Interview med Sadad al Husseini

"The Facts Are There" (Bowden, Andrews / Energy Bulletin)

Question: Why do you think there is so much denial that world oil production is approaching or has reached a plateau?

Sadad: There is a push-back to the notion that there is a plateau in world oil supplies which is largely based on lack of information or lack of research. In fact, if you look at published information—for example, British Petroleum’s annual statistical report—it very clearly shows that from 2003 forward, oil production has hardly increased. So the information is there. If you look at some of the advertising that Chevron has been putting out for years now, they clearly say we’re half-way through the world’s reserves. The information is there. The facts are there. Oil prices did not jump four-fold over a three- or four-year period for any reason other than a shortage of supply. Yes, there may have been some recent volatility in 2008, but the price trend started climbing way back in 2002-2003. So, these are realities and the push-back is a sense that somehow the market is not able to deal with these realities, that somehow people can’t cope with these realities.

On the other hand, if you don’t talk about them, you never will fix the situation. This is not going to get any better. This is going to get worse because you have population growth all over the world, you have a standard of living that is improving all over the world, you have aspirations across the globe for a better quality of life, and people want energy, so it’s actually important to talk about the facts and come up with solutions rather than act as if these issues don’t exist and then wait for some solution to materialize out of nowhere. That’s a role of government—to highlight these issues and to fix them, or at least take a stand and try to fix them. So I think the push-back is probably ill-advised.

Fornuftig fra ZERO

...til en avveksling: Slik kan boligen din bli (ZERO / Aftenposten)

ZERO har ikke akkurat cred i mine øyne iom at de hausser biodrivstoff (en ikke-løsning med potensielt store negative bieffekter) og disser kjernekraft (en mulig løsning med relativt små bieffekter), men her gjør de god jobb:

Ifølge Nordby vil ekstrakostnadene til energieffektivisering og installering av solfangere til oppvarming lønne seg i form av sparte strømutgifter over levetiden til bygget.
[...]
Bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energiforbruk.

Usikker på hvor nøyaktig det 40%-tallet er, men jeg har sett tilsvarende påstander andre steder. Airconditioning i varme klima og oppvarming i kalde strøk er to store energisug; her til lands er det først og fremst oppvarming om vinteren som er kostnaden. Litt skeptisk til solcellepaneler og vindmøller på taket (hvorfor i alle dager skal vi bale med dyre løsninger av tvilsom nytte her i vårt vannkraftmekka?); langt viktigere er det å bygge godt isolerte hus (av fornuftig størrelse) som slipper inn og tar vare på solenergien.

(Forøvrig ser det ut til at de innser dette selv: "Lave strømpriser gjør det imidlertid litt mer usikkert om det i tillegg vil være lønnsomt å produsere elektrisitet til eget forbruk, siden investeringskostnadene er høye og nedbetalingstiden lang." Hvorfor svekke et godt argument ved å legge på spekulativt vissvass?)

TOD har (selvsagt) en nylig avsluttet serie med poster om temaet.
(interessant oversikt over norske tiltak fra den første posten i serien: Norway Country Report - 2008 (IEA). Hvorfor så minimal satsning på passiv solar?)

Men det første steget må vel være å få slutt på "snømåking" vha varmekabler i oppkjørselen.

Biodrivstoff...?

For å fortsette tråden fra Encroachment:

Indonesia battles illegal palm oil (Emirates Business247)

A 2007 United Nations report found forest conversion for palm oil plantations was the country's leading cause of deforestation, with illegal oil palm, illegal logging and illegal land clearances by fire occurring inside 37 of 41 national parks. Leuser, Sumatra's largest rainforest expanse, and one of the last refuges for endangered Sumatran tigers, elephants, orangutan and rhinos, was one of the worst affected, it said.

Det er mange andre sånne artikler der ute, dette var bare den jeg hadde for hånden i dag... poenget er at det er vanskelig, å så vanskelig å erstatte fossilt brennstoff. Det vil i beste fall ta plass. Effekten med at etanolproduksjon går ut over produksjon av mat er behørig diskutert (i det siste har det forøvrig blitt rapportert at antallet sultende mennesker nå er rekordhøyt, ca en milliard); men andre alternativer går ut over andre ting som er minst like viktige. Som regnskog i Indonesia.

