Dagens Trippel

OK, disse er ikke veldig nye, men likevel veldig aktuelle:

Første, et interview med Gerald Celente i libertarianer-talerøret Daily Bell, hvor Celente vel må sies å snakke lett fra levra. Eller kanskje heller galleblæra... Om politikere:

You know what politicians are? When are people going to grow up? Politicians are the same jerks you hated in high school and college that wanted to be class president and head of the student council. The brown-nosers, suck-ups, overly-ambitious, insincere – and now they are telling you what to do and you are paying attention to them and you are bowing down?

I have a line: "Conservatives believe and liberals lie."

Arch rightwing conservatives, they actually believe their line of baloney. They say things like, "The only way we are going to make this country safe is to kill all them Muslims around the world." They actually believe that.

The liberals, on the other hand, you point out one transgression of freedom after another that Obama has committed and they will come up with a line of excuses a mile long. They're intellectually intelligent enough to know that they are lying but they don't have the courage or the self-respect to admit it.

For example, when Obama gets elected he says, the first day, 'I'm going to close Guantanamo in a year.' Guantanamo's still going on.

Om "teknokrater", fascister og Jesus:

Daily Bell: Okay. Here are some more trends questions ... some subjects, in no particular order. Give us some trends feedback, please. In other words, put them into economic and sociopolitical context for our readers. First one, the West – where are we headed?

Gerald Celente: The West is headed to dictatorship. It's already happening. The merger of state and corporate power is by definition called fascism. I just mentioned the Defense Authorization Act. Before you had that you had the abrogation of the Constitution under Bush, with the Patriot Act, which Obama reinstated and made even tougher by signing this bill. When I say the merger of state and corporate powers, look at the $16.1 trillion that the Federal Reserve has funneled into businesses around the world. Whatever happened to that thing called capitalism? This is not capitalism; it's fascism! The more societies break down and the bigger the screw-ups at the top, the harder they clamp down on the bottom. You see it going on around the world; they call it austerity measures. How about calling it enslavement?

Daily Bell: European Union and the euro ...

Gerald Celente: Same thing... It's fascism. They came up with a great little word – they call it Technocrats. How about bankers? Bankers have taken over Italy. Bankers have taken over Greece. You may have heard me say this but I'll say it again and I'll continue to say it again.

Here we have just gotten over this holiday season, the celebration of Jesus Christ, It's more about going to Walmart or crashing down doors on Black Friday to get a loss-leader item or buying a bunch of crap that you don't need to put under an artificial Christmas tree. When you think about the Prince of Peace, when's the only time he became violent? It was when he picked up a whip and drove the moneychangers out of the temple? The moneychangers have taken over the temples – the temples of Athens, the temples of Rome, the temples of Berlin and the City of London. They've taken over Washington. They've taken over every capital of every major city in the world. So where's it going? It's very simple to see where it's going. It's called class warfare.

[...]

Daily Bell: How about the CFTC? Are they doing their job of protection and prosecution?

Gerald Celente: Well who's the head of the CFTC, Gary Gensler? He was one of the lieutenants for Jon 'the Don' Corzine when Corzine was head of the Goldman Sachs gang, before he became senator of New Jersey. You get it?

Who's Obama's Chief of Staff? Bill Daley, from that wonderful Daley machine in Chicago. Where did he come from? Oh, vice chairman of Morgan Chase. Who was Bush's treasury secretary? Oh, Henry 'Frankenstein' Paulson. Where was he from? He began as the CEO of Goldman Sachs after Jon 'the Don' Corzine left. This is the guy who created TAARP and came up with the BS line of 'too big to fail.' Him? Yeah, that's right.

And who's the guy under Clinton that was treasury aecretary who put into process the deregulation of the financial industry and the ultimate killing of the Glass-Steagall Act, which prevented commercial banks becoming investment banks? Investment banks! What a bunch of baloney that is. Casinos that gamble, and we have to pay them now when they make bad bets. That couldn't be Robert Rubin, could it, the former co-chair of Goldman Sachs? And who's the guy now that they just put on the head of the European Central Bank, Mario Draghi? Where was he from? Didn't he run the European division of Goldman Sachs? And wait a minute now ... what's this guy in Italy now, Mario 'Three-card Monte'? Wasn't he an international advisor for Goldman Sachs?

