Viser innlegg med etiketten energi. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten energi. Vis alle innlegg
lørdag 23. januar 2010
Michael Lardelli
... er i utgangspunktet australsk genetiker. Men han er også en Peak Oiler (og medforfatter av Peak of the Oil Age (pdf!) -- intervju med ham i den anledning på Scitizen), som har skrevet en rekke strålende essays om problemene vi står ovenfor, publisert på det australske nettstedet On Line Opinion.
Jeg er faktisk litt sjalu. Han skriver NØYAKTIG det jeg mener, men klarere og med mer tyngde enn jeg kan... Les:
Peak oil means peak food as well
Common myths of the population debate
The oil-economy connection
mandag 18. januar 2010
Jeff Rubin på The Business of Climate Change - konferansen 2009
Veldig bra tale av Jeff Rubin, fra september i fjor riktignok, men toppet dagens Drumbeat på TOD. Kort og godt fortalt... han er en strålende taler (med en meget amerikansk aksent (OK, han er kanadier... same difference)). Han sier riktignok at OPEC står for 65% av verdens oljeproduksjon -- det er omvendt; 65% av verdens olje produseres utenfor OPEC. Men det lar vi passere som en thinko...
"If we stay in recession, we have nothing to worry about"
søndag 17. januar 2010
Mat vs. drivstoff, nok en gang
Global threats in 2010 revealed by report (BBC News)
Underinvestment in energy and agriculture are among the biggest economic threats facing the world in 2010, according to [the World Economic Forum's Global Risks study].
Commodity-Cost Jump Threatens to Stifle Rebound (Wall Street Journal)
From corn to crude, prices for a wide range of commodities are on the rise across the globe, a trend that underscores -- but could also hinder -- a gathering economic recovery.
In recent months, global food prices have been growing at a rate that rivals some of the wildest months of 2008, when food riots erupted across the developing world. Higher prices could be a positive sign that companies are gearing up for a rebound in consumer spending, or the harbinger of a return to the upward spiral that plagued consumers before the recession took hold.
Food Shortages Coming? Famed Investor Jim Rogers Thinks So (Daily Finance)
A severe food shortage is on its way, according to well-regarded investor Jim Rogers. Food inventories are the lowest in decades and "[m]any farmers cannot get loans to buy fertilizer now, even though we have big shortages developing," Rogers said on CNBC.
Forfatteren av den siste artikkelen, Bruce Watson, tror Rogers tar feil. Watson siterer en Rafael Goldberg:
"If farmers were no longer incentivized to feed cows corn, and if we could derail our cannibalistic policy choices that couple food and fuel, we could get a clue as to the actual relationship between food supply and demand," he said, referring to the inflation in corn and soybean prices over the last few years.
Ja, det er helt klart to faktorer som er med på å drive matvareprisene opp. Men jeg er ikke med på at problemet forsvinner dersom de to fjernes. Problemet er fundamentalt; det mest lønnsomme og produktive jordbruket er det vestlige industrijordbruket, som bruker store mengder kunstgjødsel og ugrasmidler -- som er energikrevende å lage -- og maskiner som gjerne går på diesel. Ca 85% av primærenergien kommer pr. nå fra fossile kilder; dvs at det er en nær sammenheng mellom prisen på fossile brensler og prisen på mat. Olje er kongen av de fossile brenslene:
(graf fra Agriculture as provider of both food and fuel (GES, pdf!))
Jeg mener Watson ikke ser skogen for bare trær: det som er viktig å fokusere på her, er det store bildet, ikke detaljene... det store bildet er at det er en lang rekke (ball? blåknute?) sammenfiltrede feedback-løkker (fri assosiasjon og generalisering over lav tøffel her, mao "jeg tenkte det men det er ikke sikkert jeg mener det" 8-): Folk trenger mat. For å kjøpe mat må de ha en jobb. Dersom de skal ha en jobb, må økonomien generelt gå sånn noenlunde. Dersom økonomien generelt skal gå sånn noenlunde, må det være god tilgang på drivstoff. Oops, veksten i verdens oljeproduksjon begynner å avta sent nittitall og går inn i en platåfase ca 2004. Massive investeringer i oljeleting/utvinning (ikke helt uten virkning, men alt i alt ekstremt underveldende), massive økonomiske støttetiltak fra diverse sentralbanker, satsning på biodrivstoff. Støttetiltakene driver etterspørsel/forbruk i været, som driver energiprisene videre opp, som får biodrivstoff til å se bra ut, etc. Men så viser det seg at alt ikke vokser inn i himmelen likevel, mange av prosjektene som ble finasiert med billig gjeld vil aldri bli lønnsomme, men gjelda består. Den gode (langsiktige) løsningen ville vært å la de dårlige "investeringene" gå konk, skrive av gjelda... men isteden blir de holdt oppe - sånn ca - med enda mer økonomisk støtte. Dette binder opp kapital som kunne vært investert i lønnsomme prosjekter, og gjør systemet langt mindre omstillingsdyktig. Imens fortsetter de aller fleste som før, så olje, gass og kull brukes opp med nesten samme fart som før... men investeringer i erstatningskapasitet får seg en alvorlig knekk. En friskmeldt økonomi vil helt klart føre til høyere energipriser og høyere matpriser... og høyere etterspørsel etter biodrivstoff... men verdensøkonomien tåler ikke høyere energipriser. Aller minst USA sin, verdens "økonomiske lokomotiv", utsteder av verdens reservevaluta, og verdens største oljekonsument. Men dersom det trekker ut med "tilfriskning" i økonomien, er det likevel sannsynlig at oljeprisene vil gå drastisk opp, på grunn av de høye - og stigende - fallratene.