(TODs Robert Rapier har forøvrig nylig hatt en strålende artikkelserie om biodrivstoff, siste del her (med linker til de to første): Renewable Fuel Niches (Robert Rapier / The Oil Drum))

Men mens å kutte ned uerstattelig regnskog forferder meg, gir det strålende mening for de fattige lokale:

"The forest is seen as a green tangle with little real use and filled with dangerous animals and diseases," explained Jutta Poetz, Biodiversity Co-ordinator at industry environmental standards body the Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO).

"If this green tangle can be converted into something profitable, with the dangers largely removed, isn't that good? Plantations will develop the country, create jobs and improve people's lives. This appears to be the prevailing sentiment in Southeast Asia."

Det som er trist er at noe av det samme skjer her hjemme. For eksempel så er det Betydelige råstoff-ressurser i landbruket og spesielt i norske skoger. Ehh, ja det er masse energi i norske skoger, men skogene våre drives ganske intensivt allerede og jeg kan ikke helt se at det er nødvendig å forske frem enda flere måter å bruke dem opp på. Ja det er "fornybart" men det er også encroaching.

Hypen rundt biodrivstoff er skremmende - jeg lot meg lure en stund, jeg også. Som det påpekes igjen og igjen på TOD, biodrivstoff kan bidra litt, men aldri erstatte mer enn en brøkdel av dagens oljeforbruk. Overdreven entusiasme for biodrivstoff vil forværre encroachment, forværre matsituasjonen for verdens fattige, og ikke bidra til å bevare BAU.

Curb your enthusiasm.

EDIT: The Biofuel Prayer (Gregor McDonald)
"Chasing the biofuel dream looks increasingly like a prayer."

Enda en...

Takk til Leanan på TOD for enda en fantastisk link:

The Economy is a Lie, Too (Paul Craig Roberts / Counterpunch)

Spesielt interessant fordi "Paul Craig Roberts was Assistant Secretary of the Treasury in the Reagan administration."

Encroachment

Det er mange mennesker på planeten, veldig mange.

Da bestemoren min ble født var det ca to milliarder.

Da jeg ble født, var det ca fire.

Nå nærmer vi oss sju.

Dette har ganske mange uheldige effekter.

Den kanskje mest uheldige er at alle disse menneskene tar plass, jævlig mye plass.

Plass som tidligere var villmark.

Dette er ikke noe nytt; dette er noe jeg har visst siden jeg var en liten nerde-snørronge og fikk lov til å stå opp for å se på Life on Earth med David Attenborough.

Men det er ikke før nå nylig det har gått opp for meg hvor katastrofal og endelig denne prosessen er. Vi er i ferd med å fjerne de aller siste villmarkene på planeten, og med dem forsvinner store mengder dyr og plantearter. De kommer ikke tilbake igjen, selv om vi på en eller annen mirakuløs måte klarer å unngå total kollaps (og da snakker jeg ikke om kollaps av sivilisasjon/menneskeheten, men om en masseutryddelse av dinosaurutsletterskala). Iflg E. O. Wilson i "Diversity of Life" tok det i de forrige fem masseutryddelsene rimelig lang tid før det biologiske mangfoldet var tilbake på sitt tidligere nivå: " In particular the Ordovician dip needed 25 million years, the Permian and Triassic (together because they were so close toghether in time) 100 million years, and the Cretacious 20 million years" (s. 29).

Dette er ganske kritisk. Vi er i ferd med å gjøre verden om til en stor monokultur; monokulturer er langt mindre stabile enn store økosystemer, som gjør at det ikke skal store uhellet til før alt klapper sammen.

Dette er sannsynligvis det alvorligste problemet vi står ovenfor, langt større og mer umiddelbart enn løpsk drivhuseffekt. Se for eksempel

New doomsday map shows planet's dire state:



Engelsk har et bra ord for sånne prosesser: Encroachment. Jeg kan dessværre ikke komme på noe godt norsk ord på det...

En forsmak

After declining 95% in 15 years, Saiga antelope begins to rebound with help from conservationists (mongabay)

In a decline on par with that suffered by the American bison in the Nineteenth Century, in the 1990s the saiga antelope of the Central Asian steppe plummeted from over one million individuals to 50,000, dropping a staggering 95 percent in a decade and a half.
[...]
While "poaching, both for meat and for its horn used in traditional Chinese medicine, has been the primary factor driving the decline of this unique nomadic mammal," Bykova explains that political and economic upheaval are behind the poaching epidemic.

