Raringer

Det er mange raringer der ute, men de her tar faen meg kaka så langt:

Libertarian National Socialist Green Party

Libertarianere: Høyre-anarkister, motstandere av all form for stat, tilbedere av personlig frihet og initiativ;

Nazister: Godt ut til høyre, og deler vel med libertarianere disses forakt for fagforeninger, men har vel ikke akkurat noe imot en sterk stat, og deler vel heller ikke libertarianernes syn på dette med personlig frihtet o.l.;

Grønne: Jobber for et bærekraftig samfunn og miljøvennlige løsninger.


OK, det ser ut som det har vært dårlig med aktivitet der siden i fjor høst, men... jeg plukker ikke opp det minste hint av ironi. Ikke virker de dumme heller, snarere tvert i mot: observante og veltalende.

Men... Libertarianske. Grønne. Nazister. Jeg kunne ikke funnet på noe bedre om jeg skulle diktet opp det ultimate skrulling-partiet for en Monty Python - sketsj.

Virkeligheten ikke bare etterligner kunsten; den overgår den

Hey Jude

I flow chart-form, fra DataViz via Barry Ritholz:



For dem som ikke tok den, her er en bruksanvisning fra xkcd:

天跃

Dagen i dag: 天跃. Eller Himmelspretten, som min mor sier.

(mange takk til www.decodeunicode.org og Character Identifer for Firefox)

Nam, nam

Var en tur på Asia Supermarket nylig. Der har de mye gøy; spesielt er jeg svak for importerte godterier. Så da jeg fikk øye på denne nusselige havfruen med "NO MSG ADDED" så måtte jeg ha... ja, hva da egentlig?

På baksiden er det en klistrelapp som sier at det er Made in Thailand. Så språket og skriften er vel da thailandsk. Og til og med en engelsk forklaring på hva vi har her: Seasoned Seaweed!

Etter den grafiske profilen å dømme er målgruppen prepubertale jenter. Så jeg gjetter på at dette er søtt... det har også mye av andre asiatiske godter jeg har smakt vært, også de som har vært fryktelig... sterke. Og jeg blir styrket i min mistanke av å lese innholdsfortegnelsen: Alge 68%, soyasaus 13%, sukker 10.5%, salt 1.3%.

OK. Kjøpe. Ta med hjem. Prøve.

Inni er det seks små gjennomsiktige plastposer, også dekorert med havfruemotiv, som igjen inneholder noen flak, ca en tomme gange fire tommer, papirtynne, knallgrønne... tydeligvis presset, tørket alge. Sjøgress. Grønske.

Jeg og Sara åpner hver vår.

Det lukter fisk.

Fisk som har ligget akkurat litt for lenge. Litt sånn... sardinboks som har vært åpen en fire-fem dager. Med en undertone av seibiff.

Smaken er ikke søt. Salt, heller. Men mest flaut, egentlig. Og konsistensen er... så lenge den er tørr: som papir. Men når den bløtes opp, som... tang? Brusk?

Det beste jeg kan si om dette er at det er spesielt.

Så får jeg et fniseanfall, når hjernen min kryssklipper den åpenbare målgruppen for dette produktet... og hva min niese på 12 ville sagt dersom jeg prøvde å fore henne med dette. Rettelse, hva hun kommer til å si når jeg forer henne med dette!

Så ond er jeg nemlig.