I begge tilfelle -- høye energipriser, høye matpriser, mer sult blandt verdens fattige, nytt økonomisk crash for den rike verden.
Alternativet er at økonomien crasher helt av seg selv.
Jeg ser ingen vei utenom.
Tilbud og etterspørsel må balanseres, og det skjer enten ved at tilbudet øker... det har vi prøvd, uten større suksess... da gjenstår å redusere etterspørsel. Det er tre måter å gjøre det på: bedre energieffektivitet; lavere levestandard; færre folk.
Min spådom er at vi de neste tiårene kommer til å se alle tre.
Samma gamle leksa (nesten)
Serving Two Masters(Forbes)
Call it the Sophie's Choice of globalization: make middle-class consumers out of the global poor and they create new business, but they deplete resources and damage the environment. Move to conserve resources and protect the planet, and you condemn hundreds of millions of people to life as second-class citizens.Som en kan forvente av et finansmagasin, artikkelen handler om hvordan man kan tjene penger på å følge miljøforskrifter og produsere for de mange som ønsker å ta steget inn i den globale middelklassen... argumenter vi har hørt før, fra økonomer som Galbraith d.y. og Reinert. Overbevisende nok, så langt de går; men det er økonomer vi snakker om her, og jeg er ikke overbevist om at de har klart å fri seg fra myten om infinite substitutability, at Den Hellige Hånd med teknomagi skal trylle fram alternativer til olje og gass (og mere vann, og ...) når vi trenger dem, i de kvanta vi trenger dem.
But it doesn't have to be that way, says C.K. Prahalad, a professor of corporate strategy at the University of Michigan's business school. He's the creator of something like a Grand Unification Theory of Globalization: that environmentalism, development and profitmaking are not only compatible but also interdependent.
Getting governments on board with regulation is important, says Prahalad, but not nearly as much as convincing businesses to stop fretting over the cost of environmental laws. "The industrial system as we have it today cannot deal with another 4 billion people," he says. "What you see is the fairly early stages of the next industrial revolution, and the emerging markets are becoming the laboratory for that."
Vakre ord, men jeg har store problemer med å se at jordbruket som vi har det i dag kan håndtere fire milliarder til -- vi tapper allerede ned vannreservoarer fortere enn de fylles opp; og energiskvis sender gjødselprisene opp, som effektivt setter tak for jordbruksproduksjonen.
Dersom de fire milliardene skal kjøre Tata Nano... la oss si fire i hver, for en rund milliard Nano'er... så vil det ha en innvirkning på energiprisene.
Stigende energipriser vil tvinge fram flere kraftverk (det er Den Hellige Hånd god på); og siden kull vinner roughly 3:1 EROEI-messig over vind, som er den beste fornybare kilden med stort vekstpotensiale (kull vinner ikke like overlegent kostnadsmessig, men det har vel mere med det å gjøre at prisen settes etter den marginale produsenten, her har nok kull en hel del å gå på), så er utfallet nærmest gitt. Les f.eks. Gregor: Coal? Sold! to the Developing World, eller eller ta en titt på denne:
Hvor bærekraftig er denne utviklingen? Sånn rent bortsett i fra effekten på klimaet. Hvor langt unna er Peak Coal? Hirsch-rapporten trekker fram Coal-to-Liquids (CTL) som et effektivt tiltak mot Peak Oil; mine helter Höök & Aleklett er skeptiske:
Conversion ratios for CTL are generally estimated to be between 1-2 barrels/ton coal. This puts a strict limitation on future CTL capacity imposed by future coal production volumes, regardless of other factors such as economics, emissions or environmental concern. Assuming that 10% of world coal production can be diverted to CTL, the contribution to liquid fuel supply will be limited to only a few Mb/d. This prevents CTL from becoming a viable mitigation plan for liquid fuel shortage on a global scale. However, it is still possible for individual nations to derive significant shares of their fuel supply from CTL, but those nations must also have access to equally significant coal production capacities. It is unrealistic to claim that CTL provides a feasible solution to liquid fuels shortages created by peak oil. For the most part, it can only be a minor contributor and must be combined with other strategies.(A review on coal to liquid fuels and its coal consumption, min utheving)
Peak gass er nærmere enn P. kull -- igjen, Hirsch-rapporten foreslår Gas-to-Liquids (GTL) som en (del)løsning, men det er utopisk på grensen til farlig.
