Linker, onsdag 21te juli 2010

Veldig interessant debatt mellom James K. "Jamie" Galbraith og Paul Krugman. En god oppsummering (iflg ingen ringere enn Scott Fullwiler) er Paul Debates Jamie and MMT (letsgetitdone/Corrente). Det hele ser ut til å ha startet med Galbraith’s statement to the Commission on Deficit Reduction som er... skal vi si hvasst? Skåldende? Han avslutter med:

10. The Best Place in History (for this Commission) Would be No Place At All.

Most people assume that “bipartisan commissions” are designed to fail: they are given thorny (or even impossible) issues and told to make recommendations which Congress is free to ignore or reject. In many cases — yours is no exception — the goal is to defer recognition of the difficulties for as long as possible.

You are plainly not equipped by disposition or resources to take on the true cause of deficits now and in the future: the financial crisis. Recommendations based on CBO’s unrealistic budget and economic outlooks are destined to collapse in failure. Specifically, if cuts are proposed and enacted in Social Security and Medicare, they will hurt millions, weaken the economy, and the deficits will not decline. It’s a lose-lose proposition, with no gainers except a few predatory funds, insurance companies and such who would profit, for some time, from a chaotic private marketplace.

Thus the interesting twist in your situation is that the Republic would be better served by advancing no proposals at all.

Thank you again for the opportunity to present this statement.

Krugman svarer: I Would Do Anything For Stimulus, But I Won’t Do That (Wonkish) og videre More On Deficit Limits.

Flere linker i kommentarene til Full employment apparently equals 12.2 per cent labour wastage (Mitchell).

------

Interessant paper om energikilders arealkrav:

Energy Sprawl or Energy Efficiency: Climate Policy Impacts on Natural Habitat for the United States of America (McDonald et al/PLoS ONE; lesbar nettversjon, pdf nedlastbar (anbefales da nettversjonen er lite lesevennlig))

Climate change is now acknowledged as a potential threat to biodiversity and human well-being, and many countries are seeking to reduce their emissions by shifting from fossil fuels to other energy sources. One potential side effect with this switch is the increase in area required by some renewable energy production techniques [1]–[5]. Energy production techniques vary in the spatial extent in which production activities occur, which we refer to as their energy sprawl [2], [3], defined as the product of the total quantity of energy produced annually (e.g., TW hr/yr) and the land-use intensity of production (e.g. km2of habitat per TW hr/yr). While many studies have quantified the likely effect of climate change on the Earth's biodiversity due to climate-driven habitat loss, concluding that a large proportion of species could be driven extinct [6]–[8], relatively few studies have evaluated the habitat impact of future energy sprawl. It is important to understand the potential habitat effects of energy sprawl, especially in reference to the loss of specific habitat types, since habitats vary markedly in the species and ecosystem processes they support.

[...]

The land-use intensity of different energy production techniques (i.e., the inverse of power density [16], [17]), as measured in km2 of impacted land in 2030 per terawatt-hour per year, varies over three orders of magnitude (Fig. 3). Nuclear power (1.9–2.8 km2/TW hr/yr), coal (2.5–17.0 km2/TW hr/yr) and geothermal (1.0–13.9 km2/TW hr/yr) are the most compact by this metric. Conversely, biofuels (e.g., for corn ethanol 320–375 km2/TW hr/yr) and biomass burning of energy crops for electricity (433–654 km2/TW hr/yr) take the most space per unit power. Most renewable energy production techniques, like wind and solar power, have intermediate values of this metric.

Den grafen avstedkommer umiddelbart tre Åj! - bobler over hodet mitt: 1) hvor likt fotavtrykket til vind og sol er fotavtrykket til olje og gass; 2) alle former for biomasse har et horribelt enormt fotavtrykk; og 3) hvor lite fotavtrykket til kjernekraft er.

(PS: også interessant at vannkraft breier seg så mye og kull så lite)
(ED: korrektur)

En metablogg

eller, "Hvor jeg blogger om blogging":

Det lave aktivitetsnivået akkurat nå skyldes sommerferie - har knapt skrudd på data'n på nærmere en månte.

