, have many aspects of product differentiation, such as the brand, the user interface, the perceived quality etc. And, the more valuable a stereo is perceived to be, the more it will cost.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;In contrast, one of the characteristics of a commodity good is that its price is determined as a function of its market as a whole. Well-established physical commodities have actively traded spot and derivative markets. Generally, these are basic resources and agricultural products such as iron ore, crude oil, coal, ethanol, salt, sugar, coffee beans, soybeans, aluminium, copper, rice, wheat, gold, silver, palladium, and platinum. Soft commodities are goods that are grown, while hard commodities are the ones that are extracted through mining.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;There is another important class of energy commodities which includes electricity, gas, coal and oil. Electricity has the particular characteristic that it is either impossible or uneconomical to store, hence, electricity must be consumed as soon as it is produced.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Commoditization occurs as a goods or services market loses differentiation across its supply base, often by the diffusion of the intellectual capital necessary to acquire or produce it efficiently. As such, goods that formerly carried premium margins for market participants have become commodities, such as generic pharmaceuticals and silicon chips.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Uansett, jeg tror "råvare" er den vanlige oversettelsen så jeg bruker det. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det absolutte bunnpunktet er ved årsskiftet 2001/2002. iom at dette er minimum antall timer den jevne USAianer måtte jobbe pr. andel råvareindeks, altså maks utbytte pr. arbeidsinnsats, må vel det kunne sies å være "Peak USA". Det hadde vært veldig veldig interessant å se tilsvarende grafer for EU, OECD, Kina og verden under ett... jeg mistenker at historien er svært lik for vesten/OECD, men muligens ikke for Kina o.l. Uansett, legg også merke til bunnen før Bunnen, som er ved årsskiftet 1998/1999. Den bunnen sammenfaller med den tidligere omtalte bunnen i oljeprisen. Så stiger råvareprisene sammen med børsene inn i 2000, og faller igjen med børsene etter krakket. Sammenlign Dow Jones Wilshire 5000 på nittitallet (Wikipedia):&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/83/Dow_jones.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="226" src="http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/8/83/Dow_jones.png" width="320" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;I mesteparten av perioden stiger børskursene mens avkastingen i realressurser øker - det må kalles ekte vekst, i produktivitet såvel som (materiell) velstand. 1999-2000 ser ut som en spekulativ boble (eller budkrig); børskursene stiger langt fortere enn trend, men ikke mot et bakteppe av &lt;em&gt;lavere&lt;/em&gt;, men tvertimot høyere arbeidskost pr. råvare.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Endringen i trend er helt soleklar å se - litt for klar, den hadde nok ikke vært så tydelig dersom grafen hadde gått et tiår eller to lenger tilbake i tid. Den sinnsyke volatiliteten og det høye nivået på søttitallet er i stor grad politisk betinget (oljekrisene, OPEC og alt det derre). Men det er ikke sikkert dataseriene går så langt tilbake. I så fall hadde grafen blitt ærligere om den hadde startet i 1985, eller 1982 da gjøres det iaf ingen overdrivelse. Uansett er trenden(e) soleklar(e) - synkende fram tom 2001. Stigende etterpå. Utviklingen 2007-08 ser ut som en boble - stiger raskere enn trend, og faller så ned et godt stykke under. Men legg merke til at vi nå er roughly tilbake på trend igjen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; tas til inntekt for teorien om at verden nådde Vekstens Grenser i 2001. Men selv om USA er verdens økonomiske lokomotiv aldri så mye, de er ikke hele verden, og dette kan like godt være et tegn på at USAs maktposisjon har vært synkende siden '01. Derav ønsket om å se lignende kurver for andre land/regioner. Eller det kan skyldes økende sosial (økonomisk, politisk) ulikhet internt i USA. Dataserien som er brukt er "Earnings Of Production Workers"; en tilsvarende for finansfolk kan se ganske annerledes ut. Hadde vært gøy å sjekke ut - men det får bli en annen dag. Jeg tok en rask titt på sidene til BLS... de har mye data, jeg ble helt svimmel.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett, om jeg i forrige uke mente at finanskronikken er et rent finansfenomen, så føler jeg i dag at det hovedsaklig skyldes ressursbegrensninger.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;RED.: For bedre flyt&lt;br /&gt;RED. igjen: For klarhet&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1756036552612298015?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1756036552612298015'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1756036552612298015'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/08/arbeidstimer-pr-ravareindeks.html' title='Arbeidstimer pr. råvareindeks'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGGN0jjUjhI/AAAAAAAAAlI/Ij1zGZei7sM/s72-c/1-8-10-Hours-of-Work-1.gif' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3391567506386885068</id><published>2010-08-04T18:55:00.003+02:00</published><updated>2010-08-04T20:14:06.691+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='administrativt'/><title type='text'>Endringer i bloggen</title><content type='html'>PS: OMG! Det blei heeelt jævlig! Og den malen jeg hadde er vekk! Vræææl&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Driver og rydder opp i blogglistene - kaster ut steder jeg har vokst fra (Denninger og Automatic Earth, f.eks) og legger inn nye (spesielt MMT'er-blogger). Omkategoriserer - jeg har aldri funnet noen god kategoriinndeling. Vanskelig iom at så mange av de jeg følger skriver nettop om temaer som må trekke inn flere fagfelter. Deler inn i flere kategorier. Eksperimentere litt i dagene og ukene som kommer. Også med layout. Tror jeg skal prøve å ha en tredelt side, med hovedtekst i midten, bloggmatinger i den ene margen og "ressurser" i den andre. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Velvel,&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3391567506386885068?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3391567506386885068'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3391567506386885068'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/08/endringer-i-bloggen.html' title='Endringer i bloggen'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4486978176508250556</id><published>2010-08-04T18:26:00.001+02:00</published><updated>2010-08-04T19:29:37.516+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='hansen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='nadal'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='daly'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='linker'/><title type='text'>Linker, onsdag 4de agust 2010</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://motherjones.com/politics/2010/05/peter-victor-deficit-growth"&gt;Nothing Grows Forever&lt;/a&gt; (Mother Jones) &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bra om nullvekst-økonomi, om enn overfladisk. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I samme gata: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;kritikk av Daly i siste &lt;a href="http://www.paecon.net/PAEReview/"&gt;rwer&lt;/a&gt;, "Beyond growth or beyond capitalism" av Richard Smith;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;lignende argument i &lt;a href="http://triplecrisis.com/is-de-growth-compatible-with-capitalism/"&gt;Is De-Growth Compatible with Capitalism?&lt;/a&gt; av Alejandro Nadal (triple crisis); &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og &lt;a href="http://triplecrisis.com/ecological-economics-and-money-nadal-responds-to-daly/"&gt;Ecological Economics and Money: Nadal Responds to Daly&lt;/a&gt;. Ingressen fra siste:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The &lt;a href="http://triplecrisis.com/"&gt;Triple Crisis Blog&lt;/a&gt; and The &lt;a href="http://steadystate.org/learn/blog/"&gt;Daly News blog&lt;/a&gt; are engaged in an interesting discussion of how the field of Ecological Economics treats money, partly in response to Alejandro Nadal’s piece on Triple Crisis, “&lt;a href="http://triplecrisis.com/ecological-economics-money-matters-mr-daly/"&gt;Money Matters, Mr. Daly.&lt;/a&gt;” Herman Daly posted a comment there and posted a piece on the subject on his own blog, “&lt;a href="http://steadystate.org/money-and-the-steady-state-economy/#comments"&gt;Money and the Steady State Economy&lt;/a&gt;.” Rob Dietz also has a related post there, “&lt;a href="http://steadystate.org/money-is-a-cow/"&gt;Money is a COW.&lt;/a&gt;” Here, Nadal, author of the forthcoming volume from Zed Books, on the macroeconomics of sustainability, responds:&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Dessverre har verken Daly'erne eller Nadal grok'et MMT, så diskusjonen blir litt på tværs av det som hadde vært mest hensiktsmessig. Men det er mange interessante poenger her likevel.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.independent.co.uk/news/uk/politics/only-scientist-in-commons-alarmed-at-mps-ignorance-2041677.html"&gt;Only scientist in Commons 'alarmed' at MPs' ignorance&lt;/a&gt; (The Independent)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bombe. Not.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://gregor.us/oil/global-crude-oil-supply-update/"&gt;Global Crude Oil Supply Update&lt;/a&gt; (Gregor McDonald)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ikke helt ny, men interessant diskusjon i kommentarene&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Følg med på hveteprisen her:&lt;br /&gt;&lt;a href="http://futures.tradingcharts.com/chart/ZW/90"&gt;http//futures.tradingcharts.com/chart/ZW/90&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Litt Hansen:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://arxiv.org/abs/0704.2782"&gt;Implications of "peak oil" for atmospheric CO2 and climate&lt;/a&gt; (Kharecha &amp; Hansen, arXiv)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/es903884a"&gt;Options for Near-Term Phaseout of CO2 Emissions from Coal Use in the United States&lt;/a&gt; (Kharecha et al / Environmental Science &amp; Technology)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://arxiv.org/abs/0804.1126"&gt;Target atmospheric CO2: Where should humanity aim?&lt;/a&gt; (Hansen &amp; al, arXiv)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ooog...&lt;br /&gt;&lt;a href="http://english.eastday.com/e/100723/u1a5349324.html"&gt;Experts: Climate change challenges global food security&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4486978176508250556?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4486978176508250556'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4486978176508250556'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/08/linker-onsdag-4de-agust-2010.html' title='Linker, onsdag 4de agust 2010'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5425476425305526418</id><published>2010-08-03T22:32:00.002+02:00</published><updated>2010-08-03T22:42:31.655+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='limits to growth'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='resilient communities'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='barry brook'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='forfall'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kollaps'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Steve Keen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='finanskrise'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='singulariteten'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='fremtidsscenarier'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='essay'/><title type='text'>Framtidsscenarier</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;OK, en ny runde. Rekapitulering, oppsummering og reformulering.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er aksiomatisk at den moderne verden, roughly ved årtusenskiftet, skiftet takt. Noen indisier:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt; Børskursene i USA, verdens største økonomiske enhet og ofte referert til som "verdensøkonomiens lokomotiv", krakket i år 2000 (det såkalte &lt;em&gt;"tech wreck"&lt;/em&gt;). Målt i inflasjonsjusterte dollar, eller i mengden gull eller olje en andel av en aksjeindeks kan kjøpe, var toppen i 2000 &lt;em&gt;all time high&lt;/em&gt;.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;I 1998 var oljeprisen i snitt 12$ fatet; i et kvartal rundt årsskiftet '98/'99 var den sågar under 10$. I 2000 var snittprisen over 27$ fatet, i perioder over 30$  (EIA, &lt;a href="http://tonto.eia.doe.gov/dnav/pet/pet_pri_wco_k_w.htm"&gt;Weekly All Countries Spot&lt;/a&gt;). 200% økning på halvannet år! &lt;br /&gt;I 2001, i den økonomiske nedbremsningen som kom etter 2000-krakket, falt prisen igjen. Men når Greenspan trår til med historisk lave renter og annet snadder tar US-økonomien seg opp igjen, med tilhørende økning i oljeforbruk og -priser. I andre halvdel av 2004 går verdens oljeproduksjon inn i en platåfase som varer til dags dato.&lt;br /&gt;I retrospekt virker det opplagt at verdens utvinningskapasitet for olje var strukket utenfor komfortsonen allerede i 2000; men det blir ofte oversett pga de mer spektakulære prissvingningene i andre halvdel av '00-tallet.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Det var ikke bare olje som hadde en kraftig prisøkning i månedene (og årene) før "finanskrisen" 2008; det gjaldt en lang rekke råvarer, også matvarer. Prisene på det meste stupte andre halvdel av 2008 og første kvartal 2009, men deretter tok de seg opp til et nivå som riktignok er langt under toppnivået i '08, men fremdeles svært høyt i historisk sammenheng. "Welcome to the New Normal" blir det sagt: for OECD-landene ser det ut til å bety at høye priser kombinert med høy arbeidsledighet er her for å bli.&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;br /&gt;Så kan vi diskutere årsakene til dette til vi blir blå i trynet. Men det er i grunnen to (hypo)teser som kniver om førsteplassen: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;1) Dette var mer eller mindre et rent finans"uhell". Prof. Steve Keen gir etter min mening den beste forklaringen på den effekten, med sin blanding av Minsky og Circuit Theory. Mekanismene Keen legger fram har helt klart potensiale til å skape en slik krise som vi opplevde i 2008 (og som ikke er over ennå - gjeldsoverhenget i privat sektor i "den vestlige verden" vil ta et tiår eller to å jobbe ut av systemet. Og dersom offentlig sektor gjør noe domt i mellomtida, som å si at "nei nå får dere jaggu klare dere selv", så er krisen tilbake før noen får sagt kake).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;2) Vi har nådd, eller er veldig nær, Vekstens Grenser. Verden er full av mennesker og menneskelige installasjoner; det er ikke mer plass til å ekspandere. Og naturrressursene er i ferd med å bli brukt opp, i alle fall de høyverdige ressursene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En annen måte å beskrive det på er at enten var det 1) etterspørselen som sviktet (først gikk amok pga spekulasjon/pyramidespill, og siden kollapset); eller så var det 2) tilbudet som var utilstrekkelig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg må innrømme at jeg vakler mellom de to nærmest fra dag til dag. Akkurat i dag er jeg tilbøyelig til å legge mest vekt på 1); mengden gjeld både blandt husholdninger og firmaer i vesten er historisk, og det er ikke til å stikke under en stol at spilling på børsen var blitt noe i nærheten av en folkesport, også med lånte penger. Det stinker boble lang vei, og da mener jeg ikke Volkswagen. Samtidig er det klart at det var direkte knapphet på matvarer i perioder, hovedsaklig på grunn av oppstart av storskala produksjon av biodrivstoff i USA. Og det er også en vekselvirkning mellom tilbud og etterspørsel, i det at dersom etterspørselen går opp men tilbudet er konstant, så oppstår det en budkrig, som driver prisen opp, som (i teorien iaf) driver etterspørselen ned igjen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så jeg tror egentlig begge deler: "Finanskrisen" var nettop det. (Jeg har lyst til å si "er", men den er nå over i en kronisk fase. Så den burde egentlig omdøpes "Finanskronikken" elns.) Men den er rammet inn av en rekke ikke bærekraftige trender som når eller er i ferd med å nå det punktet der de ikke bærer lenger nettop i disse dager. Det er høyst tvilsomt om vi kan vokse oss ut av problemene denne gangen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så da er vi endelig inne på det jeg hadde tenkt å skrive om: Hvor er vi i, si, 2050? Da er jeg forhåpentligvis fremdeles i live, og pensjonert.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er en rekke muligheter. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Business as Usual&lt;/strong&gt; (BAU).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Beskrivelse: Verden fortsetter med fossile brensler som hovedenergikilde. Det kommer tekniske gjennombrudd i utvinning av bitumen og kerogen ("shale oil"), skifergass er den "game changer"en det blir hypet som, Saudi Arabia og Irak har mere olje enn noen drømte om, metanhydrat viser seg å være enkelt å høste med en modifisert trål etc osv mm. De store vyene for genmodifiserte planter slår til, så det blir ikke noe problem å fø verdens befolkning. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Effekt: Dette er James Hansens mareritt. Total og komplett klimakatastrofe, men de værste effektene manifesterer seg ikke før 2100 og etter. Men økonomisk og befolkningsvekst kan fortsette som før. Og ødeleggelsen av alt som kan kalles natur. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt skrekkvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Men det er grunn til å være skeptisk til alle punktene i beskrivelsen - dvs jeg har vanskelig for å se at alle slår til. Ett eller to, ja. Kanskje. Men er det nok? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Fagre nye grønne verden&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Beskrivelse: Solkraft, vindkraft og bioenergi er bra nok og billig nok til å utkonkurrere fossile brensler fulltendig før 2030, elbiler er like bra som bensin/dieselbiler og dessuten er det mye morsommere og sunnere å sykle, for ikke å snakke om hvor koselig det er å kjøre tog, og "bærekraftig utvikling" og "rasjonell ressursutnyttelse" sørger for at alle får nok mat og tak over hodet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Effekt: Kardemomme by for det tredje millennium. Men tapet av biologisk mangfold fortsetter - kan også gå fortere her enn i BAU-scenariet, siden bioenergi har så enorme arealkrav. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt ønske-fremtidsvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Hva energikildene gjelder, vindkraft har akseptabel EROEI men er pr nå trøblete å passe inn på elnettet uten å balansere med vann- eller gasskraft; vi leser stadig vekk ekstatiske pressemeldinger om solkraft men EROEI ser ut til å være beskjeden, og så er det lagrings- og intermittensproblemer; og bioenergi lar seg hverken kombinere med ønsket om å fø verdens befolkning, eller med ønsket om å stoppe tapet av biologisk mangfold, eller for den saks skyld med idéen om å reversere klimaendringene vha utstrakt &lt;a href="http://www.physorg.com/news199892076.html"&gt;produksjon&lt;/a&gt; av &lt;a href="http://www.physorg.com/news163861595.html"&gt;"biochar"&lt;/a&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Kollaps&lt;/strong&gt; / Olduvai (Duncan) / Bottleneck (Catton)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Beskrivelse: Fossile brensler forlater oss, så gjør kjernebrensel, og "fornybar energi" er ikke bra nok, går ikke med stort nok energioverskudd, til drive en moderne sivilisasjon i skala 7-10 mrd mennesker. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Effekt: Først brenner vi all oljen, så brenner vi all gassen, så alt kullet, deretter alle trærne, så all torva, og når alt er brent så klapper sivilisasjonen sammen, uten sivilisasjon kan vi ikke produsere nok mat, og da dør vi alle sammen, for når vi har kommet så langt er livsgrunnlaget på jorda fullstendig rasert. Muligens overlever en håndfull reproduserende par... dette er Cattons "flaskehals".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Ikke like populært som de to første scenariene, men har en rekke blodfans, de såkalte "doomers". Doomer'e er ofte reflekterte, velutdannede mennesker, så dette er et feinschmecker-valg. Det er helt klart at jorda ikke kan fø 7 mrd jeger/samlere; ei heller 7 mrd økologiske bønder. 7+ mrd krever kunstgjødsel, RoundUp, kunstig vanning, genmodifiserte planter, et velutbygd internasjonalt transport- og handelsnett etc etc. Spørsmålet blir: Er fornybar energi bra nok til å være sivilisasjonsbærende eller ikke? Hva med kjernekraft - er det nok uran? Er uran nødvendig i det hele tatt? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Forfall&lt;/strong&gt; / Powerdown (Trainer) / Catabolic collapse (Greer)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Beskrivelse: Det 20de århundres utvikling var ikke bærekraftig, og når de fossile brenslene tar slutt, så må også veksten ta slutt og gå i revers. Vi må leve på fornybar energi, og den kan ikke oppnå samme flytrate som den konsentrerte fossile. Men de fossile brenslene forlater oss ikke plutselig; vi får tid til å gjøre justeringer og tilpasninger underveis.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Effekt: Dette er også et slags kollaps-scenario, idet det forutsier at vi må/vil reversere den eksplosjonsartede veksten vi hadde i det 20de århundre, jaffal hva angår materiell levestandard. Men i motsetning til hard-core kollaps-scenariet, så blir det stein tilbake på stein, og om verdensbefolkningen krymper, så gjør den det i så fall gradvis. I motsetning til de andre scenariene presentert så langt, har dette faktisk potensiale til å stoppe tapet av biologisk mangfold, iaf hvis vi følger Trainers råd og gjør dette frivillig og planmessig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er det historisk presedens for; tenk Vestrommeriket, som etter toppen i makt og herlighet har en lang forfallsperiode, over flere hundre år, og når regimet til slutt faller er det en lettelse for bøndene. Når det er sagt, Vestromerriket var ikke verdensomspennende, de hadde ikke gjort et ærlig forsøk på å utradere alt liv i havet, eller bygge et &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Caldarium"&gt;caldarium&lt;/a&gt; ut av hele føkkings kloden, de led av under-, ikke overbefolkning, jordbruksteknologien de levde av kunne videreføres på hver enkelt gård, etc etc. Et minimumskrav for at dette scenariet skal funke er vidstrakt utbredelse av en eller annen (eller mange) form(er) for "&lt;a href="http://openfarmtech.org/index.php/Main_Page"&gt;resilient communities&lt;/a&gt;". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;li&gt;&lt;strong&gt;Teknologisk Singularitet&lt;/strong&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Beskrivelse: Den teknologiske utviklingen fortsetter å akselerere, til det oppstår eller lages supermenneskelig intelligens. Enten ved at det konstrueres intelligente datamskiner, eller det smeltes sammen mennesker og datamaskiner (en pågående prosess), eller det lages... modifiserte... mennesker, eller et eller annet form for nettverk... våkner. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Effekt: Det er intelligensen som har brakt menneskeheten dit den er i dag; vi ser effekten av den teknologiske utviklingen ikke bare i sivilisasjonens evne til å lage masse intrikate ting, men også i at mengden arbeidsoppgaver som krever menneskelig handling minker. Mer og mer automatiseres, og vi får teknologisk arbeidsledighet. Hva skjer den dagen ikke bare kreativitet, men &lt;strong&gt;genialitet&lt;/strong&gt; kan masseproduseres? Og dersom disse masseproduserte geniene kan "ernære" seg direkte fra solen, vha solcellepaneler som er ti ganger så effektive som planters fotosyntese? Dette er gode nyheter hva gjelder intelligent liv på jorden. Det er ikke gode nyheter hva menneskeheten angår, eller annet biologisk liv her på kloden. Men på den andre siden, det gjør klimaendringer litt &lt;em&gt;beside the point&lt;/em&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Det er en ikke ubetydelig mengde teknologer (som vet, eller i alle fall bør vite, hva de snakker om) som anser dette scenariet for sannsynlig. Jeg mener det står eller faller på fortsatt økonomisk (og derfor energimessig) vekst: Det er for det første en klar sammenheng mellom energiforbruk og økonomisk aktivitetsnivå. Og det er ubestridelig at teknologisk framgang skaper økonomisk framgang; og den teknologiske framgangen er igjen avhenging av mengden ressurser som settes av til forskning og utvikling, som igjen er større jo bedre økonomien går. Således er Singulariteten ikke kompatibel med "Kollaps" eller "Forfall".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og selvsagt en lang rekke variasjoner over temaene over. Skal bare kort omtale to: &lt;a href="http://bravenewclimate.com/"&gt;Barry Brook&lt;/a&gt;s (og James Hansens) kjernekraftscenario, som på de fleste måter ligner sterkt på "Fagre nye grønne verden"; og det som nå ser ut som om faktisk skjer, som er at det bygges ut fornybar energi der det gir økonomisk mening (hovedsaklig vind, biomasse og biodrivstoff), men der den fornybare energien ikke går til å fordrive fossile brensler, men til å drive ytterligere vekst.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5425476425305526418?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5425476425305526418'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5425476425305526418'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/08/framtidsscenarier.html' title='Framtidsscenarier'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1921053699477323461</id><published>2010-07-21T19:35:00.003+02:00</published><updated>2010-07-21T19:48:01.714+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='encroachment'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='james galbraith'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='MMT'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energy sprawl'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mcdonald'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='linker'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='krugman'/><title type='text'>Linker, onsdag 21te juli 2010</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Veldig interessant debatt mellom James K. "Jamie" Galbraith og Paul Krugman. En god oppsummering (iflg ingen ringere enn Scott Fullwiler) er &lt;a href="http://www.correntewire.com/paul_debates_jamie_and_mmt"&gt;Paul Debates Jamie and MMT&lt;/a&gt; (letsgetitdone/Corrente). Det hele ser ut til å ha startet med &lt;a href="http://rwer.wordpress.com/2010/07/04/galbriaths-statement-to-the-commission-on-deficit-reduction/#more-1592"&gt;Galbraith’s statement to the Commission on Deficit Reduction&lt;/a&gt; som er... skal vi si hvasst? Skåldende? Han avslutter med:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;10. The Best Place in History (for this Commission) Would be No Place At All.&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Most people assume that “bipartisan commissions” are designed to fail: they are given thorny (or even impossible) issues and told to make recommendations which Congress is free to ignore or reject. In many cases — yours is no exception — the goal is to defer recognition of the difficulties for as long as possible.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;You are plainly not equipped by disposition or resources to take on the true cause of deficits now and in the future: the financial crisis. Recommendations based on CBO’s unrealistic budget and economic outlooks are destined to collapse in failure. Specifically, if cuts are proposed and enacted in Social Security and Medicare, they will hurt millions, weaken the economy, and the deficits will not decline. It’s a lose-lose proposition, with no gainers except a few predatory funds, insurance companies and such who would profit, for some time, from a chaotic private marketplace.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Thus the interesting twist in your situation is that the Republic would be better served by advancing no proposals at all.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Thank you again for the opportunity to present this statement.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Krugman svarer: &lt;a href="http://krugman.blogs.nytimes.com/2010/07/17/i-would-do-anything-for-stimulus-but-i-wont-do-that-wonkish/"&gt;I Would Do Anything For Stimulus, But I Won’t Do That (Wonkish)&lt;/a&gt; og videre &lt;a href="http://krugman.blogs.nytimes.com/2010/07/17/more-on-deficit-limits/"&gt;More On Deficit Limits&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Flere linker i kommentarene til &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=10755#comments"&gt;Full employment apparently equals 12.2 per cent labour wastage&lt;/a&gt; (Mitchell).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;------&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interessant paper om energikilders arealkrav:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0006802"&gt;Energy Sprawl or Energy Efficiency: Climate Policy Impacts on Natural Habitat for the United States of America&lt;/a&gt; (McDonald et al/PLoS ONE; lesbar nettversjon, pdf nedlastbar (anbefales da nettversjonen er lite lesevennlig))&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Climate change is now acknowledged as a potential threat to biodiversity and human well-being, and many countries are seeking to reduce their emissions by shifting from fossil fuels to other energy sources. One potential side effect with this switch is the increase in area required by some renewable energy production techniques [1]–[5]. Energy production techniques vary in the spatial extent in which production activities occur, which we refer to as their energy sprawl [2], [3], defined as the product of the total quantity of energy produced annually (e.g., TW hr/yr) and the land-use intensity of production (e.g. km2of habitat per TW hr/yr). While many studies have quantified the likely effect of climate change on the Earth's biodiversity due to climate-driven habitat loss, concluding that a large proportion of species could be driven extinct [6]–[8], relatively few studies have evaluated the habitat impact of future energy sprawl. It is important to understand the potential habitat effects of energy sprawl, especially in reference to the loss of specific habitat types, since habitats vary markedly in the species and ecosystem processes they support.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The land-use intensity of different energy production techniques (i.e., the inverse of power density [16], [17]), as measured in km2 of impacted land in 2030 per terawatt-hour per year, varies over three orders of magnitude (Fig. 3). Nuclear power (1.9–2.8 km2/TW hr/yr), coal (2.5–17.0 km2/TW hr/yr) and geothermal (1.0–13.9 km2/TW hr/yr) are the most compact by this metric. Conversely, biofuels (e.g., for corn ethanol 320–375 km2/TW hr/yr) and biomass burning of energy crops for electricity (433–654 km2/TW hr/yr) take the most space per unit power. Most renewable energy production techniques, like wind and solar power, have intermediate values of this metric.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEcsEfci8dI/AAAAAAAAAkE/DFKo-Z5nPZU/s1600/land-use-intensity2030-mcdonald.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="640" src="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEcsEfci8dI/AAAAAAAAAkE/DFKo-Z5nPZU/s640/land-use-intensity2030-mcdonald.PNG" width="569" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Den grafen avstedkommer umiddelbart tre Åj! - bobler over hodet mitt: 1) hvor likt fotavtrykket til vind og sol er fotavtrykket til olje og gass; 2) alle former for biomasse har et horribelt enormt fotavtrykk; og 3) hvor lite fotavtrykket til kjernekraft er. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(PS: også interessant at vannkraft breier seg så mye og kull så lite)&lt;br /&gt;(ED: korrektur)&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1921053699477323461?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1921053699477323461'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1921053699477323461'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/07/linker-onsdag-21te-juli-2010.html' title='Linker, onsdag 21te juli 2010'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEcsEfci8dI/AAAAAAAAAkE/DFKo-Z5nPZU/s72-c/land-use-intensity2030-mcdonald.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-684448218885889038</id><published>2010-07-21T16:04:00.001+02:00</published><updated>2010-07-21T20:31:19.796+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='selvbefruktning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='skriving'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='læring'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='filosofi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='dennett'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='blogging'/><title type='text'>En metablogg</title><content type='html'>eller, "Hvor jeg blogger om blogging": &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det lave aktivitetsnivået akkurat nå skyldes sommerferie - har knapt skrudd på data'n på nærmere en månte.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sånn rent bortsett fra det: &lt;i&gt;Jeg skriver for å finne ut hva jeg tenker.&lt;/i&gt; (Tanken stammer fra en eller annen reflektert amerikaner(?) som jeg ikke husker navnet på. Velvel: PWN!!!1 ...slagordet er herved mitt).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Essayet er uten sammenligning det beste verktøyet i så måte; men å skrive essays er mye jobb. Nå er riktignok mye av "mye jobb" nettop den læringsprosessen jeg ønsker å oppnå; men med mindre jeg begynner å skrive profesjonelt og spesialiserer meg på ett tema, kommer jeg aldri til å produsere mer enn en håndfull gode essays i året. Jeg ække Isaac Asimov, heller. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er helt klart noe patetisk over å skrive på denne måten, "bare mene ting ut i det store intet". Men det har hatt stor verdi for meg så langt. Læringsverdien er allerede nevnt: jeg tenker på den, grovt, som splittet i to deler, den "tekniske" og den "kognitive".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den "tekniske" er effekten av å tvinges til å skaffe referanser, jakte opp sitater og tallmateriale. Det er helt forbausende (skremmende egentlig) hvor mange feil og unøyaktigheter jeg oppdager hver gang jeg setter meg ned med den jobben. En uvurderlig korreksjon, og langt lettere å akseptere følelsesmessig enn en korreksjon utenfra.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det "kognitive" bidraget er mer subtilt men minst like viktig. Det bør sikkert deles i mange undermekanismer, men for å gi et eksempel på en mulig type mekanisme: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[...]the practice of asking oneself questions could arise as a natural side effect of asking questions of others, and its utility would be similar: it would be a behavior that could be recognized to enhance one's prospects by promoting better-informed action-guidance. All that has to be the case for this practice to have this utility is for the preexisting access-relations &lt;i&gt;within&lt;/i&gt; the the brain of an individual to be less than optimal. Suppose, in other words, that although the right information for some purpose is already &lt;i&gt;in the brain&lt;/i&gt;, it is in the hands of the wrong specialist; the subsystem in the brain that needs the information cannot obtain it directly from the specialist -- because evolution has simply not got around to providing such a "wire". Provoking the specialist to "broadcast" the information into the environment, however, and then relying on an existing pair of ears (and an auditory system) to pick it up, would be a way of building a "virtual wire" between the relevant subsystems. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEc753xDO_I/AAAAAAAAAkM/gzaM2d3XUlo/s1600/bicameral_mind.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEc753xDO_I/AAAAAAAAAkM/gzaM2d3XUlo/s320/bicameral_mind.PNG" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Such an act of autostimulation could blaze a valuable new trail between one's internal components. Crudely put, pushing some information through one's ears and auditory system may well happen to stimulate just the sorts of connections one is seeking, may trip just the right associative mechanism, tease just the right mental morsel to the tip of one's tongue.&lt;/blockquote&gt;(Daniel C. Dennett, Consciousness Explained, s. 195 f)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"An act of autostimulation" altså. Merk at Dennetts eksempel virker like godt om koblingen er fingre -&amp;gt; tastatur -&amp;gt; skjerm -&amp;gt; øye.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;På norsk kan vi kanskje kalle det "tastaturonani"? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(En digresjon i parangtes: Jeg har i årevis tenkt på forfattere som elsker å vise frem hvor litterære de er ved å bruke mange og "vanskelige" ord, men som kanskje ikke egentlig har så mye til budskap å komme med, som "tastaturronkere". Sml. begrepet "gitarronker" fra musikkverdenen).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nei -- det er noe langt mer enn onani som fåregår her. Det er ikke snakk om, som Onan, å la sæden flyte ut på marken.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det det er snakk om her, er en form for &lt;i&gt;selvbefruktning&lt;/i&gt;. Nærmest som Set: "Jeg har skapt meg selv, da jeg er utgått fra mine egne lender".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel, nok om det. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En annen måte bloggen har vært / er verdifull på, er som oppslagsverk. En glimrende måte å ta vare på linker på; det er langt lettere å finne dem igjen når de er vevd inn i en historie. Browserens bokmerkefunksjon er ikke bryet verd etter min mening: dersom du sitter på en annen maskin enn din vanlige, eller må reinstallere systemet, eller... Nettbaserte bokmerker løser det problemet, men godt resultat krever likevel mye omtanke ved arkiveringen. Mye jobb, og et enkelt søk finner ofte det du lette etter uansett. Det er ikke noe særlig mer jobb å lage et blogginnlegg med tittel "linker [ukedag dato]", med linker, representative utdrag fra hver artikkel og en setning eller tre om hvorfor den var interessant. Jeg skal bli mye flinkere til å gjøre det. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kors på halsen.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-684448218885889038?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/684448218885889038'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/684448218885889038'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/07/en-metablogg.html' title='En metablogg'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TEc753xDO_I/AAAAAAAAAkM/gzaM2d3XUlo/s72-c/bicameral_mind.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2732863023706949701</id><published>2010-05-23T11:01:00.000+02:00</published><updated>2010-05-23T11:01:54.295+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Steve Keen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='MMT'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='oligarki'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='noam chomsky'/><title type='text'>Tilbake til saken</title><content type='html'>Long time no blog. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Flere grunner til det, Dragon Age kanskje den viktigste av dem... jeg er svak for sånt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En annen grunn er at jeg har passert et knekkpunkt på læringskurven min når det gjelder de temaene som har vært fremherskende på denne bloggen så langt; ting har ikke lenger nyhetenes interesse, jeg snubler sjelden over nye spennende tanker lenger, og å videreutvikle mine egne tanker krever mere jobb. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det er på tide med en ny oppsummering av hvor min vurdering av situasjonen står hen pr. nå. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Først økonomisk: Jeg er nå helt overbevist om at MMTerne har den beste forståelsen av hvordan penger virker; MMT er alle andre rammeverk for forståelse av penger LANGT overlegent. Grunnprinsippene er veldig enkle; konklusjonene subtile og konterintuitive. Det lukter av sannhet. Og, som Steve Keen fremholdt rundt juletider, MMTerne er de eneste som både forutså finanskrisen og verdensøkonomiens respons på de mange redningspakkene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så jeg leser &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog"&gt;Bill Mitchells blog&lt;/a&gt; med interesse. Ikke alt og ikke daglig - stilen hans er litt slitsom, han skriver alt for mye, og temaet er for vanskelig til det - men jevnlig. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;De viktigste gjengangspunktene er (terminologien er stunt-oversatt av meg og vil for alt jeg vet få det til å gå kaldt nedover ryggen på fagfolk):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;ol&gt;&lt;li&gt;Valuta-kontrollerende stater er ikke finansielt begrenset. De kan ikke gå tom for penger, og de trenger heller ikke låne penger av/på "finansmarkedene".&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Det er ikke sånn at statlig pengebruk "fortrenger" privat og setter i gang en unødvendig budkrig. Den &lt;em&gt;kan&lt;/em&gt; gjøre det, men det er bare dersom summen av offentlig og privat etterspørsel overstiger summen av varer og tjenester som tilbys.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;I en finanskrise som den vi er inne i, er et av problemene at &lt;em&gt;etterspørselen&lt;/em&gt; plutselig faller bort. At stater går inn og erstatter privat etterspørsel vil &lt;i&gt;ikke&lt;/i&gt; føre til budkrig.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;At stater "trykker penger" for å finansiere dette vil heller ikke gi inflasjon. Glem de skremmende grafene over pengemengde - de har ikke egentlig noe med saken å gjøre. Inflasjon er først og fremst et resultat av den budkrigen som oppstår når etterspørselen (forsøker å) overstige(r) tilbudet.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;EMU er dysfunksjonell og kan ikke overleve i sin nåværende form. Jo før den reformeres eller avskaffes, jo bedre, spesielt for... alle andre enn Tyskland.&lt;/li&gt;&lt;/ol&gt;&lt;br /&gt;Det store spørsmålet som melder seg er: Dersom stater ikke trenger å låne penger for å kjøre underskuddsbudsjetter... hvorfor gjør de det da?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er flere svar på det; de to jeg finner mest opplysende (de utfyller hverandre) er: &lt;br /&gt;&lt;ul&gt;&lt;li&gt;De har ikke tatt konsekvensene av fiat-valuta inn over seg; sitter så å si fast i en gullstandard-mentalitet.&lt;/li&gt;&lt;li&gt;Statlige lån = pengeutdeling til finansindustrien. Finansindustrien er veldig interessert i at stater skal fortsette å "låne" penger av dem, og den har makt. Lobbyvirksomhet, ideologisk favorisering, propaganda...&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;br /&gt;En god Mitcell fra forrige uke er &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=9686"&gt;Doublethink&lt;/a&gt;, hvor han kommenterer et essay av Noam Chomsky (som han i det store og hele er enig med). Mitchell skriver&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;I wrote several papers some years back (2002) about the pressure the big financial market institutions (particularly the Sydney Futures Exchange) were placing on the then federal government to continue issuing public debt despite the government running increasing surpluses. Nowhere did we read the contradiction of this position.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Which is: according to all the logic that the government and these institutions continually pumped out that the government was financially constrained and had to issue debt to “finance” itself – so if they are running surpluses, they should not be issuing debt! Of-course, the beginning logic is nonsense in the first place but they don’t know that or at least, admit to it publicly.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So the bottom line in this debate (which led to a &lt;a href="http://debtreview.treasury.gov.au/content/home.asp"&gt;Treasury Inquiry&lt;/a&gt;) was that the demand for continued public debt-issuance even though the federal government was running increasing surpluses appeared to be special pleading by an industry sector for public assistance in the form of risk-free public securities for investors as well as opportunities for trading profits, commissions, management fees, and consulting service and research fees.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;In a &lt;a href="http://debtreview.treasury.gov.au/content/subs/002.pdf"&gt;Submission&lt;/a&gt; to Debt Review, that I wrote with my friend and sometime co-author Warren Mosler, we observed that:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Furthermore, and ironically, their arguments are inconsistent with rhetoric forthcoming from the same financial sector interests in general about the urgency for less government intervention, more privatisation (for example, Telstra), more welfare cutbacks, and the deregulation of markets in general, including various utilities and labour markets.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;In other words, that is, in blog language, they were just self-serving greedy hypocrites.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Men det som virkelig skremmer meg er at Mitchell stadig gjentar at velferdsstater - hele pakka med sosial liket og mulighet - avhenger av økonomisk vekst.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og som vi husker fra før, i et større perspektiv så er vekst problemet.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2732863023706949701?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2732863023706949701'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2732863023706949701'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/05/tilbake-til-saken.html' title='Tilbake til saken'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3969462983679546619</id><published>2010-02-14T17:53:00.000+01:00</published><updated>2010-02-14T17:53:44.796+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økologi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='stuart staniford'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='vann'/><title type='text'>Staniford om mat</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Stuart Staniford kommenterer på &lt;a href="http://earlywarn.blogspot.com/2010/02/food-security-challenge-of-feeding-9.html"&gt;Food Security: The Challenge of Feeding 9 Billion People&lt;/a&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg hadde skannet den noen dager før og funnet den uinteressant -- den er holdt i &lt;i&gt;svært&lt;/i&gt; generelle termer, så generelle at det hele blir nærmest meningsløst. Men Stanifords kommentarer er interessante; det er også hans to år gamle TOD-essay &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/3481"&gt;The Fallacy of Reversibility&lt;/a&gt; (som han linker til i en kommentar).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Food Security:..." refererer til &lt;a href="http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/292/5515/281?ijkey=eb90131b1076ced5509487f193eab7d58e12b326"&gt;Forecasting Agriculturally Driven Global Environmental Change&lt;/a&gt; (Science / Tilman et al.)&lt;br /&gt;som har litt mer kjøtt på beina...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;During the first 35 years of the Green Revolution, global grain production doubled, greatly reducing food shortages, but at high environmental cost (1-5). In addition to its effects on greenhouse gases (1, 6, 7), agriculture affects ecosystems by the use and release of limiting resources that influence ecosystem functioning (nitrogen, phosphorus, and water), release of pesticides, and conversion of natural ecosystems to agriculture. These sources of global change may rival climate change in environmental and societal impacts (2, 8). Population size and per capita consumption are assumed to be the two greatest drivers of global environmental change. Humans currently appropriate more than a third of the production of terrestrial ecosystems and about half of usable freshwaters, have doubled terrestrial nitrogen supply and phosphorus liberation, have manufactured and released globally significant quantities of pesticides, and have initiated a major extinction event (2-4, 8-10).