The moneychangers are taking over the temple; you don't have to go very far to look. It's right there in front of everybody's eyes and no one will call a spade a spade. The Rothschilds would be jealous to see what the Goldman Sachs gang, the JP Morgan Chase criminal operation, the Citigroup crooks, the Deutsche Bank bandits and the rest have pulled off.

Andre: Stort sett samme budskap, men mer politisk korrekt språkføring fra Michael Hudson:

Europe’s Transition From Social Democracy to Oligarchy

The easiest way to understand Europe’s financial crisis is to look at the solutions being proposed to resolve it. They are a banker’s dream, a grab bag of giveaways that few voters would be likely to approve in a democratic referendum. Bank strategists learned not to risk submitting their plans to democratic vote after Icelanders twice refused in 2010-11 to approve their government’s capitulation to pay Britain and the Netherlands for losses run up by badly regulated Icelandic banks operating abroad. Lacking such a referendum, mass demonstrations were the only way for Greek voters to register their opposition to the €50 billion in privatization sell-offs demanded by the European Central Bank (ECB) in autumn 2011.

The problem is that Greece lacks the ready money to redeem its debts and pay the interest charges. The ECB is demanding that it sell off public assets – land, water and sewer systems, ports and other assets in the public domain, and also cut back pensions and other payments to its population. The “bottom 99%” understandably are angry to be informed that the wealthiest layer of the population is largely responsible for the budget shortfall by stashing away a reported €45 billion of funds stashed away in Swiss banks alone. The idea of normal wage-earners being obliged to forfeit their pensions to pay for tax evaders – and for the general un-taxing of wealth since the regime of the colonels – makes most people understandably angry. For the ECB, EU and IMF “troika” to say that whatever the wealthy take, steal or evade paying must be made up by the population at large is not a politically neutral position. It comes down hard on the side of wealth that has been unfairly taken.

A democratic tax policy would reinstate progressive taxation on income and property, and would enforce its collection – with penalties for evasion. Ever since the 19th century, democratic reformers have sought to free economies from waste, corruption and “unearned income.” But the ECB “troika” is imposing a regressive tax – one that can be imposed only by turning government policy-making over to a set of unelected “technocrats.”

To call the administrators of so anti-democratic a policy “technocrats” seems to be a cynical scientific-sounding euphemism for financial lobbyists or bureaucrats deemed suitably tunnel-visioned to act as useful idiots on behalf of their sponsors. Their ideology is the same austerity philosophy that the IMF imposed on Third World debtors from the 1960s through the 1980s. Claiming to stabilize the balance of payments while introducing free markets, these officials sold off export sectors and basic infrastructure to creditor-nation buyers. The effect was to drive austerity-ridden economies even deeper into debt – to foreign bankers and their own domestic oligarchies.

Tredje og siste, en advarsel fra George Soros:

[Soros recently] offered [Newsweek] a word of warning: a period of “evil” is coming to the western world.

“I am not here to cheer you up. The situation is about as serious and difficult as I’ve experienced in my career,” Soros tells Newsweek. “We are facing an extremely difficult time, comparable in many ways to the 1930s, the Great Depression. We are facing now a general retrenchment in the developed world, which threatens to put us in a decade of more stagnation, or worse. The best-case scenario is a deflationary environment. The worst-case scenario is a collapse of the financial system.”

Soros goes on to compare the current state of the western world with what the Soviet Union was facing as communism crumbled. Although he would think that history would have taught the globe a thing or two about noticing trends, Soros says that, despite past events providing a perfect example of what is to come, the end of an empire seems imminent.

“The collapse of the Soviet system was a pretty extraordinary event, and we are currently experiencing something similar in the developed world, without fully realizing what’s happening,” adds Soros.