"The saiga’s fate has been closely tied to economic changes in the former Soviet Union, whose breakup in 1991 was accompanied by the collapse of rural economies causing widespread unemployment and poverty."

En historie til advarsel for alle "miljøvernere" som mener at økonomien bør legges ned... desperate folk tenker ikke på det felles beste, de tenker ikke på fremtidige generasjoner, de tenker bare på hvordan de kan ta vare på seg og sine.

Og da flyttes tidligere tallrike dyrearter fort over på rødlista, og de på rødlista over i glemmeboka.

En økonomisk kollaps er også en miljøkatastrofe.

Vekst er nødvendig...?

Dette er noe jeg har grublet på lenge: Påstanden om at "vi har et økonomisk system som krever vekst for å fungere". Jeg tror jeg plukket den opp første gang fra Chris Martensons Crash Course, men den dukker opp igjen og igjen i diskusjoner om dagens økonomiske situasjon.

Jeg syntes til å begynne med at det var innlysende... men så begynte jeg å tenke. Kan ikke inflasjon simulere vekst? Dersom problemet er rent finansielt - at systemet er basert på gjeld, på gjeld betaler man renter, og dersom man skal kunne betale tilbake lån og renter må man vokse... og når alle har gjeld og må vokse, så må systemet som helhet vokse. Eller verdien av gjelden må falle.

(Eller må det det? Er tanken uungåelig at dersom økonomien er et nullsumspill, hvor leierne overfører verdier til eierne... og kapitalen med tiden akkumuleres hos eierne, og vi får en Marxiansk kollaps/revolusjon... At vekst av systemet tillater leierne som klasse å gå i null (eller tom litt i pluss), men hvor eierne fortsatt vokser fortest? At det er veksten i seg selv som har forhindret revolusjonen/kollapsen? Og hva nå, hvor alt tyder på at vekstens tidsalder er over?)

Clouet med inflasjon er at det reduserer verdien både av eiernes akkumulerte kapital og leiernes lån+renter.

Og siden gjeld har pengenatur, skulle det økende gjeldsopptaket føre til inflasjon, ja?

Ehh, vel. Denninger sier i Where We Are, Where We're Heading (2009) at

Debt is inherently deflationary. The inflationary impact of additional credit creation is temporary; in the longer run debt always has a deflationary impact. This is obvious and inescapable if you use your head; since debt must be repaid with interest, it therefore must deflate (decrease) the monetary base since interest is a non-productive "charge" against income and (thus) earnings. This, by the way, is the fatal flaw in Bernanke's Doctoral Thesis; by refusing to recognize that all modern monetary systems (including ours) are debt-based he also fails to recognize that there are limits to being able to "print" your way out of a deflation since what you are printing is in fact debt and eventually you reach an "inflection point" where the spiral tightens - that is, the more "printing" you do the worse the problem gets!

Legg merke til at begrepene inflasjon og deflasjon brukes på veldig mange måter; spesielt MSM er fæle til å kalle prisstigning "inflasjon". Jeg holder meg til betydningen Ilargi og Stoneleigh på TAE bruker, nemlig at det er rent monetære femomen, økning og minkning i effektiv pengemengde (EP) (sånn ca penger+kreditt x omløpshastighet). Dersom alt annet er likt, så vil en økning i EP bety at priser generelt vil stige (men med et etterslep i tid). Dvs prisstigning kan være et symptom på inflasjon - det kan for eksempel også være et symptom på økt etterspørsel ift tilbud, eller synkende tilbud ift etterspørsel. Likeledes er ikke et prisfall - ikke engang et bredt et - nødvendigvis et tegn på deflasjon; det kan feks være forårsaket av teknologisk framskritt/økt produktivitet. Men Denninger ser iaf ut til å bruke begrepene i "min" betydning.

Jeg tror likevel at Denningers utsagn er bare delvis riktig. Jeg tror gjeld kan være inflatorisk mer eller mindre indefinitely, så lenge gjeldsveksten (i %) er større enn renten leierne må ut med. Det vil si at dersom gjeld skal være inflatorisk, må gjeldsopptaket være eksponensielt økende. Problemer oppstår allerede når gjeldsveksten faller under den effektive renten!