&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3969462983679546619?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3969462983679546619'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3969462983679546619'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/02/staniford-om-mat.html' title='Staniford om mat'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5934733466009328651</id><published>2010-02-14T16:14:00.001+01:00</published><updated>2010-02-14T16:21:35.332+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='koo'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='welling'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='richard koo'/><title type='text'>Welling intervjuer Koo</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;via &lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/one-must-read-inteview-nomuras-richard-koo"&gt;Zero Hedge&lt;/a&gt; (&lt;a href="http://www.zerohedge.com/sites/default/files/Wheeling%20@%20Weeden.pdf"&gt;pdf direkte&lt;/a&gt;), langt og veldig bra intervju med den garva (sentral)bankieren Richard Koo. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Koo har, som det går fram i intervjuet, førstehåndskjennskap både til Feds håndtering av den latinamerikanske bankkrisen på åttitallet og til japanernes håndtering av sin krise. Som han sier, han prøvde å forklare hva som faktisk skjedde i Japan med de konvensjonelle verktøyene, uten større hell... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;...Koos syn på saken føles som en syntese av teoriene til Steve Keen og Bill Mitchell, men Keen og Mitchell er teoretikere, Koo er empiriker. Koos budskap er heller ikke ulikt James Galbraiths, men med (minst) en viktig forskjell: Koo er bankmann, og tro mot sin stand bagatelliserer han bankenes rolle i å legge til rette for krisene, og sukker oppgitt over dem som vil legge skyld på dem... Galbraith er en "politisk økonom" og en sterk kritiker av bankene spesielt og finanssystemet generelt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Utdrag fra intervjuet (Welling i &lt;b&gt;fet&lt;/b&gt;, Koo i normal skrift):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;Maybe. But with its massive store of savings, Japan didn’t have to worry about depending on the kindness of creditors in China and the Mideast as its bond rates scraped along at zero. The U.S. does.&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The truth is that Japan was actually in that same precarious position, a decade ago. With Japanese government debt skyrocketing because of massive fiscal deficits, all of the ratings agencies, the IMF, the OECD — they all issued horrendous warnings against Japan. Japanese bond investors remember very well that JGBs were downgraded repeatedly, to the point where Japan’s debt was rated lower than that of Botswana, because the ratings agencies were so sure that at some point the whole thing would come crashing down and that interest rates would soar. But it never happened. And the reason is easy to understand, once you grasp the concept of a balance sheet recession. The amount of money that the government has to&lt;br /&gt;borrow and spend to sustain GDP is exactly equal to the amount of excess savings generated within the private sector of the economy. So that money is actually available within the private sector, even in the U.S., even in the U.K.&lt;br /&gt;And the U.S. is no longer a low savings rate country; the last statistic was over 6%, higher than Japan. What’s more, with companies also increasing their savings, there’s no “crowding out” and banks are only too happy to lend to the government, as the last borrower standing — and also because they don’t have to keep as much capital against loans to the government as they would against private sector loans, allowing the banks to rebuild their profits and balance sheets.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;It sounds almost too good to be true —&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It’s not. I believe that as more and more people in the U.S. realize that this is the mechanism at work, the fear of interest rates rising will be increasingly reduced, and I won’t be surprised to see long bond rates in the U.S. falling from&lt;br /&gt;where they are now. In any event, whether you start with a high savings rate or a low savings rate, once a country enters a balance sheet recession because the private sector is paying down debts, you end up having excess savings in the private sector and it is those excess savings that the government has to borrow and spend. It doesn’t have to borrow externally. So the U.S. doesn’t have to borrow from China or anywhere else. But because that’s contrary to the mind set&lt;br /&gt;for the last 10 or 20 years, it’s very hard for people to come around to that realization.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;You spend quite a few pages of your book discussing why so many economists&lt;br /&gt;haven’t seen what you see —&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Well, I think it is because so-called neo-classical economics starts from the very premise that the private sector is maximizing profits and everything&lt;br /&gt;is built off that premise. Besides, it was also a question of what data they have been looking at. For most of the post-war period, people were maximizing profits in the West, so no one had to look for other possibilities. But&lt;br /&gt;during the Depression, and in the 1990s in Japan, the private sector was actually minimizing debt, not maximizing profits. As I wrote, people minimizing debt are never anxious to advertise that they’re effectively bankrupt. As a result, the true nature of a balance sheet recession was invisible, inaudible. Companies working&lt;br /&gt;to minimize debt are the least likely to share that fact with the outside world.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Det er en ganske stor kontrast mellom dette og den hyperventileringen som får så mye spalteplass... Her er Niall Ferguson, f.eks.:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;What we in the western world are about to learn is that there is no such thing as a Keynesian free lunch.&lt;b&gt; Deficits did not “save” us half so much as monetary policy – zero interest rates plus quantitative easing – did. First, the impact of government spending (the hallowed “multiplier”) has been much less than the proponents of stimulus hoped.&lt;/b&gt; [Koo derimot sier: &lt;i&gt;So we have a situation where fiscal policy is actually controlling the effectiveness of monetary policy. It’s a complete reversal of what almost everyone alive today learned in school — that monetary policy is the way to go.&lt;/i&gt;]Second, there is a good deal of “leakage” from open economies in a globalised world. Last, crucially, explosions of public debt incur bills that fall due much sooner than we expect&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For the world’s biggest economy, the US, the day of reckoning still seems reassuringly remote. The worse things get in the eurozone, the more the US dollar rallies as nervous investors park their cash in the “safe haven” of American government debt. This effect may persist for some months, just as the dollar and Treasuries rallied in the depths of the banking panic in late 2008.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Yet even a casual look at the fiscal position of the federal government (not to mention the states) makes a nonsense of the phrase “safe haven”. US government debt is a safe haven the way Pearl Harbor was a safe haven in 1941.&lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://www.ft.com/cms/s/0/f90bca10-1679-11df-bf44-00144feab49a.html"&gt;A Greek crisis is coming to America&lt;/a&gt;, Niall Ferguson/Financial Times, min utheving)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;...stort mer 180&amp;deg; fra Koos synspkt er det vel ikke mulig å komme... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;To ting her: En, jeg er overbevist om at Koos versjon av hvordan systemet virker er riktig... vel, riktigST i det minste... To, Ferguson er en god talsmann for den "konvensjonelle visdom"... og på kort sikt er det den saueflokken, eh, "investorene" styrer etter... og det er den vestlige politikere må gi inntrykk av å styre etter, dersom de ønsker å bli gjenvalgt...  &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men kanskje den viktigste tingen å ta med seg fra Koo er at å fikse det underliggende problemet -- for mye gjeld i privat sektor-- vil og må ta &lt;i&gt;tid&lt;/i&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5934733466009328651?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5934733466009328651'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5934733466009328651'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/02/welling-intervjuer-koo.html' title='Welling intervjuer Koo'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6389548443880273580</id><published>2010-02-05T12:57:00.000+01:00</published><updated>2010-02-05T12:57:39.709+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='dollar'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='james galbraith'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Jamie Galbraith snakker ut</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;i et intervju med Lars Schall på det tyske nettstedet MMNews: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.mmnews.de/index.php/Englisch-News/No-return.html"&gt;There is no return to self-sustaining growth&lt;/a&gt; &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Takk til Gail the Actuary på TOD for fangsten -- finnes også på &lt;a href="http://www.newdeal20.org/?p=7981"&gt;new deal 2.0&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Galbraiths kunnskaper utmerker seg både med sin bredde og sin dybde, samtidig som han ikke er redd for å si "vet ikke" når han ikke vet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Artikkelen oppgir også masse referanser, se feks lister over Galbraith-materiale ved University of Texas &lt;a href="http://utip.gov.utexas.edu/"&gt;Unequality Project&lt;/a&gt; og &lt;a href="http://www.utexas.edu/lbj/faculty/galbraith.html#"&gt;Lyndon B. Johnson School of Public Affairs&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6389548443880273580?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6389548443880273580'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6389548443880273580'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/02/jamie-galbraith-snakker-ut.html' title='Jamie Galbraith snakker ut'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1684853180170144473</id><published>2010-02-04T13:09:00.002+01:00</published><updated>2010-02-04T13:30:21.511+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='samfunn'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='el-erian'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Mind the Gap</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;... sier Pimco-sjefen El-Erian, som føyer seg inn i rekken av observatører som påpeker at dette, iaf for USA sin del, er like mye en politisk sykdom som en økonomisk en: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;I am not a political expert but I respect and listen to the insights of many who are. Their messages are eerily consistent, and quite concerning.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The political atmosphere in Washington is tense and increasingly polarized. Bipartisan backing for measures is harder. With the political center shrinking, the ability to “manage to the middle” is growing more elusive while the more partisan wings don’t command sufficient broad-based support.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The situation isn’t helped by the diminished trust in key institutions, both public and private &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;These are consequential political and economic questions. They speak to a more protracted post-crisis &lt;b&gt;resetting of the U.S. economy&lt;/b&gt; -- what Pimco labeled last year as a bumpy multiyear journey to a new normal.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;All this is consistent with the academic literature on post-crisis periods. Such research reminds us of the extent to which massive disruptions -- such as the one experienced in 2007-09 -- expose &lt;b&gt;structural cracks that, at best, can only be masked temporarily by a massive cyclical policy response&lt;/b&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Resetting the U.S.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;To make things even more complex, the resetting of the U.S. is occurring in the context of secular shifts in global growth and wealth dynamics -- principally on account of some systemically important emerging economies (such as Brazil, China and India) having reached development breakout stages.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The evidence is overwhelming: Economic and political indicators are urging us to adopt a forward-looking structural mindset. Yet too many markets -- and, I would also argue, too many private and public institutions -- seem hostage to cyclical forces.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=newsarchive&amp;sid=aNx3T04fUldY"&gt;Bull Market Can’t Last If You Mind the Gap: Mohamed A. El-Erian&lt;/a&gt; (El-Erian / Bloomberg News; &lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/pimcos-el-erian-warns-about-irrational-exuberance-sees-january-sell-harbinger-things-come"&gt;gjengitt på ZH&lt;/a&gt;; mine uthevinger)&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1684853180170144473?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1684853180170144473'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1684853180170144473'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/02/mind-gap.html' title='Mind the Gap'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5507014603095405201</id><published>2010-02-04T12:06:00.001+01:00</published><updated>2010-02-04T12:08:00.523+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='samfunn'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='humor'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Raringer</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Det er mange raringer der ute, men de her tar faen meg kaka så langt:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.nazi.org/"&gt;Libertarian National Socialist Green Party &lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Libertarianere: Høyre-anarkister, motstandere av all form for stat, tilbedere av personlig frihet og initiativ;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nazister: Godt ut til høyre, og deler vel med libertarianere disses forakt for fagforeninger, men har vel ikke akkurat noe imot en sterk stat, og deler vel heller ikke libertarianernes syn på dette med personlig frihtet o.l.;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Grønne: Jobber for et bærekraftig samfunn og miljøvennlige løsninger.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OK, det ser ut som det har vært dårlig med aktivitet der siden i fjor høst, men... jeg plukker ikke opp det &lt;i&gt;minste hint av ironi&lt;/i&gt;. Ikke virker de dumme heller, snarere tvert i mot: observante og veltalende.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men... Libertarianske. Grønne. Nazister. Jeg kunne ikke funnet på noe bedre om jeg skulle diktet opp det ultimate skrulling-partiet for en Monty Python - sketsj.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Virkeligheten ikke bare etterligner kunsten; den overgår den&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5507014603095405201?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5507014603095405201'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5507014603095405201'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/02/raringer.html' title='Raringer'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-365968796654768428</id><published>2010-01-23T19:03:00.003+01:00</published><updated>2010-01-23T19:42:43.130+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='bentley'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='olje'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='hubbert'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='ivanhoe'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='peak oil'/><title type='text'>Introduksjon til Peak Oil</title><content type='html'>&lt;br&gt;Takk til &lt;a href="http://gregor.us/mexico/post-peak-mexico/"&gt;Gregor&lt;/a&gt; for å henlede min oppmerksomhet på denne: &lt;a href="http://www.aspousa.org/index.php/newsletters/peak-oil-review/file-library/?dl_cat=6"&gt;An Explanation of Oil Peaking&lt;/a&gt; (R. W. Bentley). Gregor kommenterer: "Bentley does such a good job of explaining in direct terms a simple model for peak oil, without excluding any of the attendant complexity. (This would be a very good introduction for someone new to the subject)". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Paper'et til Bentley er veldig bra og anbefales på det varmeste, MEN jeg ville kanskje ikke begynt i akkurat den enden. Jeg ville begynt med &lt;a href="http://dieoff.org/page140.pdf"&gt;The End of Cheap Oil&lt;/a&gt; (PDF!, Campbell &amp; Laherrère, dieoff.org (opr. Scientific American); &lt;a href="http://www.energybulletin.net/node/88"&gt;på Energy Bulletin&lt;/a&gt; (kun tekst)) -- selv om den inneholder en (vel, to egentlig) ikke helt heldig unøyaktighet (som de gjentar flere ganger): At toppen kommer når "omtrent halvparten" av den utvinnbare oljen er produsert. Som Bentley oppsummerer: "The production peak in [a] region occurs when typically &lt;b&gt;something less than half&lt;/b&gt; the region’s ultimately recoverable reserves (URR) have been produced; and &lt;b&gt;often closer to one-quarter of the URR&lt;/b&gt; if the latter includes a significant allowance for reserves growth" (p. 65, mine uthevinger). (Den andre uheldige unøyaktigheten er at de assosierer Hubbert med teorien om at produksjonen vil følge en symmetrisk bjellekurve. Men som L. F. "Buz" Ivanhoe, som kjente Hubbert og som som pensjonist startet &lt;a href="http://hubbert.mines.edu/"&gt;"M. King Hubbert Center for Petroleum Supply Studies"&lt;/a&gt; skriver i &lt;a href="http://hubbert.mines.edu/news/Ivanhoe_97-1.pdf"&gt;Hubbert Center newsletter #97/1&lt;/a&gt; (som jeg også vil anbefale folk å lese, men den bør nesten printes ut først, pga måten grafene er presentert på): &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Hubbert wrote virtually nothing about details of the “decline side” of his Hubbert Curve, except to mention that the&lt;br /&gt;ultimate shape of the decline side would depend upon the facts and not on any assumptions or formulae. The decline&lt;br /&gt;side does not have to be symmetrical to the ascending side of the curve - it is just easier to draw it as such, but no rules&lt;br /&gt;apply. The ascending curve depends on the skill/luck of the explorationists while the descending side may fall off more&lt;br /&gt;rapidly due to the public’s acquired taste for petroleum products - or more slowly due to government controls to reduce&lt;br /&gt;consumption.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Campbell og Laherrère er klarere enn Bentley på hvorfor "Reserves" vokser etterhvert som tiden går, selv om det ikke blir funnet mer olje:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In the U.S., the Securities and Exchange Commission allows companies to call reserves “proved” only if the oil lies near a producing well and there is “reasonable certainty” that it can be recovered profitably at current oil prices, using existing technology. So a proved reserve estimate in the U.S. is roughly equal to a P90 estimate.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;... og P90 er, videre, roughly tilsvarende Bentleys "Proved" el "1P". Tenk på et oljefelt som en terning. "Geologisk analyse" forteller oss at det er en &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Ten-sided_dice"&gt;tisidet "terning"&lt;/a&gt; ("d10" i rollespillsjargong). Da er P90-estimatet, som vi får lov å føre i regnskapet, 2: Det er 100% sikkert at vi får 1 eller bedre, og 90% sikkert at vi får 2 eller bedre.  P10 ("3P") - best case - er 10, og P50 ("2P") er 6. Fra et finansperspektiv er det nok best å bruke P90, men P50 gir det mest sannsynlige over mange felt. (Snittet på en d10 er strengt tatt 5,5 -- eksempelet er ment som en enkel illustrasjon).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det må dog bemerkes at SEC nå legger om disse reglene, noe flere analytikere er bekymret for at skal frarøve oljeselskapenes rapporterte reserver sin mening, og hevder de nye reglene kan oppsummeres som "tenk på et tall". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;---&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bentley skriver: "So what really drives the peak? &lt;b&gt;It is the decline in discovery.&lt;/b&gt;" &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MAO -- dersom vi nå plutselig begynner å finne MYE olje, så er Peak Oil utsatt på ubestemt tid. Men husk at selv om 2009 var det beste funnåret på lenge, så ble det bare funnet ca. en tredel av forbruket... forøvrig interessant å se funnkurven for Tyskland (i Bentley-paper'et)... jamfør WebHubbleTelescopes &lt;a href="http://mobjectivist.blogspot.com/2009/12/monte-carlo-of-dispersive-discoveryoil.html"&gt;Monte Carlo of Dispersive Discovery/Oil Shock model&lt;/a&gt;.&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-365968796654768428?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/365968796654768428'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/365968796654768428'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/introduksjon-til-peak-oil.html' title='Introduksjon til Peak Oil'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5576599982912113163</id><published>2010-01-23T00:14:00.001+01:00</published><updated>2010-01-23T00:19:04.543+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='michael lardelli'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>Michael Lardelli</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;... er i utgangspunktet australsk genetiker. Men han er også en Peak Oiler (og medforfatter av &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/Publications/PeakOilAge.pdf"&gt;Peak of the Oil Age&lt;/a&gt; (pdf!) -- intervju med ham i den anledning på &lt;a href="http://scitizen.com/future-energies/peak-oil-iea-s-predictions-seeming-more-and-more-infeasible-with-time_a-14-3178.html"&gt;Scitizen&lt;/a&gt;), som har skrevet &lt;a href="http://www.onlineopinion.com.au/author.asp?id=4679"&gt;en rekke strålende essays om problemene vi står ovenfor, publisert på det australske nettstedet On Line Opinion&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg er faktisk litt sjalu. Han skriver NØYAKTIG det jeg mener, men klarere og med mer tyngde enn jeg kan... Les:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.onlineopinion.com.au/view.asp?article=9149"&gt;Peak oil means peak food as well&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.onlineopinion.com.au/view.asp?article=8646&amp;page=1"&gt;Common myths of the population debate&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.onlineopinion.com.au/view.asp?article=9694&amp;page=1"&gt;The oil-economy connection&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5576599982912113163?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5576599982912113163'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5576599982912113163'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/michael-lardelli.html' title='Michael Lardelli'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7214941349772831368</id><published>2010-01-18T01:28:00.003+01:00</published><updated>2010-01-18T01:56:27.115+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='jeff rubin'/><title type='text'>Jeff Rubin på The Business of Climate Change - konferansen 2009</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Veldig bra tale av Jeff Rubin, fra september i fjor riktignok, men toppet dagens Drumbeat på TOD. Kort og godt fortalt... han er en strålende taler (med en &lt;i&gt;meget&lt;/i&gt; amerikansk aksent (OK, han er kanadier... same difference)). Han sier riktignok at OPEC står for 65% av verdens oljeproduksjon -- det er omvendt; 65% av verdens olje produseres utenfor OPEC. Men det lar vi passere som en thinko...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;object width="425" height="344"&gt;&lt;param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/wYuLjGQQ-jg&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowFullScreen" value="true"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowscriptaccess" value="always"&gt;&lt;/param&gt;&lt;embed src="http://www.youtube.com/v/wYuLjGQQ-jg&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"&gt;&lt;/embed&gt;&lt;/object&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"If we stay in recession, we have nothing to worry about"&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7214941349772831368?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7214941349772831368'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7214941349772831368'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/jeff-rubin-pa-business-of-climate.html' title='Jeff Rubin på The Business of Climate Change - konferansen 2009'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8271514701704841920</id><published>2010-01-17T21:49:00.001+01:00</published><updated>2010-01-17T21:51:06.947+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biodrivstoff'/><title type='text'>Mat vs. drivstoff, nok en gang</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/8459431.stm"&gt;Global threats in 2010 revealed by report&lt;/a&gt; (BBC News)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Underinvestment in energy and agriculture are among the biggest economic threats facing the world in 2010, according to [the World Economic Forum's Global Risks study].&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://online.wsj.com/article/SB126300087414822579.html?mod=WSJ_hps_LEFTWhatsNews"&gt;Commodity-Cost Jump Threatens to Stifle Rebound&lt;/a&gt; (Wall Street Journal)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;From corn to crude, prices for a wide range of commodities are on the rise across the globe, a trend that underscores -- but could also hinder -- a gathering economic recovery.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;In recent months, global food prices have been growing at a rate that rivals some of the wildest months of 2008, when food riots erupted across the developing world. Higher prices could be a positive sign that companies are gearing up for a rebound in consumer spending, or the harbinger of a return to the upward spiral that plagued consumers before the recession took hold.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.dailyfinance.com/story/investing/are-food-shortages-on-the-way-famed-investor-jim-rogers-thinks/19318780/"&gt;Food Shortages Coming? Famed Investor Jim Rogers Thinks So&lt;/a&gt; (Daily Finance)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A severe food shortage is on its way, according to well-regarded investor Jim Rogers. Food inventories are the lowest in decades and "[m]any farmers cannot get loans to buy fertilizer now, even though we have big shortages developing," Rogers said on CNBC.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Forfatteren av den siste artikkelen, Bruce Watson, tror Rogers tar feil. Watson siterer en Rafael Goldberg: &lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;"If farmers were no longer incentivized to feed cows corn, and if we could derail our cannibalistic policy choices that couple food and fuel, we could get a clue as to the actual relationship between food supply and demand," he said, referring to the inflation in corn and soybean prices over the last few years.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Ja, det er helt klart to faktorer som er med på å drive matvareprisene opp. Men jeg er ikke med på at problemet forsvinner dersom de to fjernes. Problemet er fundamentalt; det mest lønnsomme og produktive jordbruket er det vestlige industrijordbruket, som bruker store mengder kunstgjødsel og ugrasmidler -- som er energikrevende å lage -- og maskiner som gjerne går på diesel. Ca 85% av primærenergien kommer pr. nå fra fossile kilder; dvs at det er en nær sammenheng mellom prisen på fossile brensler og prisen på mat. Olje er kongen av de fossile brenslene:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1NYlFPCNMI/AAAAAAAAAh4/UA--Nr677r8/s1600-h/food_vs_oil_GES2009.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" height="206" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1NYlFPCNMI/AAAAAAAAAh4/UA--Nr677r8/s400/food_vs_oil_GES2009.PNG" width="400" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;(graf fra &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/Publications/Ambio_Agriculture.pdf"&gt;Agriculture&amp;nbsp;as&amp;nbsp;provider&amp;nbsp;of&amp;nbsp;both&amp;nbsp;food&amp;nbsp;and&amp;nbsp;fuel&lt;/a&gt; (GES, pdf!))&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg mener Watson ikke ser skogen for bare trær: det som er viktig å fokusere på her, er det store bildet, ikke detaljene... det store bildet er at det er en lang rekke (ball? blåknute?) sammenfiltrede feedback-løkker (fri assosiasjon og generalisering over lav tøffel her, mao "jeg tenkte det men det er ikke sikkert jeg mener det" 8-): Folk trenger mat. For å kjøpe mat må de ha en jobb. Dersom de skal ha en jobb, må økonomien generelt gå sånn noenlunde. Dersom økonomien generelt skal gå sånn noenlunde, må det være god tilgang på drivstoff. Oops, veksten i verdens oljeproduksjon begynner å avta sent nittitall og går inn i en platåfase ca 2004. Massive investeringer i oljeleting/utvinning (ikke helt uten virkning, men alt i alt ekstremt underveldende), massive økonomiske støttetiltak fra diverse sentralbanker, satsning på biodrivstoff. Støttetiltakene driver etterspørsel/forbruk i været, som driver energiprisene videre opp, som får biodrivstoff til å se bra ut, etc. Men så viser det seg at alt ikke vokser inn i himmelen likevel, mange av prosjektene som ble finasiert med billig gjeld vil aldri bli lønnsomme, men gjelda består. Den gode (langsiktige) løsningen ville vært å la de dårlige "investeringene" gå konk, skrive av gjelda... men isteden blir de holdt oppe - sånn ca - med enda mer økonomisk støtte. Dette binder opp kapital som kunne vært investert i lønnsomme prosjekter, og gjør systemet langt mindre omstillingsdyktig. Imens fortsetter de aller fleste som før, så olje, gass og kull brukes opp med nesten samme fart som før... men investeringer i erstatningskapasitet får seg en alvorlig knekk. En friskmeldt økonomi vil helt klart føre til høyere energipriser og høyere matpriser... og høyere etterspørsel etter biodrivstoff... men verdensøkonomien &lt;i&gt;tåler ikke&lt;/i&gt; høyere energipriser. Aller minst USA sin, verdens "økonomiske lokomotiv", utsteder av verdens reservevaluta, og verdens største oljekonsument.  Men dersom det trekker ut med "tilfriskning" i økonomien, er det likevel sannsynlig at oljeprisene vil gå drastisk opp, på grunn av de høye - og stigende - fallratene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I begge tilfelle -- høye energipriser, høye matpriser, mer sult blandt verdens fattige, nytt økonomisk crash for den rike verden.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Alternativet er at økonomien crasher helt av seg selv.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg ser ingen vei utenom.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Tilbud og etterspørsel må balanseres, og det skjer enten ved at tilbudet øker... det har vi prøvd, uten større suksess... da gjenstår å redusere etterspørsel. Det er tre måter å gjøre det på: bedre energieffektivitet; lavere levestandard; færre folk.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Min spådom er at vi de neste tiårene kommer til å se alle tre.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8271514701704841920?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8271514701704841920'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8271514701704841920'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/mat-vs-drivstoff-nok-en-gang.html' title='Mat vs. drivstoff, nok en gang'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1NYlFPCNMI/AAAAAAAAAh4/UA--Nr677r8/s72-c/food_vs_oil_GES2009.PNG' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4028713637325576724</id><published>2010-01-17T16:59:00.003+01:00</published><updated>2010-01-17T18:51:51.392+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biodrivstoff'/><title type='text'>Samma gamle leksa (nesten)</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.forbes.com/forbes/2009/1228/thought-leaders-prahalad-environment-serving-two-masters.html"&gt;Serving Two Masters&lt;/a&gt;(Forbes)&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Call it the Sophie's Choice of globalization: make middle-class consumers out of the global poor and they create new business, but they deplete resources and damage the environment. Move to conserve resources and protect the planet, and you condemn hundreds of millions of people to life as second-class citizens.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;But it doesn't have to be that way, says C.K. Prahalad, a professor of corporate strategy at the University of Michigan's business school. He's the creator of something like a Grand Unification Theory of Globalization: that environmentalism, development and profitmaking are not only compatible but also interdependent.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;Som en kan forvente av et finansmagasin, artikkelen handler om hvordan man kan tjene penger på å følge miljøforskrifter og produsere for de mange som ønsker å ta steget inn i den globale middelklassen... argumenter vi har hørt før, fra økonomer som Galbraith d.y. og Reinert. Overbevisende nok, så langt de går; men det er økonomer vi snakker om her, og jeg er ikke overbevist om at de har klart å fri seg fra myten om &lt;i&gt;infinite substitutability&lt;/i&gt;, at Den Hellige Hånd med teknomagi skal trylle fram alternativer til olje og gass (og mere vann, og ...) når vi trenger dem, i de kvanta vi trenger dem.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Getting governments on board with regulation is important, says Prahalad, but not nearly as much as convincing businesses to stop fretting over the cost of environmental laws. "The industrial system as we have it today cannot deal with another 4 billion people," he says. "What you see is the fairly early stages of the next industrial revolution, and the emerging markets are becoming the laboratory for that."&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Vakre ord, men jeg har store problemer med å se at jordbruket som vi har det i dag kan håndtere fire milliarder til -- vi tapper allerede ned vannreservoarer fortere enn de fylles opp; og energiskvis sender gjødselprisene opp, som effektivt setter tak for jordbruksproduksjonen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dersom de fire milliardene skal kjøre Tata Nano... la oss si fire i hver, for en rund milliard Nano'er... så vil det ha en innvirkning på energiprisene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Stigende energipriser vil tvinge fram flere kraftverk (&lt;i&gt;det&lt;/i&gt; er Den Hellige Hånd god på); og siden kull vinner roughly 3:1 EROEI-messig over vind, som er den beste fornybare kilden med stort vekstpotensiale (kull vinner ikke like overlegent kostnadsmessig, men det har vel mere med det å gjøre at prisen settes etter den marginale produsenten, her har nok kull en hel del å gå på), så er utfallet nærmest gitt. Les f.eks. Gregor: &lt;a href="http://gregor.us/coal/coal-sold-to-the-developing-world/"&gt;Coal? Sold! to the Developing World&lt;/a&gt;, eller eller ta en titt på denne:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1MLgM7Z_qI/AAAAAAAAAhw/mDL2TocR6Y8/s1600-h/World_prod_BP_2009_coal_mtoe.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1MLgM7Z_qI/AAAAAAAAAhw/mDL2TocR6Y8/s400/World_prod_BP_2009_coal_mtoe.png" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;Hvor bærekraftig er denne utviklingen? Sånn rent bortsett i fra effekten på klimaet. Hvor langt unna er &lt;a href="http://www.energybulletin.net/search/google?cx=006192834416731087537%3Al0kckfr5ldc&amp;amp;cof=FORID%3A11&amp;amp;op=Search&amp;amp;query=peak%2Bcoal&amp;amp;form_id=google_cse_results_searchbox_form#922"&gt;Peak Coal&lt;/a&gt;? Hirsch-rapporten trekker fram Coal-to-Liquids (CTL) som et effektivt tiltak mot Peak Oil; mine helter Höök &amp;amp; Aleklett er skeptiske:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Conversion ratios for CTL are generally estimated to be between 1-2 barrels/ton coal. This puts a strict limitation on future CTL capacity imposed by future coal production volumes, regardless of other factors such as economics, emissions or environmental concern. Assuming that 10% of world coal production can be diverted to CTL, the contribution to liquid fuel supply will be limited to only a few Mb/d. This prevents CTL from becoming a viable mitigation plan for liquid fuel shortage on a global scale. However, it is still possible for individual nations to derive significant shares of their fuel supply from CTL, but those nations must also have access to equally significant coal production capacities. &lt;b&gt;It is unrealistic to claim that CTL provides a feasible solution to liquid fuels shortages created by peak oil. For the most part, it can only be a minor contributor and must be combined with other strategies.&lt;/b&gt;&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/en/publications/a-review-on-coal-to-liquid-fuels-and-its-coal-consumption"&gt;A review on coal to liquid fuels and its coal consumption&lt;/a&gt;, min utheving)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Peak gass er nærmere enn P. kull -- igjen, Hirsch-rapporten foreslår Gas-to-Liquids (GTL) som en (del)løsning, men det er utopisk på grensen til &lt;a href="http://www.physorg.com/news155489151.html"&gt;farlig&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Å tro at biodrivstoff kan fylle gapet (en synd jeg selv har vært skyldig i) er enda mer utopisk -- fra et rent &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/6111#comment-578797"&gt;fysisk perspektiv&lt;/a&gt; (god kommentar av "carnot" på TOD) er det tvilsomt om det er kan spille en stor rolle; fra et &lt;a href="http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/01/09/AR2010010902023.html"&gt;økonomisk perspektiv&lt;/a&gt; (Washington Post -- søk på "The unintended ripples from the biomass subsidy program" i google news dersom du stopper i en paywall) driver det opp prisen på trevirke til dels dramatisk, bra for deg hvis du er skogeier eller Norske Skog (hum, hum, Senterpartiet hype'r biodrivstoff og NS planlegger BTL på Follum...) men en smule fordyrende for alle andre; og fra et miljø/bærekraft/biologisk mangfold - perspektiv er det en katastrofe. Legg merke til at Biomass-to-Liquids (BTL) er den prosessen som ser ut til å være best fra et teknisk/kommersielt synspunkt; men det er essensielt den samme prosessen som CTL, men med langt mindre konsentrerte råvarer... Den mest bærekraftige prosessen ser ut til å være "biogass": &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The greatest potential for biofuel production within the present agricultural system lies in using inedible fractions such as residues and organic waste, e.g. mould attacked matter and crops of inferior quality. Biogas production has a greater potential than ethanol production since a higher proportion of the residues can be used for energy production. The calculated global potential of biogas production is in theory sufficient to cover up to one fourth of the present consumption of fossil fuels within the global transport sector. &lt;b&gt;However, there are infrastructural challenges with biogas production and distribution, and it is expensive to upgrade to motor fuel quality.&lt;/b&gt; Hence biogas could possibly be of better use in other applications than as motor fuel. Its use within agriculture would reduce agriculture’s dependency on fossil energy, improving food security.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;(Johansson, Liljequist, Ohlander, Aleklett: &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/Publications/Ambio_Agriculture.pdf"&gt;Agriculture&amp;nbsp;as&amp;nbsp;provider&amp;nbsp;of&amp;nbsp;both&amp;nbsp;food&amp;nbsp;and&amp;nbsp;fuel&lt;/a&gt; (PDF!), min utheving)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"[I]nfrastructural challenges" tolker jeg dithen at det er &lt;i&gt;dyrt&lt;/i&gt; -- kapitalkrevende, både i realkapital og finanskapital. Og i dagens økonomiske klima betyr det at det ikke kommer til å skje så veldig mye i den retningen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så der jeg før mente at vi kommer til å dure rundt i farkoster med forbrenningsmotor også etter P. olje, men med syntetisert drivstoff, anser jeg nå det for å være en smule naivt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fremtiden går på strøm -- i den grad den går i det hele tatt. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men også i strømproduksjonen er vi i ferd med å låse oss inne i en blindgate; vi gjør oss mer og mer avhengige av kull, som riktignok for øyeblikket har bra EROEI, men den vil falle, til dels dramatisk, og det er grunnlag for å mistenke at en P. kull ikke er fryktelig langt unna. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi trenger desperat en energikilde - av stor skala - med stabilt høy EROEI og lite fotavtrykk. Så vidt jeg kan se knytter det seg størst håp til &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/Popular/Generation4.pdf"&gt;"fjerdegenerasjons" kjernekraft&lt;/a&gt; (Höök, PDF!), det er bare en liten hake:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Fjärde generationens kärnkraftverk kommer att stå klara att användas kommersiellt kring år 2030 om allt går som planerat.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;For å unngå trøbbel burde gen-iv kjernekraft ha den posisjonen kull har i dagens energimiks i 2030. Seriøs utbygging burde begynt FOR tjue år siden, ikke OM tjue år. (Men i det minste ser opinionen ut til å være i ferd med å snu -- &lt;a href="http://www.world-nuclear-news.org/NP_Greenpeace_change_the_politics_1310091.html"&gt;Greenpeace endrer mening&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er for sent å lade muskedunderen med sølvkuler når varulven allerede har satt tenna i strupen på deg.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nevermind at varulven ikke er alene, og du trenger et maskingevær, ikke en muskedunder...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Har jeg nevnt at jeg er utrolig glad jeg bor i Norge, som har rikelig med vannkraft og ferskvann, og som i globalt perspektiv har en svært moderat befolkning?&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4028713637325576724?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4028713637325576724'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4028713637325576724'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/samma-gamle-leksa-nesten.html' title='Samma gamle leksa (nesten)'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S1MLgM7Z_qI/AAAAAAAAAhw/mDL2TocR6Y8/s72-c/World_prod_BP_2009_coal_mtoe.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7149226927386534001</id><published>2010-01-12T19:38:00.003+01:00</published><updated>2010-01-12T20:08:35.840+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gass'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gazprom'/><title type='text'>Gazprom</title><content type='html'>&lt;a href="http://www.guardian.co.uk/business/dan-roberts-on-business-blog/2010/jan/11/gas-oilandgascompanies"&gt;Russian energy group with the power to plunge Europe into darkness&lt;/a&gt;(Guardian, 2010.01.11)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Gazprom has so much natural gas under the tundra of Siberia that its energy resources are equivalent to all the oil and gas fields owned by western energy companies put together&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Da er det bra at Gazprom er vår venn; bare hør her:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;object width="425" height="344"&gt;&lt;param name="movie" value="http://www.youtube.com/v/xGbI87tyr_4&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowFullScreen" value="true"&gt;&lt;/param&gt;&lt;param name="allowscriptaccess" value="always"&gt;&lt;/param&gt;&lt;embed src="http://www.youtube.com/v/xGbI87tyr_4&amp;hl=en_US&amp;fs=1&amp;" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"&gt;&lt;/embed&gt;&lt;/object&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Skål!&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7149226927386534001?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7149226927386534001'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7149226927386534001'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/gazprom.html' title='Gazprom'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7119936180811755450</id><published>2010-01-08T19:48:00.003+01:00</published><updated>2010-01-08T20:02:02.459+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mexico'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Nu går alt så meget bedre</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;... jaffal i Mexico, der børsen har nådd nye høyder:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0d4JXQJTzI/AAAAAAAAAho/JETnRgu_CQc/s1600-h/ZH_Mexico_Bolsa_1.7.09.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0d4JXQJTzI/AAAAAAAAAho/JETnRgu_CQc/s320/ZH_Mexico_Bolsa_1.7.09.jpg" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;(via &lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/mexican-stock-market-back-all-time-highs"&gt;Zero Hedge&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så da er alt &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hunky_Dory"&gt;hunky dory&lt;/a&gt; i Mexico, no?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Øøøh. Se for eksempel &lt;a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100108/OAKTUELT/701089999/-1/AKTUELT"&gt;I voldens grep&lt;/a&gt; (Morgenbladet, 2010.1.8):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Mexico synker stadig lenger ned i konflikten mellom staten og narkokartellene. 2010 kan bli et blodig år i Mexico.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;og/eller&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5172"&gt;Mexico: A Collapse Update&lt;/a&gt; (&lt;a href="http://www.jeffvail.net/"&gt;Jeff Vail&lt;/a&gt;, TOD, 2009.3.8)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;I’ve been predicting the collapse of the Mexican Nation-State since 2006. It turns out that was a bit premature. But with violence flaring, the potential for collapse in Mexico is once again in the headlines. Oil production continues to fall, border violence is up, and the government is preparing for a showdown with the drug cartels. I’ll argue below that the government will keep the wheels on through 2009, but that the Mexican state will collapse shortly thereafter, ushering in the beginning of the end of the Nation-State.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Bildene som dukker opp i hodet mitt her er fra en eller annen eldre amerikansk film som jeg ikke husker navnet på, eller hva plot'et gikk ut på eller engang hvem som spilte hovedrollen for den saks skyld (men jeg er sikker på at han er veldig kjent), vel uansett, settingen var et Havana midt oppi den Castro'ske revolusjon, og hovedpersonen satt på et casino og drakk whisky og spilte poker, og jo heftigere skytingen utenfor ble, jo større ble potten...&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7119936180811755450?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7119936180811755450'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7119936180811755450'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/nu-gar-alt-sa-meget-bedre.html' title='Nu går alt så meget bedre'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0d4JXQJTzI/AAAAAAAAAho/JETnRgu_CQc/s72-c/ZH_Mexico_Bolsa_1.7.09.jpg' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-9180740405606270495</id><published>2010-01-06T14:44:00.000+01:00</published><updated>2010-01-06T14:44:57.958+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gjeld'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gaius marius'/><title type='text'>Penger, gjeld og enda flere ubetydeligheter</title><content type='html'>gaius marius tar tankegangen fra &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/12/penger-gjeld-og-andre-ubetydeligheter.html"&gt;Penger, gjeld og andre ubetydeligheter&lt;/a&gt; ett steg (minst) videre i &lt;a href="http://declineandfallofwesterncivilization.blogspot.com/2010/01/what-does-negative-net-national-savings.html"&gt;what does negative net national savings mean?