Kan ikke si noe annet enn at jeg ble skuffa. Jeg er helt på linje med premisset for filmen, at vi er på vei mot en katastrofe og at kursendring er tvingende nødvendig... men i løpet av de få minuttene jeg så, presenterte de så mange tvilsomme fakta og trakk så mange tvilsomme konklusjoner at... vel... dette er ikke en film som overbeviser -- eller bør overbevise -- kritisk tenkende mennesker. Noen eksempler:
De sier at maten vi spiser krever 80 kalorier fossilt brennstoff per kalori mat på tallerkenen... den er ganske drøy. Det tallet jeg har sett andre steder som ser tilforlatelig ut er opp til 10:1, og den største posten er tilberedning (en stekeovn er veldig lite energieffektiv).
Et intervjuobjekt -- en nigeriansk dame -- sier at Nigerias oljeproduksjon er 1 million tønner pr. dag. Den ligger på ca 2:
OK, intervjueren er ikke ansvarlig for hva intervjuobjektet sier, men i en dokumentar som vil tas alvorlig burde man vel gjøre oppmerksom på en bom på 100%?
Og sist men ikke minst, de terper på linja om at det er det kapitalistiske systemet som får oss til å gjøre alt dette mot oss selv. Jeg er veldig lei av den linja, av en rekke grunner. For det første, det er direkte feil. Den gjeldende verdensrekorden i ikke bærekraftig utvikling innehas av Sovjetunionen m/ allierte, som sjelden beskrives som kapitalistiske. Det egentlige problemet er vekstparadigmet... som også behersket sovjetstatene. For det andre, det er en taktisk bommert. Sikkert en fin måte å få kudos-poeng i menigheten på, men også en fin måte å garantere at ingen i målgruppen til Dagens Næringsliv eller Finansavisen tar deg alvorlig... vel, det er godt mulig de tar deg alvorlig, men i så fall som fiende.
Alt i alt, ikke en film jeg kommer til å se i sin helhet, og ikke en film jeg vil anbefale noen å se. Dessverre. Det er et skrikende behov for å spre budskapet, men det må gjøres på en troverdig måte. Det er ikke nødvendig å overdrive; situasjonen er ille nok. Overdrivelser bare undergraver troverdigheten. Det er... dumt.
Innlegg