Dette stemmer jo unektelig ganske godt overens med empirien - det har iaf vært både inflasjon og eksponensielt økende gjeld i vesten de siste 30 årene eller deromkring.

Mange kommentatorer (som Denninger) kaller dagens gjeldsopptak for "absurd". Jeg tror ikke det er det... nødvendigvis. Problemet er først og fremst menneskelig persepsjon. På grunn av det før nevnte etterslepet i tid for prisstigning, så kan det åpne seg et stadig større gap mellom gjeld og priser... og mellom gjeldsbyrde og lønninger. Men er det gitt at et slikt gap vil danne seg?

-----------------

Men selv om jeg er overbevist om at jeg er på riktig spor her, så har jeg ingen anelse om hvordan jeg skal formalisere dette... det hadde vært über-kult å bygge en modell hvor jeg kan eksperimentere med alle disse sammenfiltrede effektene... men da må jeg nok pusse opp matteferdighetene mine først...

-----------------

Steve Keen ser på denne typen av effekter bla i It’s Hard Being a Bear (Part Five): Rescued?

Kydland and Prescott observed at the end of their paper that:

Introducing money and credit into growth theory in a way that accounts for the cyclical behavior of monetary as well as real aggregates is an important open problem in economics.

I couldn’t agree more, but unfortunately they—and neoclassical economists in general—did bugger all about it. On the other hand, the Post Keynesian group, of whom I am one, have continued to try to construct models of the economy in which credit plays an essential role.

I’ve recently developed a genuinely monetary, credit-driven model of the economy, and one of its first insights is that Obama has been sold a pup on the right way to stimulate the economy: he would have got far more bang for his buck by giving the stimulus to the debtors rather than the creditors.

I kommentarene gir han en link til en samling papers av norske Trond Andresen som ser veldig lovende ut... satt på leselista.

Et essay som jeg har lest, som også berører er-vekst-nødvendig - tematikken, er Nudge Nudge, Wink Wink, Say No More (PDF!, Steve Keen om Says lov):

Thus as Marx emphasises in the immediate term and Veblen in the long term, a capitalist’s supply, if he is successful, is greater than his demand. There is an inherent inequality at the core of capitalist society, and the simple balance of Say’s Law collapses. In its place arises a far more complex vision of the functioning – and potential malfunctioning – of a market economy.

Dypere om amerikansk arbeidsledighet

Guest Post: How Bad Will Unemployment Get, And What Can We Do About It?(George Washington / Naked Capitalism, takk til TAE)

Langt, men svært lesverdig om situasjonen i USA. OK GW gjør den utrolig lite tillitvekkende feilen at han sier "negative feedback loop" når han åpenbart mener positiv feedback... Feedback og forskjellen på positiv og negativ feedback er helt essensielt å forstå... men likevel.

"It’s impossible to overstate how bad this is"

Amerikansk arbeidsledighet

Ritholz postet denne i går, og kommenterte at dette beviser at Den Store Resesjonen ikke er en ny Depresjon:



Vel, Denninger skummer fra munnvikene (hmmm når gjør han ikke det?) i The Government's Effort Has Failed...

At the same time the supposed "official" statistics say we lost 216,000 jobs. Unfortunately the household survey, in the same release, says something different. Their "official" numbers on the household survey say 466,000 fewer people were working, not 216,000. But it gets even worse than that when you dig into the actual data.

If you look on page 10 in the Household Survey you see the line "Employed." July to August that number declined not 216,000, not 466,000, but a staggering nine hundred and eighty-one thousand people.

So where did the rest go? They gave up. Note that the counted "unemployed" actually fell by 378,000 people. Those are people who simply aren't looking any more - they have deduced that there is no point to searching for a job.

The BLS doesn't count those people as "unemployed" but the merchant on the corner and the bank next door sure as hell do.

For ikke snakke om de arbeidsledige selv...

Og som Mish sier, "anyone 16 years old without a job in 1930 was considered unemployed". Vel, pr. i dag forventes vel 16-åringer å gå på skole, men likevel: Et mål på "arbeidsledighet" som bare innbefatter aktive arbeidssøkere, og utelukker langtidsledige i en situasjon der nettopp mengden langtidsledige er rekordhøyt og raskt økende, er fullstendig irrelevant og svært misvisende -- og å basere viktige avgjørelser på svært misvisende tall er farlig.