&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[høy giring i finanssektoren] would further explain the lack of any "net savings" improvement since the start of the crisis -- as the financial sector was suddenly and rapidly thrown into delevering, assets were being destroyed and money disappearing from the system. the resultant loss of savings in spite of the government's best efforts could explain how the current account deficit suddenly improved while "net savings" actually declined.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Innsikstfullt, spekulativt og med bra linker. meg like&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-9180740405606270495?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/9180740405606270495'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/9180740405606270495'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/penger-gjeld-og-enda-flere.html' title='Penger, gjeld og enda flere ubetydeligheter'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3084032736600188466</id><published>2010-01-05T20:31:00.000+01:00</published><updated>2010-01-05T20:31:51.832+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='storbritannia'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='island'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gjeld'/><title type='text'>Action på gjeldsfronten!</title><content type='html'>Dagens store nyhet nr. 1 er at den islandske presidenten har lagt ned veto mot loven (som ble vedtatt i Alltinget) om nye betingelser for "tilbakebetaling" av gjelden etter bankkonkursene i forfjor (OMG som tia går!); se f.eks.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://e24.no/makro-og-politikk/article3449848.ece#AF"&gt;ISLAND: Nekter å underskrive gjeldsavtale&lt;/a&gt; (e24)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Aftenposten og e24 mener dette er "risikofylt", "uansvarlig" og at "regjeringen kan trekke seg".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg er så uenig som det vel er mulig å bli -- det vil være økonomisk selvmord for Island å forsøke å betale, som igjen langt på vei kunne gjort ende på Island som selvstendig stat (EU-medlemskap eller ei), og jeg kan ikke se at verken det islandske folket eller staten er moralsk ansvarlig. De islandske bankene fulgte tvilsom forretningspraksis og tok enorm risiko, men det gjorde faen meg britiske banker også. Britene har til nå klart å holde bankene sine sånn ca. på fote, men det har kostet dem dyrt: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.telegraph.co.uk/finance/economics/6933232/Pimco-move-to-sell-gilts-raises-spectre-of-a-UK-sovereign-debt-crisis.html"&gt;Pimco move to sell gilts raises spectre of a UK sovereign debt crisis&lt;/a&gt; (Telegraph)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Fears that Britain may be heading for its first sovereign debt crisis since the 1970s hit a new intensity after Pimco, the world's biggest bond house, declared that it is starting to sell off its holdings of gilts. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The American investment group said it will be a net seller of UK Government bonds this year, at the very point when the Bank of England brings its £200bn programme of purchases to and end and the Treasury attempts to raise unprecedented sums through the capital markets. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Paul McCulley, a managing director at Pimco, said: "We are currently cutting back in the US and UK because... supply and demand dynamics are likely to be negatively affected as borrowing rises and central bank buying declines." &lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;"Supply and demand dynamics are likely to be negatively affected"! Han får sagt det!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denninger kommer med adskillig klarere tale: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Folks, PIMCO has a record of being not only right but privvy to "analysis" that you and I simply never, ever have or will get access to.  How that happens is the matter of some conjecture - there are many, myself included, who believe that they're privvy to information sources that "ordinary peons" never will be given access to and in the debt markets insider trading is (for the most part) legal.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;As a result when an announcement like this is made you're a rank idiot to ignore it or believe "it doesn't matter."  It most certainly does matter and the odds are that they're right - and if you go against them you will be proved in the fullness of time to not only be wrong but poor on top of it.&lt;/blockquote&gt;(&lt;a href="http://market-ticker.denninger.net/archives/1818-A-Warning-To-Western-Governments-And-Investors.html"&gt;A Warning To Western Governments And Investors&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So much for Britain.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva med høirepressens spådommer om at Sagaøya vil synke i havet om de ikke betaler? Jeg lar Bill Mitchell svare på det:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The recent history of Argentina is worth reflecting on in this regard. Argentina successfully defaulted on significant international debt obligations in 2002. Initially, FDI dried up completely when the default was announced. However, the Argentine government could not service the debt as its foreign currency reserves were gone and realised, to their credit, that borrowing from the International Monetary Fund (IMF) would have required an austerity package that would have precipipated revolution. As it was riots broke out as citizens struggled to feed their children.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Despite stringent criticism from the World’s financial power brokers (including the International Monetary Fund), the Argentine government refused to back down and in 2005 completed a deal whereby around 75 per cent of the defaulted bonds were swapped for others of much lower value with longer maturities.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The data is instructive. The resumption of growth has been strong and persistent (8.8 per cent in 2003, 9.0 per cent in 2004, 9.2 per cent in 2005, 8.5 per cent in 2006 and 8.7 per cent in 2007). Real wages have also risen modestly over the same period.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Official data shows that poverty rates (measured either as extreme poverty defined as not being able to eat properly and a more general poverty line defined by the minimum income needed for basic needs) have fallen dramatically since the abandonment of the neo-liberal fixed exchange rate system. &lt;b&gt;Argentina demonstrated something that the World’s financial masters didn’t want anyone to know about. That a country with huge foreign debt obligations can default successfully and enjoy renewed fortune&lt;/b&gt; based on domestic employment growth strategies and more inclusive welfare policies without an IMF austerity program being needed. And then as growth resumes, renewed FDI floods in.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;One commentator wrote a few years ago that that the Argentinian Government appears to have perpetuated the perfect crime. The Government offered the world financial markets a ‘take-it-or-leave-it’ settlment which was favourable to the local economy. At the time, the rhetoric claimed that countries that treat foreign creditors so badly would surely stagnate and suffer a FDI boycott. This is the standard neo-liberal line that is used to coerce debtor nations into compliance with the needs of ‘first-world’ capital largely defined through the aegis of the IMF. But the Argentinian case shows this paradigm to be toothless because the Government defied the major players including the IMF and the Argentine economy went on to boom despite it.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;(fra &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=187"&gt;Why pander to the financial markets?&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denninger er selvsagt helt med: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://market-ticker.denninger.net/archives/1817-A-Cautionary-Tale.html"&gt;A Cautionary Tale&lt;/a&gt; og &lt;a href="http://market-ticker.denninger.net/archives/1819-Hint-To-Other-Nations-Heres-The-Bill.html"&gt;Hint To Other Nations: Here's The Bill&lt;/a&gt; (forsiktig, jeg tror ikke noen har godt av å lese mer enn ett Denninger-stykke for dagen)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett: Stå på Island! Ikke gi etter for trusler!&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3084032736600188466?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3084032736600188466'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3084032736600188466'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/action-pa-gjeldsfronten.html' title='Action på gjeldsfronten!'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2974568627486806670</id><published>2010-01-05T13:12:00.002+01:00</published><updated>2010-01-05T14:29:02.567+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='irak'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='olje'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='stuart staniford'/><title type='text'>Irak!</title><content type='html'>Stuart Staniford har &lt;a href="http://earlywarn.blogspot.com/2009/12/iraqi-oil-production-history.html"&gt;et strålende essay om Irak&lt;/a&gt; oppe på bloggen sin, &lt;a href="http://earlywarn.blogspot.com/"&gt;Early Warning&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;However, I think it's important to note that a potential game-changer has developed recently that could render that point of view [at vi er på et bølgende platå] obsolete (which is a kinder, gentler way of saying "wrong" :-). A couple of years ago, Iraqi oil production was declining and it didn't seem too likely the country would stabilize any time soon to allow that to change.  However, the post-surge stabilization of Iraq has now allowed Iraqi oil production to start creeping up, and in 2009 the Iraqi oil ministry has announced large numbers of contracts with major oil companies to bring production up from the current 2.5mbd or so to 12 mbd over the course of the next 6-7 years. It is also announcing a series of projects to increase the physical export capacity of the country in line with these oil production projects.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It seems to me that the possibility that Iraq may actually succeed in doing this should be taken seriously.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;Dersom dette slår til vil Iraks produksjonskurve se ca. sånn ut:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0M-EjUfBxI/AAAAAAAAAhE/6aA0N7yxVkw/s1600-h/Staniford-hypothetical_Iraq.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0M-EjUfBxI/AAAAAAAAAhE/6aA0N7yxVkw/s400/Staniford-hypothetical_Iraq.png" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jepp. Jeg må tenke på Aleklett i Aberdeen-videoen (eller var det Edinburgh? same difference), når han lister opp beliggenheten av de få feltene som fremdeles har uutnyttet kapasitet i verdensklasse: "Iraq... Iraq... Iraq... Iraq... Iraq...". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har ingen problemer med å tro at Irak har olje, mye olje, og olje som i alle fall teknisk sett ikke er noe problem å utvinne i høy takt. Dette &lt;i&gt;er&lt;/i&gt; en potensiell "game-changer", i alle fall på middels sikt. Som Staniford påpeker, på kort sikt er det fare for en oljeskvis selv om irakerne lykkes, og på lengre sikt kan det kun utsette Peak Oil -- og flytte toppen litt opp, men ikke oppheve den.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Likevel, og selv om vi antar at utbyggingen tar lengre tid og toppen blir lavere enn forespeilet, dette er gode nyheter. Det gir oss ekstra tid, sårt tiltrengt, til å bygge ut ikke-fossil energi og fase inn el-biler etc. (som forutsetter at vi bruker nådefristen vår på omstilling og ikke ytterligere hodeløs vekst, jeg er litt pessimistisk på det punktet men det er lov å håpe. Og agitere).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det &lt;i&gt;er&lt;/i&gt; Midt-Østen vi snakker om her, det er ikke bare en oljetønne men også en kruttønne. Staniford trekker fram to grunner til optimisme, for det første, tilstandene i Irak er &lt;i&gt;mye&lt;/i&gt; bedre enn for bare et par år siden, med "bare" et par hundre sivile dødsfall i måneden pga diverse voldshandlinger; for det andre, den usedvanlige personligheten bak planen, den irakiske oljeministeren Hussein al-Shahristani, som framstår som en mann med total integritet -- usedvanlig dyktig og fullstendig ubestikkelig. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den som lever får se... imens er det jo også litt spennende hva som skjer i nabolandet: &lt;a href="http://www.dagsavisen.no/meninger/article460555.ece"&gt;Irans andre revolusjon?&lt;/a&gt; (Dagsavisen)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Spesielt mtp hva som skjedde med oljeproduksjonen deres forrige gang, i 1979:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0M656WoXqI/AAAAAAAAAg8/rpT-gpKPGug/s1600-h/Iran_Exports_BP_2009_oil.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0M656WoXqI/AAAAAAAAAg8/rpT-gpKPGug/s640/Iran_Exports_BP_2009_oil.png" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2974568627486806670?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2974568627486806670'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2974568627486806670'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/irak.html' title='Irak!'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0M-EjUfBxI/AAAAAAAAAhE/6aA0N7yxVkw/s72-c/Staniford-hypothetical_Iraq.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2265409598532042459</id><published>2010-01-04T19:43:00.004+01:00</published><updated>2010-01-04T19:54:51.968+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='olje'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Stupid</title><content type='html'>Ser sjelden på TV, men 1ste januar gjorde jeg... i pausen i nyttårshopprennet ble det svitsjet til &lt;a href="http://www.imdb.com/title/tt1300563/"&gt;Age of Stupid&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kan ikke si noe annet enn at jeg ble skuffa. Jeg er helt på linje med premisset for filmen, at vi er på vei mot en katastrofe og at kursendring er tvingende nødvendig... men i løpet av de få minuttene jeg så, presenterte de så mange tvilsomme fakta og trakk så mange tvilsomme konklusjoner at... vel... dette er ikke en film som overbeviser -- eller bør overbevise -- kritisk tenkende mennesker. Noen eksempler: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;De sier at maten vi spiser krever 80 kalorier fossilt brennstoff per kalori mat på tallerkenen... den er ganske drøy. Det tallet jeg har sett andre steder som ser tilforlatelig ut er &lt;i&gt;opp til&lt;/i&gt; 10:1, og den største posten er tilberedning (en stekeovn er veldig lite energieffektiv). &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et intervjuobjekt -- en nigeriansk dame -- sier at Nigerias oljeproduksjon er 1 million tønner pr. dag. Den ligger på ca 2:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"&gt;&lt;a href="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0I4hzFiehI/AAAAAAAAAg0/L2LVbJ8FfJ0/s1600-h/Nigeria_Exports_BP_2009_oil.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"&gt;&lt;img border="0" src="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0I4hzFiehI/AAAAAAAAAg0/L2LVbJ8FfJ0/s400/Nigeria_Exports_BP_2009_oil.png" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;br /&gt;OK, intervjueren er ikke ansvarlig for hva intervjuobjektet sier, men i en dokumentar som vil tas alvorlig burde man vel gjøre oppmerksom på en bom på 100%?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og sist men ikke minst, de terper på linja om at det er det kapitalistiske systemet som får oss til å gjøre alt dette mot oss selv. Jeg er veldig lei av den linja, av en rekke grunner. For det første, det er direkte feil. Den gjeldende verdensrekorden i ikke bærekraftig utvikling innehas av Sovjetunionen m/ allierte, som sjelden beskrives som kapitalistiske. Det egentlige problemet er vekstparadigmet... som også behersket sovjetstatene. For det andre, det er en taktisk bommert. Sikkert en fin måte å få kudos-poeng i menigheten på, men også en fin måte å garantere at &lt;i&gt;ingen&lt;/i&gt; i målgruppen til Dagens Næringsliv eller Finansavisen tar deg alvorlig... vel, det er godt mulig de tar deg alvorlig, men i så fall som &lt;i&gt;fiende&lt;/i&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Alt i alt, ikke en film jeg kommer til å se i sin helhet, og ikke en film jeg vil anbefale noen å se. Dessverre. Det er et skrikende behov for å spre budskapet, men det må gjøres på en troverdig måte. Det er ikke nødvendig å overdrive; situasjonen er ille nok. Overdrivelser bare undergraver troverdigheten. Det er... dumt.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2265409598532042459?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2265409598532042459'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2265409598532042459'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2010/01/stupid.html' title='Stupid'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/S0I4hzFiehI/AAAAAAAAAg0/L2LVbJ8FfJ0/s72-c/Nigeria_Exports_BP_2009_oil.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1758451318834353024</id><published>2009-12-12T16:42:00.000+01:00</published><updated>2009-12-12T16:42:08.508+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Energi i Dagsavisen</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.dagsavisen.no/meninger/article457986.ece"&gt;Jo, visst kan vi&lt;/a&gt; (Hege Ulstein / Dagsavisen) og &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.dagsavisen.no/meninger/article457986.ece"&gt;Tror på sola&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Begge to det jeg vil putte i klassen "himmelpai".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Klarte ikke å la være å kommentere på den første:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;For det første, klima er ikke den eneste grunnen til å "droppe karbonsamfunnet"; det er like viktig å droppe karbonsamfunnet før det dropper oss. Se f.eks. forskningen til svenske professor Kjell Aleklett, har skrevet et blogginnlegg om saken her (med videre linker til forskning av ham og Global Energy Systems-gruppen han leder):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;http://aleklett.wordpress.com/2009/12/07/%E2%80%9Dthe-un%E2%80%99s-future-scenarios-for-climate-are-pure-fantasy%E2%80%9D-%E2%80%9Dfns-framtidsscenarier-for-klimatet-ar-rena-fantasier%E2%80%9D/&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For det andre, SciAm-artikkelen Ulstein refererer til har fått ganske har medfart, for eksempel på den velrenommerte energibloggen The Oil Drum &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;http://www.theoildrum.com/node/5939&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og på den velrenommerte klimabloggen Brave New Climate&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;http://bravenewclimate.com/2009/11/03/wws-2030-critique/&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For det tredje, det er viktig å skille mellom situasjonen i Norge og i verden generelt. Norge er i en svært gunstig posisjon, med store mengder vannkraft, nok til å drive både en stor kraftkrevende industri og norske husholdninger.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fjerde og siste - og viktigste - pkt, vi må uansett belage oss på, og planlegge for, en framtid med både mindre fossil energi og en framtid med mindre energi generelt. For eksempel, mindre reiser, og mindre andel av reisene vil være bilreiser; mer tog og båtreiser. Planlegg nye boligområder slik at det ikke bare går an, men er praktis å gå eller sykle til butikk, skole og jobb. Det er uansett lurt fra et helsesynspunkt...&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Stygt med rene URIer, men tok ikke sjansen på at Da godtok html.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Skulle gjerne kommentert på den andre også, men sosiale plikter kaller... &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1758451318834353024?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1758451318834353024'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1758451318834353024'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/12/energi-i-dagsavisen.html' title='Energi i Dagsavisen'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6757450750063161522</id><published>2009-12-11T14:23:00.005+01:00</published><updated>2009-12-11T14:56:34.011+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Steve Keen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='galbraith'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mitchell'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gjeld'/><title type='text'>Penger, gjeld og andre ubetydeligheter</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.thoughtofferings.com/2009/12/deadlock-total-borrowing-has-stabilized.html"&gt;Deadlock! Total Borrowing Has Stabilized at a Mild Contraction Rate as Private Debt Reduction Stops Increasing and Government Borrowing Stays Steady&lt;/a&gt; (Thought Offerings)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;the big news is that it has become clearer that the private sector's negative rate of borrowing has stopped increasing and has stabilized at a level roughly opposite to the government's positive rate of borrowing.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Dette rimer for meg; mer "bias confirmation" enn "big news". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bakgrunn: Steve Keen i &lt;a href="http://www.debtdeflation.com/blogs/2009/09/27/it%e2%80%99s-hard-being-a-bear-part-sixgood-alternative-theory/"&gt;It’s Hard Being a Bear (Part Six)?Good Alternative Theory?&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;So there is no coherent neoclassical theory that can take solace from the success of the government stimulus packages, should they avert a deep recession and cause a sustained recovery without a rise in the private debt to GDP ratio.[2] If there is to be a winner in this debate, it has to be a non-neoclassical school of thought.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;There is such a school of thought which has developed in Post Keynesian literature recently. Known as Chartalism, it argues that the government can and should maintain deficits to ensure full employment.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Chartalism rejects neoclassical economics, as I do. However it takes a very different approach to analyzing the monetary system, putting the emphasis upon government money creation whereas I focus upon private credit creation. It is therefore in one sense a rival approach to the “Circuitist” School which I see myself as part of. But it could also be that both groups are right, as in the parable of the blind men and the elephant: we’ve got hold of the same animal, but since one of us has a leg and the other a trunk, we think we’re holding on to vastly different creatures.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Keen lar chartalisten prof. Bill Mitchell (som forøvrig fører en &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog"&gt;veldig bra blog&lt;/a&gt;) presentere synspunktet. Relevante utdrag (alle uthevinger med &lt;b&gt;fet skrift&lt;/b&gt; i det gjenstående er mine):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Under a fiat currency system, the monetary unit defined by the government has no intrinsic worth. It cannot be legally converted by government, for example, into gold as it was under the gold standard. The viability of the fiat currency is ensured by the fact that it is the only unit which is acceptable for payment of taxes and other financial demands of the government.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;The analogy that mainstream macroeconomics draws between private household budgets and the national government budget is thus false.&lt;/b&gt; Households, the users of the currency, must finance their spending prior to the fact. However, government, as the issuer of the currency, must spend first (credit private bank accounts) before it can subsequently tax (debit private accounts). Government spending is therefore the source of the funds the private sector requires to pay its taxes and to net save, and it is not inherently revenue constrained.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So statements such as “the federal government is spending taxpayers’ funds” are totally inapplicable to operational reality of our monetary system. Taxation acts to withdraw spending power from the private sector but does not provide any extra financial capacity for public spending.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;As a matter of national accounting, the federal government deficit (surplus) equals the non-government surplus (deficit). In aggregate, there can be no net savings of financial assets of the non-government sector without cumulative government deficit spending. The federal government via net spending (deficits) is the only entity that can provide the non-government sector with net financial assets (net savings) and thereby simultaneously accommodate any net desire to save and hence eliminate unemployment. Additionally, and contrary to mainstream economic rhetoric, &lt;b&gt;the systematic pursuit of government budget surpluses is necessarily manifested as systematic declines in private sector savings&lt;/b&gt;.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Altså: den overbelånte amerikanske private sektoren &lt;i&gt;må&lt;/i&gt; betale ned gjeld; det &lt;i&gt;må&lt;/i&gt; balanseres med offentlige underskudd. Mitchell mener dette ikke er det samme som at det offentlige må ta opp gjeld; han ser på offentlig gjeldsopptak som et virkemiddel for å få opp renta:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;Government spending and purchases of government bonds by the central bank add liquidity, while taxation and sales of government securities drain private liquidity.&lt;/b&gt; These transactions influence the cash position of the system on a daily basis and on any one day they can result in a system surplus (deficit) due to the outflow of funds from the official sector being above (below) the funds inflow to the official sector. The system cash position has crucial implications for the central bank, which targets the level of short-term interest rates as its monetary policy position. Budget deficits result in system-wide surpluses (excess bank reserves).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Competition between the commercial banks to create better earning opportunities on the surplus reserves then puts downward pressure on the cash rate (as they try to off-load the excess reserves in the overnight interbank market). So budget deficits actually put downward pressure on short-term interest rates which is contrary to all the claims made by mainstream economics.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;If the central bank desires to maintain the current positive target cash rate then it must drain this surplus liquidity by selling government debt. In other words, &lt;b&gt;government debt functions as interest rate support&lt;/b&gt; via the maintenance of desired reserve levels in the commercial banking system and &lt;b&gt;not as a source of funds to finance government spending&lt;/b&gt;.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Fra et dobbelt bokføringsperspektiv er dette nærmest trivielt; for enhver post finnes det alltid en like stor, men motsatt, motpost (eller sum av poster). Så i et fiat-regime må det, for hvert $penn (utt.: "schpenn"), alltid finnes et anti-$penn. Det betyr enten en gjeld &lt;i&gt;eller et (akkumulert offentlig) underskudd&lt;/i&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(En digresjon ift denne posten men relevant mtp forrige er Mitchells syn på sammenhengen mellom offentlig pengebruk og arbeidsledighet:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;As a matter of accounting, for aggregate output to be sold, total spending must equal total income (whether actual income generated in production is fully spent or not each period). Involuntary unemployment is idle labour unable to find a buyer at the current money wage. In the absence of government spending, unemployment arises when the private sector, in aggregate, desires to spend less of the monetary unit of account than it earns. Nominal (or real) wage cuts per se do not clear the labour market, unless they somehow eliminate the private sector desire to net save and increase spending. &lt;b&gt;Thus, unemployment occurs when net government spending is too low to accommodate the need to pay taxes and the desire to net save&lt;/b&gt;.&lt;/blockquote&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Her kommer vår gamle kjenning James Kenneth Galbraith inn; for med Mitchells ord i bakhodet er det mulig å følge resonnementet Galbraith presenterer i The Predator State, og det Galbraith sier utfyller Mitchell.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The Predator State, s. 54 f:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;What few understood was that the budget deficit and the trade deficit were closely linked, and each was closely related to the evolving character of the global financial system. They were so closely related, in fact, that they usually amounted to two aspects of the same thing. And as the new global monetary system developed, the growing need for dollars -- for monetary reserves -- held outside the United States would come to guarantee that the United States would necessarily experience both trade deficits and budget deficits almost all of the time. The deficits were not so much a symptom of a declining position as the tribute paid to the United States for its position atop the world financial order. The falling dollar in the 1970s stemmed from the threat to that position, following the Nixon shocks, the triumph of international monetarism, and the destruction of Bretton Woods. [KODE innskyter: ...og at oljeproduksjonen deres toppet i 1970, muligens kanskje?]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;There is a basic relationship in macroeconomy, as fundamental as it is poorly understood, that links the internal and international financial positions of any country. A country's internal deficit, that is, its "public" deficit and its "private" deficit -- the annual borrowing by companies and households -- will together equal its international deficit. In the early postwar United States, the typical pattern of the private sector, which consists of companies and households, was to run a small net surplus each year, of around 2 percent of GDP. Thus, the private sector accumulated financial assets, while the publilc sector built up a corresponding stock of debts. Overall, the country enjoyed a situation in which approximate external balance could be (and was) maintained, so long as the public sector deficit did not exceed 2 percent of GDP. If households and companies were depositing money in the banks every year, government could borrow that money without having to look for it abroad. To put it another way, government did not borrow abroad, and so the government's deficit, which is the amount by which public spending put into the economy exceeds taxes taken out, created an exactly offsetting private surplus.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Vi hopper fram til Reagan (s. 58):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Why did it prove possible for Reagan to do what Carter could not, namely run large deficits, without a fall itn the dollar and consequent inflation? Because the Federal Reserve's policy of super-high interest rates and a super-strong dollar helped Reagan out. By attracting a flood of investment capital back into the United States, the strong dollar policy reconciled fiscal stimulus, recovering employment, and a rapid end to inflation. The dollar now became the unchallenged world reserve currency, which meant &lt;b&gt;the United States not only could, but had to, run trade deficits to the extent of the demand for reserves&lt;/b&gt;. So long as the domestic private sector remained of a mind to accumulate financial assets, which it did through the Reagan term, the trade deficits had to be translated, as a matter of accounting, into federal budget deficits of a similar size. The doctrine of "twin deficits" did gain official notice -- Paul Volcker spoke and wrote about it in the mid-1980s -- but the interpretation then given held that budget deficits were to blame for the trade deficit. The role of the world financial system in making the deficit inevitable was overlooked.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Vi hopper til sent i '93 (s. 60 f):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;For the next three years, the recovery gathered force. Unemployment fell, the budget deficit began to diminish, and inflation did not rise. The 1997 Asian crisis brought a flood of capital back into the safe haven of U.S. Treasury bonds, strengthening the dollar. The trade deficit rose.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;But now the budget deficit did not. Indeed it fell -- all the way to zero and into actual surplus, for the first time since 1969. How could this happen? How could our foreign deficits go up while our budget deficit went down? If the money sent abroad did not come from the government, where did it come from? This fact caused many who had been exposed to the "twin deficits" view of budgets and trade to deny that the view was accurate. But they were forgetting the third element in that equation. There is one possible way (and only one) for budget deficits to go down while the trade deficit goes up: for the &lt;i&gt;private&lt;/i&gt; sector of the American economy to "take over" the budget deficits previously run by the state. And that is what happened. Private businesses and households in the late 1990s chose, for the first time in postwar history, to move massively into deficit. Credit cards, mortgages, and home equity loans suddenly became the drivers of American economic growth. For a time, the American household took over the job of running deficits from the American government. This was the Keynesian &lt;i&gt;devolution&lt;/i&gt;.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;Se også &lt;a href="http://bilbo.economicoutlook.net/blog/?p=6477"&gt;The US government has run short of money&lt;/a&gt; (Bill Mitchell)&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6757450750063161522?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6757450750063161522'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6757450750063161522'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/12/penger-gjeld-og-andre-ubetydeligheter.html' title='Penger, gjeld og andre ubetydeligheter'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6116268629987620509</id><published>2009-12-10T17:44:00.001+01:00</published><updated>2009-12-10T17:45:12.841+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='arbeidsledighet'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='samfunn'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Amerikansk arbeidsledighet, igjen</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Ukens gla'nyhet fra USA forrige uke var at økningen i arbeidslediheten har stoppet opp, med bare 11k fler arbeidsledige; og siden masse folk også forlot arbeidsstyrken, så &lt;i&gt;falt andelen&lt;/i&gt; arbeidsledige. Så sier Bureau of Labor Statistics.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ja?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nei.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En av mine favoritter, den surrealistiske realisten Anonymous Monetarist, har skrevet et par bra innlegg om saken: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://anonymousmonetarist.blogspot.com/2009/12/great-depression-no-great-deception.html"&gt;The Great Depression? No, the Great Deception. The Great Moderation? No, the Great Modification.&lt;/a&gt; -- en oppsummering av grunnene til å ikke tro på tallet fra BLS, som f.eks. at det betales mindre inntektsskatt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://anonymousmonetarist.blogspot.com/2009/12/kids-say-damnedest-things.html"&gt;Kids say the damnedest things, are we stuck in a moment? Lies have consequences.&lt;/a&gt; -- hvor han sammenligner situasjonen i dag med tredvetallet, og konkluderer "of course it is a Great Depression". (Han siterer &lt;a href="http://assets.opencrs.com/rpts/R40655_20090619.pdf"&gt;The Labor Market during the Great Depression and the Current Recession&lt;/a&gt; (Levine/Congressional Research Service)(PDF!) og &lt;a href="http://cwcs.ysu.edu/resources/cwcs-projects/defacto"&gt;De-facto Unemployment Rate&lt;/a&gt; (Center for Working Class-Studies, Youngstown State University), men uten linker)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Zero Hedge er også flinke til å grave møkk, se for eksempel&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/emergency-jobless-claims-surge-most-ever-prior-week"&gt;Emergency Jobless Insurance Claims Surge By Most Ever In Prior Week&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;eller &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/collapse-tax-withholdings-refutes-improvements-either-unemployment-or-corporate-profitabilit"&gt;Collapse In Tax Withholdings Refutes Improvements In Either Unemployment Or Corporate Profitability&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Drilling down into actual monthly figures does not indicate any trend change. &lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;USA &lt;i&gt;er&lt;/i&gt; i en Depresjon, og det blir &lt;i&gt;ikke&lt;/i&gt; bedre.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6116268629987620509?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6116268629987620509'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6116268629987620509'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/12/amerikansk-arbeidsledighet-igjen.html' title='Amerikansk arbeidsledighet, igjen'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2003847211396596721</id><published>2009-12-01T19:23:00.004+01:00</published><updated>2009-12-01T20:13:18.796+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='humor'/><title type='text'>Hey Jude</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;I flow chart-form, fra &lt;a href="http://dataviz.tumblr.com/"&gt;DataViz&lt;/a&gt; via Barry Ritholz:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;img src="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SxVo-_z7N2I/AAAAAAAAAgU/X_mdjFWN1Ac/s1600/heyjude_flowchart.jpg"&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For dem som ikke tok den, her er en bruksanvisning fra &lt;a href="http://xkcd.com/"&gt;xkcd&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;img src="http://imgs.xkcd.com/comics/flow_charts.png"&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2003847211396596721?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2003847211396596721'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2003847211396596721'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/12/hey-jude.html' title='Hey Jude'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SxVo-_z7N2I/AAAAAAAAAgU/X_mdjFWN1Ac/s72-c/heyjude_flowchart.jpg' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3748348545750646973</id><published>2009-11-30T17:53:00.004+01:00</published><updated>2009-11-30T21:07:00.725+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='fisk'/><title type='text'>Ukens bok</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;er &lt;a href="http://www.amazon.co.uk/Unnatural-History-Sea-Humanity-Thinking/dp/1856752941/ref=sr_1_1?ie=UTF8&amp;s=books&amp;qid=1259601781&amp;sr=1-1-spell"&gt;The UNNATURAL HISTORY of the SEA&lt;/a&gt; av Callum Roberts.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Velskrevet, velkomponert, informativt om et tema som alle burde være opptatt av: Hvordan det står til i havene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;At det ikke står så bra til bør de fleste ha fått med seg, men hvor ille er det egentlig? Alt er relativt; en fiskebestands relative sunnhet må sees relativt til den ufiskede bestanden. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fallet er dypt. Roberts går igjennom en lang rekke historiske kilder, og hver eneste en viser det samme mønsteret: Først, bokstavelig talt eventyrlige fangster (og fortjenester!) for de første som fisker på en bestand; så en boom, som følger det klassiske mønsteret med først stigende, så fallende ROI; etterfulgt av kollaps. Det som gjorde mest inntrykk på meg var beskrivelsen av fiskeriene på østkysten av Nordamerika... utrolig... William Byrd II om sild (alewife)i Virginia, 1728: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;When they spawn, all streams and waters are completely filled with them, and one might believe, when he sees such terrible amounts of them, that there was as great a supply of herring as there is water. In a word, it is unbelievable, indeed, indescribable, as also incomprehensible, what quantity is found there. One must behold oneself.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Arten er nå på &lt;a href="http://www.nmfs.noaa.gov/pr/species/concern/"&gt;NOAAs bekymringsliste&lt;/a&gt;...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og tilsvarende historier for torsk, stør, bass (havabbor?) etc. etc. Først tar vi Newfoundland-bankene, så tar vi New England... Roberts skriver&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In my work as a scientist, I find that few people really appreciate how far the oceans have been altered from their pre-exploitation state, even among professionals like fishery biologists or conservationists. A collective amnesia surrounds changes that happened more than a fev decades ago, as hardly anyone reads old books or reports. People also place most trust in what they have seen for themselves, which often leads them to dismiss as far-fetched tales of giant fish or seas bursting with life from the distant, or even the recent, past. The worst part of these "shifting environmental baselines" is that we come to accept the degraded condition of the sea as normal. Those charged with looking after the oceans set themselves unambitious management targets that simply attempt to arrest declines, rather than try to rebuild to the richer and more productive states that existed in the past.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Roberts snakker om seriell overfisking, hvor art etter art, bestand etter bestand, område etter område fiskes ned til det er bare en skygge av sitt uutbyttede jeg, mengden fisk bare noen promille av det oprinnelige... men likevel har fiskeriene klart, opp gjennom nesten hele historien, å bringe i land mer og mer fisk, år etter år: ved å gå etter neste art på lista; ved å dra lenger til havs; ved å sette inn flere båter, større båter, bedre redskap, større redskap, ekkolodd, GPS... Roberts sammenfatter dette i en variabel, &lt;span style="font-style:italic;"&gt;"fishing power"&lt;/span&gt; ("fiskekraft" blir liksom ikke helt riktig).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;Nesten&lt;/span&gt; hele historien:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Peak Fish var i 1988.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og &lt;span style="font-style:italic;"&gt;fishing power&lt;/span&gt; har ikke falt; tvert i mot.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;Vi fisker mer og mer, og mer og mer effektivt, og får mindre og mindre fisk!&lt;/span&gt; Folkens, dette er liksom en fornybar ressurs. Men vi er godt på vei til å knekke nakken på'n!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(I praksis er et fiskeri som det moderne dyphavstråleriet ikke fornybart -- for det første ødelegger det de svært langsomt voksende korallene etc som fisken lever av/blandt, for det andre vokser dyphavsfisk så langsomt at de, når de først er fisket ned, ikke kommer tilbake i vår levetid).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Roberts fremhever at det ER mulig å redde, til og med forbedre drastisk, mange fiskerier; fredningssoner virker i de fleste tilfeller veldig bra. Men ganske mye må fredes - ca en tredel av havene bør fredes for best resultat; og fiskeriene må reguleres ganske annerledes enn i dag.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3748348545750646973?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3748348545750646973'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3748348545750646973'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/ukens-bok.html' title='Ukens bok'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-332866825348693102</id><published>2009-11-25T18:08:00.004+01:00</published><updated>2009-11-25T21:23:04.766+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biodrivstoff'/><title type='text'>Avgift på biodiesel?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3379489.ece"&gt;Det blir avgift på biodiesel&lt;/a&gt; (Aftenposten 18/11)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Finanskomiteen på Stortinget vedtok onsdag at de skulle fjerne avgiftsfritaket biodrivstoff, samt at de skal styrke satsningen på miljøteknologi med 40 millioner kroner.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Virkelighetssans OG baller til å ta konsekvensene! Kan det være sant?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.dagsavisen.no/meninger/article452687.ece"&gt;Sats på biodrivstoff!&lt;/a&gt; (Dagsavisen 18/11)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Det er fullt mulig å løse den etiske bekymringen Arbeiderpartiet hevder å ha rundt biodiesel, uten samtidig å slå beina under det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;..."den etiske bekymringen Arbeiderpartiet HEVDER å ha"... ingen slag under beltestedet her, neida... "det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag"... &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/biodrivstoff-nei-takk.html"&gt;WTF&lt;/a&gt;? Hmm, skrevet av en representant for heller tvilsomme Zero, og en for Follum -- som eies av Norske Skog, og som i følge planen skal begynne med produksjon av... biodrivstoff. Eller rettere sagt skulle: "Norske Skogs planer om å produsere biodiesel på Follum fabrikker ved Hønefoss blir ikke realisert hvis vedtaket om å fjerne avgiftsfritaket blir stående, &lt;a href="http://www.prosessindustrien.no/default.asp?menu=6&amp;id=5070"&gt;forteller konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Industrien&lt;/a&gt;". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Amerikanerne kaller sånt "å snakke boken sin".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det får vi anta at Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk Sentralbyrå, ikke gjør når han kaller biodiesel &lt;a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3390006.ece"&gt;En stor miljøtrussel&lt;/a&gt; (Aftenposten). &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med ham heller... han skriver&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Anslagsvis vil globalt areal av dyrkbar mark måtte utvides med 10-35 prosent dersom ti prosent av drivstoffet i transport skal være biologisk [...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En utvidelse av verdens areal av dyrkbar mark med i størrelsesorden 10-35 prosent vil dessuten ganske sikkert ha flere andre store negative miljøvirkninger. Det vil være helt umulig å forhindre at ikke en del av denne ekspansjonen vil skje i tropisk regnskog. I det hele tatt representerer en så sterk utvidelse av jordbruksarealer en betydelig trussel mot biodiversitet generelt&lt;/blockquote&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Encroachment ja... det er utvilsomt det som skjer pr. i dag; men er det uungåelig? &lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/en/headline-news/can-agriculture-provide-us-with-both-food-and-fuel"&gt;Denne diplomoppgaven fra GES/Uppsala&lt;/a&gt; ser på sammenhengen mellom mat og biodrivstoff:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Eftersom beräkningarna visar att den ätbara jordbruksproduktionen behövs för att föda jordens befolkning, antogs &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;eventuell potential för biodrivmedelsproduktion finnas i användning av skörderester eller mat som förstörts av till exempel mögelangrepp&lt;/span&gt; [...] vilket ger biogas som motsvarar en fjärdedel av dagens drivmedelskonsumtion inom den globala transportsektorn. Fördelen med biogasproduktion jämfört med t.ex. etanolproduktion är att resterna från jäsningen innehåller mycket näring och kan återföras till åkern vilket minskar risken för försämring av jordkvalitén.