Å tro at biodrivstoff kan fylle gapet (en synd jeg selv har vært skyldig i) er enda mer utopisk -- fra et rent fysisk perspektiv (god kommentar av "carnot" på TOD) er det tvilsomt om det er kan spille en stor rolle; fra et økonomisk perspektiv (Washington Post -- søk på "The unintended ripples from the biomass subsidy program" i google news dersom du stopper i en paywall) driver det opp prisen på trevirke til dels dramatisk, bra for deg hvis du er skogeier eller Norske Skog (hum, hum, Senterpartiet hype'r biodrivstoff og NS planlegger BTL på Follum...) men en smule fordyrende for alle andre; og fra et miljø/bærekraft/biologisk mangfold - perspektiv er det en katastrofe. Legg merke til at Biomass-to-Liquids (BTL) er den prosessen som ser ut til å være best fra et teknisk/kommersielt synspunkt; men det er essensielt den samme prosessen som CTL, men med langt mindre konsentrerte råvarer... Den mest bærekraftige prosessen ser ut til å være "biogass":
The greatest potential for biofuel production within the present agricultural system lies in using inedible fractions such as residues and organic waste, e.g. mould attacked matter and crops of inferior quality. Biogas production has a greater potential than ethanol production since a higher proportion of the residues can be used for energy production. The calculated global potential of biogas production is in theory sufficient to cover up to one fourth of the present consumption of fossil fuels within the global transport sector. However, there are infrastructural challenges with biogas production and distribution, and it is expensive to upgrade to motor fuel quality. Hence biogas could possibly be of better use in other applications than as motor fuel. Its use within agriculture would reduce agriculture’s dependency on fossil energy, improving food security.(Johansson, Liljequist, Ohlander, Aleklett: Agriculture as provider of both food and fuel (PDF!), min utheving)
"[I]nfrastructural challenges" tolker jeg dithen at det er dyrt -- kapitalkrevende, både i realkapital og finanskapital. Og i dagens økonomiske klima betyr det at det ikke kommer til å skje så veldig mye i den retningen.
Så der jeg før mente at vi kommer til å dure rundt i farkoster med forbrenningsmotor også etter P. olje, men med syntetisert drivstoff, anser jeg nå det for å være en smule naivt.
Fremtiden går på strøm -- i den grad den går i det hele tatt.
Men også i strømproduksjonen er vi i ferd med å låse oss inne i en blindgate; vi gjør oss mer og mer avhengige av kull, som riktignok for øyeblikket har bra EROEI, men den vil falle, til dels dramatisk, og det er grunnlag for å mistenke at en P. kull ikke er fryktelig langt unna.
Vi trenger desperat en energikilde - av stor skala - med stabilt høy EROEI og lite fotavtrykk. Så vidt jeg kan se knytter det seg størst håp til "fjerdegenerasjons" kjernekraft (Höök, PDF!), det er bare en liten hake:
Fjärde generationens kärnkraftverk kommer att stå klara att användas kommersiellt kring år 2030 om allt går som planerat.
For å unngå trøbbel burde gen-iv kjernekraft ha den posisjonen kull har i dagens energimiks i 2030. Seriøs utbygging burde begynt FOR tjue år siden, ikke OM tjue år. (Men i det minste ser opinionen ut til å være i ferd med å snu -- Greenpeace endrer mening)
Det er for sent å lade muskedunderen med sølvkuler når varulven allerede har satt tenna i strupen på deg.
Nevermind at varulven ikke er alene, og du trenger et maskingevær, ikke en muskedunder...
Har jeg nevnt at jeg er utrolig glad jeg bor i Norge, som har rikelig med vannkraft og ferskvann, og som i globalt perspektiv har en svært moderat befolkning?
tirsdag 12. januar 2010
Gazprom
Russian energy group with the power to plunge Europe into darkness(Guardian, 2010.01.11)
Da er det bra at Gazprom er vår venn; bare hør her:
Skål!
Gazprom has so much natural gas under the tundra of Siberia that its energy resources are equivalent to all the oil and gas fields owned by western energy companies put together
Da er det bra at Gazprom er vår venn; bare hør her:
Skål!
tirsdag 5. januar 2010
Irak!
Stuart Staniford har et strålende essay om Irak oppe på bloggen sin, Early Warning:
Jepp. Jeg må tenke på Aleklett i Aberdeen-videoen (eller var det Edinburgh? same difference), når han lister opp beliggenheten av de få feltene som fremdeles har uutnyttet kapasitet i verdensklasse: "Iraq... Iraq... Iraq... Iraq... Iraq...".
Jeg har ingen problemer med å tro at Irak har olje, mye olje, og olje som i alle fall teknisk sett ikke er noe problem å utvinne i høy takt. Dette er en potensiell "game-changer", i alle fall på middels sikt. Som Staniford påpeker, på kort sikt er det fare for en oljeskvis selv om irakerne lykkes, og på lengre sikt kan det kun utsette Peak Oil -- og flytte toppen litt opp, men ikke oppheve den.
Likevel, og selv om vi antar at utbyggingen tar lengre tid og toppen blir lavere enn forespeilet, dette er gode nyheter. Det gir oss ekstra tid, sårt tiltrengt, til å bygge ut ikke-fossil energi og fase inn el-biler etc. (som forutsetter at vi bruker nådefristen vår på omstilling og ikke ytterligere hodeløs vekst, jeg er litt pessimistisk på det punktet men det er lov å håpe. Og agitere).
Men det er Midt-Østen vi snakker om her, det er ikke bare en oljetønne men også en kruttønne. Staniford trekker fram to grunner til optimisme, for det første, tilstandene i Irak er mye bedre enn for bare et par år siden, med "bare" et par hundre sivile dødsfall i måneden pga diverse voldshandlinger; for det andre, den usedvanlige personligheten bak planen, den irakiske oljeministeren Hussein al-Shahristani, som framstår som en mann med total integritet -- usedvanlig dyktig og fullstendig ubestikkelig.
Den som lever får se... imens er det jo også litt spennende hva som skjer i nabolandet: Irans andre revolusjon? (Dagsavisen)
Spesielt mtp hva som skjedde med oljeproduksjonen deres forrige gang, i 1979:
However, I think it's important to note that a potential game-changer has developed recently that could render that point of view [at vi er på et bølgende platå] obsolete (which is a kinder, gentler way of saying "wrong" :-). A couple of years ago, Iraqi oil production was declining and it didn't seem too likely the country would stabilize any time soon to allow that to change. However, the post-surge stabilization of Iraq has now allowed Iraqi oil production to start creeping up, and in 2009 the Iraqi oil ministry has announced large numbers of contracts with major oil companies to bring production up from the current 2.5mbd or so to 12 mbd over the course of the next 6-7 years. It is also announcing a series of projects to increase the physical export capacity of the country in line with these oil production projects.Dersom dette slår til vil Iraks produksjonskurve se ca. sånn ut:
It seems to me that the possibility that Iraq may actually succeed in doing this should be taken seriously.