Det virker åpenbart at arbeidsledigheten i USA pr. nå er EPISK.

En bortkastet krise

 

Tactical Error: Health Care vs Finance Regulatory Reform (Ritholz / The Big Picture)

I believe the brain trust behind the Obama White House has made a huge tactical error.

As Rahm Emmanuel likes to say, one should "never waste a crisis" — and the White House has done just that.

There was a narrow window to effect a full regulatory reform of Wall Street, the Banking Industry and other causes of the collapse. Instead, the WH tacked in a different direction top pursue healthcare reform.

This was an enormous miscalculation.

Jeg skrev i USA i trøbbel at "En skikkelig leder, i spissen for et politisk/administrativt apparat med ekte makt, hadde kunnet benytte krisestemningen rundt presidentskiftet i januar til å mobilisere landet. Fortelle amerikanerne at de står i kloakk til over overleppa med noe tongt rundt beina"...  Jeg nevnte ikke finansreform da, men det burde jeg ha gjort...

 

Nå er reform av finanssystemet noe av en fiks idé for Ritholz, men jeg tror han er inne på noe. Finanssystemet er i en nøkkelposisjon... dersom myndighetetene klarer/hadde klart å begrense makten dets, hadde alt annet blitt mye enklere... sannsynligvis også å gjennomføre sosiale reformer.

 

For de reformene er nødvendige. Et skikkelig sikkerhetsnett for arbeidsledige og uføre er for det første den beste formen for Keynesiansk stimulus (ref Galbraith d.y.), for det andre er det påkrevd for å unngå store mengder desperat fattigdom og holde landet sammen.

 

Men nå ser alt ut til å koke bort i kålen.

 

 

 

A Seedy Practice

Do Seed Companies Control GM Crop Research? (Scientific American)

Unfortunately, it is impossible to verify that genetically modified crops perform as advertised. That is because agritech companies have given themselves veto power over the work of independent researchers.

To purchase genetically modified seeds, a customer must sign an agreement that limits what can be done with them. (If you have installed software recently, you will recognize the concept of the end-user agreement.) Agreements are considered necessary to protect a company’s intellectual property, and they justifiably preclude the replication of the genetic enhancements that make the seeds unique. But agritech companies such as Monsanto, Pioneer and Syngenta go further. For a decade their user agreements have explicitly forbidden the use of the seeds for any independent research. Under the threat of litigation, scientists cannot test a seed to explore the different conditions under which it thrives or fails. They cannot compare seeds from one company against those from another company. And perhaps most important, they cannot examine whether the genetically modified crops lead to unintended environmental side effects.

Research on genetically modified seeds is still published, of course. But only studies that the seed companies have approved ever see the light of a peer-reviewed journal.

Ikke noe nytt egentlig, men like fullt forkastelig.

Forskning må være fri, ellers er den ikke verdig navnet.

Open Source!

Hvem kontrollerer verdens aksjer?

Study Says World's Stocks Controlled by Select Few (InsideScience.org)

"You start off with these huge national networks that are really big, quite dense," Glattfelder said. “From that you're able to ... unveil the important structure in this original big network. You then realize most of the network isn't at all important."

The most pared-down backbones exist in Anglo-Saxon countries, including the U.S., Australia, and the U.K. Paradoxically; these same countries are considered by economists to have the most widely-held stocks in the world, with ownership of companies tending to be spread out among many investors. But while each American company may link to many owners, Glattfelder and Battiston's analysis found that the owners varied little from stock to stock, meaning that comparatively few hands are holding the reins of the entire market.

“If you would look at this locally, it's always distributed,” Glattfelder said. “If you then look at who is at the end of these links, you find that it's the same guys, [which] is not something you'd expect from the local view.”

... det var altså de sveitsiske forskerne Stefano Battiston og James Glattfelder.

Leste denne forrige uke, men mistet linken... heldigvis dukket den opp igjen hos Ritholz. Takk, Barry.