&lt;/blockquote&gt; (min uthevelse)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Her må det bemerkes at Follum planlegger/planla en &lt;span style="font-style:italic;"&gt;gassifisering&lt;/span&gt;s - prosess eller BTL, en annen prosess enn det GES-studien ser på, og som presumptivt vil bruke trevirke som råmateriale. &lt;a href="http://www.thermalnet.co.uk/docs/2G-1%20ECN-C-06-0191.pdf"&gt;Denne (optimistiske?) studien&lt;/a&gt; (PDF!) hevder BTL er konkurransedyktig ved en oljepris på 60$ fatet... i så fall har de ikke noe å syte for).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Forutsetningene Johansson og Liljequist gjør, skulle være fornuftige krav til miljøvennlig produksjon... en fjerdedel av dagens forbruk, øvre grense, er ikke mye når det gjelder å bevare BAU... men det monner dersom målet er å unngå kollaps. Spørsmålet er hva slags investeringer som må til for å realisere det potensialet, og hvor stor EROEI det vil ha. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det ser ut som økonomien, i det minste, er betydelig bedre for BTL... men avgiftsfritak?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jo mer jeg ser på biodrivstoff, jo mer positiv blir jeg til elbiler.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Eller ingen biler.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva med tog?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett vil vi fortsatt pompe nok olje til husbruk i 2030.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-332866825348693102?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/332866825348693102'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/332866825348693102'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/avgift-pa-biodiesel.html' title='Avgift på biodiesel?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-570568388151774244</id><published>2009-11-24T20:13:00.006+01:00</published><updated>2009-11-24T21:52:30.580+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klima'/><title type='text'>Right On (and off on a tangent)</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Noen kommentarer er bare så... akkurat som jeg skulle sagt det selv. Her er &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5988#comment-563089"&gt;Darwinian på TOD om klimaforandringer&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Though I agree with almost everyone on this list that the current global warming trend is caused by human activity, I disagree with almost everyone because I believe there is not a damn thing we can do about it. The idea that we are going to stop burning coal and other fossil fuels in time to make a difference is ludicrous.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;CO2 stays in the atmosphere on average of about 800 years before it is removed by natural processes. So it doesn’t matter how fast we burn the fossil fuel, it matters only how much of it we burn. And we will burn it all.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jepp, vi kommer til å brenne alt, i alle fall alt vi får tak i. Det kommer til å få konsekvenser -- det har allerede manifestert seg betydelige konsekvenser -- men "alt" er mye mindre enn mange tror. Tidligere denne måneden holdt gjengen fra Uppsalas Global Energy Systems foredrag for den svenske Riksdagen; &lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/en/headline-news/globala-energisystem-talade-i-riksdagen"&gt;PDF'er av slidene de brukte ligger her&lt;/a&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Aleklett skrev et kondensat i et debattinlegg i SvD &lt;a href="http://www.svd.se/opinion/brannpunkt/artikel_3800729.svd"&gt;Klimatarbetet kan skapa svält&lt;/a&gt; (også på &lt;a href="http://www.energybulletin.net/50701"&gt;EB i engelsk oversettelse&lt;/a&gt;) som virker noe hysterisk og usammenhengende... men med Riksdag-slidene som bakgrunn gir det mer mening.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er enig i konklusjonen hans (så vidt jeg kan bedømme, det &lt;span style="font-style:italic;"&gt;er&lt;/span&gt; litt uklart skrevet), at CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-skatt (eller tilsvarende fordyrende kvote/handelssystem) er en uting.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Aleklett legger til grunn en ligning for menneskelig velvære, som gir velvære som summen av mat, energi, klima og fred. Ummm... jeg har et par innsigelser mot den. Jeg er ikke i mot forsøk på å lage slike formler; og jeg er også veldig klar på at jo enklere slike tanke-hjelpemidler er å bruke, jo nyttigere er de. De MÅ forenkle, og forenkle grovt, dersom de skal ha noen verdi. Men det får være måte på naivitet! Formelen er for det første og andre feil sammensatt og av variable som ikke er uavhengige av hverandre. Fred og mat er stort sett ja-eller-nei -- variabler; har du nok mat, har du (i det minste muligheten til å ha)det bra... Har du ikke nok mat, har du det ikke spesielt bra, uavhengig av hvor mye energi, klima og fred du har... Jeg mener mat må ganges inn (med tillatte verdier {0, 1}), ikke legges til, dersom du skal fange inn dette. Mere mat utover minimum fører i begrenset grad til mere velvære -- hovedeffekten er fler folk. Velværeterskelen flyttes oppover. Det gjør også minimumsverdien for energi (energi kan ikke bli lavere enn matens energiinnhold); mens maksimumsverdien for klima synker...  For det tredje er det ikke klart at du blir mer "vel" av å ha tilgang på mer energi -- det viktigste ser ut til å være å ha mer enn naboen, uansett hvem naboen måtte være. Ja, mer energi er forbundet med økonomisk vekst, men igjen, ut over en viss grense fører det mest til hamstring og &lt;span style="font-style:italic;"&gt;conspicuous consumption&lt;/span&gt;, ikke "velvære". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Alt i alt, dette ser ut til å være en formel for velvære kun i navnet; det er i realiteten en formel for &lt;span style="font-style:italic;"&gt;vekst&lt;/span&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og vekst, som tidligere fastslått, er problemet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så spørsmålet vi må stille oss ang. CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-skatt er: Blir det kvisten som knekker kamelens rygg og gir oss et totalt globalt økonomisk sammenbrudd? Eller blir det den utslagsgivende faktoren som gjør fornybar energi så mye mer attraktiv enn fossil at Det Store Sammenbruddet avverges?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;På noen års til noen tiårs sikt er betydelig smerte uansett uungåelig. Målsetningen må være å unngå total katastrofe.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg tror jeg er for CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-skatt. Det ser ut til å være en perfekt &lt;a href="http://cluborlov.blogspot.com/2009/01/boondoggles-to-rescue.html"&gt;Orlov'sk &lt;span style="font-style:italic;"&gt;boondoggle&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;: Det tilfører ikke noe verdifullt, så når systemet crash'er vil savnet bli mindre; og det vil gjøre verdensøkonomien langt mindre effektiv og dermed fremskynde sammenbruddet -- og jo tidligere det kommer, jo mindre fatale blir konsekvensene. &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-570568388151774244?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/570568388151774244'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/570568388151774244'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/right-on-and-off-on-tangent.html' title='Right On (and off on a tangent)'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4729421239563486069</id><published>2009-11-22T15:23:00.003+01:00</published><updated>2009-11-22T17:00:29.362+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='weart'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='vitenskapshistorie'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klima'/><title type='text'>Klimavitenskapshistorie</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.aip.org/history/climate/index.html"&gt;The Discovery of Global Warming&lt;/a&gt; &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spencer_Weart"&gt;Spencer Weart&lt;/a&gt; har skrevet en veldig, veldig bra klima-vitenskapshistorie, som er gitt ut i bokform, men med en enda mer interessant tilhørende nettsted. Hele site'n er nedlastbar i en .zip, gennialt, spesielt i og med at det hele ligger under domenet til American Institute of Physics og wikipedia sier Weart pensjonerte seg derfra i 2009... sånt kan forsvinne plutselig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Foreløpig har jeg bare lest essayene &lt;a href="http://www.aip.org/history/climate/co2.htm"&gt;The Carbon Dioxide Greenhouse Effect&lt;/a&gt; og &lt;a href="http://www.aip.org/history/climate/20ctrend.htm"&gt;The Modern Temperature Trend&lt;/a&gt; og en del av det han sier om seg selv og prosjektet men inntrykkene er:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;ul&gt;&lt;br /&gt;&lt;li&gt;Weart har gått meget grundig til verks. &lt;br /&gt;&lt;li&gt;Fremstillingen er så uhildet som det er mulig å få den.&lt;br /&gt;&lt;li&gt;Spesielt får Weart godt fram hvor &lt;span style="font-style:italic;"&gt;vanskelig&lt;/span&gt; dette er. &lt;br /&gt;&lt;/ul&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et eksempel på vanskelig -- det som førte meg til Wearts nettsted i utgangspunktet -- er spørsmålet om "absorpsjonsmetning", som bokstavelig talt er 110 år gammelt, men som fortsatt fremmes av "benektere":&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A few years after Arrhenius published his hypothesis, another scientist in Sweden, Knut Ångström, asked an assistant to measure the passage of infrared radiation through a tube filled with carbon dioxide. The assistant ("Herr J. Koch," otherwise unrecorded in history) put in rather less of the gas in total than would be found in a column of air reaching to the top of the atmosphere. The assistant reported that the amount of radiation that got through the tube scarcely changed when he cut the quantity of gas back by a third. Apparently it took only a trace of the gas to "saturate" the absorption — that is, in the bands of the spectrum where CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; blocked radiation, it did it so thoroughly that more gas could make little difference.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Still more persuasive was the fact that water vapor, which is far more abundant in the air than carbon dioxide, also intercepts infrared radiation. In the crude spectrographs of the time, the smeared-out bands of the two gases entirely overlapped one another. More CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; could not affect radiation in bands of the spectrum that water vapor, as well as CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; itself, were already blocking entirely.&lt;/blockquote&gt; (fra det første essayet linket over)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg sier ikke mer; det er en veldig interessant historie, og langt utover hva som er interessant for klimadebatten. Den sier veldig mye om hvordan vitenskap skaper viten, og hvor lang tid det kan ta å skille riktig fra feil, relevant fra irrelevant... Spesielt interessant er det med resultater som er relevante, men feil, og dem som er irrelevante, men riktige...&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4729421239563486069?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4729421239563486069'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4729421239563486069'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/klimavitenskapshistorie.html' title='Klimavitenskapshistorie'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3173970314820013278</id><published>2009-11-21T10:26:00.003+01:00</published><updated>2009-11-21T15:51:49.041+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='eroei'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Ny matkrise et tidsspørsmål</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.reuters.com/article/swissMktRpt/idUSLH70163320091117?pageNumber=2&amp;virtualBrandChannel=11617&amp;sp=true"&gt;New food price crisis a matter of time-UN&lt;/a&gt; (reuters)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;ROME, Nov 17 (Reuters) - A new food price crisis is only a matter of time, the U.N. food envoy said on Tuesday [...]  "Maybe it will be April 2010, maybe April 2011, but we will have a new food price crisis because the direct causes of the 2008 spike are still there," De Schutter said in an interview.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"There are indications already, because oil prices are going up and they are very closely linked to agricultural commodities prices. As soon as a big producer will be in difficulty ...speculation will set in," he told Reuters.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Implikasjonen at det er de onde spekulatorene som forårsaker pristopper er litt tynn, både her og for olje... Det er ikke "spekulasjon" som forårsaker pristoppen, men at etterspørselen er større en tilbudet (og den der "tilbud er lik etterspørsel pr definisjon" er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;veldig&lt;/span&gt; tynn -- men det er stoff for en annen post); &lt;span style="font-style:italic;"&gt;profitører&lt;/span&gt; kan benytte seg av situasjonen til å berike seg på andres bekostning, men kall dem profitører, eller gribber, eller hyener, eller... ikke spekulanter. Nok om det, det var ikke det jeg ville skrive om. Jeg ville skrive om denne:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://aspo-usa.com/2009proceedings/Hannes_Kunz_Oct_11_2009.pdf"&gt;Economic Scenarios for an Age of Declining EROIs&lt;/a&gt; (PDF!, Hall/Kunz, ASPO 2009)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(PDF av slidene fra ASPO-presentasjonen til Charles Hall og Hannes Kunz fra ASPO 2009)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og da spesielt om argumentasjonsrekka som begynner på s. 17. Kakediagrammene på s. 19 gir den beste fremstillingen jeg har sett av hvordan maskinering + billig energi tillater lønn til mennesker å stige. Om effekten av synkende EROEI/stigende kostnader s.23: "Significantly rising energy cost destroys the key economic driver of the past and immediately reduces money available for human labor", også med talende kakediagrammer; s. 28: "The highest impact however will be seen in&lt;br /&gt;agricultural production".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jepp -- der har vi det. Industrialisert jordbruk, drevet til høyere og høyere effektivitet av konkurransen på Det Hellige Allvitende Markedet, har gjennom generasjoner produsert mer og mer mat billigere og billigere. Det har vært mulig ved å erstatte (billig) menneskelig arbeid med billigere maskiner og eksterne energikilder; som paradoksalt nok har ført til at menneskelig arbeid har blitt dyrere, som igjen har skapt en positiv feedback som har gjort at prosessen har vært selvdrivende, ustoppelig. Ustoppelig -- helt til energiprisene plutselig begynner å stige igjen, fordi vi har dels brukt opp de beste fossile kildene, dels nådd kapasitet på de beste fornybare kildene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har lenge ment at energiprisene åpenbart har vært alt for lave. Men i lys av dette (og koblingen mellom økonomisk utvikling og termodynamikkens andre lov) er jeg i ferd med å utvikle et langt mer fatalistisk syn på saken: billig energi er en naturkraft. Den industrielle revolusjon har egentlig hatt veldig lite med menneskelig kreativitet å gjøre; den har hatt langt mer å gjøre med en ustoppelig, blind, memetisk-evolusjonær prosess, som har ført til fremveksten av den Catton'ske detritovoren &lt;span style="font-style:italic;"&gt;homo colossus&lt;/span&gt;... KODEs korollar til Darwin lyder: Enhver tom økologisk nisje vil, i tidens fylde og forutsatt at liv er til stede, bli utnyttet. "Oljespiser" var helt klart en tom økologisk nisje. Noe måtte fylle (evt tømme) den, og det ble oss. Og jeg tror det var helt uungåelig at nisjen ble fylt/tømt så fort som mulig: &lt;span style="font-style:italic;"&gt;that's life&lt;/span&gt;. Hverken mer eller mindre. Prisreguleringer, som for eksempel Texas Railroad Comission sin -- &lt;span style="font-style:italic;"&gt;åpenbart&lt;/span&gt; til beste for USA som stat, som samfunn, som økonomisk enhet --, fører bare til at denne prosessen går &lt;span style="font-style:italic;"&gt;fortere&lt;/span&gt;. (Dette er også relatert til Vinges ord om Singularitetens uavvendelighet, men det er en digresjon i digresjonen). Et forsøk på å sette energipriser så høyt at prosessen bremses vil bare føre til at en annen nasjon får overtaket i verdensøkonomien... alle må heve prisene samtidig dersom det skal funke... belønningen for å bli stående utenfor prissamarbedet vil være skyhøy... et ekvilibrium dersom alle deltar, men svært ustabilt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men tilbake til Hall og Kunz. På s. 33: "The human labor vs. energy trade breaks&lt;br /&gt;down even earlier for emerging economies[.] As all other countries, emerging economies need additional energy to fuel growth, particularly when adopting Western lifestyles[.] The “business model” is to replace cheap labor with even cheaper&lt;br /&gt;energy, with much lower margins when compared to the rest of the world".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Her ser vi en uventent, konterintuitiv effekt: De industrialiserende, fremdeles fattige landene er de som vil bli truffet hardest av energikrisen, og det av et kraftig dobbeltslag. Først stiger matprisene og priser dem ut av matmarkedet; så faller grunnlaget for det de trodde var en lysere framtid bort, og med det alt håp om å konkurrere om dyrere mat.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette blir &lt;span style="font-style:italic;"&gt;stygt&lt;/span&gt;. Jeg ser en bølge av flyktninger, en episk tsunami av flyktninger, skylle over jorden...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men dette betyr også at alle som forsøker å "hoppe av det løpske toget" ved å forsøke seg som økologisk, selvforsynt bonde nå, sannsynligvis gjør en grov bommert. De kan ikke konkurrere med industrijordbruket, ikke ennå:&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt; "Small producers, if they want to enter the global supply chain, face a very small number of actors who have a dominant position in the market and can basically dictate the prices," he said.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"The small producers have no choice but to go through the large commodity buyers, the large food processors, the large retailers to get access to this high value market. They are in a very weak bargaining position, and their ability to get a fair price for their produce is very little."&lt;/blockquote&gt; (fra reuters-artikkelen over)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og helt selvforsynt er det veldig, veldig vanskelig å være... du er avhengig av å kjøpe en del ting... &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Maskinen&lt;/span&gt; har makten for øyeblikket, og i overskuelig framtid.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3173970314820013278?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3173970314820013278'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3173970314820013278'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/ny-matkrise-et-tidssprsmal.html' title='Ny matkrise et tidsspørsmål'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2927798059723366012</id><published>2009-11-19T11:04:00.016+01:00</published><updated>2009-11-20T15:10:38.090+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='eroei'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Ukens energi</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Serie gode kommentarer av George Mobus på TOD (&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5978#comment-561519"&gt;her&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5978#comment-561558"&gt;her&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5978#comment-561569"&gt;her&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5978#comment-561564"&gt;her&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5978#comment-561628"&gt;her&lt;/a&gt;).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Poenget er  - vi &lt;span style="font-style:italic;"&gt;vet ikke&lt;/span&gt; om PV-systemer ("solceller") har EROEI større enn en til en. David Murphy presenterte denne tabellen i &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5908"&gt;Reflections from ASPO&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUb0wz9bII/AAAAAAAAAf8/gp_axXlrKCk/s1600/Murphy_EROImajorfuelsv4.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 257px; height: 400px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUb0wz9bII/AAAAAAAAAf8/gp_axXlrKCk/s400/Murphy_EROImajorfuelsv4.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5405757520998132866"/&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Noen av tallene ser greie ut; som vannkraft &gt;100 og kull 80.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Andre er mer overraskende; kjernekraft mellom 5 og 15 overrasket meg. Jeg ville forventa at kjernekraft var dårligere enn kull på EROEI-basis, men ikke at det var så mye dårligere. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men en annen observasjon er den oppgitte usikkerheten: 10 +/-5. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;EROEI-beregninger er usikre! Jeg kan ikke annet enn anta at slingrinsmonnet er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;minst&lt;/span&gt; +/-5  på &lt;span style="font-style:italic;"&gt;alle&lt;/span&gt; verdiene i tabellen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ingen blir overrasket om en studie viser at kull har EROEI på 70:1 (eller 90:1); og det spiller ingen stor rolle heller - det er uansett langt over 1:1. Heinberg oppgir i &lt;a href="http://www.postcarbon.org/new-site-files/Reports/Searching_for_a_Miracle_web10nov09.pdf"&gt;Searching for a Miracle&lt;/a&gt; (PDF!) at "Hydropower’s EROEI ranges roughly from 11.2:1 to 267:1, varying enormously by site". Så de &gt;100 i Murphys tabell er egentlig ganske misvisende; han burde ha delt i to, med "vannkraft, god plassering: &gt;100" og "vannkraft, mindre god plassering: &gt;10". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så når tabellen gir 6,8 for PV... det er en umulig presisjon. Men hvor stor er usikkerheten, egentlig? +/-5? mer? mindre? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Husk at vi bør opp i 4:1 før en energikilde kan kalles bra:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUnF03k2dI/AAAAAAAAAgE/k8fL63bGva0/s1600/majorian_eroihigh.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 257px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUnF03k2dI/AAAAAAAAAgE/k8fL63bGva0/s400/majorian_eroihigh.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5405769908772723154" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(takk til &lt;a href="http://europe.theoildrum.com/node/5923#comment-557341"&gt;majorian&lt;/a&gt; på TOD))&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Eller er det en verdi produsert av PV-entusiaster, utsatt for samme effekt som Mobus beskriver: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;At one time the so-called EROI analyses being performed on corn ethanol in the state of Washington showed a net positive gain and EROI over 5:1. The agency doing the analysis was tied to the state and it turned out that the state wanted to attract investors in ethanol production because the Governor had set carbon goals and everybody wanted desperately to believe that corn ethanol would help achieve those goals. The people involved were not bad scientists or dishonest. They suffered like all scientists do from time to time from hidden biases that allowed them to preclude little details like the transportation of fertilizer from Tacoma port across the mountains to the agricultural areas and much more.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er en reell fare for at de 6,8 ikke er så mye et &lt;span style="font-style:italic;"&gt;best guess&lt;/span&gt; som en &lt;span style="font-style:italic;"&gt;best case&lt;/span&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Case in point: &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5588"&gt;Jeff Vail argumenterer for&lt;/a&gt; å bruke kostnad til å estimere EROEI:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In the price-estimated EROEI methodology, we attempt to use the price mechanism to account—by proxy—for this long tail of energy inputs. The basic calculation is quite simple: convert the financial cost to build and maintain the system into units of the same energy produced by the system and then compare to the amount of energy that the system will produce over its expected lifespan.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Igjen, et estimat, ikke en nøyaktig beregning; hovedproblemet er at "markedet" neppe priser energi riktig (dvs ALT for lavt), men likefullt et nyttig estimat.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;CSP, som stort sett alle kilder oppgir som den mest økonomiske formen for solkraft, oppgis i Murphys tabell å ha en EROEI på 1,6:1!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Gitt det som er sagt så langt: Om ikke annet, så bør Jeff Vails metode gi en riktig &lt;span style="font-style:italic;"&gt;sortering&lt;/span&gt; av energikildene -- CSP har sannsynligvis høyere EROEI enn PV. Enten er 1,6 for CSP alt for lavt, eller 6,8 for PV alt for høyt, eller begge deler.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett -- det er ikke mange gode vannkraft-prospekter igjen, iaf ikke i Vesten; på EROEI-basis så vinner kull, hands-down. Fra &lt;a href="http://mazamascience.com/OilExport/"&gt;Energy Export Databrowser&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUv8McJjpI/AAAAAAAAAgM/ab4Bv11Mcyo/s1600/Sources_BP_2009_consumption_mtoe_MZM_WORLD_MZM_NONE__.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 400px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUv8McJjpI/AAAAAAAAAgM/ab4Bv11Mcyo/s400/Sources_BP_2009_consumption_mtoe_MZM_WORLD_MZM_NONE__.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5405779638906097298" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kjernekraft flatt til svakt fallende, vannkraft slakt stigende, gass stigende; olje stigende til for kort tid siden, men ser ut til å ha toppet; kull bratt stigende.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sol og vind er ikke med i tabellen - de er sannsynligvis de energikildene med den raskeste veksten, men er fremdeles knøttsmå, langt under vann og kjerne. En 2% økning i kull utgjør mer energi enn en 10% økning i vind... Heading Out (jeg også for den saks skyld) har fått tyn av sol-og-vind -- mafiaen på TOD for å tro at kull vil være en del av energiframtida. Reality check, gutter: kast ETT blikk på grafen over. Kull er på vei til månen! (Det gjelder også alle ønsketenkerne og bortforklarerne som hevder at fallende oljeproduksjon skyldes "Peak Demand". Etterspørselen etter høykvalitetsenergi synker mens etterspørselen etter lavkvalitetsenergi går ballistisk??? &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Seriøst?&lt;/span&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Aleklett har gått hard ut mot IPCC i det siste fordi de overser Peak Oil (og ham)... men som han selv sier (i videoforelesningen jeg har linket til tidl): Det ER nok kull til å oppnå utslippene de går ut i fra.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jippi.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OPPDATERING: &lt;a href="http://www.bloomberg.com/apps/news?pid=20601072&amp;sid=avXXOhDK7XTk"&gt;Clean Energy Will Lag Behind Global Power Demand: Chart of Day&lt;/a&gt; (bloomberg)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The CHART OF THE DAY shows a widening gap between power generated with renewable fuels and total consumption. That means coal-fired plants, which are cheaper and more polluting, will increase their share in the energy mix, &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ERRATUM: Beklager... jeg har nå sett&lt;a href="http://www.abdn.ac.uk/cops/events/energycontroversies/peak-oil.php#"&gt; Aleklett i Aberdeen-videoen&lt;/a&gt; om igjen, og jeg har hørt/husket feil... han sier IPCC forutsetter fire ganger så mye kull som det som faktisk finnes.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2927798059723366012?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2927798059723366012'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2927798059723366012'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/ukens-energi.html' title='Ukens energi'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SwUb0wz9bII/AAAAAAAAAf8/gp_axXlrKCk/s72-c/Murphy_EROImajorfuelsv4.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4981813357809359122</id><published>2009-11-18T17:46:00.002+01:00</published><updated>2009-11-18T18:13:59.063+01:00</updated><title type='text'>Redd gammalskogen!</title><content type='html'>&lt;a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article452325.ece"&gt;Motorsager truer eventyrskogene&lt;/a&gt; (Dagsavisen)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Motorsager truer eventyrskogene i Oslo og nærliggende kommuner. Nå ber Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) om at 12 av disse skogene blir vernet så snart som mulig. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For de av dere som kanskje ikke er så mye ute i skogen: det er enorm forskjell på naturskog og industriskog. Det burde egentlig ikke hete "industriskog" - granåker er mer passende. Granåker'n karakteriseres av det nærmest totale fraværet av biologisk mangfold: det er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;bare&lt;/span&gt; gran der.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det var gammalskog bak hytta til svigerfar... den blei høgd i fjor sommer.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi var der på våren... Lysegrønt, fuglesang, en haug med ringduer som fløy rundt... og selvsagt den majestetiske gamle granskauen bak hytta. Kom tilbake på høsten... det så ut som en scene fra en apokalypsefilm. Brunt, svart og grått. Noen pinner av tørrgraner hadde fått stå igjen... For å virkelig drive poenget hjem var duene byttet ut med ravner.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er ingenting som er så deprimerende som et høgstfelt. Annet enn et høgstfelt hvor det sitter en ravn i toppen av en tørrgran og skriker hest...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et perfekt bilde på døden.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og som ikke det var nok, har de i år plantet ny gran isf å la det frø seg naturlig (det var masse granspirer av året der, så de kan ikke ha framskyndet prosessen mye, men nærmest garantert at den nye skogen blir kjip).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ja, jeg vet... Industrien trenger trevirke, vi må holde hjulene i gang, produktivitet er alt... arrgh...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Redd gammalskogen.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4981813357809359122?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4981813357809359122'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4981813357809359122'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/redd-gammalskogen.html' title='Redd gammalskogen!'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4281202007456768092</id><published>2009-11-10T16:39:00.004+01:00</published><updated>2009-11-10T17:19:19.542+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Økonomiens mål</title><content type='html'>&lt;br&gt;er ikke profitt. Det er ...trommehvirvel... å dissipere (norsk?) energi så fort som mulig:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.physorg.com/news176365278.html"&gt;Second Law of Thermodynamics May Explain Economic Evolution&lt;/a&gt; (PhysOrg)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[W]hen formulated as an equation of motion, the second law [of thermodynamics] can be used to describe many [...] processes in energetic terms, such as natural selection for the fittest species, organization of cellular metabolism, or an ecosystem’s food web. In these systems, free energy is consumed; that is, energy is dispersed in a way to promote the maximal increase of entropy, which is the essence of the second law.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;While economic activities are traditionally viewed as being motivated by profit, Annila and Salthe argue that the ultimate motivation of economic activities is not to maximize profit or productivity, but rather to disperse energy.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mææget interessant om koblingen mellom økononomi og energi (og livet, universet &amp; alt det andre). Hele PhysOrg-artikkelen er egentlig sitatmat, men jeg må vel prøve å gjøre i det minste en symbolsk innsats for å holde meg på den riktige siden av kopilovene så jeg motstår fristelsen... nnnggh...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den opprinnelige artikkelen er fra Entropy, skrevet av Arto Annila og Stanley Salthe, er tilgjengelig på nett som pdf, og heter &lt;a href="http://www.mdpi.com/1099-4300/11/4/606/pdf"&gt;Economies Evolve by Energy Dispersal&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har bare skummet igjennom (det er forøvrig en leseteknikk jeg bruker en del; først skumme igjennom, så la stoffet gjære i underbevisstheten et døgn eller to, og så lese grundigere), men en umiddelbar kommentar: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kommentarene på PhysOrg går i retning av tilbedelse av Den Hellige (usynlige) Hånd... men i EEbED sier forfatterne at &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;Natural selection for the most effective mechanisms of energy dispersal is often pictured to be driven only by mutual competition, sometimes referred to as an arms race, whereas less attention has been given to the gains that are obtained by evolution to hierarchical organizations, sometimes viewed as co-evolution, co-operation or even altruism.&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;We note that the natural bias for the maximal energy dispersal down along the steepest gradients was anticipated in the economical context as being directed by ‗an invisible hand‘. However, we emphasize that, according to the 2nd law, the primary motive of economic activities is the most effective dispersal of energy, whereas it is of secondary importance whether the processes are defined as conscious or unconscious. Therefore, legislation and its enforcement that also consume free energy in redirecting flows and in altering mechanisms, are regarded as natural forces. Also in biological systems natural selection is at work both when particular traits are intentionally sought by breeding and when they appear in response to unintentional forces [1]. The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;"The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted"&lt;/span&gt;...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hm, hm, hmmm&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4281202007456768092?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4281202007456768092'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4281202007456768092'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/konomiens-mal.html' title='Økonomiens mål'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6493156996172874897</id><published>2009-11-10T16:21:00.009+01:00</published><updated>2009-11-10T20:22:47.633+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='peak oil'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='tod'/><title type='text'>Peak Oil går Mainstream</title><content type='html'>&lt;br&gt;Det begynte med &lt;a href="http://www.guardian.co.uk/environment/2009/nov/09/peak-oil-international-energy-agency"&gt;Key oil figures were distorted by US pressure, says whistleblower&lt;/a&gt; i The Guardian, og spredde seg over hele det internasjonale nyhetsnettet, inkl norske nettaviser som &lt;a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3364777.ece"&gt;Aftenposten&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://www.dn.no/energi/article1779197.ece"&gt;Dagens Næringsliv&lt;/a&gt;. Livlig kommentert på TOD i &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5951"&gt;dagens&lt;/a&gt; og &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5948"&gt;gårsdagens&lt;/a&gt; DrumBeat, og &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5953"&gt;nå også som egen sak&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It's not official yet, men noen strategiske "lekkasjer" er vel en vanlig oppvarming?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OPPDATERING: Vi har også et &lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/en/headline-news/the-peak-of-the-oil-age"&gt;innspill fra Global Energy Systems&lt;/a&gt; - gjengen ved Universitetet i Uppsala; &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/Publications/PeakOilAge.pdf"&gt;The Peak of the Oil Age - analyzing the world oil production Reference Scenario in World Energy Outlook 2008&lt;/a&gt; (PDF!)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OPPDATERING 2: Aleklett &lt;a href="http://aleklett.wordpress.com/2009/11/10/kommentarer-till-%E2%80%9Ckey-oil-figures-were-distorted-by-us-pressure-says-whistleblower%E2%80%9D-the-guardian/"&gt;skriver på bloggen sin&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Jag är inte förvånad att någon inom IEA läcker denna nyhet. Det är snarare förvånande att den inte kommit tidigare.&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;Tidigare har hade jag på förslag av Colin Campbell framfört till Sveriges delegat vid IEA att Sverige borde lämna IEA eftersom man förde världen bakom ljuset och att detta skulle få alvarliga konsekvenser för världen. Jag frågade också hur han kunde godkänna något som så uppenbart var felaktigt. Jag hade tidigare analyserat World Energy Outlook 2004 på ASPOS hemsida. Av den diskussion som följde framkom det att USA utövade påtryckningar. Varje år på våren publicerar Energy Information Administrtion sin prognos och då vet man också vilken påtryckning det finns från USA. Kan i detta sammanhang nämna att vi 2003 fick medel från Energimyndigheten för att påbörja den forskning som nu lett fram till publikationen ”Peak of the Oil Age”, och att Sveriges energimyndighet var med och finansierade den första Peak Oil konferensen (ASPO) som vi hade i Uppsala år 2002.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Efter mötet med den Svenske delegaten har jag vid olika tillfällen framfört åsikten att Guy Caruso, då ansvarig för EIA och deras prognoser, var en av världens farligaste personer. Idag vilar ett stort ansvar på hans axlar. Jag har också hävdat att jag inte tror att kompetensen inom IEA skulle vara så dålig så att alla verkligen trodde på vad man presenterade. Vad dessa felaktiga analyser i framtiden kommer att kosta världen är svårt att uppskatta, men alla de krispaket som nu existerar är förmodligen den mindre prislappen.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6493156996172874897?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6493156996172874897'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6493156996172874897'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/11/peak-oil-gar-mainstream.html' title='Peak Oil går Mainstream'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7847541325081803075</id><published>2009-10-31T12:12:00.005+01:00</published><updated>2009-10-31T14:02:06.129+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Sublime Oblilvion'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Karlin'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Anatoly Karlin'/><title type='text'>Sublime Oblivion</title><content type='html'>&lt;br&gt;Interessant "ny" blogg: &lt;a href="http://www.sublimeoblivion.com/"&gt;Sublime Oblivion&lt;/a&gt; av Anatoly "Da Russophile" Karlin. Ingenting med dataspillet å gjøre.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et russisk blikk på Vesten; temaer er politikk, økonomi, historie... med slengere til, sånn apropos, f.eks. klima: &lt;a href="http://www.sublimeoblivion.com/2009/06/06/global-warming-denial-myths/"&gt;Top 10 AGW Denial Myths&lt;/a&gt;. Han trekker ca. samme konklusjoner som meg, ikke rart iom at han lenker flere ganger til samme New Scientist-serie... han gjør den irriterende slurvefeilen at han kaller &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Svante_Arrhenius"&gt;Svante Arrhenius&lt;/a&gt; norsk... Med &lt;span style="font-style:italic;"&gt;det&lt;/span&gt; navnet er det to muligheter imo: 1) same; 2) svenske. (Han var svensk, ja). Men klart, en russer som skriver for et engelsktalende publikum trekker vel på skuldrene og sier "same difference"... Skandinav, Schmandinav...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Også et veldig interessant essay i "Reinventing Collapse"-ånd: &lt;a href="http://www.sublimeoblivion.com/2009/02/26/usa_ussr_equal/"&gt;USA 2009 = USSR 1989 ?&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7847541325081803075?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7847541325081803075'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7847541325081803075'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/sublime-oblivion.html' title='Sublime Oblivion'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6584740866321607769</id><published>2009-10-26T19:11:00.003+01:00</published><updated>2009-10-26T21:07:49.052+01:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klimaforandringer'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='klima'/><title type='text'>Klima å sånn</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Det viser seg at jeg har venner som mener at menneskeskapte klimaforandringer er en myte.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OK, jeg er allergisk mot hype og har en sterk ryggmargsrefleks mot å ta konvensjonell visdom for god fisk. Og jeg mener at å diskutere klimaforandringer er litt som å sitte inne i et brennende hus og diskutere om røyking er farlig eller ikke. Og organisasjoner som Greenpeace, Bellona og Zero ser jeg på først og fremst som politiske opportunister; mange av medlemmene mener godt, men de er fullstendig ukritiske mhp de fikse ideene sine... fikse ideer som går tiår tilbake, og i mange tilfeller nå er avlegs.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det betyr ikke at de tar feil i alt; ei heller betyr det at den riktige responsen er å starte en like virkelighetsfjern sekt med motsatt fortegn.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Klimaprognosen alle snakker om er IPCC sin. Jeg har selv kritisert den for å ikke ta PO med i beregningen (Aleklett nevner det samme i videoen jeg linket til forrige dagen). Jeg har ikke studert den i detalj - den er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;lang&lt;/span&gt; og &lt;span style="font-style:italic;"&gt;tung&lt;/span&gt;, og jeg mener som sagt gjentatte ganger at vi har langt alvorligere problemer som også er nærmere i tid... men nå har jeg i alle fall lest FAQen deres. Men la oss begynne med begynnelsen, hva er IPCC egentlig?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Her er en &lt;a href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7082088.stm"&gt;beskrivelse fra IPCCer Professor Martin Parry&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The IPCC is not, as some believe, a group of scientists, but a panel set up by the United Nations comprising representatives from about 140 governments to consider what we currently know about climate change.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The panel decides whether an assessment is needed, and then engages scientists to conduct it.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Since its establishment in 1987, there have been four such major assessments, published roughly every five years (1990, 1995, 2001 and 2007), sprinkled with occasional special reports on specific topics.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Why this government role? The reason is because governments need a sound summary of knowledge which, once commissioned and adopted, becomes accepted by them.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;This is why the IPCC assessments are so significant; they represent the description of knowledge that governments "buy into".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;We should not expect them to be full of exciting new material; rather, they are consolidations of what we know.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;This is why they err, if anything, on the side of conservatism and have been criticised for not exploring the outer edges of knowledge.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En gjennomlesing av &lt;a href="http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/FAQ/wg1_faqIndex.html"&gt;IPCCs FAQ&lt;/a&gt; gir et veldig tillitvekkende inntrykk. For eksempel var en hovedinnvending at IPCC undervurderer totalt/overser variasjoner i Solas intensitet... etter å ha lest hva IPCC selv skriver virker dette &lt;span style="font-style:italic;"&gt;veldig&lt;/span&gt; rart; de snakker ganske mye om Sola. For eksempel, &lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Solar output has increased gradually in the industrial era, causing a small positive radiative forcing (see Figure 2). This is in addition to the cyclic changes in solar radiation that follow an 11-year cycle. Solar energy directly heats the climate system and can also affect the atmospheric abundance of some greenhouse gases, such as stratospheric ozone&lt;/blockquote&gt; (&lt;a href="http://ipcc-wg1.ucar.edu/wg1/FAQ/wg1_faq-2.1.html"&gt;her&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;... men det er ikke ukontroversielt, som RealClimate innrømmer:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The solar influence on climate is a controversial topic in climate research (see previous posts here and here). The irradiance changes are assumed to be relatively small and the importance of potential amplifying mechanisms is still a matter of current debate. One reason for these uncertainties is that there are only approximately 25 years of satellite-based observations of the solar irradiance. Sunspot observations for the last 400 years clearly indicate that current levels of solar activity are very different from the state of the sun during the Maunder minimum (from approx. 1645 to 1715 AD) where almost no sunspots could be observed.&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;Therefore, in the view of the uncertainties and the conflicting data it doesn’t seem to be appropriate to make uncritical and sensational claims about the history of the sun. As long as the differences between the &lt;sup&gt;10&lt;/sup&gt;Be records are not understood, conclusions based on only one of these records should be treated with caution. Atmospheric &lt;sup&gt;14&lt;/sup&gt;C concentrations, on the other hand, are much less sensitive to a climate influence during the last 1000 years and, therefore, can provide good estimates of the history of the sun. However, the disagreement between &lt;sup&gt;14&lt;/sup&gt;C-based solar activity and group sunspot number (Muscheler et al., 2005) should remind us that the variations of the solar activity are not yet completely understood.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Regardless of any discussion about solar irradiance in past centuries, the sunspot record and neutron monitor data (which can be compared with radionuclide records) show that solar activity has not increased since the 1950s and is therefore unlikely to be able to explain the recent warming.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt; (fra &lt;a href="http://www.realclimate.org/index.php/archives/2005/08/did-the-sun-hit-record-highs-over-the-last-few-decades/"&gt;Did the Sun hit record highs over the last few decades?&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;New Scientist har også en fin oversikt: &lt;a href="http://www.newscientist.com/article/dn11462-climate-change-a-guide-for-the-perplexed.html"&gt;Climate change: A guide for the perplexed&lt;/a&gt; (se også &lt;a href="http://www.newscientist.com/article/dn12833-climate-is-too-complex-for-accurate-predictions.html"&gt;Climate is too complex for accurate predictions&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;NS tar for seg snakkepunktet "men det var varmere i middelalderen" &lt;a href="http://www.newscientist.com/article/dn11644-climate-myths-it-was-warmer-during-the-medieval-period-with-vineyards-in-england.html"&gt;her&lt;/a&gt;; angående viking-jordbruk på Grønland linker de til &lt;a href="http://www.grist.org/article/greenland-used-to-be-green/"&gt;‘Greenland used to be green’—Don’t judge a book by its cover, much less a land by its name&lt;/a&gt; (grist).