Jepp. Jeg må tenke på Aleklett i Aberdeen-videoen (eller var det Edinburgh? same difference), når han lister opp beliggenheten av de få feltene som fremdeles har uutnyttet kapasitet i verdensklasse: "Iraq... Iraq... Iraq... Iraq... Iraq...".
Jeg har ingen problemer med å tro at Irak har olje, mye olje, og olje som i alle fall teknisk sett ikke er noe problem å utvinne i høy takt. Dette er en potensiell "game-changer", i alle fall på middels sikt. Som Staniford påpeker, på kort sikt er det fare for en oljeskvis selv om irakerne lykkes, og på lengre sikt kan det kun utsette Peak Oil -- og flytte toppen litt opp, men ikke oppheve den.
Likevel, og selv om vi antar at utbyggingen tar lengre tid og toppen blir lavere enn forespeilet, dette er gode nyheter. Det gir oss ekstra tid, sårt tiltrengt, til å bygge ut ikke-fossil energi og fase inn el-biler etc. (som forutsetter at vi bruker nådefristen vår på omstilling og ikke ytterligere hodeløs vekst, jeg er litt pessimistisk på det punktet men det er lov å håpe. Og agitere).
Men det er Midt-Østen vi snakker om her, det er ikke bare en oljetønne men også en kruttønne. Staniford trekker fram to grunner til optimisme, for det første, tilstandene i Irak er mye bedre enn for bare et par år siden, med "bare" et par hundre sivile dødsfall i måneden pga diverse voldshandlinger; for det andre, den usedvanlige personligheten bak planen, den irakiske oljeministeren Hussein al-Shahristani, som framstår som en mann med total integritet -- usedvanlig dyktig og fullstendig ubestikkelig.
Den som lever får se... imens er det jo også litt spennende hva som skjer i nabolandet: Irans andre revolusjon? (Dagsavisen)
Spesielt mtp hva som skjedde med oljeproduksjonen deres forrige gang, i 1979:
lørdag 12. desember 2009
Energi i Dagsavisen
Jo, visst kan vi (Hege Ulstein / Dagsavisen) og
Tror på sola
Begge to det jeg vil putte i klassen "himmelpai".
Klarte ikke å la være å kommentere på den første:
For det første, klima er ikke den eneste grunnen til å "droppe karbonsamfunnet"; det er like viktig å droppe karbonsamfunnet før det dropper oss. Se f.eks. forskningen til svenske professor Kjell Aleklett, har skrevet et blogginnlegg om saken her (med videre linker til forskning av ham og Global Energy Systems-gruppen han leder):
http://aleklett.wordpress.com/2009/12/07/%E2%80%9Dthe-un%E2%80%99s-future-scenarios-for-climate-are-pure-fantasy%E2%80%9D-%E2%80%9Dfns-framtidsscenarier-for-klimatet-ar-rena-fantasier%E2%80%9D/
For det andre, SciAm-artikkelen Ulstein refererer til har fått ganske har medfart, for eksempel på den velrenommerte energibloggen The Oil Drum
http://www.theoildrum.com/node/5939
og på den velrenommerte klimabloggen Brave New Climate
http://bravenewclimate.com/2009/11/03/wws-2030-critique/
For det tredje, det er viktig å skille mellom situasjonen i Norge og i verden generelt. Norge er i en svært gunstig posisjon, med store mengder vannkraft, nok til å drive både en stor kraftkrevende industri og norske husholdninger.
Fjerde og siste - og viktigste - pkt, vi må uansett belage oss på, og planlegge for, en framtid med både mindre fossil energi og en framtid med mindre energi generelt. For eksempel, mindre reiser, og mindre andel av reisene vil være bilreiser; mer tog og båtreiser. Planlegg nye boligområder slik at det ikke bare går an, men er praktis å gå eller sykle til butikk, skole og jobb. Det er uansett lurt fra et helsesynspunkt...
Stygt med rene URIer, men tok ikke sjansen på at Da godtok html.
Skulle gjerne kommentert på den andre også, men sosiale plikter kaller...
onsdag 25. november 2009
Avgift på biodiesel?
Det blir avgift på biodiesel (Aftenposten 18/11)
Finanskomiteen på Stortinget vedtok onsdag at de skulle fjerne avgiftsfritaket biodrivstoff, samt at de skal styrke satsningen på miljøteknologi med 40 millioner kroner.
Virkelighetssans OG baller til å ta konsekvensene! Kan det være sant?
Sats på biodrivstoff! (Dagsavisen 18/11)
Det er fullt mulig å løse den etiske bekymringen Arbeiderpartiet hevder å ha rundt biodiesel, uten samtidig å slå beina under det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag.
..."den etiske bekymringen Arbeiderpartiet HEVDER å ha"... ingen slag under beltestedet her, neida... "det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag"... WTF? Hmm, skrevet av en representant for heller tvilsomme Zero, og en for Follum -- som eies av Norske Skog, og som i følge planen skal begynne med produksjon av... biodrivstoff. Eller rettere sagt skulle: "Norske Skogs planer om å produsere biodiesel på Follum fabrikker ved Hønefoss blir ikke realisert hvis vedtaket om å fjerne avgiftsfritaket blir stående, forteller konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Industrien".