Soros goes on to say that as the crisis in the Eurozone only worsens, the American financial system will continue to be hit hard. On the way to a full-blown collapse, he cautions, Americans should expect society to alter accordingly. Riots will hit the streets, says Soros, and as a result, “It will be an excuse for cracking down and using strong-arm tactics to maintain law and order, which, carried to an extreme, could bring about a repressive political system, a society where individual liberty is much more constrained, which would be a break with the tradition of the United States.”

The recent adoption of the National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2012 and the proposed Enemy Expatriation Act, if approved, have already very well paved the way for such a society. Under the NDAA, the US government is allowed to indefinitely detain and torture American citizens suspected of terror crimes without ever bringing them to trial.

Bonus: Noen tanker om droner, fra John Robb:

The Future of Warfare:

[...] an autonomous aircraft/drone that has a full weapons bay (4,500 lbs). Say that word again: autonomous. That's the breakthrough feature. This also means:

It can make its own "kill decision."

[...]

However, I'm much more worried about their ability to automate repression, particularly if combined with software bots that sift/sort/monitor all of your data 24x7x365 (already going on).

Drone Diplomacy: Comply or Die

Call up the target on his/her personal cell (it could even be automated as a robo-call to get real scalability -- wouldn't that suck, to get killed completely through bot based automation).

Ask the person on the other end to do something or to stop doing something.

If they don't do what you ask, they die soon therafter due to drone strike (unless they go into deep hiding and disconnect from the global system).

Drone Swarms are Here: 1 Minute to Midnight?

God helg. Sov godt.

Ingen utvei?

via kommentator "pri-de" på TOD (som virkelig burde skaffe seg et annet nick, jeg ser ham for meg som en stolt-av-det homofil tysker (ikke det at jeg har noe imot verken homser eller tyskere, men jeg tror ikke det er effekten nickets innehaver ønsker å oppnå ;-)):

No way out? The double-bind in seeking global prosperity along with mitigated climate change (T. J. Garrett / EGU.eu)

Om prosjektet:

Modern IAMs [Integrated Assesment Models] are based on neo-classical economic models that, unlike EaSMs [Earth System Models], do
not explicitly represent physical flows. Here, a different approach is taken, which is to
make a comprehensive appeal to thermodynamic laws in order to make deterministic
forecasts of the coupled evolution of the global economy and greenhouse warming.
Civilization is as much a part of the universe as is the atmosphere. Therefore, the
25 intent of this article is not to focus on evaluation of the merits of any potential policy
actions. Rather, the aim is provide a range of physically constrained trajectories for
how we might expect the atmospheric composition and the global economy to evolve
over the coming century.

Det er ikke nødvendig å gjøre det komplisert:

This combination of theoretical and observational support is the key result that
serves as a basis for assuming that civilization is financially well-mixed and that wealth
is derived most fundamentally from a capacity to enable a flow of potential energy. If
it is generally correct, it enables an enormous simplification of what is required to accurately
model the global economy and its waste products. At least at a global scale,
a sophisticated IAM approach that explicitly considers people and their lifestyles is not
necessary in order to forecast future rates of energy consumption. People do not need
to be thermodynamically resolved in order to calculate global scale flows.

Viktig resultat:

Thus, what we normally term “economic growth” [...] is a consequence of an
acceleration in the growth rate of the rate of energy consumption[.]

Oooog....

It is counter-intuitive, but comparing two scenarios with very low resilience to climate
change, energy consumption rates rise about twice as fast with rapid decarbonization
as with no decarbonization. The reason is that decarbonization aids society health,
and this means greater energy consumption, which then leads to a partial offset of any
environmental gains from decarbonizing in the first place.

Garret har også en hjemmeside hvor han har skrevet litt om disse tingene: Thermodynamics of civilization growth

Tar med denne når vi først er i gang:

Energy Limits Global Economic Growth, Study Finds (ScienceDaily)

The research leads the study's authors to infer that energy use limits economic activity directly. They conclude that an "enormous" increase in energy supply will be required to meet the demands of projected world population growth and lift the developing world out of poverty without jeopardizing standards of living in most developed countries.