Sånn rent bortsett fra det: Jeg skriver for å finne ut hva jeg tenker. (Tanken stammer fra en eller annen reflektert amerikaner(?) som jeg ikke husker navnet på. Velvel: PWN!!!1 ...slagordet er herved mitt).

Essayet er uten sammenligning det beste verktøyet i så måte; men å skrive essays er mye jobb. Nå er riktignok mye av "mye jobb" nettop den læringsprosessen jeg ønsker å oppnå; men med mindre jeg begynner å skrive profesjonelt og spesialiserer meg på ett tema, kommer jeg aldri til å produsere mer enn en håndfull gode essays i året. Jeg ække Isaac Asimov, heller.

Det er helt klart noe patetisk over å skrive på denne måten, "bare mene ting ut i det store intet". Men det har hatt stor verdi for meg så langt. Læringsverdien er allerede nevnt: jeg tenker på den, grovt, som splittet i to deler, den "tekniske" og den "kognitive".

Den "tekniske" er effekten av å tvinges til å skaffe referanser, jakte opp sitater og tallmateriale. Det er helt forbausende (skremmende egentlig) hvor mange feil og unøyaktigheter jeg oppdager hver gang jeg setter meg ned med den jobben. En uvurderlig korreksjon, og langt lettere å akseptere følelsesmessig enn en korreksjon utenfra.

Det "kognitive" bidraget er mer subtilt men minst like viktig. Det bør sikkert deles i mange undermekanismer, men for å gi et eksempel på en mulig type mekanisme:

[...]the practice of asking oneself questions could arise as a natural side effect of asking questions of others, and its utility would be similar: it would be a behavior that could be recognized to enhance one's prospects by promoting better-informed action-guidance. All that has to be the case for this practice to have this utility is for the preexisting access-relations within the the brain of an individual to be less than optimal. Suppose, in other words, that although the right information for some purpose is already in the brain, it is in the hands of the wrong specialist; the subsystem in the brain that needs the information cannot obtain it directly from the specialist -- because evolution has simply not got around to providing such a "wire". Provoking the specialist to "broadcast" the information into the environment, however, and then relying on an existing pair of ears (and an auditory system) to pick it up, would be a way of building a "virtual wire" between the relevant subsystems.

Such an act of autostimulation could blaze a valuable new trail between one's internal components. Crudely put, pushing some information through one's ears and auditory system may well happen to stimulate just the sorts of connections one is seeking, may trip just the right associative mechanism, tease just the right mental morsel to the tip of one's tongue.

(Daniel C. Dennett, Consciousness Explained, s. 195 f)

"An act of autostimulation" altså. Merk at Dennetts eksempel virker like godt om koblingen er fingre -> tastatur -> skjerm -> øye.

På norsk kan vi kanskje kalle det "tastaturonani"?

(En digresjon i parangtes: Jeg har i årevis tenkt på forfattere som elsker å vise frem hvor litterære de er ved å bruke mange og "vanskelige" ord, men som kanskje ikke egentlig har så mye til budskap å komme med, som "tastaturronkere". Sml. begrepet "gitarronker" fra musikkverdenen).

Nei -- det er noe langt mer enn onani som fåregår her. Det er ikke snakk om, som Onan, å la sæden flyte ut på marken.

Det det er snakk om her, er en form for selvbefruktning. Nærmest som Set: "Jeg har skapt meg selv, da jeg er utgått fra mine egne lender".

Vel, nok om det.

En annen måte bloggen har vært / er verdifull på, er som oppslagsverk. En glimrende måte å ta vare på linker på; det er langt lettere å finne dem igjen når de er vevd inn i en historie. Browserens bokmerkefunksjon er ikke bryet verd etter min mening: dersom du sitter på en annen maskin enn din vanlige, eller må reinstallere systemet, eller... Nettbaserte bokmerker løser det problemet, men godt resultat krever likevel mye omtanke ved arkiveringen. Mye jobb, og et enkelt søk finner ofte det du lette etter uansett. Det er ikke noe særlig mer jobb å lage et blogginnlegg med tittel "linker [ukedag dato]", med linker, representative utdrag fra hver artikkel og en setning eller tre om hvorfor den var interessant. Jeg skal bli mye flinkere til å gjøre det.

Kors på halsen.