Amerikanerne kaller sånt "å snakke boken sin".
Det får vi anta at Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk Sentralbyrå, ikke gjør når han kaller biodiesel En stor miljøtrussel (Aftenposten).
Men jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med ham heller... han skriver
Anslagsvis vil globalt areal av dyrkbar mark måtte utvides med 10-35 prosent dersom ti prosent av drivstoffet i transport skal være biologisk [...].
En utvidelse av verdens areal av dyrkbar mark med i størrelsesorden 10-35 prosent vil dessuten ganske sikkert ha flere andre store negative miljøvirkninger. Det vil være helt umulig å forhindre at ikke en del av denne ekspansjonen vil skje i tropisk regnskog. I det hele tatt representerer en så sterk utvidelse av jordbruksarealer en betydelig trussel mot biodiversitet generelt
Encroachment ja... det er utvilsomt det som skjer pr. i dag; men er det uungåelig? Denne diplomoppgaven fra GES/Uppsala ser på sammenhengen mellom mat og biodrivstoff:
Eftersom beräkningarna visar att den ätbara jordbruksproduktionen behövs för att föda jordens befolkning, antogs eventuell potential för biodrivmedelsproduktion finnas i användning av skörderester eller mat som förstörts av till exempel mögelangrepp [...] vilket ger biogas som motsvarar en fjärdedel av dagens drivmedelskonsumtion inom den globala transportsektorn. Fördelen med biogasproduktion jämfört med t.ex. etanolproduktion är att resterna från jäsningen innehåller mycket näring och kan återföras till åkern vilket minskar risken för försämring av jordkvalitén.(min uthevelse)
(Her må det bemerkes at Follum planlegger/planla en gassifiserings - prosess eller BTL, en annen prosess enn det GES-studien ser på, og som presumptivt vil bruke trevirke som råmateriale. Denne (optimistiske?) studien (PDF!) hevder BTL er konkurransedyktig ved en oljepris på 60$ fatet... i så fall har de ikke noe å syte for).
Forutsetningene Johansson og Liljequist gjør, skulle være fornuftige krav til miljøvennlig produksjon... en fjerdedel av dagens forbruk, øvre grense, er ikke mye når det gjelder å bevare BAU... men det monner dersom målet er å unngå kollaps. Spørsmålet er hva slags investeringer som må til for å realisere det potensialet, og hvor stor EROEI det vil ha.
Det ser ut som økonomien, i det minste, er betydelig bedre for BTL... men avgiftsfritak?
Jo mer jeg ser på biodrivstoff, jo mer positiv blir jeg til elbiler.
Eller ingen biler.
Hva med tog?
Uansett vil vi fortsatt pompe nok olje til husbruk i 2030.
tirsdag 24. november 2009
Right On (and off on a tangent)
Noen kommentarer er bare så... akkurat som jeg skulle sagt det selv. Her er Darwinian på TOD om klimaforandringer:
Though I agree with almost everyone on this list that the current global warming trend is caused by human activity, I disagree with almost everyone because I believe there is not a damn thing we can do about it. The idea that we are going to stop burning coal and other fossil fuels in time to make a difference is ludicrous.
CO2 stays in the atmosphere on average of about 800 years before it is removed by natural processes. So it doesn’t matter how fast we burn the fossil fuel, it matters only how much of it we burn. And we will burn it all.
Jepp, vi kommer til å brenne alt, i alle fall alt vi får tak i. Det kommer til å få konsekvenser -- det har allerede manifestert seg betydelige konsekvenser -- men "alt" er mye mindre enn mange tror. Tidligere denne måneden holdt gjengen fra Uppsalas Global Energy Systems foredrag for den svenske Riksdagen; PDF'er av slidene de brukte ligger her.
Aleklett skrev et kondensat i et debattinlegg i SvD Klimatarbetet kan skapa svält (også på EB i engelsk oversettelse) som virker noe hysterisk og usammenhengende... men med Riksdag-slidene som bakgrunn gir det mer mening.
Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er enig i konklusjonen hans (så vidt jeg kan bedømme, det er litt uklart skrevet), at CO2-skatt (eller tilsvarende fordyrende kvote/handelssystem) er en uting.
Aleklett legger til grunn en ligning for menneskelig velvære, som gir velvære som summen av mat, energi, klima og fred. Ummm... jeg har et par innsigelser mot den. Jeg er ikke i mot forsøk på å lage slike formler; og jeg er også veldig klar på at jo enklere slike tanke-hjelpemidler er å bruke, jo nyttigere er de. De MÅ forenkle, og forenkle grovt, dersom de skal ha noen verdi. Men det får være måte på naivitet! Formelen er for det første og andre feil sammensatt og av variable som ikke er uavhengige av hverandre. Fred og mat er stort sett ja-eller-nei -- variabler; har du nok mat, har du (i det minste muligheten til å ha)det bra... Har du ikke nok mat, har du det ikke spesielt bra, uavhengig av hvor mye energi, klima og fred du har... Jeg mener mat må ganges inn (med tillatte verdier {0, 1}), ikke legges til, dersom du skal fange inn dette. Mere mat utover minimum fører i begrenset grad til mere velvære -- hovedeffekten er fler folk. Velværeterskelen flyttes oppover. Det gjør også minimumsverdien for energi (energi kan ikke bli lavere enn matens energiinnhold); mens maksimumsverdien for klima synker... For det tredje er det ikke klart at du blir mer "vel" av å ha tilgang på mer energi -- det viktigste ser ut til å være å ha mer enn naboen, uansett hvem naboen måtte være. Ja, mer energi er forbundet med økonomisk vekst, men igjen, ut over en viss grense fører det mest til hamstring og conspicuous consumption, ikke "velvære".