The study, which used a macroecological approach, was based on data from the International Energy Agency and the World Resources Institute. It was conducted by a team of ecologists led by James H. Brown of the University of New Mexico. The team found the same sort of relationship between energy consumption per person and gross domestic product per person as is found between metabolism and body weight in animals. Brown's group suggests the similarity is real: cities and countries, like animals, have metabolisms that must burn fuel to sustain themselves and grow. This analogy, together with the data and theory, persuades the BioScience authors that the linkage between energy use and economic activity is causal, although other factors must also be in play to explain the variability in the data.

Kanskje også verd å ta en titt på boken Into the Cool: Energy Flow, Thermodynamics and Life av Eric Schneider og Dorion Sagan. (Kurt Cobbs omtale av boken)

Framtidsscenarier

OK, en ny runde. Rekapitulering, oppsummering og reformulering.

Det er aksiomatisk at den moderne verden, roughly ved årtusenskiftet, skiftet takt. Noen indisier:

• Børskursene i USA, verdens største økonomiske enhet og ofte referert til som "verdensøkonomiens lokomotiv", krakket i år 2000 (det såkalte "tech wreck"). Målt i inflasjonsjusterte dollar, eller i mengden gull eller olje en andel av en aksjeindeks kan kjøpe, var toppen i 2000 all time high.
• I 1998 var oljeprisen i snitt 12$ fatet; i et kvartal rundt årsskiftet '98/'99 var den sågar under 10$. I 2000 var snittprisen over 27$ fatet, i perioder over 30$ (EIA, Weekly All Countries Spot). 200% økning på halvannet år!
  I 2001, i den økonomiske nedbremsningen som kom etter 2000-krakket, falt prisen igjen. Men når Greenspan trår til med historisk lave renter og annet snadder tar US-økonomien seg opp igjen, med tilhørende økning i oljeforbruk og -priser. I andre halvdel av 2004 går verdens oljeproduksjon inn i en platåfase som varer til dags dato.
  I retrospekt virker det opplagt at verdens utvinningskapasitet for olje var strukket utenfor komfortsonen allerede i 2000; men det blir ofte oversett pga de mer spektakulære prissvingningene i andre halvdel av '00-tallet.
• Det var ikke bare olje som hadde en kraftig prisøkning i månedene (og årene) før "finanskrisen" 2008; det gjaldt en lang rekke råvarer, også matvarer. Prisene på det meste stupte andre halvdel av 2008 og første kvartal 2009, men deretter tok de seg opp til et nivå som riktignok er langt under toppnivået i '08, men fremdeles svært høyt i historisk sammenheng. "Welcome to the New Normal" blir det sagt: for OECD-landene ser det ut til å bety at høye priser kombinert med høy arbeidsledighet er her for å bli.

Så kan vi diskutere årsakene til dette til vi blir blå i trynet. Men det er i grunnen to (hypo)teser som kniver om førsteplassen:

1) Dette var mer eller mindre et rent finans"uhell". Prof. Steve Keen gir etter min mening den beste forklaringen på den effekten, med sin blanding av Minsky og Circuit Theory. Mekanismene Keen legger fram har helt klart potensiale til å skape en slik krise som vi opplevde i 2008 (og som ikke er over ennå - gjeldsoverhenget i privat sektor i "den vestlige verden" vil ta et tiår eller to å jobbe ut av systemet. Og dersom offentlig sektor gjør noe domt i mellomtida, som å si at "nei nå får dere jaggu klare dere selv", så er krisen tilbake før noen får sagt kake).

2) Vi har nådd, eller er veldig nær, Vekstens Grenser. Verden er full av mennesker og menneskelige installasjoner; det er ikke mer plass til å ekspandere. Og naturrressursene er i ferd med å bli brukt opp, i alle fall de høyverdige ressursene.

En annen måte å beskrive det på er at enten var det 1) etterspørselen som sviktet (først gikk amok pga spekulasjon/pyramidespill, og siden kollapset); eller så var det 2) tilbudet som var utilstrekkelig.