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og Scientific American spør &lt;a href="http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=how-sensitive-is-climate-to-carbon-dioxide"&gt;Just How Sensitive Is Earth's Climate to Atmospheric Carbon Dioxide?&lt;/a&gt; og får svaret&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Earth scientist Aradhna Tripati of the University of California, Los Angeles's Department of Earth and Space Sciences and her colleagues extracted a record of past atmospheric concentrations of CO2 stretching back 20 million years from the shells of tiny creatures known as foraminifera buried in a column of ocean mud and rock. The microscopic animals build shells of calcium carbonate out of minerals in seawater—a process that is affected by the water's relative pH (acidity), which is, in turn controlled by the level of CO2 in the atmosphere. More CO2 in the atmosphere means a more acidic ocean.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"The two species we picked to analyze [Globigerinoides ruber and G. sacculifer] are both ones that are around today, and the living animals actually have photosynthetic algae as symbionts, which means that they live in the surface ocean, since the algae require sunlight to survive," Tripati explains. And that means the fossil record of their shells will reveal the relative acidity of the surface waters in the ratio of boron to calcium as well as the specific chemical signature of the boron itself. "When seawater is more acidic, less boron gets incorporated into the calcium carbonate shells," she adds.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The researchers first matched this fossil record secured by the Integrated Ocean Drilling Program Expedition in the western tropical Pacific to existing records from bubbles trapped in Antarctic ice cores that stretch back 800,000 years, which preserve a precise record of past atmospheric composition. Thus reassured of the technique's accuracy, they plunged back into deep geologic time.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Modern-day levels of carbon dioxide were last reached about 15 million years ago," Tripati says, when sea levels were at least 25 meters higher and temperatures were at least 3 degrees C warmer on average. "During the middle Miocene, an [epoch] in Earth's history when carbon dioxide levels were sustained at values similar to what they are today [330 to 500 ppm], the planet was much warmer, sea level was higher, there was substantially less ice at the poles, and the distribution of rainfall was very different."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Further, "at no time in the last 20 million years have levels of carbon dioxide increased as rapidly as at present," Tripati adds; CO2 concentrations have climbed from 280 ppm to 387 ppm in the past 200 years. And "our work indicates that moderate changes in carbon dioxide levels of 100 to 200 parts per million were associated with major climate transitions and large changes in temperature"—indicative of a very sensitive climate.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg mener selv jeg har en god nese for bullshit; ingenting av det jeg har sett på her lukter. Ja, det er mye de ikke vet, ja, prognosene er forbundet med stor usikkerhet; men alt tyder på at det dreier seg om seriøse forskere som gjør sitt beste for å få oversikt over et uoversiktlig problem. Jeg tror på prof. Parry når han sier at "they err, if anything, on the side of conservatism".&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Risikoen er på nedsiden.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6584740866321607769?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6584740866321607769'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6584740866321607769'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/klima-sann.html' title='Klima å sånn'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6913737815099357826</id><published>2009-10-24T18:15:00.003+02:00</published><updated>2009-10-24T18:28:38.098+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='pron'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Breslin'/><title type='text'>And Now For Something Completely Different</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://theyshootstars.com/"&gt;They Shoot Porn Stars, Don't They?&lt;/a&gt; av &lt;a href="http://reversecowgirlblog.blogspot.com/"&gt;Susannah Breslin&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fantastisk; Breslin er en moderne Hunter Thompson. En smakebit:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;To date, [Jim Powers] has produced and directed over 500 adult movies. But, this isn’t your father’s porn. Equal parts freak show, horror movie, and Russ Meyer-on-crack, his X-rated visions are deranged, demented, mind-boggling expeditions into the dark, unexplored continent of human sexual perversity. Fascinating, horrifying, and amusing—oftentimes all of those things at the same time—Powers’ celluloid world is one populated by midgets, bald chicks, and crazed men outfitted with monster-sized papier-mâché phalluses which spew torrents of goo onto the naked bodies of supine women, movies in which everyone has sex all of the time, and in which, most of the time, no one appears to win.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Take, for example, “The Bride of Dong,” in which two young, unsuspecting women “inadvertently unleash the power and massive cock of an ancient fertility god when they decide to house sit for the summer,” the result of which is the “call[ing] forth an ancient being from another time and world who bridges the cosmos to shove his massive tool up their asses,“ and the true star of which is neither the decidedly comely Gia Paloma or Julie Night but a six-foot prosthetic penis that belongs to an onerous, fanged beast that emerges upon a full moon.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6913737815099357826?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6913737815099357826'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6913737815099357826'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/and-now-for-something-completely.html' title='And Now For Something Completely Different'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7924134288780276687</id><published>2009-10-24T18:05:00.003+02:00</published><updated>2009-10-24T18:14:56.908+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Lo Tek</title><content type='html'>&lt;br&gt;Lovende nettsted: &lt;a href="http://www.lowtechmagazine.com/"&gt;Low Tech Magazine&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fin blanding av nostalgiske tilbakeblikk på gammel teknologi og kritiske blikk på ny teknologi.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;To artikler om alt. energi som er verd å titte på:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.lowtechmagazine.com/2008/03/the-ugly-side-o.html"&gt;The ugly side of solar panels&lt;/a&gt; - over halvannet år gammel men oppdatert med nye linker, og&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.lowtechmagazine.com/2008/04/algae-fuel-biof.html"&gt;Leave the algae alone&lt;/a&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7924134288780276687?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7924134288780276687'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7924134288780276687'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/lo-tek.html' title='Lo Tek'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6220900284677581744</id><published>2009-10-24T17:25:00.004+02:00</published><updated>2009-10-24T17:48:54.475+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='gass'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Aleklett'/><title type='text'>Aleklett og co. i slaget</title><content type='html'>&lt;br&gt;Svenske professor Kjell Aleklett, medstifter av &lt;a href="http://www.peakoil.net/"&gt;ASPO&lt;/a&gt; og sjef for &lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/"&gt;Global Energy Systems ved Universitetet i Uppsala&lt;/a&gt;, ligger ikke på latsiden. Det kommer en jevn strøm av nøkterne, overbevisende og skremmende artikler og rapporter fra GES for tiden...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er ikke ofte jeg ser nettvideo, men &lt;a href="http://www.abdn.ac.uk/cops/events/energycontroversies/peak-oil.php#"&gt;dette timelange foredraget av Aleklett&lt;/a&gt; så jeg. Anbefales både for nye og gamle PO'ere. Av spesiell interesse for oss norrbaggar er det han sier om norsk gass etter ca 52 min. Han nevner en ikke publisert artikkel; det må vel være denne: &lt;a href="http://www.fysast.uu.se/ges/en/new-study-on-european-energy-security-and-norwegian-gas"&gt;European energy security: The future of Norwegian natural gas production&lt;/a&gt;... Fra abstract'et:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;This article shows that only a 20-25% growth of Norwegian gas production is possible due to production from currently existing recoverable reserves and contingent resources. A high and a low production forecast for Norwegian gas production is presented. Norwegian gas production exported by pipeline peaks between 2015 and 2016, with minimum peak production in 2015 at 118 bcm/year and maximum peak production at 127 bcm/year in 2016. By 2030 the pipeline export levels are 94-78 bcm. Total Norwegian gas production peaks between 2015 and 2020, with peak production at 124-135 bcm/year. By 2030 the production is 96-115 bcm/year, which is considerably lower than the 127 bcm/year forecasted by the IEA. Not even in the highest production scenario does Norwegian gas production reach the potential production level of 140 bcm/year presented by the NPD. The results show that there is a limited potential for increased gas exports from Norway to the EU and that Norwegian gas production is declining by 2030 in all scenarios.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har bladd igjennom rapporten (men ikke studert den nøye) og... fallet er bratt når det først setter inn. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg tror ikke det blir morsomt å være gammel i Norge i 2050.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men nå skal jeg på fest ;-/&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6220900284677581744?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6220900284677581744'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6220900284677581744'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/aleklett-og-co-i-slaget.html' title='Aleklett og co. i slaget'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5542118756090304866</id><published>2009-10-21T14:09:00.004+02:00</published><updated>2009-10-21T14:24:24.978+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kina'/><title type='text'>Niall Ferguson om US vs Kina</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://finance.yahoo.com/tech-ticker/article/357319/Niall-Ferguson-U.S.-Empire-in-Decline-on-Collision-Course-with-China;"&gt;Niall Ferguson: U.S. Empire in Decline, on Collision Course with China&lt;/a&gt; (yahoo tech ticker)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Given its massive deficits and overseas military adventures, America today is similar to the Spanish Empire in the 17th century and Britain's in the 20th, he says. "Excessive debt is usually a predictor of subsequent trouble."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Putting a finer point on it, Ferguson says America today is comparable to Britain circa 1900: a dominant empire underestimating the rise of a new power. In Britain's case back then it was Germany; in America's case today, it's China.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har gjentatte ganger forsøkt å finne igjen en Spiegel-artikkel om... jeg er overbevist om at det var Scrõder på statsbesøk i Kina... uten hell... IIRC så var en av de tingene kineserne &amp; Schrõder diskuterte hvor lik Kinas situasjon var Tysklands i begynnelsen av forrige århundre, og hvordan kineserne bevisst forsøkte å unngå å gjenta Tysklands feil.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5542118756090304866?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5542118756090304866'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5542118756090304866'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/niall-ferguson-om-us-vs-kina.html' title='Niall Ferguson om US vs Kina'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6853924080880815314</id><published>2009-10-21T12:20:00.006+02:00</published><updated>2009-10-21T14:02:33.348+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='avskoging'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>Kvalitet og kvantitet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;I &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/mer-fisk.html"&gt;forrige post&lt;/a&gt; stilte jeg spørsmålet "Men hvordan [stoppe avskoging/starte reskoging] i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?"&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er kjernen i problemet. Fornybar energi har et mye større "fotavtrykk" enn fossile brensler; den er mye mer diffus og krever større arealer for å gi samme utbytte. Operasjoner som oljesandutvinning i Canada har et stort fotavtrykk; men å skaffe samme mengden drivstoff fra palmeolje har et &lt;span style="font-style:italic;"&gt;mye&lt;/span&gt; større et...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Renewable energy is a popular concept, but there is a certain irony in this. Although environmentalists are quick to blame industry and fossil fuels, the environmental damage done to the world is only partly from industrial sources. The energy used in the industrial world is principally of high quality. It works in a focused fashion with concentrated side effects. In contrast, low-gain agriculture, a highly dispersed activity, is causing a substantial loss of species as well as environmental degradation. The distributed nature of agriculture means that habitat is removed and landscapes are greatly altered. Increased flooding, soil loss, and nonpoint sources of pollution are to a large extent caused by agriculture, as exemplified by the flooding of the Mississippi River in 1993 and the Ohio River in 1997. Although some observers criticize the environmental effects of agribusiness, Third World peasants at their present population levels have an aggregate effect that is substantial, and perhaps comparable. Similarly, the environmental impact of ants that use droppings is minimal compared to those that strip leaves from plants. The former are not considered agricultural pests, whereas the latter are. Environmental degradation is greater when the resource is of low quality and distributed but heavily used. &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;Thus, a switch to renewable energy sources might bring, ironically, environmental damage comparable in scale to, or greater than, that caused by the use of fossil fuels.&lt;/span&gt; It is also ironic that, although industrialists have not rushed to embrace renewable energy sources, great profits would be made from building the infrastructure needed to capture and concentrate renewable resources. Politicians would be influenced less by road builders and more by businesses that recreate coastlines for wave capture and cover huge tracts of land with solar collectors or wind generators. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;fra &lt;a href="http://www.ecologyandsociety.org/vol7/iss3/art4/"&gt;Resource Transitions and Energy Gain: Contexts of Organization&lt;/a&gt; (Tainter, Allen, Little, Hoekstra/Ecology and Society)(min uthevelse)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;David MacKays "&lt;a href="http://www.withouthotair.com/"&gt;Sustainable Energy - Without the Hot Air&lt;/a&gt;" er en strålende intuisjonsbyggende øvelse i hvordan dette ser ut i praksis. Ved hjelp av det han kaller "guerilla physics" - enkle overslag som enhver kan gjøre og forstå - gir han en god forståelse av størrelsen på utfordringen. (Urk... elendig setning. Pretensiøs formel-anmeldelse. Jeg gremmes. Men uansett, boka er veldig bra -- bør leses i filler av enhver journalist som skal skrive om energi...) Konklusjonen for UK blir "the UK's present lifestyle can't be sustained on the UK's own renewables (except with the industrialization of country-sized areas of land and sea)" (s. 114).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interessant for min del er at han fremhever ca. de samme løsningene som Lillestøl: CSP og kjernekraft.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så jeg går litt i sirkler... Eller i spiral, iom at jeg er over samme punktet nå som for et år siden, men forhåpentligvis på et høyere nivå...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;We're damned if we do and damned if we don't. Utbygging av en energikilde som er mer konsentrert og rikelig enn fossile brensler kan, dersom den gjøres tilgjengelig for verdens fattige, bremse/reversere nedhugging av regnskoger og overutbytting (tenk saiga, &lt;a href="http://www.treehugger.com/files/2009/10/bushmeat-trade-central-africa-severely-underestimated.php?dcitc=th_rss"&gt;eller se her&lt;/a&gt; (via Desdemona D.)... jeg kan ikke se at en fullstendig rasering av verdens gjenværende skoger (og da tenker jeg ikke på norske granåkre) kan unngås på noen annen måte. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men uten et omslag i holdninger, verdier, tenkemåte, vil det bare stimulere til vekst, mer industrialisering... større problemer på sikt.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det hjelper ikke å bytte ut glødepærer med "sparepærer". Det som hjelper er et samfunn som dypt forakter individer som har uplights i hekken som lyser hele natta, hele året; kriminaliserer varmekabler i oppkjørselen; lar SUV-eiere og folk med mer enn to barn forsvinne i natt og tåke på Guantanomo Bay...&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6853924080880815314?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6853924080880815314'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6853924080880815314'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/kvalitet-og-kvantitet.html' title='Kvalitet og kvantitet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6072326842620454686</id><published>2009-10-21T10:49:00.005+02:00</published><updated>2009-10-21T12:19:32.829+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='miljø'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='mat'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='havforsuring'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='masseutryddelse'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='fisk'/><title type='text'>Mer fisk</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Long time no blog... hoper seg opp med interessante ting som burde vært postet. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Først og fremst fisk og tilstanden i havene. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;h4&gt;Problem 1: Forsuring.&lt;/h4&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.physorg.com/news172217800.html"&gt;Ocean acidification: impact on key organisms of oceanic fauna&lt;/a&gt; (Physorg.com)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Since 1800, one third of anthropogenic CO2 emissions has been absorbed by the oceans, corresponding to an annual uptake of one ton of CO2 per person. This massive absorption has allowed to partly mitigate climate change but it has also caused a major disruption to the chemistry of seawater.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Indeed, this absorbed CO2 causes an acidification of the oceans and, at the current rate of emissions, it is estimated that their pH will fall by 0.4 units between now and 2100. This corresponds to a 3-fold increase of the mean acidity of the oceans, which is unprecedented during the past 20 million years. The LOV team, led by Jean-Pierre Gattuso, studied the impact of such a reduction in pH on calcifying organisms. Pteropods (pelagic marine mollusks) and deep-water corals, both playing essential roles in their respective ecosystems, live in areas that will be among the first to be affected by ocean acidification.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The pteropod Limacina helicina thus has an important part to play in the food chain and functioning of the Arctic marine ecosystem. Its calcium carbonate shell provides vital protection. However, the LOV study has shown that the shell of this mollusk develops at a rate that is 30% slower when it is kept in seawater with the characteristics anticipated in 2100. An even more marked reduction (50%) has been measured in the cold-water coral Lophelia pertusa. While tropical coral reefs are built by a large number of species, coral communities in cold waters are constructed by one or two species but provide shelter for many others. A reduction in the growth of reef-building corals due to ocean acidification may therefore threaten the very existence of these biological structures.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;These first results raise major concerns about the future of pteropods, deep-water corals and the organisms that depend on them for nutrition or habitat.&lt;/blockquote&gt; (&lt;a href="http://www.physorg.com/tags/ocean+acidification/"&gt;fler saker om forsuring på Physorg&lt;/a&gt;; saker merket &lt;a href="http://www.desdemonadespair.blogspot.com/search/label/acidification"&gt;forsuring hos Desdemona Despair&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.newscientist.com/article/dn18000-we-will-be-billions-of-dollars-poorer-when-coral-dies.html?DCMP=OTC-rss&amp;nsref=environment"&gt;We will be billions of dollars poorer when coral dies&lt;/a&gt; (New Scientist)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;To investigate the economic value of coral reefs further, Sukhdev and his colleagues reviewed 80 studies carried out between 1995 to 2009. Their work suggests that a single hectare of coral reef can be worth from $130,000 to $1.2 million a year.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;However, discussing the economic value of coral reefs is like fiddling while Rome burns, says Sukhdev. "The entire ecosystem is on the point of collapse," he says. "Unless negotiators in Copenhagen [in Denmark, at the UN climate talks in December] agree to limit atmospheric carbon dioxide to 350 parts per million, they will sentence the world's coral reefs to death."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er forøvrig en god grunn til å ikke sette i gang rene nedkjølingstiltak som de som &lt;a href="http://hubro.uib.no/hubro3-2009/verdenverksted.html"&gt;diskuteres f.eks her&lt;/a&gt; (Hubro) -- global oppvarming er bare ett av mange problemer (og IMO langt fra det største); å kjøle ned kloden uten å senke CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt;-nivåene er ikke mye til hjelp. Verd å merke hvordan alt henger sammen -- avskoging bidrar med nesten like mye CO&lt;sub&gt;2&lt;/sub&gt; som fossile brensler; Sukhdev igjen: "The most cost-effective and easiest way to save our coral reefs is to reduce deforestation and boost reforestation". Men hvordan få til det i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;h4&gt;Problem 2: Overfisking.&lt;/h4&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.uib.no/form/nyheter/2009/10/turboevolusjon-paa-norskekysten"&gt;Turboevolusjon på norskekysten&lt;/a&gt; (&lt;a href="http://hubro.uib.no/hubro3-2009/turboevolusjon.html"&gt;Hubro&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;- I landbruket tar de vare på genene til de beste dyra. I fiskeri er det omvendt, sier forsker ved Evolusjonær fiskeriøkologi (EvoFish) ved Institutt for biologi ved UiB, Mikko Heino.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Evolusjon er en langsom prosess. Avanserte livsformer forandrer seg ikke så raskt at man kan observere vesentlige endringer innen et tidsrom av en menneskealder. Slik har i alle fall den rådende oppfatning vært. Nå demrer det for forskere at det er nettopp dette som skjer, rett utenfor vår egen kystlinje. På trettitallet ble nemlig skreien kjønnsmoden i en alder av vel ni år. I dag modnes fisken etter kun seks til syv år. Den blir også vesentlig mindre i størrelse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;– Vi snakker om en vekstreduksjon på opp til 50 prosent, sier Mikko Heino. Han er overbevist om at disse endringene skyldes evolusjon – fremprovosert av tiår med industrielt fiske. &lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Nå demrer det for forskerne" er typisk journalist-BS (som irriterer meg ikke så rent lite); det er flere år siden jeg leste første gang om forvaltere av sportsfiskeområder som tok denne effekten til etterretning: Dersom fisketrykket er høyt, må du, for unngå denne effekten med at fisken blir stadig mindre &lt;span style="font-style:italic;"&gt;av genetiske årsaker&lt;/span&gt;, ha catch-and-release på &lt;span style="font-style:italic;"&gt;store&lt;/span&gt; individer men fritt fiske på små; iaf strengere restriksjoner jo større fisk. Et system med "minstemål" som f.eks. OFA praktiserer kan være direkte skadelig (det ser heldigvis ut som dette er i ferd med å sive inn hos OFA også). Men at de nå kan dokumentere at fisketrykket er så stort at det påvirker skreiens genetikk, DET er nyheter.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6072326842620454686?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6072326842620454686'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6072326842620454686'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/mer-fisk.html' title='Mer fisk'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8105513354973490691</id><published>2009-10-02T15:41:00.004+02:00</published><updated>2009-10-02T15:51:30.184+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overfisking'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='miljø'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>Pescicid</title><content type='html'>&lt;a href="http://www.tnr.com/article/environment-energy/aquacalypse-now"&gt;Aquacalypse Now&lt;/a&gt; (Daniel Pauly / The New Republic)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bra om overfisking av verdenshavene:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;I myself was trained as a fisheries biologist in Germany, and, while they would dispute this, the agencies for which many of my former classmates work clearly have been captured by the industry they are supposed to regulate. Thus, there are fisheries scientists who, for example, write that cod have “recovered” or even “doubled” their numbers when, in fact, they have increased merely from 1 percent to 2 percent of their original abundance in the 1950s.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Yet, despite their different interests and priorities--and despite their disagreements on the “end of fish”--marine ecologists and fisheries scientists both want there to be more fish in the oceans. Partly, this is because both are scientists, who are expected to concede when confronted with strong evidence. And, in the case of fisheries, as with global warming, the evidence is overwhelming: Stocks are declining in most parts of the world. And, ultimately, the important rift is not between these two groups of scientists, but between the public, which owns the sea’s resources, and the fishing-industrial complex, which needs fresh capital for its Ponzi scheme. The difficulty lies in forcing the fishing-industrial complex to catch fewer fish so that populations can rebuild.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It is essential that we do so as quickly as possible because the consequences of an end to fish are frightful.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kjell Inge Røkke hører hjemme i fengsel, for "pescicid" elns. Ikke et hår bedre enn democid i mine øyne; sluttresultatet er mye av det samme, bare oppnådd via omveie isf direkte.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8105513354973490691?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8105513354973490691'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8105513354973490691'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/10/pescicid.html' title='Pescicid'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-446628232216350909</id><published>2009-09-29T00:45:00.001+02:00</published><updated>2009-09-29T00:50:11.067+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Interview med Sadad al Husseini</title><content type='html'>"&lt;a href="http://www.energybulletin.net/node/50234"&gt;The Facts Are There&lt;/a&gt;" (Bowden, Andrews / Energy Bulletin)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Question: Why do you think there is so much denial that world oil production is approaching or has reached a plateau?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sadad: There is a push-back to the notion that there is a plateau in world oil supplies which is largely based on lack of information or lack of research. In fact, if you look at published information—for example, British Petroleum’s annual statistical report—it very clearly shows that from 2003 forward, oil production has hardly increased. So the information is there. If you look at some of the advertising that Chevron has been putting out for years now, they clearly say we’re half-way through the world’s reserves. The information is there. The facts are there. Oil prices did not jump four-fold over a three- or four-year period for any reason other than a shortage of supply. Yes, there may have been some recent volatility in 2008, but the price trend started climbing way back in 2002-2003. So, these are realities and the push-back is a sense that somehow the market is not able to deal with these realities, that somehow people can’t cope with these realities.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;On the other hand, if you don’t talk about them, you never will fix the situation. This is not going to get any better. This is going to get worse because you have population growth all over the world, you have a standard of living that is improving all over the world, you have aspirations across the globe for a better quality of life, and people want energy, so it’s actually important to talk about the facts and come up with solutions rather than act as if these issues don’t exist and then wait for some solution to materialize out of nowhere. That’s a role of government—to highlight these issues and to fix them, or at least take a stand and try to fix them. So I think the push-back is probably ill-advised.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-446628232216350909?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/446628232216350909'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/446628232216350909'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/interview-med-sadad-al-husseini.html' title='Interview med Sadad al Husseini'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7938320516019541584</id><published>2009-09-28T19:02:00.009+02:00</published><updated>2009-09-28T20:00:20.949+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><title type='text'>Fornuftig fra ZERO</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;...til en avveksling: &lt;a href="http://www.aftenposten.no/klima/article3292454.ece"&gt;Slik kan boligen din bli&lt;/a&gt; (ZERO / Aftenposten)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ZERO har ikke akkurat cred i mine øyne iom at de hausser biodrivstoff (en ikke-løsning med potensielt store negative bieffekter) og disser kjernekraft (en mulig løsning med relativt små bieffekter), men her gjør de god jobb:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Ifølge Nordby vil ekstrakostnadene til energieffektivisering og installering av solfangere til oppvarming lønne seg i form av sparte strømutgifter over levetiden til bygget. &lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;Bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energiforbruk.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Usikker på hvor nøyaktig det 40%-tallet er, men jeg har sett tilsvarende påstander andre steder. Airconditioning i varme klima og oppvarming i kalde strøk er to store energisug; her til lands er det først og fremst oppvarming om vinteren som er kostnaden. Litt skeptisk til solcellepaneler og vindmøller på taket (hvorfor i alle dager skal vi bale med dyre løsninger av tvilsom nytte her i vårt vannkraftmekka?); langt viktigere er det å bygge godt isolerte hus (av fornuftig størrelse) som slipper inn og tar vare på solenergien.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Forøvrig ser det ut til at de innser dette selv: &lt;span style="font-style:italic;"&gt;"Lave strømpriser gjør det imidlertid litt mer usikkert om det i tillegg vil være lønnsomt å produsere elektrisitet til eget forbruk, siden investeringskostnadene er høye og nedbetalingstiden lang."&lt;/span&gt; Hvorfor svekke et godt argument ved å legge på spekulativt vissvass?)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;TOD har (selvsagt) en nylig avsluttet &lt;a href="http://campfire.theoildrum.com/node/5807"&gt;serie med poster om temaet.&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;(interessant oversikt over norske tiltak fra den første posten i serien:  &lt;a href="http://www.iea-shc.org/countries/reports/report.aspx?Country=Norway&amp;Year=2008"&gt;Norway Country Report - 2008&lt;/a&gt; (IEA). Hvorfor så minimal satsning på passiv solar?)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det første steget må vel være å få slutt på "snømåking" vha varmekabler i oppkjørselen. &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7938320516019541584?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7938320516019541584'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7938320516019541584'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/fornuftig-fra-zero.html' title='Fornuftig fra ZERO'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8759487458360800682</id><published>2009-09-25T21:34:00.005+02:00</published><updated>2009-09-28T15:59:01.289+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='masseutryddelse'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biodrivstoff'/><title type='text'>Biodrivstoff...?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;For å fortsette tråden fra Encroachment:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://business24-7.ae/Articles/2009/9/Pages/23092009/09242009_06d8544ba0664ec28e46ffe5fc724c38.aspx"&gt;Indonesia battles illegal palm oil&lt;/a&gt; (Emirates Business247)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A 2007 United Nations report found forest conversion for palm oil plantations was the country's leading cause of deforestation, with illegal oil palm, illegal logging and illegal land clearances by fire occurring inside 37 of 41 national parks. Leuser, Sumatra's largest rainforest expanse, and one of the last refuges for endangered Sumatran tigers, elephants, orangutan and rhinos, was one of the worst affected, it said.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er mange andre sånne artikler der ute, dette var bare den jeg hadde for hånden i dag... poenget er at det er vanskelig, å så vanskelig å erstatte fossilt brennstoff. Det vil i beste fall ta plass. Effekten med at etanolproduksjon går ut over produksjon av mat er behørig diskutert (i det siste har det forøvrig blitt rapportert at antallet sultende mennesker nå er rekordhøyt, ca en milliard); men andre alternativer går ut over andre ting som er minst like viktige. Som regnskog i Indonesia. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(TODs Robert Rapier har forøvrig nylig hatt en strålende artikkelserie om biodrivstoff, siste del her (med linker til de to første): &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5780"&gt;Renewable Fuel Niches&lt;/a&gt; (Robert Rapier / The Oil Drum))&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men mens å kutte ned uerstattelig regnskog forferder meg, gir det strålende mening for de fattige lokale:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;"The forest is seen as a green tangle with little real use and filled with dangerous animals and diseases," explained Jutta Poetz, Biodiversity Co-ordinator at industry environmental standards body the Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"If this green tangle can be converted into something profitable, with the dangers largely removed, isn't that good? Plantations will develop the country, create jobs and improve people's lives. This appears to be the prevailing sentiment in Southeast Asia."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det som er trist er at noe av det samme skjer her hjemme. For eksempel så er det &lt;a href="http://www.senterpartiet.no/article60004.html"&gt;Betydelige råstoff-ressurser i landbruket&lt;/a&gt; og spesielt i norske skoger. Ehh, ja det er masse energi i norske skoger, men skogene våre drives ganske intensivt allerede og jeg kan ikke helt se at det er nødvendig å forske frem enda flere måter å bruke dem opp på. Ja det er "fornybart" men det er også &lt;span style="font-style:italic;"&gt;encroaching&lt;/span&gt;. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hypen rundt biodrivstoff er skremmende - jeg lot meg lure en stund, jeg også. Som det påpekes igjen og igjen på TOD, biodrivstoff kan bidra litt, men aldri erstatte mer enn en brøkdel av dagens oljeforbruk. Overdreven entusiasme for biodrivstoff vil forværre encroachment, forværre matsituasjonen for verdens fattige, og ikke bidra til å bevare BAU.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Curb your enthusiasm.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;EDIT: &lt;a href="http://gregor.us/policy/the-biofuel-prayer/"&gt;The Biofuel Prayer&lt;/a&gt; (Gregor McDonald)&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;"Chasing the biofuel dream looks increasingly like a prayer."&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8759487458360800682?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8759487458360800682'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8759487458360800682'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/biodrivstoff-nei-takk.html' title='Biodrivstoff...?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3339874084528699058</id><published>2009-09-25T21:26:00.002+02:00</published><updated>2009-09-25T21:34:00.047+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Enda en...</title><content type='html'>Takk til Leanan på TOD for enda en fantastisk link:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.counterpunch.org/roberts09232009.html"&gt;The Economy is a Lie, Too&lt;/a&gt; (Paul Craig Roberts / Counterpunch)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Spesielt interessant fordi &lt;span style="font-style:italic;"&gt;"Paul Craig Roberts was Assistant Secretary of the Treasury in the Reagan administration."&lt;/span&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3339874084528699058?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3339874084528699058'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3339874084528699058'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/enda-en.html' title='Enda en...'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7717905309328083793</id><published>2009-09-24T21:00:00.003+02:00</published><updated>2009-09-24T21:36:57.923+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biologi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>Encroachment</title><content type='html'>Det er mange mennesker på planeten, veldig mange. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Da bestemoren min ble født var det ca to milliarder.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Da jeg ble født, var det ca fire.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nå nærmer vi oss sju.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette har ganske mange uheldige effekter.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den kanskje mest uheldige er at alle disse menneskene tar &lt;span style="font-style:italic;"&gt;plass&lt;/span&gt;, jævlig &lt;span style="font-style:italic;"&gt;mye&lt;/span&gt; plass.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Plass som tidligere var villmark.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er ikke noe nytt; dette er noe jeg har visst siden jeg var en liten nerde-snørronge og fikk lov til å stå opp for å se på &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Life on Earth&lt;/span&gt; med David Attenborough.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men det er ikke før nå nylig det har gått opp for meg hvor katastrofal og &lt;span style="font-style:italic;"&gt;endelig&lt;/span&gt; denne prosessen er. Vi er i ferd med å fjerne de aller siste villmarkene på planeten, og med dem forsvinner store mengder dyr og plantearter. De kommer ikke tilbake igjen, selv om vi på en eller annen mirakuløs måte klarer å unngå total kollaps (og da snakker jeg ikke om kollaps av sivilisasjon/menneskeheten, men om en masseutryddelse av dinosaurutsletterskala). Iflg E. O. Wilson i "Diversity of Life" tok det i de forrige fem masseutryddelsene rimelig lang tid før det biologiske mangfoldet var tilbake på sitt tidligere nivå: " In particular the Ordovician dip needed 25 million years, the Permian and Triassic (together because they were so close toghether in time) 100 million years, and the Cretacious 20 million years" (s. 29).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er ganske kritisk. Vi er i ferd med å gjøre verden om til en stor monokultur; monokulturer er langt mindre stabile enn store økosystemer, som gjør at det ikke skal store uhellet til før alt klapper sammen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er sannsynligvis det alvorligste problemet vi står ovenfor, langt større og mer umiddelbart enn løpsk drivhuseffekt. Se for eksempel&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.scienceagogo.com/news/20090824001733data_trunc_sys.shtml"&gt;New doomsday map shows planet's dire state&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrvIdeSrqhI/AAAAAAAAAf0/fA2JAYcFsEs/s1600-h/nature_doomsday_map.jpg"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 259px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrvIdeSrqhI/AAAAAAAAAf0/fA2JAYcFsEs/s400/nature_doomsday_map.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5385118188124744210" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Engelsk har et bra ord for sånne prosesser: &lt;a href="http://en.wiktionary.org/wiki/encroachment"&gt;Encroachment&lt;/a&gt;. Jeg kan dessværre ikke komme på noe godt norsk ord på det... &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7717905309328083793?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7717905309328083793'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7717905309328083793'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/encroachment.html' title='Encroachment'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrvIdeSrqhI/AAAAAAAAAf0/fA2JAYcFsEs/s72-c/nature_doomsday_map.jpg' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8995737355662080970</id><published>2009-09-22T00:57:00.004+02:00</published><updated>2009-09-22T01:14:51.739+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='biologi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kollaps'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>En forsmak</title><content type='html'>&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrgGX3mSonI/AAAAAAAAAfs/GpEzXDPmGD0/s1600-h/Saiga.jpg"&gt;&lt;img style="float:right; margin:0 0 10px 10px;cursor:pointer; cursor:hand;width: 129px; height: 200px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrgGX3mSonI/AAAAAAAAAfs/GpEzXDPmGD0/s200/Saiga.jpg" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5384060361652740722" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;a href="http://news.mongabay.com/2009/0916-hance_saiga.html"&gt;After declining 95% in 15 years, Saiga antelope begins to rebound with help from conservationists&lt;/a&gt; (mongabay)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In a decline on par with that suffered by the American bison in the Nineteenth Century, in the 1990s the saiga antelope of the Central Asian steppe plummeted from over one million individuals to 50,000, dropping a staggering 95 percent in a decade and a half. &lt;br /&gt;[...] &lt;br /&gt;While "poaching, both for meat and for its horn used in traditional Chinese medicine, has been the primary factor driving the decline of this unique nomadic mammal," Bykova explains that political and economic upheaval are behind the poaching epidemic.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"The saiga’s fate has been closely tied to economic changes in the former Soviet Union, whose breakup in 1991 was accompanied by the collapse of rural economies causing widespread unemployment and poverty."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En historie til advarsel for alle "miljøvernere" som mener at økonomien bør legges ned... desperate folk tenker ikke på det felles beste, de tenker ikke på fremtidige generasjoner, de tenker bare på hvordan de kan ta vare på seg og sine. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og da flyttes tidligere tallrike dyrearter fort over på rødlista, og de på rødlista over i glemmeboka.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En økonomisk kollaps er også en &lt;span style="font-style:italic;"&gt;miljø&lt;/span&gt;katastrofe.&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8995737355662080970?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8995737355662080970'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8995737355662080970'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/en-forsmak.html' title='En forsmak'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SrgGX3mSonI/AAAAAAAAAfs/GpEzXDPmGD0/s72-c/Saiga.jpg' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7407120652313655452</id><published>2009-09-20T13:11:00.005+02:00</published><updated>2009-09-20T14:45:05.893+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='Steve Keen'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Vekst er nødvendig...?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;Dette er noe jeg har grublet på lenge: Påstanden om at "vi har et økonomisk system som krever vekst for å fungere". Jeg tror jeg plukket den opp første gang fra Chris Martensons Crash Course, men den dukker opp igjen og igjen i diskusjoner om dagens økonomiske situasjon.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg syntes til å begynne med at det var innlysende... men så begynte jeg å tenke. Kan ikke inflasjon simulere vekst? Dersom problemet er rent finansielt - at systemet er basert på gjeld, på gjeld betaler man renter, og dersom man skal kunne betale tilbake lån og renter må man vokse... og når alle har gjeld og må vokse, så må systemet som helhet vokse. Eller verdien av gjelden må falle. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Eller må det det? Er tanken uungåelig at dersom økonomien er et nullsumspill, hvor leierne overfører verdier til eierne... og kapitalen med tiden akkumuleres hos eierne, og vi får en Marxiansk kollaps/revolusjon... At vekst av systemet tillater leierne som klasse å gå i null (eller tom litt i pluss), men hvor eierne fortsatt vokser fortest? At det er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;veksten&lt;/span&gt; i seg selv som har forhindret revolusjonen/kollapsen? Og hva nå, hvor alt tyder på at vekstens tidsalder er over?)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Clouet med inflasjon er at det reduserer verdien både av eiernes akkumulerte kapital og leiernes lån+renter.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og siden gjeld har pengenatur, skulle det økende gjeldsopptaket føre til inflasjon, ja?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ehh, vel.  Denninger sier i &lt;a href="http://market-ticker.org/archives/689-Where-We-Are,-Where-Were-Heading-2009.html"&gt;Where We Are, Where We're Heading (2009)&lt;/a&gt; at&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;span style="font-weight:bold;"&gt;Debt is inherently deflationary.&lt;/span&gt; The inflationary impact of additional credit creation is temporary; in the longer run debt always has a deflationary impact.  This is obvious and inescapable if you use your head; since debt must be repaid with interest, it therefore must deflate (decrease) the monetary base since interest is a non-productive "charge" against income and (thus) earnings.  This, by the way, is the fatal flaw in Bernanke's Doctoral Thesis; by refusing to recognize that all modern monetary systems (including ours) are debt-based he also fails to recognize that there are limits to being able to "print" your way out of a deflation since what you are printing is in fact debt and eventually you reach an "inflection point" where the spiral tightens - that is, the more "printing" you do the worse the problem gets!