Alt i alt, dette ser ut til å være en formel for velvære kun i navnet; det er i realiteten en formel for vekst.
Og vekst, som tidligere fastslått, er problemet.
Så spørsmålet vi må stille oss ang. CO2-skatt er: Blir det kvisten som knekker kamelens rygg og gir oss et totalt globalt økonomisk sammenbrudd? Eller blir det den utslagsgivende faktoren som gjør fornybar energi så mye mer attraktiv enn fossil at Det Store Sammenbruddet avverges?
På noen års til noen tiårs sikt er betydelig smerte uansett uungåelig. Målsetningen må være å unngå total katastrofe.
Jeg tror jeg er for CO2-skatt. Det ser ut til å være en perfekt Orlov'sk boondoggle: Det tilfører ikke noe verdifullt, så når systemet crash'er vil savnet bli mindre; og det vil gjøre verdensøkonomien langt mindre effektiv og dermed fremskynde sammenbruddet -- og jo tidligere det kommer, jo mindre fatale blir konsekvensene.
lørdag 21. november 2009
Ny matkrise et tidsspørsmål
New food price crisis a matter of time-UN (reuters)
ROME, Nov 17 (Reuters) - A new food price crisis is only a matter of time, the U.N. food envoy said on Tuesday [...] "Maybe it will be April 2010, maybe April 2011, but we will have a new food price crisis because the direct causes of the 2008 spike are still there," De Schutter said in an interview.
"There are indications already, because oil prices are going up and they are very closely linked to agricultural commodities prices. As soon as a big producer will be in difficulty ...speculation will set in," he told Reuters.
Implikasjonen at det er de onde spekulatorene som forårsaker pristopper er litt tynn, både her og for olje... Det er ikke "spekulasjon" som forårsaker pristoppen, men at etterspørselen er større en tilbudet (og den der "tilbud er lik etterspørsel pr definisjon" er veldig tynn -- men det er stoff for en annen post); profitører kan benytte seg av situasjonen til å berike seg på andres bekostning, men kall dem profitører, eller gribber, eller hyener, eller... ikke spekulanter. Nok om det, det var ikke det jeg ville skrive om. Jeg ville skrive om denne:
Economic Scenarios for an Age of Declining EROIs (PDF!, Hall/Kunz, ASPO 2009)
(PDF av slidene fra ASPO-presentasjonen til Charles Hall og Hannes Kunz fra ASPO 2009)
og da spesielt om argumentasjonsrekka som begynner på s. 17. Kakediagrammene på s. 19 gir den beste fremstillingen jeg har sett av hvordan maskinering + billig energi tillater lønn til mennesker å stige. Om effekten av synkende EROEI/stigende kostnader s.23: "Significantly rising energy cost destroys the key economic driver of the past and immediately reduces money available for human labor", også med talende kakediagrammer; s. 28: "The highest impact however will be seen in
agricultural production".
Jepp -- der har vi det. Industrialisert jordbruk, drevet til høyere og høyere effektivitet av konkurransen på Det Hellige Allvitende Markedet, har gjennom generasjoner produsert mer og mer mat billigere og billigere. Det har vært mulig ved å erstatte (billig) menneskelig arbeid med billigere maskiner og eksterne energikilder; som paradoksalt nok har ført til at menneskelig arbeid har blitt dyrere, som igjen har skapt en positiv feedback som har gjort at prosessen har vært selvdrivende, ustoppelig. Ustoppelig -- helt til energiprisene plutselig begynner å stige igjen, fordi vi har dels brukt opp de beste fossile kildene, dels nådd kapasitet på de beste fornybare kildene.
Jeg har lenge ment at energiprisene åpenbart har vært alt for lave. Men i lys av dette (og koblingen mellom økonomisk utvikling og termodynamikkens andre lov) er jeg i ferd med å utvikle et langt mer fatalistisk syn på saken: billig energi er en naturkraft. Den industrielle revolusjon har egentlig hatt veldig lite med menneskelig kreativitet å gjøre; den har hatt langt mer å gjøre med en ustoppelig, blind, memetisk-evolusjonær prosess, som har ført til fremveksten av den Catton'ske detritovoren homo colossus... KODEs korollar til Darwin lyder: Enhver tom økologisk nisje vil, i tidens fylde og forutsatt at liv er til stede, bli utnyttet. "Oljespiser" var helt klart en tom økologisk nisje. Noe måtte fylle (evt tømme) den, og det ble oss. Og jeg tror det var helt uungåelig at nisjen ble fylt/tømt så fort som mulig: that's life. Hverken mer eller mindre. Prisreguleringer, som for eksempel Texas Railroad Comission sin -- åpenbart til beste for USA som stat, som samfunn, som økonomisk enhet --, fører bare til at denne prosessen går fortere. (Dette er også relatert til Vinges ord om Singularitetens uavvendelighet, men det er en digresjon i digresjonen). Et forsøk på å sette energipriser så høyt at prosessen bremses vil bare føre til at en annen nasjon får overtaket i verdensøkonomien... alle må heve prisene samtidig dersom det skal funke... belønningen for å bli stående utenfor prissamarbedet vil være skyhøy... et ekvilibrium dersom alle deltar, men svært ustabilt.