Jeg må innrømme at jeg vakler mellom de to nærmest fra dag til dag. Akkurat i dag er jeg tilbøyelig til å legge mest vekt på 1); mengden gjeld både blandt husholdninger og firmaer i vesten er historisk, og det er ikke til å stikke under en stol at spilling på børsen var blitt noe i nærheten av en folkesport, også med lånte penger. Det stinker boble lang vei, og da mener jeg ikke Volkswagen. Samtidig er det klart at det var direkte knapphet på matvarer i perioder, hovedsaklig på grunn av oppstart av storskala produksjon av biodrivstoff i USA. Og det er også en vekselvirkning mellom tilbud og etterspørsel, i det at dersom etterspørselen går opp men tilbudet er konstant, så oppstår det en budkrig, som driver prisen opp, som (i teorien iaf) driver etterspørselen ned igjen.

Så jeg tror egentlig begge deler: "Finanskrisen" var nettop det. (Jeg har lyst til å si "er", men den er nå over i en kronisk fase. Så den burde egentlig omdøpes "Finanskronikken" elns.) Men den er rammet inn av en rekke ikke bærekraftige trender som når eller er i ferd med å nå det punktet der de ikke bærer lenger nettop i disse dager. Det er høyst tvilsomt om vi kan vokse oss ut av problemene denne gangen.

Så da er vi endelig inne på det jeg hadde tenkt å skrive om: Hvor er vi i, si, 2050? Da er jeg forhåpentligvis fremdeles i live, og pensjonert.

Det er en rekke muligheter.

1. Business as Usual (BAU).
   
   Beskrivelse: Verden fortsetter med fossile brensler som hovedenergikilde. Det kommer tekniske gjennombrudd i utvinning av bitumen og kerogen ("shale oil"), skifergass er den "game changer"en det blir hypet som, Saudi Arabia og Irak har mere olje enn noen drømte om, metanhydrat viser seg å være enkelt å høste med en modifisert trål etc osv mm. De store vyene for genmodifiserte planter slår til, så det blir ikke noe problem å fø verdens befolkning.
   
   Effekt: Dette er James Hansens mareritt. Total og komplett klimakatastrofe, men de værste effektene manifesterer seg ikke før 2100 og etter. Men økonomisk og befolkningsvekst kan fortsette som før. Og ødeleggelsen av alt som kan kalles natur.
   
   Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt skrekkvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Men det er grunn til å være skeptisk til alle punktene i beskrivelsen - dvs jeg har vanskelig for å se at alle slår til. Ett eller to, ja. Kanskje. Men er det nok?
   
   
2. Fagre nye grønne verden
   
   Beskrivelse: Solkraft, vindkraft og bioenergi er bra nok og billig nok til å utkonkurrere fossile brensler fulltendig før 2030, elbiler er like bra som bensin/dieselbiler og dessuten er det mye morsommere og sunnere å sykle, for ikke å snakke om hvor koselig det er å kjøre tog, og "bærekraftig utvikling" og "rasjonell ressursutnyttelse" sørger for at alle får nok mat og tak over hodet.
   
   Effekt: Kardemomme by for det tredje millennium. Men tapet av biologisk mangfold fortsetter - kan også gå fortere her enn i BAU-scenariet, siden bioenergi har så enorme arealkrav.
   
   Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt ønske-fremtidsvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Hva energikildene gjelder, vindkraft har akseptabel EROEI men er pr nå trøblete å passe inn på elnettet uten å balansere med vann- eller gasskraft; vi leser stadig vekk ekstatiske pressemeldinger om solkraft men EROEI ser ut til å være beskjeden, og så er det lagrings- og intermittensproblemer; og bioenergi lar seg hverken kombinere med ønsket om å fø verdens befolkning, eller med ønsket om å stoppe tapet av biologisk mangfold, eller for den saks skyld med idéen om å reversere klimaendringene vha utstrakt produksjon av "biochar".
   
   
3. Kollaps / Olduvai (Duncan) / Bottleneck (Catton)
   
   Beskrivelse: Fossile brensler forlater oss, så gjør kjernebrensel, og "fornybar energi" er ikke bra nok, går ikke med stort nok energioverskudd, til drive en moderne sivilisasjon i skala 7-10 mrd mennesker.
   