Chomsky om krisene

Crisis and Hope - Theirs and ours (Noam Chomsky / Boston Review)

Chomsky favner bredt og bruker mange ord, men som han selv sier innledningsvis, "There are numerous very severe crises, interwoven in ways that preclude any clear separation". En smakebit:

In substantial measure, the food crisis plaguing much of the South and the financial crisis of the North have a common source: the shift toward neoliberalism since the 1970s, which brought to an end the Bretton Woods system instituted by the United States and United Kingdom after World War II. The architects of Bretton Woods, John Maynard Keynes and Harry Dexter White, anticipated that its core principles—including capital controls and regulated currencies—would lead to rapid and relatively balanced economic growth and would also free governments to institute the social democratic programs that had very strong public support. Mostly, they were vindicated on both counts. Many economists call the years that followed, until the 1970s, the “golden age of capitalism.”

The “golden age” saw not only unprecedented and relatively egalitarian growth, but also the introduction of welfare-state measures. As Keynes and White were aware, free capital movement and speculation inhibit those options. To quote from the professional literature, free flow of capital creates a “virtual senate” of lenders and investors who carry out a “moment-by-moment referendum” on government policies, and if they find them irrational—that is, designed to help people, not profits—they vote against them by capital flight, attacks on currency, and other means. Democratic governments therefore have a “dual constituency”: the population, and the virtual senate, who typically prevail.

Det burde vel ikke være nødvendig å påpeke at frihandelens profeter stadig hevder at "frihandel + demokrati = sant"; at det første og viktigste steget på veien mot demokrati er å åpne for frihandel med Vesten... Jfr også Galbraiths kommentarer om Kinas styrke og deres underutviklede kapitalmarked som jeg postet tidligere... Videre:

Large-scale state intervention in the economy is not just a phenomenon of the post-World War II era, either. On the contrary, the state has always been a central factor in economic development. Once they gained their independence, the American colonies were free to abandon the orthodox economic policies that dictated adherence to their comparative advantage in export of primary commodities while importing superior British manufacturing goods. Instead, the Hamiltonian economy imposed very high tariffs so that an industrial economy could develop: textiles, steel, and much else. The eminent economic historian Paul Bairoch describes the United States as “the mother country and bastion of modern protectionism,” with the highest tariffs in the world during its great growth period.

"The state has always been a central factor in economic development"... En sterk påstand i lys av de fremherskende neoliberalistiske/neoklassiske memene; men jeg er ikke i tvil om det er riktig, jfr. tidligere ref. til Galbraih jr. og sr, og Reinert.

litt realisme på e24

 

Tror på energikrise i 2012 (e24)

Det siste året har oljeselskapene droppet investeringsprosjekter over en lav sko. Men kuttene er ikke begrenset til olje.

- Både i kull og gass, og ikke minst innen fornybar energi, er investeringene redusert kraftig, sier Saltvedt.

Hun mener derfor en storstilt og verdensomspennende energikrise er sannsynlig i løpet av noen år.

OK, jeg mener energikrisen hadde vært uunngåelig selv uten finanskrisen; men at finans"krisen" (vi kan vel ikke kalle noe som kommer til å vare i årevis en krise, kan vi vel?) flytter den fram i tid og forverrer den virker klart.

 

Saltvedt er ikke helt klar på hvorfor oljeprisen er såpass høy som den er, hun sier at "oljemarkedet er dominert av optimistene", hva nå enn det skal bety... Jeg tror det mest sannsynlige er at det er nullrente og "krisepakker" som tvinger olje oppover -- altså at det fungerer (har fungert?) som en sikker valuta for folk som trenger et sted å parkere penger (ref. min kommentar her).

 

Frykter kraftig fall i oljeproduksjonen (e24)

 

Prognosen viser en avtagende oljeproduksjon hvert eneste år i den kommende femårsperioden, og nedgangen er om lag 10 prosent større enn tidligere forutsatt.

 

Ingen bombe for dem som har fulgt med; les f.eks. A Decline Rate Study of Norwegian Oil Production (PDF!, Global Energy Systems/Uppsala Univ., Höök & Aleklett):

 

The conclusion from the forecast is that Norway will barely be an oil exporter by 2030, with only a few hundred thousand barrels of oil available for export in the best case. This will have dramatic consequences for the Norwegian economy and for the world, as Norway presently is the world third largest oil exporter.

 

Vi kommer riktignok til å produsere stadig mer gass fremover, men jeg har mine tvil om det kan veie opp for tapt olje. I USA iaf er gassprisen en tur i kjellær'n for øyeblikket... men gassmarkedet er vel ikke like globalisert som oljemarkedet... jeg må lese meg opp litt på gass skjønner jeg...