Men tilbake til Hall og Kunz. På s. 33: "The human labor vs. energy trade breaks
down even earlier for emerging economies[.] As all other countries, emerging economies need additional energy to fuel growth, particularly when adopting Western lifestyles[.] The “business model” is to replace cheap labor with even cheaper
energy, with much lower margins when compared to the rest of the world".
Her ser vi en uventent, konterintuitiv effekt: De industrialiserende, fremdeles fattige landene er de som vil bli truffet hardest av energikrisen, og det av et kraftig dobbeltslag. Først stiger matprisene og priser dem ut av matmarkedet; så faller grunnlaget for det de trodde var en lysere framtid bort, og med det alt håp om å konkurrere om dyrere mat.
Dette blir stygt. Jeg ser en bølge av flyktninger, en episk tsunami av flyktninger, skylle over jorden...
Men dette betyr også at alle som forsøker å "hoppe av det løpske toget" ved å forsøke seg som økologisk, selvforsynt bonde nå, sannsynligvis gjør en grov bommert. De kan ikke konkurrere med industrijordbruket, ikke ennå:
"Small producers, if they want to enter the global supply chain, face a very small number of actors who have a dominant position in the market and can basically dictate the prices," he said.(fra reuters-artikkelen over)
"The small producers have no choice but to go through the large commodity buyers, the large food processors, the large retailers to get access to this high value market. They are in a very weak bargaining position, and their ability to get a fair price for their produce is very little."
Og helt selvforsynt er det veldig, veldig vanskelig å være... du er avhengig av å kjøpe en del ting... Maskinen har makten for øyeblikket, og i overskuelig framtid.
torsdag 19. november 2009
Ukens energi
Serie gode kommentarer av George Mobus på TOD (her, her, her, her, her).
Poenget er - vi vet ikke om PV-systemer ("solceller") har EROEI større enn en til en. David Murphy presenterte denne tabellen i Reflections from ASPO:

Noen av tallene ser greie ut; som vannkraft >100 og kull 80.
Andre er mer overraskende; kjernekraft mellom 5 og 15 overrasket meg. Jeg ville forventa at kjernekraft var dårligere enn kull på EROEI-basis, men ikke at det var så mye dårligere.
Men en annen observasjon er den oppgitte usikkerheten: 10 +/-5.
EROEI-beregninger er usikre! Jeg kan ikke annet enn anta at slingrinsmonnet er minst +/-5 på alle verdiene i tabellen.
Ingen blir overrasket om en studie viser at kull har EROEI på 70:1 (eller 90:1); og det spiller ingen stor rolle heller - det er uansett langt over 1:1. Heinberg oppgir i Searching for a Miracle (PDF!) at "Hydropower’s EROEI ranges roughly from 11.2:1 to 267:1, varying enormously by site". Så de >100 i Murphys tabell er egentlig ganske misvisende; han burde ha delt i to, med "vannkraft, god plassering: >100" og "vannkraft, mindre god plassering: >10".
Så når tabellen gir 6,8 for PV... det er en umulig presisjon. Men hvor stor er usikkerheten, egentlig? +/-5? mer? mindre?
(Husk at vi bør opp i 4:1 før en energikilde kan kalles bra:

(takk til majorian på TOD))
Eller er det en verdi produsert av PV-entusiaster, utsatt for samme effekt som Mobus beskriver:
At one time the so-called EROI analyses being performed on corn ethanol in the state of Washington showed a net positive gain and EROI over 5:1. The agency doing the analysis was tied to the state and it turned out that the state wanted to attract investors in ethanol production because the Governor had set carbon goals and everybody wanted desperately to believe that corn ethanol would help achieve those goals. The people involved were not bad scientists or dishonest. They suffered like all scientists do from time to time from hidden biases that allowed them to preclude little details like the transportation of fertilizer from Tacoma port across the mountains to the agricultural areas and much more.
Det er en reell fare for at de 6,8 ikke er så mye et best guess som en best case.
Case in point: Jeff Vail argumenterer for å bruke kostnad til å estimere EROEI:
In the price-estimated EROEI methodology, we attempt to use the price mechanism to account—by proxy—for this long tail of energy inputs. The basic calculation is quite simple: convert the financial cost to build and maintain the system into units of the same energy produced by the system and then compare to the amount of energy that the system will produce over its expected lifespan.
Igjen, et estimat, ikke en nøyaktig beregning; hovedproblemet er at "markedet" neppe priser energi riktig (dvs ALT for lavt), men likefullt et nyttig estimat.
CSP, som stort sett alle kilder oppgir som den mest økonomiske formen for solkraft, oppgis i Murphys tabell å ha en EROEI på 1,6:1!
Gitt det som er sagt så langt: Om ikke annet, så bør Jeff Vails metode gi en riktig sortering av energikildene -- CSP har sannsynligvis høyere EROEI enn PV. Enten er 1,6 for CSP alt for lavt, eller 6,8 for PV alt for høyt, eller begge deler.
Uansett -- det er ikke mange gode vannkraft-prospekter igjen, iaf ikke i Vesten; på EROEI-basis så vinner kull, hands-down. Fra Energy Export Databrowser:

Kjernekraft flatt til svakt fallende, vannkraft slakt stigende, gass stigende; olje stigende til for kort tid siden, men ser ut til å ha toppet; kull bratt stigende.