   Effekt: Først brenner vi all oljen, så brenner vi all gassen, så alt kullet, deretter alle trærne, så all torva, og når alt er brent så klapper sivilisasjonen sammen, uten sivilisasjon kan vi ikke produsere nok mat, og da dør vi alle sammen, for når vi har kommet så langt er livsgrunnlaget på jorda fullstendig rasert. Muligens overlever en håndfull reproduserende par... dette er Cattons "flaskehals".
   
   Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Ikke like populært som de to første scenariene, men har en rekke blodfans, de såkalte "doomers". Doomer'e er ofte reflekterte, velutdannede mennesker, så dette er et feinschmecker-valg. Det er helt klart at jorda ikke kan fø 7 mrd jeger/samlere; ei heller 7 mrd økologiske bønder. 7+ mrd krever kunstgjødsel, RoundUp, kunstig vanning, genmodifiserte planter, et velutbygd internasjonalt transport- og handelsnett etc etc. Spørsmålet blir: Er fornybar energi bra nok til å være sivilisasjonsbærende eller ikke? Hva med kjernekraft - er det nok uran? Er uran nødvendig i det hele tatt?
   
   
4. Forfall / Powerdown (Trainer) / Catabolic collapse (Greer)
   
   Beskrivelse: Det 20de århundres utvikling var ikke bærekraftig, og når de fossile brenslene tar slutt, så må også veksten ta slutt og gå i revers. Vi må leve på fornybar energi, og den kan ikke oppnå samme flytrate som den konsentrerte fossile. Men de fossile brenslene forlater oss ikke plutselig; vi får tid til å gjøre justeringer og tilpasninger underveis.
   
   Effekt: Dette er også et slags kollaps-scenario, idet det forutsier at vi må/vil reversere den eksplosjonsartede veksten vi hadde i det 20de århundre, jaffal hva angår materiell levestandard. Men i motsetning til hard-core kollaps-scenariet, så blir det stein tilbake på stein, og om verdensbefolkningen krymper, så gjør den det i så fall gradvis. I motsetning til de andre scenariene presentert så langt, har dette faktisk potensiale til å stoppe tapet av biologisk mangfold, iaf hvis vi følger Trainers råd og gjør dette frivillig og planmessig.
   
   Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er det historisk presedens for; tenk Vestrommeriket, som etter toppen i makt og herlighet har en lang forfallsperiode, over flere hundre år, og når regimet til slutt faller er det en lettelse for bøndene. Når det er sagt, Vestromerriket var ikke verdensomspennende, de hadde ikke gjort et ærlig forsøk på å utradere alt liv i havet, eller bygge et caldarium ut av hele føkkings kloden, de led av under-, ikke overbefolkning, jordbruksteknologien de levde av kunne videreføres på hver enkelt gård, etc etc. Et minimumskrav for at dette scenariet skal funke er vidstrakt utbredelse av en eller annen (eller mange) form(er) for "resilient communities".
   
   
5. Teknologisk Singularitet
   
   Beskrivelse: Den teknologiske utviklingen fortsetter å akselerere, til det oppstår eller lages supermenneskelig intelligens. Enten ved at det konstrueres intelligente datamskiner, eller det smeltes sammen mennesker og datamaskiner (en pågående prosess), eller det lages... modifiserte... mennesker, eller et eller annet form for nettverk... våkner.
   
   Effekt: Det er intelligensen som har brakt menneskeheten dit den er i dag; vi ser effekten av den teknologiske utviklingen ikke bare i sivilisasjonens evne til å lage masse intrikate ting, men også i at mengden arbeidsoppgaver som krever menneskelig handling minker. Mer og mer automatiseres, og vi får teknologisk arbeidsledighet. Hva skjer den dagen ikke bare kreativitet, men genialitet kan masseproduseres? Og dersom disse masseproduserte geniene kan "ernære" seg direkte fra solen, vha solcellepaneler som er ti ganger så effektive som planters fotosyntese? Dette er gode nyheter hva gjelder intelligent liv på jorden. Det er ikke gode nyheter hva menneskeheten angår, eller annet biologisk liv her på kloden. Men på den andre siden, det gjør klimaendringer litt beside the point.
   
   Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Det er en ikke ubetydelig mengde teknologer (som vet, eller i alle fall bør vite, hva de snakker om) som anser dette scenariet for sannsynlig. Jeg mener det står eller faller på fortsatt økonomisk (og derfor energimessig) vekst: Det er for det første en klar sammenheng mellom energiforbruk og økonomisk aktivitetsnivå. Og det er ubestridelig at teknologisk framgang skaper økonomisk framgang; og den teknologiske framgangen er igjen avhenging av mengden ressurser som settes av til forskning og utvikling, som igjen er større jo bedre økonomien går. Således er Singulariteten ikke kompatibel med "Kollaps" eller "Forfall".
   
   

Og selvsagt en lang rekke variasjoner over temaene over. Skal bare kort omtale to: Barry Brooks (og James Hansens) kjernekraftscenario, som på de fleste måter ligner sterkt på "Fagre nye grønne verden"; og det som nå ser ut som om faktisk skjer, som er at det bygges ut fornybar energi der det gir økonomisk mening (hovedsaklig vind, biomasse og biodrivstoff), men der den fornybare energien ikke går til å fordrive fossile brensler, men til å drive ytterligere vekst.

En forsmak

After declining 95% in 15 years, Saiga antelope begins to rebound with help from conservationists (mongabay)

In a decline on par with that suffered by the American bison in the Nineteenth Century, in the 1990s the saiga antelope of the Central Asian steppe plummeted from over one million individuals to 50,000, dropping a staggering 95 percent in a decade and a half.
[...]
While "poaching, both for meat and for its horn used in traditional Chinese medicine, has been the primary factor driving the decline of this unique nomadic mammal," Bykova explains that political and economic upheaval are behind the poaching epidemic.

"The saiga’s fate has been closely tied to economic changes in the former Soviet Union, whose breakup in 1991 was accompanied by the collapse of rural economies causing widespread unemployment and poverty."

En historie til advarsel for alle "miljøvernere" som mener at økonomien bør legges ned... desperate folk tenker ikke på det felles beste, de tenker ikke på fremtidige generasjoner, de tenker bare på hvordan de kan ta vare på seg og sine.

Og da flyttes tidligere tallrike dyrearter fort over på rødlista, og de på rødlista over i glemmeboka.

En økonomisk kollaps er også en miljøkatastrofe.

... og vi leser kollapslitteraur

Reinventing Collapse - The Soviet Example and American Prospects (Dmitry Orlov)

og

Overshoot: The Ecological Basis of Revolutionary Change (William R. Catton, jr.)

Reinventing Collapse er en klassiker. Orlov er morsom uten å bli flåsete, innsiktsfull uten å være belærende. Han vokste opp i SovjetUnionen (SU), men har bodd og arbeidet mesteparten av sitt voksne liv i USA (US), så han kjenner begge verdener godt. Blandt veldig mange interessante poenger han har å komme med er den grunnleggende observasjonen at SU og US er veldig like. Selvsagt også veldig forskjellige, men mange av forskjellen er bare propaganda - og SUs demonisering av US var svært lik US' demonisering av SU. Begge var teknologisk-industrielle imperier; forskjellen lå først og fremst i organisasjonsmodellen. Og Orlov er overbevist om at det er en relativt uviktig forskjell; SUs fall bør ikke sees på som et bevis for at US' organisasjonsmodell "seiret" og SUs "tapte", men som en advarsel: Hovmod står for fall. US' fall tar han for gitt:

I therefore take as my premise that at some point during the coming years, due to an array of factors, with energy scarcity foremost among them, the economic system of the United States will teeter and fall, to be replaced by something that most people can scarcely guess at, and that even those who see it coming prefer not to think about. This stunning failure of the collective imagination is the specific problem this book seeks to address. (s 15)

(Annetsteds sier han at årsaken til SUs fall var at sovjetisk oljeproduksjon gikk utforbakke - bratt.)