&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Legg merke til at begrepene inflasjon og deflasjon brukes på veldig mange måter; spesielt MSM er fæle til å kalle prisstigning "inflasjon". Jeg holder meg til betydningen Ilargi og Stoneleigh på TAE bruker, nemlig at det er rent monetære femomen, økning og minkning i effektiv pengemengde (EP) (sånn ca penger+kreditt x omløpshastighet). Dersom alt annet er likt, så vil en økning i EP bety at priser generelt vil stige (men med et etterslep i tid). Dvs prisstigning &lt;span style="font-style:italic;"&gt;kan&lt;/span&gt; være et symptom på inflasjon - det kan for eksempel også være et symptom på økt etterspørsel ift tilbud, eller synkende tilbud ift etterspørsel. Likeledes er ikke et prisfall - ikke engang et bredt et - nødvendigvis et tegn på deflasjon; det kan feks være forårsaket av teknologisk framskritt/økt produktivitet. Men Denninger ser iaf ut til å bruke begrepene i "min" betydning.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg tror likevel at Denningers utsagn er bare delvis riktig. Jeg tror gjeld kan være inflatorisk mer eller mindre indefinitely, &lt;span style="font-style:italic;"&gt;så lenge gjeldsveksten (i %) er større enn renten leierne må ut med.&lt;/span&gt; Det vil si at dersom gjeld skal være inflatorisk, må gjeldsopptaket være eksponensielt økende. Problemer oppstår allerede når gjeldsveksten faller under den effektive renten!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette stemmer jo unektelig ganske godt overens med empirien - det har iaf vært både inflasjon og eksponensielt økende gjeld i vesten de siste 30 årene eller deromkring.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mange kommentatorer (som Denninger) kaller dagens gjeldsopptak for "absurd". Jeg tror ikke det er det... nødvendigvis. Problemet er først og fremst menneskelig persepsjon. På grunn av det før nevnte etterslepet i tid for prisstigning, så kan det åpne seg et stadig større gap mellom gjeld og priser... og mellom gjeldsbyrde og lønninger. Men er det gitt at et slikt gap vil danne seg?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-----------------&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men selv om jeg er overbevist om at jeg er på riktig spor her, så har jeg ingen anelse om hvordan jeg skal formalisere dette... det hadde vært über-kult å bygge en modell hvor jeg kan eksperimentere med alle disse sammenfiltrede effektene... men da må jeg nok pusse opp matteferdighetene mine først... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;-----------------&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Steve Keen ser på denne typen av effekter bla i &lt;a href="http://www.debtdeflation.com/blogs/2009/09/19/it%E2%80%99s-hard-being-a-bear-part-five-rescued/"&gt;It’s Hard Being a Bear (Part Five): Rescued?&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Kydland and Prescott observed at the end of their paper that:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Introducing money and credit into growth theory in a way that accounts for the cyclical behavior of monetary as well as real aggregates is an important open problem in economics.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I couldn’t agree more, but unfortunately they—and neoclassical economists in general—did bugger all about it. On the other hand, the Post Keynesian group, of whom I am one, have continued to try to construct models of the economy in which credit plays an essential role.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I’ve recently developed a genuinely monetary, credit-driven model of the economy, and one of its first insights is that Obama has been sold a pup on the right way to stimulate the economy: he would have got far more bang for his buck by giving the stimulus to the debtors rather than the creditors.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I kommentarene gir han en &lt;a href="http://www.itk.ntnu.no/ansatte/Andresen_Trond/econ/"&gt;link til en samling papers av norske Trond Andresen&lt;/a&gt; som ser veldig lovende ut... satt på leselista.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et essay som jeg har lest, som også berører er-vekst-nødvendig - tematikken, er &lt;a href="http://www.debtdeflation.com/blogs/wp-content/uploads/papers/KeenNudgeNudgeWinkWinkSayNoMore.pdf"&gt;Nudge Nudge, Wink Wink, Say No More&lt;/a&gt; (PDF!, Steve Keen om &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Say%27s_law"&gt;Says lov&lt;/a&gt;):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Thus as Marx emphasises in the immediate term and Veblen in the long term, a capitalist’s supply, if he is successful, is greater than his demand. There is an inherent inequality at the core of capitalist society, and the simple balance of Say’s Law collapses. In its place arises a far more complex vision of the functioning – and potential malfunctioning – of a market economy.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7407120652313655452?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7407120652313655452'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7407120652313655452'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/vekst-er-ndvendig.html' title='Vekst er nødvendig...?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-214567717871266348</id><published>2009-09-10T16:35:00.002+02:00</published><updated>2009-09-10T16:43:11.803+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Dypere om amerikansk arbeidsledighet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.nakedcapitalism.com/2009/09/guest-post-how-bad-will-unemployment-get-and-what-can-we-do-about-it.html"&gt;Guest Post: How Bad Will Unemployment Get, And What Can We Do About It?&lt;/a&gt;(George Washington / Naked Capitalism, takk til TAE)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Langt, men svært lesverdig om situasjonen i USA. OK GW gjør den utrolig lite tillitvekkende feilen at han sier "negative feedback loop" når han åpenbart mener positiv feedback... Feedback og forskjellen på positiv og negativ feedback er helt essensielt å forstå... men likevel.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;em&gt;"It’s impossible to overstate how bad this is"&lt;/em&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-214567717871266348?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/214567717871266348'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/214567717871266348'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/dypere-om-amerikansk-arbeidsledighet.html' title='Dypere om amerikansk arbeidsledighet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4736722904798587571</id><published>2009-09-09T15:58:00.004+02:00</published><updated>2009-09-09T16:15:34.057+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='USA'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='arbeidsledighet'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Amerikansk arbeidsledighet</title><content type='html'>Ritholz postet denne i går, og kommenterte at dette beviser at Den Store Resesjonen ikke er en ny Depresjon:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/wp-content/uploads/2009/09/1929-VS-2007.JPG"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 913px; height: 670px;" src="http://www.ritholtz.com/blog/wp-content/uploads/2009/09/1929-VS-2007.JPG" border="0" alt="" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel, Denninger skummer fra munnvikene (hmmm når gjør han ikke det?) i &lt;a href="http://market-ticker.denninger.net/archives/1418-The-Governments-Effort-Has-Failed.html"&gt;The Government's Effort Has Failed&lt;/a&gt;...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;a href="http://www.bls.gov/news.release/pdf/empsit.pdf"&gt;At the same time the supposed "official" statistics say we lost 216,000 jobs.&lt;/a&gt;  Unfortunately the household survey, in the same release, says something different.  Their "official" numbers on the household survey say 466,000 fewer people were working, not 216,000.  But it gets even worse than that when you dig into the actual data.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;If you look on page 10 in the Household Survey you see the line "Employed."  July to August that number declined not 216,000, not 466,000, but a staggering &lt;strong&gt;nine hundred and eighty-one thousand people&lt;/strong&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So where did the rest go?  They gave up.  Note that the counted "unemployed" actually fell by 378,000 people.  Those are people who simply aren't looking any more - they have deduced that there is no point to searching for a job.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The BLS doesn't count those people as "unemployed" but the merchant on the corner and the bank next door sure as hell do.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For ikke snakke om de arbeidsledige selv... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og som &lt;a href="http://globaleconomicanalysis.blogspot.com/2009/09/depression-debate-is-this-depression.html"&gt;Mish sier&lt;/a&gt;, "anyone 16 years old without a job in 1930 was considered unemployed". Vel, pr. i dag forventes vel 16-åringer å gå på skole, men likevel: Et mål på "arbeidsledighet" som bare innbefatter aktive arbeidssøkere, og utelukker langtidsledige i en situasjon der nettopp mengden langtidsledige er rekordhøyt og raskt økende, er &lt;em&gt;fullstendig irrelevant&lt;/em&gt; og svært misvisende -- og å basere viktige avgjørelser på svært misvisende tall er &lt;em&gt;farlig&lt;/em&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det virker åpenbart at arbeidsledigheten i USA pr. nå er EPISK.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4736722904798587571?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4736722904798587571'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4736722904798587571'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/amerikansk-arbeidsledighet.html' title='Amerikansk arbeidsledighet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6546789729131557582</id><published>2009-09-09T15:03:00.001+02:00</published><updated>2009-09-09T15:03:16.982+02:00</updated><title type='text'>En bortkastet krise</title><content type='html'>&lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a title="Permanent Link to Tactical Error: Health Care vs Finance Regulatory Reform" href="http://www.ritholtz.com/blog/2009/09/finance-reform-vs-health-care-reform/" rel="bookmark"&gt;Tactical Error: Health Care vs Finance Regulatory Reform&lt;/a&gt; (Ritholz / The Big Picture)&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;div&gt; &lt;p&gt;I believe the brain trust behind the Obama White House has made a huge tactical error.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;As Rahm Emmanuel likes to say, one should "&lt;em&gt;never waste a crisis&lt;/em&gt;" — and the White House has done just that.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;There was a narrow window to effect a full regulatory reform of Wall Street, the Banking Industry and other causes of the collapse. Instead, the WH tacked in a different direction top pursue healthcare reform.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;This was an enormous miscalculation.&lt;/p&gt;&lt;/div&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;div&gt;Jeg skrev i &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/usa-i-trbbel.html"&gt;USA i trøbbel&lt;/a&gt; at &lt;em&gt;&amp;quot;En skikkelig &lt;span style="FONT-STYLE: italic"&gt;leder&lt;/span&gt;, i spissen for et politisk/administrativt apparat med ekte makt, hadde kunnet benytte krisestemningen rundt presidentskiftet i januar til å mobilisere landet. Fortelle amerikanerne at de står i kloakk til over overleppa med noe tongt rundt beina&lt;/em&gt;&amp;quot;...  Jeg nevnte ikke finansreform da, men det burde jeg ha gjort... &lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Nå er reform av finanssystemet noe av en fiks idé for Ritholz, men jeg tror han er inne på noe. Finanssystemet er i en nøkkelposisjon... dersom myndighetetene klarer/hadde klart å begrense makten dets, hadde alt annet blitt mye enklere... sannsynligvis også å gjennomføre sosiale reformer.&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;For de reformene &lt;em&gt;er&lt;/em&gt; nødvendige. Et skikkelig sikkerhetsnett for arbeidsledige og uføre er for det første den beste formen for Keynesiansk stimulus (ref Galbraith d.y.), for det andre er det påkrevd for å unngå store mengder desperat fattigdom og holde landet sammen.&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Men nå ser alt ut til å koke bort i kålen.&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6546789729131557582?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6546789729131557582'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6546789729131557582'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/en-bortkastet-krise.html' title='En bortkastet krise'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5973586891921091692</id><published>2009-09-09T12:36:00.005+02:00</published><updated>2009-09-09T12:45:36.127+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='forskning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>A Seedy Practice</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=do-seed-companies-control-gm-crop-research"&gt;Do Seed Companies Control GM Crop Research?&lt;/a&gt; (Scientific American)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Unfortunately, it is impossible to verify that genetically modified crops perform as advertised. That is because agritech companies have given themselves veto power over the work of independent researchers.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;To purchase genetically modified seeds, a customer must sign an agreement that limits what can be done with them. (If you have installed software recently, you will recognize the concept of the end-user agreement.) Agreements are considered necessary to protect a company’s intellectual property, and they justifiably preclude the replication of the genetic enhancements that make the seeds unique. But agritech companies such as Monsanto, Pioneer and Syngenta go further. For a decade their user agreements have explicitly forbidden the use of the seeds for any independent research. Under the threat of litigation, scientists cannot test a seed to explore the different conditions under which it thrives or fails. They cannot compare seeds from one company against those from another company. And perhaps most important, they cannot examine whether the genetically modified crops lead to unintended environmental side effects.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Research on genetically modified seeds is still published, of course. But only studies that the seed companies have approved ever see the light of a peer-reviewed journal. &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ikke noe nytt egentlig, men like fullt forkastelig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Forskning må være fri, ellers er den ikke verdig navnet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Open Source!&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5973586891921091692?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5973586891921091692'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5973586891921091692'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/seedy-practice.html' title='A Seedy Practice'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6529524038330202214</id><published>2009-09-09T12:23:00.004+02:00</published><updated>2009-09-09T12:35:03.880+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kompleksitet'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Hvem kontrollerer verdens aksjer?</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.insidescience.org/research/study_says_world_s_stocks_controlled_by_select_few"&gt;Study Says World's Stocks Controlled by Select Few&lt;/a&gt; (InsideScience.org)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;"You start off with these huge national networks that are really big, quite dense," Glattfelder said. “From that you're able to ... unveil the important structure in this original big network. You then realize most of the network isn't at all important."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The most pared-down backbones exist in Anglo-Saxon countries, including the U.S., Australia, and the U.K. Paradoxically; these same countries are considered by economists to have the most widely-held stocks in the world, with ownership of companies tending to be spread out among many investors. But while each American company may link to many owners, Glattfelder and Battiston's analysis found that the owners varied little from stock to stock, meaning that comparatively few hands are holding the reins of the entire market.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;“If you would look at this locally, it's always distributed,” Glattfelder said. “If you then look at who is at the end of these links, you find that it's the same guys, [which] is not something you'd expect from the local view.”&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;... det var altså de sveitsiske forskerne Stefano Battiston og James Glattfelder.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Leste denne forrige uke, men mistet linken... heldigvis dukket den opp igjen hos Ritholz. Takk, Barry.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6529524038330202214?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6529524038330202214'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6529524038330202214'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/study-says-worlds-stocks-controlled-by.html' title='Hvem kontrollerer verdens aksjer?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3121020306694176958</id><published>2009-09-02T13:45:00.002+02:00</published><updated>2009-09-02T14:29:07.490+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Chomsky om krisene</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://bostonreview.net/BR34.5/chomsky.php"&gt;Crisis and Hope - Theirs and ours&lt;/a&gt; (Noam Chomsky / Boston Review)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Chomsky favner bredt og bruker mange ord, men som han selv sier innledningsvis, &lt;span style="font-style:italic;"&gt;"There are numerous very severe crises, interwoven in ways that preclude any clear separation"&lt;/span&gt;. En smakebit: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In substantial measure, the food crisis plaguing much of the South and the financial crisis of the North have a common source: the shift toward neoliberalism since the 1970s, which brought to an end the Bretton Woods system instituted by the United States and United Kingdom after World War II. The architects of Bretton Woods, John Maynard Keynes and Harry Dexter White, anticipated that its core principles—including capital controls and regulated currencies—would lead to rapid and relatively balanced economic growth and would also free governments to institute the social democratic programs that had very strong public support. Mostly, they were vindicated on both counts. Many economists call the years that followed, until the 1970s, the “golden age of capitalism.”&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The “golden age” saw not only unprecedented and relatively egalitarian growth, but also the introduction of welfare-state measures. As Keynes and White were aware, free capital movement and speculation inhibit those options. To quote from the professional literature, free flow of capital creates a “virtual senate” of lenders and investors who carry out a “moment-by-moment referendum” on government policies, and if they find them irrational—that is, designed to help people, not profits—they vote against them by capital flight, attacks on currency, and other means. Democratic governments therefore have a “dual constituency”: the population, and the virtual senate, who typically prevail.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det burde vel ikke være nødvendig å påpeke at frihandelens profeter stadig hevder at "frihandel + demokrati = sant"; at det første og viktigste steget på veien mot demokrati er å åpne for frihandel med Vesten... Jfr også Galbraiths kommentarer om Kinas styrke og deres underutviklede kapitalmarked som jeg postet tidligere... Videre:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Large-scale state intervention in the economy is not just a phenomenon of the post-World War II era, either. On the contrary, the state has always been a central factor in economic development. Once they gained their independence, the American colonies were free to abandon the orthodox economic policies that dictated adherence to their comparative advantage in export of primary commodities while importing superior British manufacturing goods. Instead, the Hamiltonian economy imposed very high tariffs so that an industrial economy could develop: textiles, steel, and much else. The eminent economic historian Paul Bairoch describes the United States as “the mother country and bastion of modern protectionism,” with the highest tariffs in the world during its great growth period.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"The state has always been a central factor in economic development"... En sterk påstand i lys av de fremherskende neoliberalistiske/neoklassiske memene; men jeg er ikke i tvil om det er riktig, jfr. tidligere ref. til Galbraih jr. og sr, og Reinert.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3121020306694176958?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3121020306694176958'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3121020306694176958'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/chomsky-om-krisene.html' title='Chomsky om krisene'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-3048807084905741966</id><published>2009-09-01T15:40:00.001+02:00</published><updated>2009-09-01T15:40:55.367+02:00</updated><title type='text'>litt realisme på e24</title><content type='html'>&lt;div&gt;&lt;span&gt;&lt;/span&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;span&gt;&lt;a href="http://e24.no/olje/article3245553.ece"&gt;Tror på energikrise i 2012&lt;/a&gt; (e24)&lt;/span&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;p&gt;Det siste året har oljeselskapene droppet investeringsprosjekter over en lav sko. Men kuttene er ikke begrenset til olje. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;- Både i kull og gass, og ikke minst innen fornybar energi, er investeringene redusert kraftig, sier Saltvedt. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;Hun mener derfor en storstilt og verdensomspennende energikrise er sannsynlig i løpet av noen år. &lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;br clear="all"&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;OK, jeg mener energikrisen hadde vært uunngåelig selv uten finanskrisen; men at finans&amp;quot;krisen&amp;quot; (vi kan vel ikke kalle noe som kommer til å vare i årevis en krise, kan vi vel?) flytter den fram i tid og forverrer den virker klart.&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Saltvedt er ikke helt klar på hvorfor oljeprisen er såpass høy som den er, hun sier at &amp;quot;oljemarkedet er dominert av optimistene&amp;quot;, hva nå enn det skal bety... Jeg tror det mest sannsynlige er at det er nullrente og &amp;quot;krisepakker&amp;quot; som tvinger olje oppover -- altså at det fungerer (har fungert?) som en sikker valuta for folk som trenger et sted å parkere penger (ref. &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5696/531791"&gt;min kommentar her&lt;/a&gt;).&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://e24.no/makro-og-politikk/article3244819.ece"&gt;Frykter kraftig fall i oljeproduksjonen&lt;/a&gt; (e24)&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;div&gt;Prognosen viser en avtagende oljeproduksjon hvert eneste år i den kommende femårsperioden, og nedgangen er om lag 10 prosent større enn tidligere forutsatt. &lt;/div&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Ingen bombe for dem som har fulgt med; les f.eks. &lt;a href="http://www.tsl.uu.se/uhdsg/publications/DeclineRateStudyNorway.pdf"&gt;A Decline Rate Study of Norwegian Oil Production&lt;/a&gt; (PDF!, Global Energy Systems/Uppsala Univ., Höök &amp;amp; Aleklett):&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt;The conclusion from the forecast is that Norway will barely be an oil exporter by 2030, with only a few hundred thousand barrels of oil available for export in the best case. This will have dramatic consequences for the Norwegian economy and for the world, as Norway presently is the world third largest oil exporter.&lt;/blockquote&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Vi kommer riktignok til å produsere stadig mer gass fremover, men jeg har mine tvil om det kan veie opp for tapt olje. I USA iaf er gassprisen en tur i kjellær&amp;#39;n for øyeblikket... men gassmarkedet er vel ikke like globalisert som oljemarkedet... jeg må lese meg opp litt på gass skjønner jeg... &lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-3048807084905741966?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3048807084905741966'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/3048807084905741966'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/09/litt-realisme-pa-e24.html' title='litt realisme på e24'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8822609344606227874</id><published>2009-08-31T14:12:00.006+02:00</published><updated>2009-08-31T15:00:59.356+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='MSM'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='svineinfluensa'/><title type='text'>Svineinfluensa</title><content type='html'>&lt;br&gt;Det er med en viss motvilje jeg poster dette... jeg mener svineinfluensa-faren har vært sterkt overdrevet så langt... det har vært &lt;span style="font-style:italic;"&gt;potensielt&lt;/span&gt; alvorlig, men det er ikke grunn til å gå fullstendig av skaftet; pluss at svineinfluensa-hysteri tar oppmerksomhet fra virkelig alvorlige problemer som vi i langt større grad kan gjøre noe med.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men når jeg leser dette blir jeg også bekymret: &lt;a href="http://www.nytimes.com/reuters/2009/08/28/world/international-uk-flu-pandemic.html?_r=2"&gt;WHO Warns Of Severe Form Of Swine Flu&lt;/a&gt; (NYTimes)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Earlier, WHO reported that H1N1 had reached epidemic levels in Japan, signalling an early start to what may be a long influenza season this year, and that it was also worsening in tropical regions.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Perhaps most significantly, clinicians from around the world are reporting a very severe form of disease, also in young and otherwise healthy people, which is rarely seen during seasonal influenza infections," WHO said.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"In these patients, the virus directly infects the lung, causing severe respiratory failure. Saving these lives depends on highly specialized and demanding care in intensive care units, usually with long and costly stays."&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg kan ikke se at det er blitt rapportert i norske aviser, merkelig nok -- er det valgkampen som tar overhånd?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;EDIT: Tja. Skulle lest den opprinnelige meldigen fra WHO (&lt;a href="http://www.who.int/csr/disease/swineflu/notes/h1n1_second_wave_20090828/en/index.html"&gt;Preparing for the second wave: lessons from current outbreaks&lt;/a&gt;)først; den er langt fra like apokalyptisk. NYTs sitater &lt;span style="font-style:italic;"&gt;er&lt;/span&gt; derfra, men de utelater jo (selvsagt) essensiell kontekst:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Close monitoring of viruses by a WHO network of laboratories shows that viruses from all outbreaks remain virtually identical. Studies have detected no signs that the virus has mutated to a more virulent or lethal form. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Likewise, the clinical picture of pandemic influenza is largely consistent across all countries. The overwhelming majority of patients continue to experience mild illness. Although the virus can cause very severe and fatal illness, also in young and healthy people, the number of such cases remains small.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Føler meg litt lurt, ja. Og det blir jo ikke bedre av at jeg burde ha lært den leksa for lenge siden... Og dette endte opp, ikke som en post om svineinfluensa, men om hvor forsiktig man må være når man leser MSM.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg gremmes.&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8822609344606227874?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8822609344606227874'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8822609344606227874'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/svineinfluensa.html' title='Svineinfluensa'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4286805308375513642</id><published>2009-08-31T13:32:00.004+02:00</published><updated>2009-08-31T13:53:31.743+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Fantastisk samling grafer (deflasjon)</title><content type='html'>&lt;br&gt;her: &lt;a href="http://economicedge.blogspot.com/2009/08/week-in-charts-buckle-heck-up.html"&gt;The Week in Charts – Buckle the Heck Up!&lt;/a&gt; (Nathan's Economic Edge, takket være Leanan)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Riktignok et par uker gammel, men budskapet er ganske klart.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Deflasjon, pågående, til tross for nullrente og helikopterpenger.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nathan sier den er akselererende; det klarer ikke jeg å se ut av grafene hans.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men jeg kan ikke helt se hvordan deflasjonen kan stoppes heller... &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4286805308375513642?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4286805308375513642'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4286805308375513642'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/fantastisk-samling-grafer-deflasjon.html' title='Fantastisk samling grafer (deflasjon)'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-432763981979890514</id><published>2009-08-31T13:24:00.004+02:00</published><updated>2009-08-31T13:30:44.631+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='blogging'/><title type='text'>La la la</title><content type='html'>&lt;br&gt;OK ble litt hysterisk i siste innlegg; kjenner at jeg ikke er helt komfortabel med det. Men det får stå, litt av poenget med dette blogge-opplegget er jo nettopp å ta vare på hva jeg mente, trodde, følte... og å øve meg opp til være litt mer spontan...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;De epost-postede postene ser forøvrig helt gjørme ut, men det får også stå. Dokumentasjon.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-432763981979890514?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/432763981979890514'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/432763981979890514'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/la-la-la.html' title='La la la'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1561658405539001072</id><published>2009-08-26T18:32:00.001+02:00</published><updated>2009-08-26T18:32:21.023+02:00</updated><title type='text'>"En perfekt storm"</title><content type='html'>&lt;div&gt;Jeg vet nesten ikke om jeg skal le eller gråte.&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;br clear="all"&gt;&lt;/div&gt; &lt;div class="sh"&gt;&lt;a href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/8213884.stm"&gt;Averting a perfect storm of shortages&lt;/a&gt; (BBC News)&lt;/div&gt; &lt;div class="sh"&gt; &lt;/div&gt; &lt;div class="sh"&gt; &lt;p&gt;&amp;lt;blockquote&amp;gt;&lt;/p&gt; &lt;p&gt;&lt;b&gt;As the world&amp;#39;s population grows, competition for food, water and energy will increase. Food prices will rise, more people will go hungry, and migrants will flee the worst-affected regions.&lt;/b&gt;&lt;/p&gt; &lt;p&gt;That&amp;#39;s the simple idea at the heart of the warning from John Beddington, the UK government&amp;#39;s chief scientific adviser, of a possible crisis in 2030. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;Specifically, he points to research indicating that by 2030 &amp;quot;a whole series of events come together&amp;quot;: &lt;/p&gt; &lt;ul class="bulletList"&gt; &lt;li&gt;The world&amp;#39;s population will rise from 6bn to 8bn (33%)  &lt;li&gt;Demand for food will increase by 50%  &lt;li&gt;Demand for water will increase by 30%  &lt;li&gt;Demand for energy will increase by 50% &lt;/li&gt;&lt;/li&gt;&lt;/li&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt; &lt;p&gt;He foresees each problem combining to create a &amp;quot;perfect storm&amp;quot; in which the whole is bigger, and more serious, than the sum of its parts. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;&amp;lt;/blockquote&amp;gt;&lt;/p&gt; &lt;p&gt; &lt;/p&gt; &lt;p&gt;&amp;quot;A POSSIBLE CRISIS IN 2030&amp;quot;???!&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Har han fått med seg at vi har et ørlite problem med fallende oljeutvinning på verdensbasis?&lt;/p&gt; &lt;p&gt;At dette problemet ikke synes spesielt tydelig akkurat nå, fordi vi er inne i et finansielt ragnarok, en &amp;quot;resesjon&amp;quot; som verden ikke har sett maken til?&lt;/p&gt; &lt;p&gt;At denne &amp;quot;finanskrisen&amp;quot; gjør at investeringer både i tradisjonelle og &amp;quot;alternative&amp;quot; energiformer tørker ut?&lt;/p&gt; &lt;p&gt;De tre nevnte punktene &lt;em&gt;alene&lt;/em&gt; betyr at krisepunktet er mye nærmere enn 2030, &lt;em&gt;uten&lt;/em&gt; å ta hensyn til veksten i befolkning og relaterte herligheter. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;Så har vi i tillegg den ustoppelige befolkningsveksten.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Og klimaendringer som allerede nå gir tørke over store deler av verden.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Og vannreservoarer og elver verden over som går tomme for vann.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Og kostnaden for å utvinne essensielle mineraler må forventes å stige betraktelig på middels til lang sikt...&lt;/p&gt; &lt;p&gt;HALLO! VÅKN OPP! KRISEN ER &lt;strong&gt;NÅ!&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt; &lt;p&gt;&lt;strong&gt;&lt;/strong&gt; &lt;/p&gt; &lt;p&gt; &lt;/p&gt;&lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1561658405539001072?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1561658405539001072'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1561658405539001072'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/en-perfekt-storm.html' title='&quot;En perfekt storm&quot;'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7806605213350152863</id><published>2009-08-26T16:11:00.001+02:00</published><updated>2009-08-26T16:11:26.462+02:00</updated><title type='text'>Kina begrenser eksport av REM</title><content type='html'>&lt;div&gt;I følge &lt;a href="http://www.marketwatch.com/story/why-the-recent-chinese-government-decision-on-heavy-rare-earths-has-an-impact-on-matamecs-kipawa-rare-earths-yttrium-zirconium-deposit-2009-08-24"&gt;MarketWatch&lt;/a&gt;:&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt;Metal-Pages reported on August 19, 2009 [...] that the Chinese Government restricted the annual export of Rare Earths to 35,000 tpy and prohibited exports of Heavy Rare Earths such as Dysprosium (Dy), Terbium (Te), Thulium (Tm), Lutetium (Lu) and Yttrium (Y). &lt;br clear="all"&gt; &lt;/blockquote&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;(MWs link til Metal-Pages er feil, den riktige er &lt;a href="http://www.metal-pages.com/news/story/41539/"&gt;Chinese restrictions on rare earths may speed up development of North American exploration projects&lt;/a&gt;)&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Edderkoppsansen min sier meg at dette er viktig, men jeg ser ikke de fulle konsekvensene... Er dette et tegn på kinesisk styrke, eller er det et tegn på kinesisk desperasjon? Katastrofe for vestlig high-tech - industri, eller nådegave til vestlig gruveindustri? &lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7806605213350152863?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7806605213350152863'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7806605213350152863'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/kina-begrenser-eksport-av-rem.html' title='Kina begrenser eksport av REM'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1712156524586406763</id><published>2009-08-25T18:00:00.001+02:00</published><updated>2009-08-25T18:00:57.832+02:00</updated><title type='text'>En fartsdump</title><content type='html'>&lt;br clear="all"&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://www.telegraph.co.uk/finance/comment/ambroseevans_pritchard/6082464/World-faces-hi-tech-crunch-as-China-eyes-ban-on-rare-metal-exports.html"&gt;World faces hi-tech crunch as China eyes ban on rare metal exports&lt;/a&gt; (Ambrose Evans-Pritchard / Telegraph)&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Dette er en problemstilling som har vært livlig diskutert på TOD; de såkalte &amp;quot;rare earth&amp;quot; - mineralene er sjeldne, svært viktige i produksjon av det meste av high-tech - produkter, og produseres stort sett i Kina. Dette er en alvorlig flaskehals for storskala utbygging av &amp;quot;alternativ&amp;quot; energi.&lt;/div&gt;  &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Dersom Kina innfører eksportforbud, så har vi et problem.&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1712156524586406763?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1712156524586406763'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1712156524586406763'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/en-fartsdump.html' title='En fartsdump'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5163170538799794682</id><published>2009-08-25T17:43:00.001+02:00</published><updated>2009-08-25T17:43:47.636+02:00</updated><title type='text'>Hvor ille er det egentlig?</title><content type='html'>&lt;br clear="all"&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;Verdens matvaresituasjon, altså. Jeg synes ikke det ser pent ut, men det er vanskelig å få noe godt oversiktsbilde. Noen artikler fra de siste dagene:&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/8214690.stm"&gt;India to import food amid drought&lt;/a&gt; (BBC News)&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;p class="first"&gt;India will import food to make up for shortages caused by a drought thought to be affecting 700 million people, the finance minister has said. [...] &lt;/p&gt; &lt;p&gt;The farm minister, Sharad Pawar, said the government would take action to ensure prices remained stable. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;He added: &amp;quot;[The] situation is grim, not just for the crop sowing and the crop health but also for sustaining animal health, providing drinking water, livelihood and food, particularly for the small and marginal farmers and landless labourers.&amp;quot;&lt;/p&gt;  &lt;p&gt;The farm minister, Sharad Pawar, said the government would take action to ensure prices remained stable. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;He added: &amp;quot;[The] situation is grim, not just for the crop sowing and the crop health but also for sustaining animal health, providing drinking water, livelihood and food, particularly for the small and marginal farmers and landless labourers.&amp;quot;&lt;/p&gt; &lt;/blockquote&gt; &lt;div&gt;700 mill er en tidel av verdens befolkning; ikke småtterier.&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://english.cctv.com/program/chinatoday/20090825/101502.shtml"&gt;Extended drought threatens China farmland&lt;/a&gt; (cctv)&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;div&gt;The extended drought in China&amp;#39;s north and northeast regions now threatens over 8 million hectares of farmland.&lt;/div&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://southasia.oneworld.net/resources/driving-new-changes-in-asian-irrigation"&gt;Driving new changes in Asian irrigation&lt;/a&gt; (OneWorld South Asia)&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="BORDER-LEFT: #ccc 1px solid; MARGIN: 0px 0px 0px 0.8ex; PADDING-LEFT: 1ex" class="gmail_quote"&gt; &lt;p&gt;Asian agriculture registered dramatic advances during the 1960s and 1970s through a combination of irrigation, improved crop varieties and fertilisers.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;The resulting Green Revolution made it possible to avert widespread hunger and raise living standards. From 1970 to 1995, the area under irrigation in Asia more than doubled.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Today, the option of expanding irrigated land area in Asia to feed a growing population is becoming increasingly problematic due to land or water constraints.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;Og utsiktene til at det skal bli bedre fremover er dårlige: &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://timesofindia.indiatimes.com/opinion/interviews/No-development-will-be-of-use-if-Ganga-dries-up/articleshow/4925302.cms"&gt;&amp;#39;No development will be of use if Ganga dries up&amp;#39;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5163170538799794682?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5163170538799794682'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5163170538799794682'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/hvor-ille-er-det-egentlig.html' title='Hvor ille er det egentlig?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-5364085826771379832</id><published>2009-08-11T22:30:00.008+02:00</published><updated>2009-08-12T01:12:32.762+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='navlelo'/><title type='text'>Personlighet II</title><content type='html'>OK jeg har gravd litt mer navlelo... tatt et par personlighetstester på nettet... nedenstående bilde er representativt for resultatene:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SoHVJQR1BuI/AAAAAAAAAfk/kvoPHQlKQEo/s1600-h/mypersonality.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 140px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SoHVJQR1BuI/AAAAAAAAAfk/kvoPHQlKQEo/s400/mypersonality.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5368806585767626466" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Pen presentasjon av resultatene på &lt;a href="http://www.mypersonality.info/"&gt;MyPersonality.info&lt;/a&gt;, men de krever registrering, og formuleringen av spørsmålene var ikke den beste. Uregistrert og langt den best formulerte nett-testen jeg har tatt så langt hos &lt;a href="http://www.humanmetrics.com/cgi-win/JTypes2.asp"&gt;HumanMetrics&lt;/a&gt;, sidene er ser litt gamle ut men det bryr ikke meg 8-)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Noen penetrerende innsikter fra tilfeldige steder:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;INTPs are relatively easy-going and amenable to almost anything until their principles are violated, about which they may become outspoken and inflexible. They prefer to return, however, to a reserved albeit benign ambiance, not wishing to make spectacles of themselves.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;b&gt;A major concern for INTPs is the haunting sense of impending failure.&lt;/b&gt; They spend considerable time second-guessing themselves. The open-endedness (from Perceiving) conjoined with the need for competence (NT) is expressed in a sense that one's conclusion may well be met by an equally plausible alternative solution, and that, after all, one may very well have overlooked some critical bit of data. An INTP arguing a point may very well be trying to convince himself as much as his opposition.&lt;/blockquote&gt; (&lt;a href="http://typelogic.com/intp.html"&gt;typelogic&lt;/a&gt;)(min uthevelse)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Denne her er den beste kortversjonen:&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;loner, more interested in intellectual pursuits than relationships or family, wrestles with the meaninglessness of existence, likes esoteric things, disorganized, messy, likes science fiction, can be lonely, observer, private, can't describe feelings easily, detached, likes solitude, not revealing, unemotional, rule breaker, avoidant, familiar with the darkside, skeptical, acts without consulting others, does not think they are weird but others do, socially uncomfortable, abrupt, fantasy prone, does not like happy people, appreciates strangeness, frequently loses things, acts without planning, guarded, not punctual, more likely to support marijuana legalization, not prone to compromise, hard to persuade, relies on mind more than on others, calm&lt;/blockquote&gt; (&lt;a href="http://similarminds.com/jung/intp.html"&gt;similarminds.com&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Utrolig... Dette er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;hele&lt;/span&gt; listen med stikkord fra similarminds, og &lt;span style="font-style:italic;"&gt;hvert eneste ett er spot on&lt;/span&gt;. En tilfeldig assosiasjon... "does not like happy people"... jeg liker ikke at folk er lei seg, men når Jokke synger (sang? Jokke er død, men lever på CD; leve Jokke?)&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Er du av typen som har store problemer&lt;br /&gt;med å omgås overdrevet possitive folk&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;så svarer jeg et rungende JAA!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men den beste er kanskje "&lt;a href="http://www.intp.org/intprofile.html"&gt;An INTP Profile&lt;/a&gt;" av Paul James. Essayet er ganske langt, mye lengre enn sitatet, som er langt nok... Uthevelsene er mine (unntatt når jeg sier noe annet):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The drive to understand things that are not yet understood is a very powerful force in the life of an INTP. Where the Ti preference is strong, this drive can override the experiential element so strongly that the INTP will become quickly bored with anything that he has successfully analysed to the point of understanding it. Once understood, it has nothing left to offer, once the satisfaction which comes with achieving the goal of understanding diminishes. Indeed, most primary interests of an INTP are things which he cannot fully understand, usually because they are highly complex or have some exotic, mystical element that does not yield to analysis. &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;This is the real reason why INTPs are drawn to complexity: anything simple is too quickly understood and cannot hold the fascination for long.&lt;/span&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Kjenner meg igjen i det, ja... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Similarly, proficiency in any area (which requires continual practice after understanding) is not such a driving force as it might be for NTJs, for example. While a judging NT will often seek to become master of his field, an INTP is satisfied by analysing it alone. The latter is often more of dabbler with ideas which leads me on to his second crucial aspect: detachment.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The Ti-Ne axis leads to a curious overriding desire to observe from a detached position, indicating the preference for intuitive perception with respect to external things. Since accurate analysis needs to avoid becoming hampered with details or being influenced by the actions of others, the INTP invariably seeks to withdraw, at least in spirit, from the situation being considered. This detachment can sometimes be so marked that he will readily see himself as a neutral observer having no personal association with that going on around him (unless forced to become directly involved through an attack on his principles). The INTP enjoys speculating about how a news item (for example) might be received by other people or how a point of view might offend certain types of people and be supported by yet other types; but to have a point of view of his own rarely seems relevant! This also indicates that Feeling is his least developed function. The argument may even be made that "points of view" and "opinions" are irrelevant since only objective truth counts. In reality, INTPs can often become far less objective than they think they ought to be: precisely at those times when the under-developed Feeling gnaws at his being.