tirsdag 24. november 2009

Right On (and off on a tangent)



Noen kommentarer er bare så... akkurat som jeg skulle sagt det selv. Her er Darwinian på TOD om klimaforandringer:

Though I agree with almost everyone on this list that the current global warming trend is caused by human activity, I disagree with almost everyone because I believe there is not a damn thing we can do about it. The idea that we are going to stop burning coal and other fossil fuels in time to make a difference is ludicrous.

CO2 stays in the atmosphere on average of about 800 years before it is removed by natural processes. So it doesn’t matter how fast we burn the fossil fuel, it matters only how much of it we burn. And we will burn it all.


Jepp, vi kommer til å brenne alt, i alle fall alt vi får tak i. Det kommer til å få konsekvenser -- det har allerede manifestert seg betydelige konsekvenser -- men "alt" er mye mindre enn mange tror. Tidligere denne måneden holdt gjengen fra Uppsalas Global Energy Systems foredrag for den svenske Riksdagen; PDF'er av slidene de brukte ligger her.

Aleklett skrev et kondensat i et debattinlegg i SvD Klimatarbetet kan skapa svält (også på EB i engelsk oversettelse) som virker noe hysterisk og usammenhengende... men med Riksdag-slidene som bakgrunn gir det mer mening.

Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er enig i konklusjonen hans (så vidt jeg kan bedømme, det er litt uklart skrevet), at CO2-skatt (eller tilsvarende fordyrende kvote/handelssystem) er en uting.

Aleklett legger til grunn en ligning for menneskelig velvære, som gir velvære som summen av mat, energi, klima og fred. Ummm... jeg har et par innsigelser mot den. Jeg er ikke i mot forsøk på å lage slike formler; og jeg er også veldig klar på at jo enklere slike tanke-hjelpemidler er å bruke, jo nyttigere er de. De MÅ forenkle, og forenkle grovt, dersom de skal ha noen verdi. Men det får være måte på naivitet! Formelen er for det første og andre feil sammensatt og av variable som ikke er uavhengige av hverandre. Fred og mat er stort sett ja-eller-nei -- variabler; har du nok mat, har du (i det minste muligheten til å ha)det bra... Har du ikke nok mat, har du det ikke spesielt bra, uavhengig av hvor mye energi, klima og fred du har... Jeg mener mat må ganges inn (med tillatte verdier {0, 1}), ikke legges til, dersom du skal fange inn dette. Mere mat utover minimum fører i begrenset grad til mere velvære -- hovedeffekten er fler folk. Velværeterskelen flyttes oppover. Det gjør også minimumsverdien for energi (energi kan ikke bli lavere enn matens energiinnhold); mens maksimumsverdien for klima synker... For det tredje er det ikke klart at du blir mer "vel" av å ha tilgang på mer energi -- det viktigste ser ut til å være å ha mer enn naboen, uansett hvem naboen måtte være. Ja, mer energi er forbundet med økonomisk vekst, men igjen, ut over en viss grense fører det mest til hamstring og conspicuous consumption, ikke "velvære".

Alt i alt, dette ser ut til å være en formel for velvære kun i navnet; det er i realiteten en formel for vekst.

Og vekst, som tidligere fastslått, er problemet.

Så spørsmålet vi må stille oss ang. CO2-skatt er: Blir det kvisten som knekker kamelens rygg og gir oss et totalt globalt økonomisk sammenbrudd? Eller blir det den utslagsgivende faktoren som gjør fornybar energi så mye mer attraktiv enn fossil at Det Store Sammenbruddet avverges?

På noen års til noen tiårs sikt er betydelig smerte uansett uungåelig. Målsetningen må være å unngå total katastrofe.

Jeg tror jeg er for CO2-skatt. Det ser ut til å være en perfekt Orlov'sk boondoggle: Det tilfører ikke noe verdifullt, så når systemet crash'er vil savnet bli mindre; og det vil gjøre verdensøkonomien langt mindre effektiv og dermed fremskynde sammenbruddet -- og jo tidligere det kommer, jo mindre fatale blir konsekvensene.