Orlov er en skikkelig russisk bjørn på Amerika:

Most alternative forms of energy - solar, wind, water, nuclear, garbage incineration, gerbil wheels or hot air piped in directly Washington - will have only a small overall impact. The United States will not have enough energy to keep its economy functioning. There is also not enough energy, nor enough time, to build a different, more energy-efficient economy, on the same scale as the present one. The best alternative by far is to reduce energy consumption by progressively shutting down all non-vital parts of the economy, while commandeering and redistributing resources to uniformly provide for the welfare of the entire population. Since such a revolution is not politically possible, the only remaining alternative is economic and political collapse.

My conclusion is that the Soviet Union was much better prepared for economic collapse than is the United States. America's economy will evaporate like the morning mist.

[...]

Economic collapse has a way of turning economic negatives into positives. The last thing we want is a perfectly functioning, growing, prosperous economy that suddenly collapses one day and leaves everybody in the lurch. Luckily, there is little prospect of such a scenario. (s 104 f)

Observasjonene om "Drugs and Alcohol" er også et sitat verd:

To a Russian, being drunk is almost a sacred right; to an American, it is a guilty pleasure. [...] The Russian can get furiously drunk in public, stagger about singing patriotic songs, fall into a snow bank, and either freeze to death or be carted off to a drunk tank. All this produces little or no remorse in him. Based on my reading of H. L. Mencken, America was also once upon a time a land of happy drunks, where a whiskey bottle would be passed around the courtroom at the start of the proceedings and a drunken jury would later render a drunken verdict. [...] When the economy collapses, hard-drinking people everywhere find all the more reason to get drunk, but much less werewithal with which to procure drink. In Russia, innovative market-based solutions were quickly improvised, which it was my privilege to observe. [...] In all, we should expect drugs and alcohol to become one of the largest short-term post-collapse entrepreneurial opportunities in the United States, along with asset stripping and security. (p 147)

----

Collapse er også en klassiker; utkom første gang i 1980, og kalt den beste boken om emnet av minst en kommentator på TODs "linkfest". Bokens uttalte mål er å frambringe et paradigmeskifte - det gamle paradigmet er vekstparadigmet fra "The Age of Exuberance" (roughly, pionertiden i USA); det nye, det økologiske paradigmet. Vi ser ikke verden bare gjennom øynene, sier Catton, men også gjennom våre idéer... paradigmet. Den første delen av boken snakker om vekstparadigmet, dets historie og svakheter... den andre om det nye, økologiske paradigmet. Det gis masse referanser, og tonen i boken er definitivt intellektuell. Det er mye interessant her, men bokens skop er bredt, så det er begrenset hvor dypt inn i materien den trenger... Dypest og mest interessant er beskrivelsen av The Age of Exuberance; Catton er i utgangspunktet sosiolog, og det merkes. Til å være en bok som forfekter et økologisk paradigme, snakker den veldig lite om økologi, annet enn å hamre inn på annenhver side at mennesket er et dyr som alle andre og er underlagt de samme naturlover... et standpunkt jeg deler, men det blir litt for mye misjonering og litt for lite argumentering og opplysning for meg.

Jeg kommer forhåpentligvis tilbake til Collapse her i et essay med mine reaksjoner på boken... men foreløpig, en av de mer interessante passasjene, en diskusjon av Malthus:

Malthus did indeed err, but not in the way that has been commonly supposed. He rightly discerned "the power of population" to increase exponentially "if unchecked". He rightly noted that population growth ordinarily is not unchecked. He saw that it was worth inquiring into the means by which the exponential growth tendency is normally checked. He was perceptive in attaching the label "misery" to some of the ramification of these means. Where he was wrong was in supposing that the means worked fully and immediately. (That this was his error has not been seen by those who reject his views.)

[..]

Despite Malthus's belief to the contrary, it is possible to exceed an environment's carrying capacity -- temporarily. Many species have done it. A species with as long an interval between generations as is characteristic of ours, and with cultural as well as biological aspects, can be expected to do it.

[...]

By not quite seeing that carrying capacity can be temporarily overshot, Malthus understated life's perils. He thus enabled both the admirers and the detractors of his admonitory writings to neglect the effects of overshoot -- environmental degradation and carrying capacity reduction.