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;h4&gt;Dominant Function: Introverted Thinking&lt;/h4&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Now looking specifically at first the Ti, the principle of detachment even encompasses how an INTP views himself. He may analyse his own thought processes as if his mind and body were separate from his conscious self. In wanting to understand his reactions to things, he may treat himself, even his own thoughts, as subjects for experiment. At the extreme end of the scale, where Ti is very dominant, the ultimate goal of understanding the world with total clarity must be achieved through total detachment from everything. Fortunately, Ti never dominates over the other 3 preferences to such an extent that such an unhealthy state is reached.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Where detachment ceases is when someone makes an illogical statement or violates one of the INTPs principles. At such a point, the INTP feels the instant drive to provide for clarity. &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;This is his Mission; to be the provider of clarity&lt;/span&gt;, and is often suspicious that he is the only person capable of this task. Here, the INTP risks being seen as over-critical, aloof and arrogant. On the whole, however, real arrogance is rare for INTPs for their desire is not to dominate others but simply to observe, analyse and clarify. Once the point has been clarified, the INTP withdraws quickly, for he prefers not to be in the limelight unless absolutely necessary. Hence, for most of the time, INTPs are easy-going and will fit in to others' needs, taking up the role of observer again.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det er det nærmeste jeg kommer noe livsmotto, det: &lt;span style="font-style:italic;"&gt;This is my Mission; to be the Provider of Clarity!&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;While proficiency may not be a central goal, competence always is. The difference here may be subtle, but it is important. If an INTP decides to learn a skill, then it is very important for him that he reaches a sufficient level so that basic errors can be avoided. Errors made by others are to be expected and can be criticised. But errors made by oneself attack the very root of the person, which is ultimately about rationality, logic and truth. INTPs hate to think of themselves being in any way inadequate, at least in areas that are important to them. So, as soon as he puts himself behind some task, then he &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;must achieve competency&lt;/span&gt;. But that is as far as it goes. Refined competency requires too much effort and has little attraction. It would require practice and that usually bores an INTP. Hence, it is common to see INTPs dabbling at many things, achieving competency, just enough to prove to themselves that they could become more proficient if they wished, but rarely actually bothering to refine their skills further. This is a point at which we begin to get a feel for the workings of iNtuition backing up Thinking. The INTP has a whole set of skills which he knows that he would be proficient at, yet other people may know little of this. He is satisfied with the knowledge that he has these skills but often sees no requirement to demonstrate this to others, an indication of the strong Ti nature.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sterk gjenkjennelse her også... &lt;span style="font-style:italic;"&gt;kompetent&lt;/span&gt; i alt det faller meg inn å prøve på; gir meg ikke før jeg får det til... og når jeg har kommet så langt, har det liten videre interesse. Over på neste prosjekt! Eksempel: Har brukt et par år på å lære meg å svømme crawl skikkelig... et par økter i uka. Kom etterhvert opp på et nivå som må kalles "kompetent"... og nå? Nå har jeg kjøpt kajakk.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Finally, the dominant Ti function means that the INTP takes his interests and beliefs very &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;seriously&lt;/span&gt;. Honesty and directness when explaining these interests are usually displayed. INTPs detest facades and particulary dislike people who exhibit them. Equally, those kind of people also dislike INTPs and avoid them at all cost, for they know that the INTP will see right through them.&lt;/blockquote&gt; (uthevelse i originalen)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel... jeg tar alt og ingenting alvorlig. Livet er en lek; men en lek er morsomst når du tar den alvorlig...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Where the extraversion of the iNtuition function becomes obvious is during discussions, especially heated ones. In contrast to INTJs, an INTP will often make controversial, speculative points of argument, often annoying the discussion-partner, and make them in such a way as to leave the impression that he is very serious about what he says. &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;In reality, the INTP is not actually even certain himself whether he really stands by what he is saying, but his Ne strongly suggests that there must be a core of truth there.&lt;/span&gt; The purpose then of his outspoken style of argument is to sharpen his own intuitive understanding by testing the reaction of the listener, and indeed to examine the logic of his own arguments in real time while speaking them out. On occasion, INTPs may seem brash and tactless, but for themselves it is part of their way of getting closer to the truth.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Will often make controversial, speculative points of argument". Oh yes, you bet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"Often annoying the discussion-partner". Jada. Been there, done that.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Humour is another aspect which marks out the INTP. He can readily dream up jokes about almost any situation. Taking things out of context is the chief source of humour and many an INTP is a Monty Pythonite. The Ne is the engine and source of this joke-generator. Needless to say, the humour of an INTP can be pretty zany and warped and may not be understood easily by others. The problem is that the Ne concepts for jokes are put into a structure only by the Ti. Hence, the humour can become black and tactless, having felt little Feeling input. Funnily enough, INTPs are dreadful tellers of jokes (which seems to be more the domain of those with Se), perhaps because they pay too little attention to detail when speaking spontaneously. &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;If you see someone smirking and laughing at some private thought, without any obvious reason, he's probably an INTP.&lt;/span&gt; INTPs may however make good comedy writers, with the humour of Woody Allen being particularly liked.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Definitivt en Monty Pythonitt, ja. Og det skjer stadig vekk at jeg sitter på bussen, går på gata eller står på butikken og smiler og ler. Helt for meg selv. Ta det med ro, mannen er ikke gal, bare INTP.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;The feeling shadow is the fear centre of the INTP. He rarely fears any factual thing in the outside world, at least not things that will be encountered in normal day-to-day living. Logic stipulates that external objects or people which threaten can always potentially be dealt with by instigating an active defence strategy. Of course, the possibility of being left truly helpless leaves the INTP cold, for once the Ti core is defeated, the inferior Fe can offer little comfort. Resigned acceptance of the unacceptable is an anathema for INTPs. His typical response to helplessness is to hate the world which has produced it. However, &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;the greatest fears of an INTP are usually ideas generated within his own mind. The problem is that the Ti-Ne axis is capable of conceiving very unpleasant ideas&lt;/span&gt;, which may be far from reality and even irrational. Ideas and possibilities assume so much importance in the mind of an INTP that they can override a common sense factual grasp on reality. Since the emotional response to an unpleasant idea is based on an underdeveloped function, it may also fail to bring a return to common sense.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Capable of conceiving very unpleasant ideas... som sivilisasjonskollaps pga  finasiellt ragnarok, Peak Oil, klimakatastrofe e.l. ...?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Can override a common sense factual grasp on reality... Jepp, jeg ser muligheten for det, ja. Noe å tenke på... Men da er vi tilbake (nesten) ved start:&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;b&gt;A major concern for INTPs is the haunting sense of impending failure.&lt;/b&gt; They spend considerable time second-guessing themselves. The open-endedness (from Perceiving) conjoined with the need for competence (NT) is expressed in a sense that one's conclusion may well be met by an equally plausible alternative solution, and that, after all, one may very well have overlooked some critical bit of data.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-5364085826771379832?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5364085826771379832'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/5364085826771379832'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/personlighet-ii.html' title='Personlighet II'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://2.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SoHVJQR1BuI/AAAAAAAAAfk/kvoPHQlKQEo/s72-c/mypersonality.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4237297760947115027</id><published>2009-08-06T11:27:00.007+02:00</published><updated>2009-08-06T12:34:00.551+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><title type='text'>Optimister...!</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article1716836.ece"&gt;Gambler med sparepengene&lt;/a&gt; (DN)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Lavere renter, og lysere utsikter for verdensøkonomien får norske fondssparere til å forlate nødhavnene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;- Trenden vi har sett blant norske fondssparere i hele år forsterkes i juli. Private fondssparere fortsetter å kjøpe aksjefond og søker stadig vekk mer risiko og potensial i sparingen sin. Kina har i løpet av juli seilt opp som fondssparernes favorittregion, sier Anders Skar daglig leder i Nordnet Norge.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Skar tror dette skyldes at sparerne har tiltro til de positive signalene rundt landets økonomi&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ugggh. Hvis du er sparer, og skal gjøre noe med aksjer eller aksjefond nå, så er det å selge. Utviklingen i USA er ikke holdbar, og det er tvilsomt at den i Kina er det.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Noen linker:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.ft.com/cms/s/0/0ec404fc-8120-11de-92e7-00144feabdc0.html?nclick_check=1"&gt;China’s growth figures fail to add up&lt;/a&gt; (FT)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.businessinsider.com/goldman-please-keep-trading-the-china-bubble-2009-8"&gt;Goldman: Please Keep Trading The China Bubble (GS)&lt;/a&gt; (Business Insider)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://seekingalpha.com/article/154183-fresh-signs-of-china-s-asset-bubble"&gt;Fresh Signs of China's Asset Bubble &lt;/a&gt; (Seeking Alpha)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://seekingalpha.com/article/153555-five-reasons-the-market-could-crash-this-fall?source=email"&gt;Five Reasons the Market Could Crash This Fall&lt;/a&gt; (Seeking Alpha)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://seekingalpha.com/article/154021-second-u-s-bank-for-businesses-faces-bankruptcy?source=article_lb_articles"&gt;Second U.S. Bank-for-Businesses Faces Bankruptcy&lt;/a&gt; (Seeking Alpha)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://seekingalpha.com/article/154024-why-another-stock-market-collapse-could-be-imminent?source=article_lb_articles"&gt;Why Another Stock Market Collapse Could Be Imminent&lt;/a&gt; (Seeking Alpha)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(takk til TAE og thethirdcoast)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Fra den siste:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;A lot of commentators have begun heralding a new bull market in stocks. Day after day, I hear that March was THE bottom, that the next bull market has begun, and that anyone betting on another collapse is a moron.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;These claims are not only wrong, they are completely misleading and should be depicted for what they are: nonsensical hype from sources with conflicted interests - folks whose jobs and income stem largely from people remaining bullish.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Bare overskriftene bør få folk til å stoppe og tenke. Ærlig talt, hva er det de tror? "Det er ikke mulig å tjene penger på å ha dem i banken lenger og heller ikke i sikrere typer fond så jeg flytter dem til kinafond. Ikke det at jeg vet noe om Kina, men de har visst en helt eventyrlig vekst der borte! Og de folkene som forvalter fondet er jo profesjonelle." &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva lærte vi om profesjonelle pengeforvaltere i fjor, dere?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva lærte 2008 oss om forholdet mellom risiko og avkastning?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Tror dere &lt;span style="font-style:italic;"&gt;helt seriøst&lt;/span&gt; at bunnen er bak oss og at vi har en femten års opptur foran oss?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Sett penga i banken for faen! Jeg har ikke lyst til å bo i et land hvor 97% av husstandene har fem mill i lån på en bolig som faller i verdi til en fjerdedel, og hvor alle de samme husstandene har plassert pengereservene sine i fond som gikk til null i Det Store Krakket i 2009.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;And don't get me started on the Oljefondet&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4237297760947115027?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4237297760947115027'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4237297760947115027'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/optimister.html' title='Optimister...!'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7298672729142663212</id><published>2009-08-05T10:29:00.002+02:00</published><updated>2009-08-05T11:24:43.996+02:00</updated><title type='text'>Kompleksitet og sårbarhet</title><content type='html'>Mer interessant på TOD: &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5633"&gt;Things fall apart: Complexity, Supply Chains, Infrastructure &amp; Collapse&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interessant, men kunne for min del gått litt dypere inn i materien... whatever, det gjøres i kommentarene. Memmel is on a roll:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5633#comment-525900"&gt;Ingeniører og Murphys lov&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;It turns out that the complex systems least likely to fail are those still managed by gloom and doomers and least dependent on a high maintenance grid. [...] In fact I'd argue only doomers can successfully build complex reliable robust systems. Anti-doomers will always eventually face catastrophic failure because they refuse to focus on it yet failure modes esp the catastrophic ones are the defining signature of complex systems.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5633#comment-525991"&gt;Hva som går og hva som blir&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Now they may become expensive and its highly probably if we continue to require diesel engines that the designs will be adjusted to allow less complex manufacturing processes. The original diesels where built in home workshops.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Road networks fail, Electrical networks fail, city societies fail but as long as knowledge exists and the equipment can be put together the ability to make stuff lasts for a very long time. Far more likely is diesel engines will eventually be abandoned in favor of easier to make and run steam engines. Not that we won't continue to make them but external combustion engines have a lot of advantages over internal combustion engines if society relocalizes.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Memmel kommenterer også på &lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5634#comment-525426"&gt;IEA Economist Warns about World Oil Supply&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In fact one of the reasons I expect oil prices to go much higher then most people believe possible is simply because the system despite its flaws is resilient to a rapid collapse.&lt;br /&gt;Highly inflated property values actually play a big role in this in a sort of paradox.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Property values can fall substantially freeing up cash flow for daily living and purchasing oil at ever higher prices for some time before we actually reach the point that the system is structurally collapsing. The same problem that prevents me from readily doing what I'd like to do post peak also works to ensure that collapse will be slowed down at first.&lt;br /&gt;As a renter I've already taken advantage of this securing a much lower rent for a nicer place using just the current fall in housing prices. In my opinion there is plenty of room for prices to continue to fall.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Han estimerer at dette kan pågå i en to-tre, kanskje så mye som fem år. Først da er vi ved punktet hvor ytterligere prisstigning vil kunne gi kollaps... (argh, finner ikke den referansen. Jeg &lt;span style="font-style:italic;"&gt;må&lt;/span&gt; bli flinkere til å poste linker &amp; utdrag her)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er vel langt på vei forklaringen på holdningen til The Automatic Earth (som er svært PO-bevisste) - Ilargi på &lt;a href="https://www.blogger.com/comment.g?blogID=4921988708619968880&amp;postID=8452886496758314789"&gt;TAE 4.de aug&lt;/a&gt;: &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Look, I still appreciate a few people at TOD, got together with Nate not so long ago, but the oil-centred thing is just not where's it's at right now. Oil won’t drive financial events. They drive themselves at the moment and will continue to do so through the years to come. No matter what the price of oil may be, no matter how much money governments spend to cover up losses already incurred, the dice have left the hand and are rolling cross the table. Rien ne va plus.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Stoneleigh in her "40 ways" says oil wil become unaffordable within 5 years, and that may well be too long a timeframe. What we're trying to say here is that soon it won't make any difference if oil is $4, $400 or 40 cents per gallon, because people won't have either sort of discretionary cash, except perhaps for emergencies. And when I say that oil will return as a major story, but in a different sense, in 10-20 years, maybe that is too long as well.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Oil will become a story not of convenience or riding on the highway or freedom or world travel or even simply running machinery, it will become the number one story of power. Modern armies run on oil, and who gets caught without it will be largely defenseless. I say largely because of the joker in the deck that is asymmetrical warfare. And somewhere in there is an as yet undefined role for nuclear weapons, which may rewrite the whole script in a matter of minutes or hours.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;For now, though, going into this fall and 2010-11, the one tale that matters far more than anything else for "ordinary people" is that of unwinding and disappearing credit and accumulated debt. The cost of oil is but a bit player on that stage.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7298672729142663212?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7298672729142663212'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7298672729142663212'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/kompleksitet-og-sarbarhet.html' title='Kompleksitet og sårbarhet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7098349896282306098</id><published>2009-08-03T18:14:00.003+02:00</published><updated>2009-08-04T12:09:32.470+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>USA i trøbbel</title><content type='html'>Ikke noe nytt, dette; tenkte bare jeg skulle oppsummere mine tanker og observasjoner det siste halve året+, som fikk meg til å utbasunere forrige dagen at "USA er fucked". &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;De blir troffet (jæi bohr rikti nåkk i Asker kåmmuhne, menn jæi sier ikke "truffet") av tre kriser samtidig.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;1) En økonomisk krise&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;2) En politisk krise&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;3) En energikrise&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Til en viss grad er det bare tre aspekter av samme krise, men vi må dele opp og forenkle litt for å få oversikt... (minimalt med linker/referanser åsså, må priotitere flyt)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I rekkefølge:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I følge MSM går alt så meget bedre nu, der over dammen. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Don't believe the hype. Den amerikanske forbrukeren - som i bobletiden de siste tiårene utgjorde to tredeler eller mer av USAs BNP - er forgjeldet til langt opp over ørene. Dette har mye å gjøre med boligboblen som sprakk; mange som hadde lån på hus skaffet seg nye takster etthvert som boblen ble større, og tok ut "gevinsten" i cash isf å redusere gjeldsgraden.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Boligmarkedet sprakk, og med det forsvant ikke bare en hel horde med jobber i byggebransjen, men viktigere, &lt;span style="font-style:italic;"&gt;folk flest fikk mindre penger å rutte med&lt;/span&gt;. Til en viss grad sprakk det fordi folk fikk mindre penger å rutte med; høyere renter, høyere energipriser. Til en viss grad sprakk det fordi alle bobler en gang må sprekke.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hva må til for å få den amerikanske forbrukeren tilbake dit han (beklager jenter, jeg vet dere liker å shoppe, men gutta bruker mest penger -- de kjøper SUVer, schvære stereoanlegg, båter og andre penisforlengere; det går MANGE par sko på en SUV) var pre-2008? &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mindre gjeld. Og det skjer, MEN på bekostning av forbruket... de som har lønn (fremdeles mange) og gjeld (de fleste) må nå betale ned gjeld. I overskuelig framtid. Denninger (tror jeg det var) kommenterte kredittkortgjeld for noen dager siden... den toppet seg i &lt;span style="font-style:italic;"&gt;januar 2009&lt;/span&gt;. Dvs gjeldssaneringsprosessen er bare i startfasen...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så en eventuell "ny vekst" i verdensøkonomien kommer &lt;span style="font-style:italic;"&gt;ikke&lt;/span&gt; til å komme fra amerikanske forbrukere.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Da er alternativet den amerikanske staten. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den tar opp mye gjeld, men det er veldig lite som går til å stimulere økonomien -- det aller, aller meste av pengene går til å holde liv i finansinstitusjoner som blør ut av alle kroppsåpninger. Og de bruker pengene, ikke til utlån, men bare sitter på dem, som sikkerhet mot tap de &lt;span style="font-style:italic;"&gt;vet&lt;/span&gt; kommer. Dvs de sitter ikke på dem; de parkerer dem i statsobligasjoner... O hvilken ironi...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den andre krisen, den politiske, kan kanskje best oppsummeres med Galbraiths navn "Predator State". De institusjonene som hans far var med på å utvikle, og som hadde en stor del av æren for å få USA ut av depresjonen, og senere gjøre det til verdens definitive industrielle og økonomiske stormakt... er blitt undergravet av private interesser, som har omformet det tidligere gjensidig fruktbare samspillet mellom stat og næringsliv til et enveis samlebånd, hvor pengene går rett i lomma på noen få store spillere... Tragedien er at disse få store spillerne har så mye innflytelse i statsapparatet, at det er vanskelig å se at trenden kan snus. (Denne "innflytelsen" er til dels direkte korrupsjon, men det er også i stor grad politikere som er ofre for sin egen ideologi - det frie markedet overalt-alltid, halleluja! Og heltedyrkelse: Wall Street - the best and brightest)! &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Amerikansk økonomisk-adminstrativ historie er forøvrig veldig interessant, og har langt større karakter av planøkonomi enn det frie markedets ideologer vil ha det til. Interesserte bør kikke på verkene til Galbraith sr og jr, og vår egen Erik Reinert ("&lt;a href="http://othercanon.org/index.html"&gt;The Other Canon&lt;/a&gt;" er hans navn på ortodoks økonomisk teori fra Galbraith, sr.'s tid))&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Den tredje krisen er energikrisen. USA er verdens mest oljeavhengige nasjon; de er verdens tredje største oljeprodusent, men importerer likevel to tredeler av sitt oljeforbruk. De er så å si fullstendig uforberedt på Peak Oil: veisystemet deres smuldrer opp; elektrisitetsnettet er foreldet og knapt tilstrekkelig til dagens bruk, langt mindre til utstrakt elektrifisering av transport; jernbanenettet deres er fullstendig utilstrekkelig; folk bor i suburbs milevidt fra arbeidsstedet og må kjøre bil til jobb... USA som nasjon er avhengig av rikelig, billig olje for å henge sammen. Tiltakene Hirsch-rapporten trekker fram som de nødvendige, utstrakt utbygging av Heavy Oil, Coal-to-Liquids og Gas-to-Liquids er knapt påbegynt...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og her er det krisene møtes.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En skikkelig &lt;span style="font-style:italic;"&gt;leder&lt;/span&gt;, i spissen for et politisk/administrativt apparat med ekte makt, hadde kunnet benytte krisestemningen rundt presidentskiftet i januar til å mobilisere landet. Fortelle amerikanerne at de står i kloakk til over overleppa med noe tongt rundt beina, at dersom fullstendig kollaps skal unngås så må vi mobilisere landet som før andre verdenskrig, og sette i gang: oppgradere strømnettet, bygge jernbane, konvertere tongtransporten til å kjøre på gass, sette igang byfortettingsprogrammer, bileffektiviseringstiltak som monner, beordre den totalt skakkjørte bilindustrien til å delvis bygge tog og delvis effektive biler... gi dem statsstøtte i overgangsperioden. Og storskala CtL og GtL... svært lite ønskelig fra miljøstandpunkt, men sannsynligvis nødvendig for å unngå kræsj.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men Obama var ingen Churchill... og sannsynligvis var også administrasjonsapparatet han hadde å jobbe med ikke i stand til å implementere en sånn snuoperasjon. Amerikanerne fortsetter i gamle spor, og førsøker å gjenopprette "normalitet", å komme tilbake til vekst.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et annet aspekt ved den manglende snuoperasjonen er dette: Det er sannsynlig at eliten - de grå eminensene med de &lt;span style="font-style:italic;"&gt;store&lt;/span&gt; pengene - ser at enden er nær, og benytter anledningen til å tømme skattkammeret før skuta synker. I Axelrods terminologi: The shadow of the future is short...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Alt dette mer eller mindre garanterer at US of A er på vei mot en... diskontinuitet.&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7098349896282306098?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7098349896282306098'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7098349896282306098'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/usa-i-trbbel.html' title='USA i trøbbel'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4042849011203030239</id><published>2009-08-03T14:22:00.001+02:00</published><updated>2009-08-03T14:22:10.964+02:00</updated><title type='text'>En god idé</title><content type='html'>&lt;br clear="all"&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://www.guardian.co.uk/world/2009/aug/02/india-china-birth-control"&gt;India pays off couples to put off having children&lt;/a&gt; (Guardian)&lt;/div&gt; &lt;p id="temp_br"&gt; &lt;div&gt;&lt;/div&gt; &lt;blockquote style="MARGIN-RIGHT: 0px" dir="ltr"&gt; &lt;p&gt;The country&amp;#39;s population stands at 1.2 billion and is expected to reach 1.53 billion by 2050. But increasing pressure on resources means that there is barely enough water and food to go round.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;A pilot project in the Satara district of Maharashtra has proved a success and other states, including Delhi and Assam, are now considering cash incentives.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Satara, funded by the National Rural Health Mission, is offering couples a reward of 5,000 rupees (£62) if they delay having a child for two years (70 rupees a day is a good wage in rural areas). If they wait another year, they receive a further 2,500 rupees.&lt;/p&gt;  &lt;p&gt;The birthrate in the district rose from 16.5 births a thousand people in 2005 to 17 in 2007. The project initially attracted 977 couples, but that figure has risen to 2,366.&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Satara has about 25,000 marriages a year and 80% result in the birth of a child within the first year. Only 155 couples on the programme left to have children. &lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;p style="MARGIN-RIGHT: 0px" dir="ltr"&gt;Kontantstøtte i revers!&lt;/p&gt;&lt;/p&gt; &lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4042849011203030239?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4042849011203030239'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4042849011203030239'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/en-god-ide.html' title='En god idé'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-125396711263382189</id><published>2009-08-03T13:53:00.002+02:00</published><updated>2009-08-04T13:19:44.887+02:00</updated><title type='text'>Apropos Kina:</title><content type='html'>&lt;h2&gt;&lt;span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h2&gt; &lt;div&gt;&lt;a href="http://e24.no/utenriks/article3198602.ece"&gt;- Kina vil dra oss ut av krisen&lt;/a&gt; (e24)&lt;/div&gt; &lt;div&gt; &lt;/div&gt; &lt;blockquote style="MARGIN-RIGHT: 0px" dir="ltr"&gt; &lt;div&gt; &lt;p&gt;Den legendariske investoren Marc Faber gikk denne helgen hardt ut og anklaget kinesiske myndigheter for å jukse med veksttallene for landets brutto nasjonalprodukt (BNP). &lt;/p&gt; &lt;p&gt;Kina meldte for to uker siden om en BNP-vekst på 7,9 prosent fra andre kvartal i fjor til samme periode i år&lt;/p&gt; &lt;p&gt;Norske økonomer som E24 har snakket med, deler ikke Fabers syn. &lt;/p&gt;&lt;/div&gt; &lt;p&gt;- Det har Faber ingen dekning for å si, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Markets til E24. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;Professor i samfunnsøkonomi Arne Jon Isachsen er enig med Mork. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;- Det vil alltid finnes feilkilder, men jeg tror i hvert fall ikke det er en bevisst politikk, sier Isachsen til E24. &lt;/p&gt; &lt;p&gt;- Tilliten til de kinesiske tallene er økende, sier Isachsen. &lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt; &lt;div dir="ltr"&gt;&lt;br&gt;Eeeh. I lys av &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/galbraith-kina-kan-ha-hatt.html"&gt;gårsdagens post&lt;/a&gt; ville jeg i allefall si at de kinesiske tallene er nokså tvilsomme? Det hadde vært veldig, veldig fint om de to ga litt positiv begrunnelse for tilliten sin... hvordan de har funnet ut at &amp;quot;tilliten er økende&amp;quot;, for eksempel... hørt det i kantina? &amp;quot;Basert på uformelle studier av stemningen i kantinen fremstår tilliten til de kinesiske tallene som økende&amp;quot;.&lt;/div&gt;  &lt;div dir="ltr"&gt; &lt;/div&gt; &lt;div dir="ltr"&gt;IKKE tillitvekkende&lt;/div&gt; &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;OPPDATERING: &lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/2009/08/andy-xie-china-has-become-a-giant-ponzi-scheme/"&gt;Andy Xie: China Has Become A Giant Ponzi Scheme&lt;/a&gt; (Ritholz)&lt;br /&gt; &lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-125396711263382189?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/125396711263382189'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/125396711263382189'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/apropos-kina.html' title='Apropos Kina:'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-2015123879602869016</id><published>2009-08-01T19:16:00.005+02:00</published><updated>2009-08-01T20:35:50.061+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kina'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='økonomi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='galbraith'/><title type='text'>Galbraith: Kina kan ha hatt handelsunderskudd</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;via &lt;a href="http://www.zerohedge.com/article/galbraith-chinas-drastically-overstated-trade-surplus"&gt;Zero Hedge&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;a href="http://www.zerohedge.com/sites/default/files/Galbraith%20China%20Hot%20Money%20Slides.pdf"&gt;University of Texas professor James Galbraith discusses&lt;/a&gt; one aspect of China's "booming" economy, specifically the question of China's Trade Surplus, which as he notes has been drastically inflated since 2002 due to Chinese companies over-reporting profits on exports in order to disguise various investments by foreigners into China, so as to beat capital control restrictions.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-weight:bold;"&gt;Galbraith argues the "fake profits" are so large that China may have actually ran a trade deficit in some years, and these figures casts serious doubt on the reported P&amp;L of Chinese companies.&lt;/span&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er veldig interessant; Kina er et eksempel mange som gjerne vil hevde at ikke &lt;span style="font-style:italic;"&gt;alt&lt;/span&gt; er bæsj i verdensøkonomien trekker fram. Og Galbraith har førstehåndskjennskap til Kina... jeg bare &lt;span style="font-style:italic;"&gt;må&lt;/span&gt; sitere fra hans diskusjon om Kina i The Predator State:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;[R]eal wages in the exporting regions -- wages measured in terms of the consumption goods they provide for -- are not low at all by the larger standards of working populations in the developing world. [...] Working people in Chinese cities are largely fit, literate, and well fed [...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;How do the Chinese achieve this? Not by planning, and not by avoiding the competitive pressures of the free market in consumer goods. Quite to the contrary: China enjoys the largest number of small producers and the most diverse and competitive consumer marketplace on the planet. Correspondingly, many of these firms performs as the competitive model predicts: they earn profits rarely, losses often.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;How then do firms survive? Why does China prosper? How can it continue to grow at reported rates near 10 percent, through the Japanese depression, the Russian crisis, the Internet bust? The answer is, once again, not to be found in the trading agreements so much as in the structure of financial control. For in this area, China benefits form its &lt;span style="font-style:italic;"&gt;underdevelopment&lt;/span&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;A key and unique feature of the Chinese scene is the relative &lt;span style="font-style:italic;"&gt;absence &lt;/span&gt;of a developed market for capital assets. Such markets -- for stocks and corporate control -- do exist; indeed the Shanghai stock market went on an epic run in the mid-2000s. [&lt;span style="font-style:italic;"&gt;fotnote: The fuel behind the Chinese stock and real estate booms remains open to analysis. One possibility is that after certain financial liberalizations in 2002, firms inflated the value of Chinese exports in order to evade capital controls and bring funds into the country. If true, this would explain several otherwise strange phenomena, including mysteriously high reported profits reported by some major Chinese firms and the astonishing rises in the reported trade surplus and fixed investment as a share of Chinese GDP.&lt;/span&gt;] But the capital markets have limited scope, limited liquidity, and limited power. Most firms are not publicly valued and not easily traded; in this important sense, "property rights" in the firm are limited. Diverse ownership form and relatively small scale are especially characteristic of the vast array of consumer goods producers that now dominate manufacturing in southern China. Though formerly owned by villages and townships in many cases, they have been recently privatized -- sold off to managers or worker's collectives -- not because they are profitable but because they are not. Selling them off removes their direct claim on the local budget.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;In these circumstances, capital markets do not excercise discipline over the medium-term financial performance of manufacturing firms. Firms can run losses, and their shares do not collapse, and their managements are not replaced. When they run profits (with difficulty, but it does happen) their managements are not enriched per se; there is graft and there is speculation, but there is relatively little possibility, for most excecutives, of selling out and retiring on the proceeds. To make money in this situation requires preserving the enterprise as a going concern. And that means passing whatever financial scrutiny would otherwise cause the firm to lose credit and to be shut down. In China, this scrutiny is extremely weak.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...] This competition results in a chronic glut in consumer markets. This is evident in the fact that sidewalks across China are covered with stalls. Price competition is phenomenal, as any casual visitor can find out: with minimal effort, prices will fall to a tenth or less of the original offer. There is little possibility that such prices cover the fixed costs of those who produce the goods on offer.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Is there any way for the Chinese manufacturing firm to turn a profit? Yes: the alternative to selling on the domestic market is to export. [...] [T]he optimal strategy for earning a profit is to aim, atleast in some ultimate sense, for export. It is to produce and produce, gaining practice, improving quality, and demonstrating reliability -- in the hope of eventually selling part of production on the export market -- perhaps first to some low-income venue such as India, later to middle-income countries such as Turkey or Mexico, and ultimately to the United States and Europe. &lt;span style="font-style:italic;"&gt;For this, labor must be treated as fixed cost.&lt;/span&gt; That is, production must continue regardless of demand. The strategy will be defeated, from the beginning, if firms must interrupt production and dismiss workers simply because the output they are producing cannot be sold immediately at the Wal-Mart price.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So what to do with the output that cannot be exported? The answer is already stated.  &lt;span style="font-style:italic;"&gt;That output is dumped on the domestic market at whatever price it may command&lt;/span&gt;. The imperative to the small shopkeeper inside China is not to earn a profit; it is to unload product, because more will be coming from the factory soon. And the result is falling prices (deflation) for Chinese consumers. Relative to a fixed money wage, this implies a rising real wage in terms of staples. The result -- well-fed, well-clothed citizens and a near absence of visible human depravity in the cities -- is visually evident to any observer. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;China reproduces, more closely than capitalist countries do, both the theoretical dynamics and the public welfare implications of the perfectly competitive market. It does so precisely because it lacks the essential feature of advanced capitalism, a fully developed market for capital assets. Such markets are under development -- if China truly lives up to commitments made under its World Trade Organization agreements to liberalize its financial sector -- and one may confidently predict that if it becomes fully developed, the Chinese model will go into crisis, and progress will stop -- as it did in Latin America, Eastern Europe, and elsewhere in Asia. But for the moment, the Chinese appear to have that impulse to self-destruction under control. (s 82 ff)&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har utelatt Galbraiths kommentarer om bankenes rolle i systemet... Skrev av manuelt fra boken, for lat til å ta med mer...&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-2015123879602869016?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2015123879602869016'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/2015123879602869016'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/08/galbraith-kina-kan-ha-hatt.html' title='Galbraith: Kina kan ha hatt handelsunderskudd'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-6729869349640255993</id><published>2009-07-31T19:14:00.004+02:00</published><updated>2009-07-31T20:54:40.201+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='kollaps'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='energi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>... og vi leser kollapslitteraur</title><content type='html'>&lt;br&gt; &lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.amazon.co.uk/Reinventing-Collapse-Example-American-Prospects/dp/0865716064/ref=sr_1_1?ie=UTF8&amp;s=books&amp;qid=1249060667&amp;sr=8-1"&gt;Reinventing Collapse - The Soviet Example and American Prospects&lt;/a&gt; (&lt;a href="http://www.cluborlov.blogspot.com/"&gt;Dmitry Orlov&lt;/a&gt;)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.amazon.co.uk/Overshoot-Ecological-Basis-Revolutionary-Change/dp/0252009886/ref=sr_1_1?ie=UTF8&amp;s=books&amp;qid=1249060894&amp;sr=1-1"&gt;Overshoot: The Ecological Basis of Revolutionary Change&lt;/a&gt; (William R. Catton, jr.)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;Reinventing Collapse&lt;/span&gt; er en klassiker. Orlov er morsom uten å bli flåsete, innsiktsfull uten å være belærende. Han vokste opp i SovjetUnionen (SU), men har bodd og arbeidet mesteparten av sitt voksne liv i USA (US), så han kjenner begge verdener godt. Blandt veldig mange interessante poenger han har å komme med er den grunnleggende observasjonen at SU og US er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;veldig like&lt;/span&gt;. Selvsagt også veldig forskjellige, men mange av forskjellen er bare propaganda - og SUs demonisering av US var svært lik US' demonisering av SU. &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Begge var teknologisk-industrielle imperier&lt;/span&gt;; forskjellen lå først og fremst i organisasjonsmodellen. Og Orlov er overbevist om at det er en relativt uviktig forskjell; SUs fall bør ikke sees på som et bevis for at US' organisasjonsmodell "seiret" og SUs "tapte", men som en advarsel: Hovmod står for fall. US' fall tar han for gitt:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;I therefore take as my premise that at some point during the coming years, due to an array of factors, with energy scarcity foremost among them, the economic system of the United States will teeter and fall, to be replaced by something that most people can scarcely guess at, and that even those who see it coming prefer not to think about. This stunning failure of the collective imagination is the specific problem this book seeks to address. (s 15)&lt;/blockquote&gt; &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Annetsteds sier han at årsaken til SUs fall var at &lt;a href="http://cluborlov.blogspot.com/2009/06/slope-of-dysfunction.html"&gt;sovjetisk oljeproduksjon gikk utforbakke&lt;/a&gt; - bratt.)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Orlov er en skikkelig russisk bjørn på Amerika:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;br /&gt;Most alternative forms of energy - solar, wind, water, nuclear, garbage incineration, gerbil wheels or hot air piped in directly Washington - will have only a small overall impact. The United States will not have enough energy to keep its economy functioning. There is also not enough energy, nor enough time, to build a different, more energy-efficient economy, on the same scale as the present one. The best alternative by far is to reduce energy consumption by progressively shutting down all non-vital parts of the economy, while commandeering and redistributing resources to uniformly provide for the welfare of the entire population. Since such a revolution is not politically possible, the only remaining alternative is economic and political collapse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;My conclusion is that the Soviet Union was much better prepared for economic collapse than is the United States. America's economy will evaporate like the morning mist. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Economic collapse has a way of turning economic negatives into positives. The last thing we want is a perfectly functioning, growing, prosperous economy that suddenly collapses one day and leaves everybody in the lurch. Luckily, there is little prospect of such a scenario. (s 104 f)&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Observasjonene om "Drugs and Alcohol" er også et sitat verd:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;To a Russian, being drunk is almost a sacred right; to an American, it is a guilty pleasure. [...] The Russian can get furiously drunk in public, stagger about singing patriotic songs, fall into a snow bank, and either freeze to death or be carted off to a drunk tank. All this produces little or no remorse in him. Based on my reading of H. L. Mencken, America was also once upon a time a land of happy drunks, where a whiskey bottle would be passed around the courtroom at the start of the proceedings and a drunken jury would later render a drunken verdict. [...] When the economy collapses, hard-drinking people everywhere find all the more reason to get drunk, but much less werewithal with which to procure drink. In Russia, innovative market-based solutions were quickly improvised, which it was my privilege to observe. [...] In all, we should expect drugs and alcohol to become one of the largest short-term post-collapse entrepreneurial opportunities in the United States, along with asset stripping and security. (p 147)&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;----&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;Collapse&lt;/span&gt; er også en klassiker; utkom første gang i 1980, og kalt den beste boken om emnet av minst en kommentator på TODs "linkfest". Bokens uttalte mål er å frambringe et paradigmeskifte - det gamle paradigmet er vekstparadigmet fra "The Age of Exuberance" (roughly, pionertiden i USA); det nye, det økologiske paradigmet. Vi ser ikke verden bare gjennom øynene, sier Catton, men også gjennom våre idéer... paradigmet. Den første delen av boken snakker om vekstparadigmet, dets historie og svakheter... den andre om det nye, økologiske paradigmet. Det gis masse referanser, og tonen i boken er definitivt intellektuell. Det er mye interessant her, men bokens skop er bredt, så det er begrenset hvor dypt inn i materien den trenger... Dypest og mest interessant er beskrivelsen av The Age of Exuberance; Catton er i utgangspunktet sosiolog, og det merkes. Til å være en bok som forfekter et økologisk paradigme, snakker den veldig lite om økologi, annet enn å hamre inn på annenhver side at mennesket er et dyr som alle andre og er underlagt de samme naturlover... et standpunkt jeg deler, men det blir litt for mye misjonering og litt for lite argumentering og opplysning for meg. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg kommer forhåpentligvis tilbake til &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Collapse&lt;/span&gt; her i et essay med mine reaksjoner på boken... men foreløpig, en av de mer interessante passasjene, en diskusjon av Malthus:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;Malthus did indeed err, but not in the way that has been commonly supposed. He rightly discerned "the power of population" to increase exponentially "if unchecked". He rightly noted that population growth ordinarily is &lt;span style="font-style:italic;"&gt;not&lt;/span&gt; unchecked. He saw that it was worth inquiring into the means by which the exponential growth tendency is normally checked. He was perceptive in attaching the label "misery" to some of the ramification of these means. Where he was wrong was in supposing that the means worked fully and immediately. (That &lt;span style="font-style:italic;"&gt;this&lt;/span&gt; was his error has not been seen by those who reject his views.)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[..]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Despite Malthus's belief to the contrary, it &lt;span style="font-style:italic;"&gt;is&lt;/span&gt; possible to exceed an environment's carrying capacity -- temporarily. Many species have done it. A species with as long an interval between generations as is characteristic of ours, and with cultural as well as biological aspects, can be expected to do it.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;[...]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;By not quite seeing that carrying capacity &lt;span style="font-style:italic;"&gt;can&lt;/span&gt; be temporarily overshot, Malthus understated life's perils. He thus enabled both the admirers and the detractors of his admonitory writings to neglect the effects of overshoot -- environmental degradation and carrying capacity reduction.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-6729869349640255993?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6729869349640255993'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/6729869349640255993'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/og-vi-leser-kollapslitteraur.html' title='... og vi leser kollapslitteraur'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-4666911624294206207</id><published>2009-07-31T14:30:00.005+02:00</published><updated>2009-07-31T15:03:06.241+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='overbefolkning'/><title type='text'>Moyers-interview med Asimov</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.wesjones.com/asimov.htm"&gt;http://www.wesjones.com/asimov.htm&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;MOYERS: What about the subject you've written so much about - the population explosion? Right now, the population of the globe is over five billion. You've warned us about what will happen if it continues at its two percent growth rate per year.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Actually, the growth rate is down to one-point-six percent, but with the higher population, it's the same amount in actual numbers: eighty million a year. By the year 2000, it's going to be perhaps six-point-five billion.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: That's just twelve years from now. How many people do you think the earth is able to sustain?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: I don't think it's able to sustain the five billion in the long run. Right now most of the world is living under appalling conditions. We can't possibly improve the conditions of everyone. We can't raise the entire world to the average standard of living in the United States because we don't have the resources and the ability to distribute well enough for that. So right now as it is, we have condemned most of the world to a miserable, starvation level of existence. And it will just get worse as the population continues to go up.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: But you can't just say to a woman, "Don't have children."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: That's not the problem; it's that so many people are saying, "Have children." There is such a pro-natalist attitude in the world. We celebrate Mother's Day so enthusiastically, we say, "May all your troubles be little ones," we celebrate additional children. I feel sometimes that if we'd only stop pushing for children, somehow there would be fewer of them.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: Why did you say that the price of survival is the equality of women?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Because if women are allowed to enter into all facets of the human condition, if they can enter business, if they can enter religion, science, government on an equal basis with men, they will be so busy they won't feel it necessary to have a great many children. As long as you have women under conditions where they don't feel any sense of value or self-worth except as mothers, they'll have a lot of children because that's the only way they can prove they're worth something. In general, if you look through the world, the lower the status of women, the higher the birth rate, and the higher the birth rate, the lower the status of women. If you could raise the status of women, I am certain the birth rate would fall drastically through the choice of the women themselves. We're always saying that there's no fulfillment like having&lt;br /&gt;children, but I notice mostly it's men who say that. You know, men get along without giving birth to children. They do that by finding other things to do. If women could find other things to do, too, they would have fewer children.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: But once again, you are in conflict with a biblical imperative, "Be fruitful and multiply."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Right. But God said that when Adam and Eve were the only two people in the world. He said, "Be fruitful and multiply and replenish the earth." The earth was replenished long ago. That's one of the problems of fundamentalism. Fundamentalists take a statement that made sense at the time it was made, and because they refuse to consider that the statement may not be an absolute, eternal truth, they continue following it under conditions where to do so is deadly.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: What happens to the idea of the dignity of the human species if this population growth continues at its present rate?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: It will be completely destroyed. I like to use what I call my bathroom metaphor: If two people live in an apartment, and there are two bathrooms, then both have freedom of the bathroom. You can go to the bathroom anytime you want to and stay as long as you want to for whatever you need. And everyone believes in the freedom of the bathroom; it should be right there in the Constitution.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;But if you have twenty people in the apartment and two bathrooms, no matter how much every person believes in freedom of the bathroom, there is no such thing. You have to set up times for each person, you have to bang at the door: "Aren't you through yet?" and so on. In the same way, democracy cannot survive overpopulation. Human dignity cannot survive it. Convenience and decency cannot survive it. As you put more and more people onto the world, the value of life not only declines, it disappears. It doesn't matter if someone dies. The more people there are, the less one individual matters.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: People say the United States is bringing its population under control, that many Americans are not even reproducing themselves, and that what the rest of the world does, we can't control.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: The population of the United States is still going up. The only time it went up really slowly was during the Great Depression, when there were no laws lowering the birth rate, there was just an economic depression, which made people think twice before they had children. But the United States is doing something else - it is absolutely refusing to help nations control population. Our feeling is that it's enough for us to make sure that the United States is in good shape, and what other nations do is their business. It's not just their business - it's our business, too.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: Can we exist as a stable economy and a stable society if around us are turmoil and chaos?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Absolutely not. Right now many nations are destroying the rain forests because they need the firewood, and they need the space for farms.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: Why should we care about that?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Because without the rain forests, we're going to have deserts. The food supply will dwindle. As a matter of fact, there's even the possibility that we're going to lose all kinds of valuable substances we know nothing about. Those rain forests have an incredible number of species of plants and animals that we know very little about. Some of them may produce chemicals of great pharmacological and medical importance. If properly cultivated, some of the plants might be new food sources. In addition to that, nothing produces the oxygen of the atmosphere with the same intensity that a forest does. Anything that substitutes for it will be producing less oxygen. We're going to be destroying our atmosphere, too.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;MOYERS: What did you mean when you said once that we have to stop living by the code of the past?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;ASIMOV: Times change. For example, in the past we felt motherhood was the most important thing a woman could do, and that to be a good wife and mother was the sum total of a woman's purpose in life. She didn't need an education or interests outside the house. You know, Kinder, Kirche, Kuche - the children, the church, the kitchen - or in English you say, "Keep 'em barefoot and pregnant." Well, we can't do that any more. We can't raise women to be baby machines. In the old days, we didn't worry about the future. Now we must. Things are changing so fast that we have to worry about the future all the time.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;"We can't raise women to be baby machines"... Nei, ikke dersom vi skal skape et bærekraftig samfunn. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men dette er et av de virkelig, virkelig store utfordringene: Å sette opp de sosiale spillereglene - &lt;span style="font-style:italic;"&gt;på verdensbasis&lt;/span&gt; - slik at det ikke lønner seg for noen, det være seg familier, stammer, religioner, eller nasjoner, å gjøre sine kvinner til babymaskiner. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Problemet er at det er en veldig sterk seleksjonseffekt involvert: Kulturer som gjør sine kvinner til babymaskiner vil gjennomgå eksponensiell vekst (til de når sin Malthusianske grense); kulturer som ikke gjør det, stagnerer.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Selv om ordet "stagnasjon" er negativt ladet i daglig språkbruk, så er det nettopp stagnasjon vi ønsker å oppnå i vår situasjon... vi ønsker oss et paradigmeskifte her. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Problemet er at dersom du har to kulturer, den ene med en flat befolkningsutvikling og den andre med eksponensiell vekst, så tar det ikke lang tid før den første er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;vekk&lt;/span&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Eksponensiell vekst trumfer &lt;span style="font-weight:bold;"&gt;alt&lt;/span&gt;!&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(jeg har snakket om dette &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/06/ranting-pa-tod.html#andre"&gt;tidligere&lt;/a&gt;)&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-4666911624294206207?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4666911624294206207'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/4666911624294206207'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/moyers-interview-med-asimov.html' title='Moyers-interview med Asimov'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-7943376078528968915</id><published>2009-07-26T11:55:00.003+02:00</published><updated>2009-07-26T12:01:43.168+02:00</updated><title type='text'>PO vs GO (EB)</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;a href="http://www.energybulletin.net/node/49682"&gt;Is business-as-usual likely in a peak oil scenario?&lt;/a&gt; (Dave Cohen/Energy Bulletin)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interessant titt på samspillet mellom Peak Oil/FF, klimaforandringer, økonomi og politikk. Konklusjon:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Assuming that peak oil occurs early in the next decade, and the currently envisioned cap &amp; trade system, which goes into effect in 2012, is actually implemented, we can expect an overall decline in carbon emissions in the United States during the period 2010-2020. If growing emissions are a necessary condition for economic growth, as I have argued here and in The Radical Hypothesis, it follows that the American economy will shrink, not grow, in the coming decade.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;If world oil production peaks, I predict most people will forget about &lt;a href="http://climateprogress.org/2009/02/09/how-likely-is-it-that-global-warming-will-destroy-human-civilization-within-the-next-century/"&gt;terrifying business-as-usual climate scenarios&lt;/a&gt;. Instead, they will get down to the hard business of replacing oil by any means possible. If the economy is shrinking, any means necessary will be used to jump start growth. I am not so much interested in what should happen. I am interested in what will happen.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Thus, the years 2010-2020 will likely be the decisive decade of the 21st century. We should know by 2020 whether economies can grow as emissions decline. The result will define our response to anthropogenic climate change in all the decades to follow. We will know whether the consensus view espoused by Joe Romm, John Holdren and many others, as I have believed all along, is merely a politically expedient, faith-based “green jobs” guess about how things will turn out. Should that guess be proved wrong, our political leaders will run the other way.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-7943376078528968915?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7943376078528968915'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/7943376078528968915'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/po-vs-go-eb.html' title='PO vs GO (EB)'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1359658317829763786</id><published>2009-07-25T13:11:00.002+02:00</published><updated>2009-07-25T13:36:24.399+02:00</updated><title type='text'>Hvor går Norge?</title><content type='html'>OK, noen korte tanker om hva framtia kan bringe. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det virker ganske opplagt at USA er fucked, og at det vil komme et nytt og værre krakk enn det vi så i fjor høst. Min gjetning er at det skjer i oktober '09; oktober er krakkmåneden...&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men hva skjer i Norge? DET avhenger stort sett av oljeprisen, og det er slett ikke sikkert at oljeprisen går i kjelleren (som livlig diskutert på TOD siste uker). Og på litt lenger sikt enn noen måneder, så virker det rimelig opplagt at de eneste landene i verden som kommer til å gjøre det "bra" er... oljeeksportører. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Mine herskaper, dette kan bli helt fryktelig. Allerede ser det ut til at euforien er tilbake i boligmarkedet... dersom resten av verden med USA i spissen går inn i en 10-år-pluss Greater Depression, men vi unngår en total kollaps... så kommer Norge til å holde seg på beina... det betyr alle (bolig, aksje, whatever-)boblers oldemor! For alt det som måtte være igjen av "hot money" kommer til å rømme til Den Siste Boblen... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Ta så med i beregningen at vi neppe har stort mer enn ti år igjen som oljeeksportør i verdensklasse... OK vi har kanskje gass lenger enn det, men you get my point... Vi risikerer å bli Bobleland, et nordens Dubai, med en enda mer vannvittig gjeldsgrad enn vi har i dag... og når boblen sprekker... om en ti, kanskje femten års tid... en episk sprekk. Vi kommer til å bli så bankerott at Island fremstår som et paradis.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;En kommentator - husker ikke hvem - mente her i vinter at de heldigste landene er de som går konk tidlig i denne prosessen, for de har fremdeles et internasjonalt samfunn som kan hjelpe dem sånn ca. på fote igjen. Å konke når alle andre har mer enn nok med seg selv...&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1359658317829763786?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1359658317829763786'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1359658317829763786'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/hvor-gar-norge.html' title='Hvor går Norge?'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8048877214280096627</id><published>2009-07-24T21:45:00.004+02:00</published><updated>2009-07-24T22:28:53.348+02:00</updated><title type='text'>En guide til The Automatic Earth</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;a href="http://theautomaticearth.blogspot.com/"&gt;The Automatic Earth&lt;/a&gt; har etterhvert blitt den økonomibloggen jeg leser med størst oppmerksomhet. De presenterer seg selv slik: &lt;span style="font-style:italic;"&gt;Stoneleigh and Ilargi present a daily overview of Debt, Diesel and Dämmerung.&lt;/span&gt;. De har mye til felles med - og kommenterer og korrigerer - blogghelter som &lt;a href="http://globaleconomicanalysis.blogspot.com/"&gt;Mish&lt;/a&gt;, &lt;a href="http://market-ticker.denninger.net/"&gt;Denninger&lt;/a&gt; og &lt;a href="http://www.ritholtz.com/blog/"&gt;Ritholz&lt;/a&gt;, men har noe ingen andre bloggere jeg har lest har: i tillegg til tung peiling på økonomi, er de også eksperter på energi - Stoneleigh var tidligere en nøkkelfigur på TOD - og kunnskapsrike og innsiksfulle innen politikk, økologi, ... Stoneleigh skriver i sin &lt;a href="http://theautomaticearth.blogspot.com/2009/07/july-5-2009-unbearable-mightiness-of.html"&gt;kritikk av Gary North&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;In order to understand the scope of our predicament, it is necessary to understand finance, but also energy (net energy, EROEI, receding horizons etc), ecological carrying capacity and population, collective psychology and herding behaviour (see &lt;a href="http://www.socionomics.net/history/"&gt;Prechter&lt;/a&gt;), diminishing marginal returns to socio-economic complexity (see &lt;a href="http://www.amazon.com/Collapse-Complex-Societies-Studies-Archaeology/dp/052138673X"&gt;Tainter&lt;/a&gt;), catabolic collapse (see &lt;a href="http://www.xs4all.nl/~wtv/powerdown/greer.htm"&gt;Greer&lt;/a&gt;), positive feedback loops, adaptive ecological cycles (see &lt;a href="http://en.wikipedia.org/wiki/C._S._Holling"&gt;Holling&lt;/a&gt;),  pollution and pathogens, game theory, real politik, risk dynamics, reality versus perception as socioeconomic drivers etc, etc. Breadth and depth are not mutually exclusive, and the narrowly focused approach will only take one so far.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt; &lt;br /&gt;Kanskje det viktigste punktet TAE stadig terper på er at dette (for USAs del) ikke bare eller først og fremst er en økonomisk krise, men en &lt;span style="font-style:italic;"&gt;politisk&lt;/span&gt; krise. Banker går overende i et rasende tempo; men noen få gjør det kjempebra... Men de som gjør det kjempebra nå, er ikke de som fulgte ansvarlig forrettningsskikk i årene før 2008 - de går konk -, det er de som har politiske forbindelser. Dette systemet er så korrupt, så moralsk fallitt, at... vel... &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Uansett, TAEs post for dagen, &lt;a href="http://theautomaticearth.blogspot.com/2009/07/july-23-2009-prime-rhyming-times.html"&gt;Prime Rhyming Times&lt;/a&gt;, er en guide til stedet - hvilke nøkkelposter en nykommer bør lese og i hvilken rekkefølge.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Så sett i gang og les,&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8048877214280096627?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8048877214280096627'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8048877214280096627'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/en-guide-til-automatic-earth.html' title='En guide til The Automatic Earth'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1834415245861215547</id><published>2009-07-23T18:25:00.001+02:00</published><updated>2009-07-23T18:27:37.137+02:00</updated><title type='text'>Vannproblemer for næringslivet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.reliableplant.com/article.aspx?articleid=18947&amp;pagetitle=Diminishing+water+supplies+creating+profound+business+risk"&gt;Diminishing water supplies creating profound business risk&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;“With global temperatures on the rise, scientists expect water shortages, like those now in California and China, to spread across the globe and become even more severe. The consequences for our already reeling global economy will be profound. A diversity of businesses — from electronics manufacturers and power producers to apparel and food companies — can expect water bills to rise, allotments to decrease, and water quality regulations to tighten.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;“Water is one of our most critical raw materials — even more important than oil, for there are no alternatives. Peter Brabeck-Letmathe, chairman of Nestlé, put it starkly in The Economist: ‘I am convinced that, under present conditions and with the way water is being managed, we will run out of water long before we run out of fuel.’&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;“Already, China, India, and the western United States are seeing growth limited by reduced water supplies from shrinking glaciers and melting snowcaps that sustain key rivers. Meanwhile, power plants in Australia, Europe, and the southeast United States have been forced to cut back on power generation because more frequent and intense heat waves and droughts are impacting water supplies.&lt;/blockquote&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-1834415245861215547?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1834415245861215547'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/1834415245861215547'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/vannproblemer-for-nringslivet.html' title='Vannproblemer for næringslivet'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-8746490542539280038</id><published>2009-07-23T15:40:00.005+02:00</published><updated>2009-07-23T17:02:33.678+02:00</updated><title type='text'>Ugo Bardi tolker Tainter</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;br /&gt;i &lt;a href="http://europe.theoildrum.com/node/5528"&gt;"Peak Civilization": The Fall of the Roman Empire&lt;/a&gt;.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Litt overdramatisering av slakten i Teutoburgerskogen, synes jeg, men ellers veldig, veldig bra. Og langt. Et utdrag:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;br /&gt;You'll probably agree that this explanation by Gibbon is a bit limited; just as are limited other interpretations by authors who came later. Spengler and Tonybee are two examples, but if we were to discuss their work in detail it would take - well - weeks; not hours. So, let me jump forward to the historian who - I think - has given a new and original interpretation of the decline of Rome: Joseph Tainter with his "The Collapse of Complex Societies". His book was published for the first time in 1990. [Jeg leste den som &lt;a href="http://kodeskriver.blogspot.com/2009/04/paskekrim.html"&gt;Påskekrim&lt;/a&gt;.]&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It is a great book. I suggest to you to read it and ponder it. It is truly a mine of information about collapses. It doesn't deal just with the Roman Empire, but with many other civilizations. Tainter goes well beyond the simplistic interpretation of many earlier authors and identifies a key point in the question of collapse. Societies are complex entities; he understands that. And, hence, their collapse must be related to complexity. Here is an excerpt of Tainter's way of thinking. It is a transcription of a interview that Tainter gave in the film "Blind Spot" (2008)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;In ancient societies that I studied, for example the Roman Empire, the great problem that they faced was when they would have to incur very high costs just to maintain the status quo. Invest very high amounts in solving problems that don't yield a net positive return, but instead simply allowed them to maintain what they already got. This decreases the net benefit of being a complex society.&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Here is how Tainter describes his view in graphical form; in his book.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhrL0_fx8I/AAAAAAAAAfc/zBeL82z7HP0/s1600-h/taintercomplexity.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 270px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhrL0_fx8I/AAAAAAAAAfc/zBeL82z7HP0/s400/taintercomplexity.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5361653207332276162" /&gt;&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So, you see that Tainter has one thing very clear: complexity gives a benefit, but it is also a cost. This cost is related to energy, as he makes clear in his book. And in emphasizing complexity, Tainter gives us a good definition of what we intend for collapse. Very often people have been discussing the collapse of ancient societies without specifying what they meant for "collapse". For a while, there has been a school of thought that maintained that the Roman Empire had never really "collapsed". It had simply transformed itself into something else. But if you take collapse defined as "a rapid reduction of complexity" then you have a good definition and that's surely what happened to the Roman Empire.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So, what was important with the collapse of the Roman Empire is not whether or not there was an emperor in Rome (or, as it was the case later, in Ravenna). We might well imagine that the line of the emperors could have continued well after Romulus Augustulus - the last emperor. And even after him there remained a legitimate Roman Emperor in Byzantium, in the Eastern Empire. You could very well say that the Empire didn't disappear as long as there were emperors in Byzantium, that is, until Costantinople fell, in the 15th cenntury. And since the Russian Czars saw themselves as Roman emperors (that is where "Czar" comes from, from "Caesar"), you could say that the Roman Empire didn't disappear until the last Czar was deposed, in 1917. But that is not the point. The point is that the Roman Empire had started undergoing a catastrophic loss of complexity already during the third century. So, that was the real collapse. What happened later on is another story.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;After that Tainter has spoken of complexity, and of the energy cost of complexity, it is perhaps surprising for us that he doesn't consider resource depletion as a cause of collapse. Resource depletion, after all, is the main theme of Jared Diamond's book "Collapse". It is how he interprets the collapse of many societies. Tainter explicitly denies that in his book. He says that if such a thing as depletion appears, then society should react against it. After all, it is normal: society always reacts to all kinds of crisis, and why shouldn't it react to resource depletion? This point made by Tainter may appear surprising - actually unpalatable - to people who have made resource depletion the centerpiece of their thought. Peak oilers, for instance.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The disagreement between peak oilers (and Diamond) and Tainter may not be so strong as it appears. That we'll see as we go deeper into the details. But before we do that, let me say something general about these explanations that people give for collapse. It happens all the time that people discover something that they describe as if it was the only cause for collapse. That is, they sort of get enamored of a single cause for collapse. They say, "I have the solution; it is this and nothing else."&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Consider the story that Roman Empire collapse because the Romans used to drink wine in lead goblets; and so they died of lead poisoning. That has some truth: there is evidence of lead poisoning in ancient Roman skeletons; there are descriptions of lead poisoning in ancient Roman texts. Surely it was a problem, probably even a serious one. But you can't see this story of lead poisoning in isolation; otherwise you neglect everything else: the Roman Empire was not just people drinking wine in lead goblets. Think of a historian of the future who describes the fall of the American Empire as the result of Americans eating hamburgers. That would have some truth and for sure the kind of food that most Americans eat today is - well - we know that it is doing a lot of damage to the Americans in general. But you wouldn't say that hamburgers can be the cause of the fall of the American Empire. There is much more to that.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The same kind of reasoning holds for other "causes" that have been singled out for the fall of Rome. Think, for instance, of climatic change. Also here, there is evidence that the fall of the Roman Empire was accompanied by droughts. That may surely have been a problem for the Romans. But, again, we might fall in the same mistake of a future historian who might attribute the fall of the American Empire - say - to the hurricane Katrina.(I have nothing special against the American Empire, it is just that it is the current empire)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The point that Tainter makes, quite correctly, in his book is that it is hard to see the fall of such a complex thing as an empire as due to a single cause. A complex entity should fall in a complex manner, and I think it is correct. In Tainter's view, societies always face crisis and challenges of various kinds. The answer to these crisis and challenges is to build up structures - say, bureaucratic or military - in response. Each time a crisis is faced and solved, society finds itself with an extra layer of complexity. Now, Tainter says, as complexity increases, the benefit of this extra complexity starts going down - he calls it "the marginal benefit of complexity". That is because complexity has a cost - it costs energy to maintain complex systems. As you keep increasing complexity, this benefit become negative. The cost of complexity overtakes its benefit. At some moment, the burden of these complex structures is so great that the whole society crashes down - it is collapse.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I think that Tainter has understood a fundamental point, here. Societies adapt to changes. Indeed, one characteristic of complex systems is of adapting to changing external conditions. It is called "homeostasis" and I tend to see it as the defining characteristic of a complex system (as opposed to simply complicated). So, in general, when you deal with complex systems, you should not think in terms of "cause and effect" but, rather, in terms of "forcing and feedback". A forcing is something that comes from outside the system. A feedback is how the system reacts to a forcing, usually attaining some kind of homeostasis. Homeostasis, is a fundamental concept in system dynamics. Something acts on something else, but also that something else reacts. It is feedback. It may be positive (reinforcing) or negative (damping) and we speak of "feedback loops" which normally stabilize systems - within limits, of course.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Homeostasis has to be understood for what it is. It is not at all the same thing as "equilibrium" as it is defined in thermodynamics. For example, a human being is a complex system. When you are alive, you are in homeostasis. If you are in equilibrium, it means that you are dead. Homeostasis is a dynamical equilibrium of forces.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Also, homeostasis cannot contradict the principles of physics. It can only adapt to physical laws. Think of yourself swimming in the sea. Physics says that you should float, but you need to expend some energy to maintain a homeostatic condition in which your head stays above the water. Now, suppose that your feet get entangled with something heavy. Then, physics says that you should sink. Yet, you can expend more energy, swim harder, and still keep your head above the water - again it is homeostasis. But, if nothing changes, at some moment you'll run out of energy, you get tired and you can't keep homeostasis any more. At this point, physics takes over and you sink, and you drown. It is the typical behavior of complex systems. They can maintain homeostasis for a while, as long as they have resources to expend for this purpose.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Something similar occurs for human societies. When there is a forcing, say, an epidemics that kills a lot of people, societies react by generating more children. Look at the demographic statistics for our societies: there is a dip in numbers for the world wars, but it is rapidly compensated by more births afterward. Also in Roman times there were epidemics and the eruption of the Vesuvius that killed a lot of people. But those were small forcings that the Roman society could compensate.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Not all forcings can be compensated, but we know that the Romans were not destroyed by an asteroid that fell into the Mediterranean Sea. It might have happened, and in that case there would have been no feedback able to keep the empire together. We would have a single cause for the disappearance of the Roman Empire and everybody would agree on that. But that has not happened, of course. Perhaps, something like that has happened to the Cretan civilization; destroyed by a volcanic eruption - but that's another story.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;So, in Tainter's view there is this feedback relationship between complexity and energy. At least the way I interpret it. Complexity feeds on energy and also strains the availability of energy. It is feedback. And not just energy; resources in general. So, I think that Tainter is right in refusing a simple explanation like "resource depletion is the cause of the fall of the Roman Empire". But, clearly, resources are an important part of his model. I think Tainter had in mind the Roman Empire when he developed this model, but it is of quite general validity. If this is the way things stand, his model is not in contrast with the models we have that see resource depletion as the main factor that causes collapse. But not the only cause. We must see collapse as something dynamic, and now I'll try to explain just that. &lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(Også noen veldig interessante kommentarer, spesielt en information dump fra arkeologen Boris ("mididoctors") om potteskår i Londinium: "they dumped them in the river"...)&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Et viktig relatert poeng er at &lt;span style="font-style:italic;"&gt;kapital&lt;/span&gt; må ansees som "kompleksitet" i Taintersk forstand (selv om det er diskutabelt om Tainter selv hadde det synet). Bardi var inne på dette tidligere i sommer, i &lt;a href="http://europe.theoildrum.com/node/5434"&gt;The Fifth Problem: Peak Capital&lt;/a&gt;:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Here is a very clear description of how capital interacts with the other elements of the world model  in a synopsis  written in 1972 by the authors of the [Limits to Growth] report:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-style:italic;"&gt;The industrial capital stock grows to a level that requires an enormous input of resources. In the very process of that growth it depletes a large fraction of the resource reserves available. As resource prices rise and mines are depleted, more and more capital must be used for obtaining resources, leaving less to be invested for future growth. Finally investment cannot keep up with depreciation, and the industrial base collapses, taking with it the service and agricultural systems, which have become dependent on industrial inputs.&lt;/span&gt; &lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-8746490542539280038?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8746490542539280038'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/8746490542539280038'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/ugo-bardi-tolker-tainter.html' title='Ugo Bardi tolker Tainter'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhrL0_fx8I/AAAAAAAAAfc/zBeL82z7HP0/s72-c/taintercomplexity.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-322665249449062516</id><published>2009-07-23T15:19:00.005+02:00</published><updated>2009-07-23T17:04:48.029+02:00</updated><title type='text'>Peak Oil for nybegynnere</title><content type='html'>&lt;br&gt;To enkle, men velargumenterte artikler på The Oil Drum fra nær fortid:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5582"&gt;Peak Oil Overview - July 2009&lt;/a&gt; av Gail the Actuary:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Most people who have read a little about peak oil have heard that US oil production peaked in 1970. This happened, even though oil companies have been working as hard as they can to keep production up. Oil companies have even applied enhanced oil recovery techniques to wells where it looked like doing so would be profitable. After the US mainland (48 states) peaked in 1970, extra effort was expended to ramp up Alaskan production. It soon peaked as well, in 1988.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhmVOYCe2I/AAAAAAAAAfU/LB3FGZLawS8/s1600-h/US+Oil+Production_0.png"&gt;&lt;img style="display:block; margin:0px auto 10px; text-align:center;cursor:pointer; cursor:hand;width: 400px; height: 241px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhmVOYCe2I/AAAAAAAAAfU/LB3FGZLawS8/s400/US+Oil+Production_0.png" border="0" alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5361647871206783842" /&gt;Figure 1 - US Oil Production, based on data of the US Energy Information Administration.&lt;/a&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;The question now is with respect to world production. The price of oil isn't very high--is there any possibility of a near-term peak in world oil production? Lower prices would seem to suggest there is no problem.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;It seems to me that if we look closely at the situation, world oil production has likely peaked, even though prices are not behaving as most had expected. Furthermore, the peaking of world oil production seems to be a major cause of the current financial crisis. The tie of peak oil to recent demand destruction points to a possible continuing destruction in demand in the years ahead, with oil prices fluctuating, but not necessarily rising to great heights.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;og &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;a href="http://www.theoildrum.com/node/5576"&gt;Is Peak Oil Real? A List of Countries Past Peak&lt;/a&gt; av Praveen Ghanta:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;span style="font-weight:bold;"&gt;Only 14 of the 54 oil producing nations in the world are still increasing their oil production. The era of cheap oil is definitively over, as shown below.&lt;/span&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;(I kommentarene finnes forøvrig denne juvelen, en bønn til den Hellige (usynlige) Hånd:&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;Prayer To the Invisible Hand&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Invisible Hand, Most Gracious and Giving Hand, I pray to you that you abundantly bless us with alternative energy. I know that you recognize, our need for a substitute to our daily supply of oil. Oh,Invisible Hand, I send up to you a prayer request for an energy blessing.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Invisible Hand I know that for you nothing is impossible, you just will it and it will happen. I thank you in advance for your magic. Release your alternative forms of energy that I may be a good steward over all that you have called on me to be in my energy Blessings with high EROEI.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Invisible Hand, for I know how wonderful and mighty you are and how if we just believe in you and and your magic powers and have the faith of a jathropha seed that you will pour out energy. I thank you now Oh, Invisible Hand! for the recent free energy I have received and for more free energy yet to come because I know you are not done with us yet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;In BAU's Name, I pray,&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Amen.&lt;br /&gt;&lt;/blockquote&gt; Signert FMagyar)&lt;br&gt;&lt;div class="blogger-post-footer"&gt;&lt;img width='1' height='1' src='https://blogger.googleusercontent.com/tracker/7559872750862667049-322665249449062516?l=kodeskriver.blogspot.com' alt='' /&gt;&lt;/div&gt;</content><link rel='edit' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/322665249449062516'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/7559872750862667049/posts/default/322665249449062516'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://kodeskriver.blogspot.com/2009/07/peak-oil-for-nybegynnere.html' title='Peak Oil for nybegynnere'/><author><name>KODE</name><uri>http://www.blogger.com/profile/09686850797792393640</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='32' height='32' src='http://4.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/TGAMkaHcFAI/AAAAAAAAAko/lKFd0vyY4L4/S220/80x80falloutav-tu.gif'/></author><media:thumbnail xmlns:media='http://search.yahoo.com/mrss/' url='http://1.bp.blogspot.com/_urvfcDbsE_E/SmhmVOYCe2I/AAAAAAAAAfU/LB3FGZLawS8/s72-c/US+Oil+Production_0.png' height='72' width='72'/></entry><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-7559872750862667049.post-1063941930912373161</id><published>2009-07-21T09:48:00.004+02:00</published><updated>2009-07-21T12:07:53.100+02:00</updated><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='filosofi'/><category scheme='http://www.blogger.com/atom/ns#' term='politikk'/><title type='text'>Abstrakt tenkning vs. følelsesmessig impulsivitet</title><content type='html'>&lt;br&gt;&lt;a href="http://www.opednews.com/articles/Consciousness-and-Complexi-by-Dr-Michael-P-Byro-090715-151.html"&gt;Consciousness and Complexity&lt;/a&gt; (Dr. Michael P. Byron / OpEdNews):&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;blockquote&gt;[I]f an ape is given a choice of two bowls of fruit which contain differing amounts of fruit, and is asked to choose only one bowl, the ape will invariably choose the bowl containing the most fruit. Further, if the ape is asked to give one bowl to another ape, while keeping one for itself, it will always give the bowl containing the least amount of fruit to the other ape. So far so good, humans would generally do the same.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;However, when an ape is placed in a situation where the other ape receives the bowl of fruit which was not selected for it by the first ape, then despite learning that the way to obtain the most fruit is to offer the bowl with the most fruit to the other ape, the choosing ape simply cannot do this. It sees the bowl with the most fruit and always immediately selects it for itself-even knowing that by doing this the other ape will receive the full fruit bowl, and not itself. Human three year olds behave similarly, while older human children soon figure things out and offer the fuller bowl to another child knowing that by doing so; they will receive it for themselves. Great apes are emotionally unable to do this.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Interestingly, if an ape which has learned to recognize and understand the meaning of human numbers is used in the experiment, they will offer the higher numbered bowl to the other ape knowing that by doing so, they will actually receive the greater number.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;&lt;span style="font-weight:bold;"&gt;Abstraction seems to break the grip of emotional impulsivity.&lt;/span&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Dette er viktig. Det er riktignok ikke nye tanker; Arne Næss kommer med et lignende poeng i forordet til "Noen elementære logiske emner" (håper jeg husker riktig, har ikke boka for hånden). Næss trekker fram tysklandsstudentene - norske universitetsstudenter som under krigen ble deportert til Tyskland og forsøkt nazifisert - som til nazistenes ergrelse viste seg å være immune mot indoktrineringsprogrammet. En viktig del av denne immuniteten var studentenes trening i rasjonell tenkning - logikk - som lot dem avsløre (og latterliggjøre) doktrinens mange selvmotsigelser.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;I det hele tatt, instinkter (jeg tolker "følelser" som den subjektive persepsjonen av instinkter i aksjon) er skumle saker. Oppstått ved evolusjon som de er, så &lt;span style="font-style:italic;"&gt;var&lt;/span&gt; de relevante i det miljøet de oppsto i... og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det miljøet vi i den teknologisk-industrielle verden lever i er radikalt forskjellig fra det miljøet (hovedtyngden av) instinktene våre er relevante i, en eller annen form for veidekultur. Moderne manipulatorer, som reklamebyråer, er veldig flinke til å utnytte disse malplasserte instinktene til sin egen fordel... og selvsagt også statlige propagandister. Dagens reklamebransje har lært mye av nazistene.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Med dette i tankene har vi to gode grunner til å lære oss kritisk distanse. Den første er personlig: Du får mere tid og overskudd til &lt;span style="font-style:italic;"&gt;ekte&lt;/span&gt; følelser dersom du tar to skritt tilbake og distanserer deg fra konsument-kulturens shoppe-for-å-bli-lykkelig-jobbe-overtid-for-å-få-råd-til-å-shoppe-mer-bli-utbrent-kurér-med-shopping... Den andre er at, per Arne Næss' observasjon, utbredt mangel på kritisk distanse er det stoffet denne verdens Hitlere bygger sin makt på. Et demokrati kan hverken opp- eller bestå dersom ikke en betydelig andel av befolkningen kan og vil tenke selv. (Men cave det populistiske mantraet om at "du vet best"... selvtilfreds jeg-vet-besthet er &lt;span style="font-style:italic;"&gt;ikke&lt;/span&gt; det samme som å tenke selv. Å tenke selv er for det første mye jobb, for det andre en ferdighet som må læres, og for det tredje krever det en individualistisk innstilling, en ikke-flokkmentalitet, som er populismens rake motsetning).&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Det hender jeg blir kalt "kyniker". Da legger jeg hodet på skakke og smiler... jeg vet det ikke er ment sånn, men jeg kan ikke la være å ta det som et kompliment. Men det betyr ikke at jeg mener analytisk, kritisk tenkning er den eneste måten å forstå eller oppleve verden på. Det er et essensielt verktøy i enhver intellektuell verktøykasse... jeg er helt enig med Michael Byron (sitert innledningsvis) når han sier at &lt;blockquote&gt;Holistic comprehension of reality is complementary to logical analytical reasoning. Try to learn to harmoniously think like both a scientist and a poet.&lt;/blockquote&gt;&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vel, nesten helt enig i alle fall. Mens alle forskere verd navnet behersker analytisk tenkemåte, så er det påfallenede hvor mange forskere, iallfall av de virkelig store, som også med stor letthet "tenkte som poeter"... Einstein og Feynman er to opplagte, kjente eksempler. Jeg er nesten villig til å gå så langt som til å si at det er denne evnen til å både tenke analytisk og "poetisk" som skiller "forskeren" fra "ingeniøren" (ikke for å disse ingeniører, flere av mine venner er ingeniører og flere av dem er også utpreget "poetiske")... uten denne evnen er du bare en nerd. &lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jeg har vært tiltrukket av hackerkulturen (nei, de er ikke kriminelle. Kort fortalt så er hackerne for Internet hva cowboyene var for Det Ville Vesten... se &