Sol og vind er ikke med i tabellen - de er sannsynligvis de energikildene med den raskeste veksten, men er fremdeles knøttsmå, langt under vann og kjerne. En 2% økning i kull utgjør mer energi enn en 10% økning i vind... Heading Out (jeg også for den saks skyld) har fått tyn av sol-og-vind -- mafiaen på TOD for å tro at kull vil være en del av energiframtida. Reality check, gutter: kast ETT blikk på grafen over. Kull er på vei til månen! (Det gjelder også alle ønsketenkerne og bortforklarerne som hevder at fallende oljeproduksjon skyldes "Peak Demand". Etterspørselen etter høykvalitetsenergi synker mens etterspørselen etter lavkvalitetsenergi går ballistisk??? Seriøst?)
Aleklett har gått hard ut mot IPCC i det siste fordi de overser Peak Oil (og ham)... men som han selv sier (i videoforelesningen jeg har linket til tidl): Det ER nok kull til å oppnå utslippene de går ut i fra.
Jippi.
OPPDATERING: Clean Energy Will Lag Behind Global Power Demand: Chart of Day (bloomberg)
The CHART OF THE DAY shows a widening gap between power generated with renewable fuels and total consumption. That means coal-fired plants, which are cheaper and more polluting, will increase their share in the energy mix,
ERRATUM: Beklager... jeg har nå sett Aleklett i Aberdeen-videoen om igjen, og jeg har hørt/husket feil... han sier IPCC forutsetter fire ganger så mye kull som det som faktisk finnes.
tirsdag 10. november 2009
Økonomiens mål
er ikke profitt. Det er ...trommehvirvel... å dissipere (norsk?) energi så fort som mulig:
Second Law of Thermodynamics May Explain Economic Evolution (PhysOrg)
[W]hen formulated as an equation of motion, the second law [of thermodynamics] can be used to describe many [...] processes in energetic terms, such as natural selection for the fittest species, organization of cellular metabolism, or an ecosystem’s food web. In these systems, free energy is consumed; that is, energy is dispersed in a way to promote the maximal increase of entropy, which is the essence of the second law.
While economic activities are traditionally viewed as being motivated by profit, Annila and Salthe argue that the ultimate motivation of economic activities is not to maximize profit or productivity, but rather to disperse energy.
Mææget interessant om koblingen mellom økononomi og energi (og livet, universet & alt det andre). Hele PhysOrg-artikkelen er egentlig sitatmat, men jeg må vel prøve å gjøre i det minste en symbolsk innsats for å holde meg på den riktige siden av kopilovene så jeg motstår fristelsen... nnnggh...
Den opprinnelige artikkelen er fra Entropy, skrevet av Arto Annila og Stanley Salthe, er tilgjengelig på nett som pdf, og heter Economies Evolve by Energy Dispersal.
Jeg har bare skummet igjennom (det er forøvrig en leseteknikk jeg bruker en del; først skumme igjennom, så la stoffet gjære i underbevisstheten et døgn eller to, og så lese grundigere), men en umiddelbar kommentar:
Kommentarene på PhysOrg går i retning av tilbedelse av Den Hellige (usynlige) Hånd... men i EEbED sier forfatterne at
Natural selection for the most effective mechanisms of energy dispersal is often pictured to be driven only by mutual competition, sometimes referred to as an arms race, whereas less attention has been given to the gains that are obtained by evolution to hierarchical organizations, sometimes viewed as co-evolution, co-operation or even altruism.
[...]
We note that the natural bias for the maximal energy dispersal down along the steepest gradients was anticipated in the economical context as being directed by ‗an invisible hand‘. However, we emphasize that, according to the 2nd law, the primary motive of economic activities is the most effective dispersal of energy, whereas it is of secondary importance whether the processes are defined as conscious or unconscious. Therefore, legislation and its enforcement that also consume free energy in redirecting flows and in altering mechanisms, are regarded as natural forces. Also in biological systems natural selection is at work both when particular traits are intentionally sought by breeding and when they appear in response to unintentional forces [1]. The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted.
"The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted"...
Hm, hm, hmmm
Peak Oil går Mainstream
Det begynte med Key oil figures were distorted by US pressure, says whistleblower i The Guardian, og spredde seg over hele det internasjonale nyhetsnettet, inkl norske nettaviser som Aftenposten, Dagens Næringsliv. Livlig kommentert på TOD i dagens og gårsdagens DrumBeat, og nå også som egen sak.
It's not official yet, men noen strategiske "lekkasjer" er vel en vanlig oppvarming?
OPPDATERING: Vi har også et innspill fra Global Energy Systems - gjengen ved Universitetet i Uppsala; The Peak of the Oil Age - analyzing the world oil production Reference Scenario in World Energy Outlook 2008 (PDF!)
OPPDATERING 2: Aleklett skriver på bloggen sin:
Jag är inte förvånad att någon inom IEA läcker denna nyhet. Det är snarare förvånande att den inte kommit tidigare.
[...]
Tidigare har hade jag på förslag av Colin Campbell framfört till Sveriges delegat vid IEA att Sverige borde lämna IEA eftersom man förde världen bakom ljuset och att detta skulle få alvarliga konsekvenser för världen. Jag frågade också hur han kunde godkänna något som så uppenbart var felaktigt. Jag hade tidigare analyserat World Energy Outlook 2004 på ASPOS hemsida. Av den diskussion som följde framkom det att USA utövade påtryckningar. Varje år på våren publicerar Energy Information Administrtion sin prognos och då vet man också vilken påtryckning det finns från USA. Kan i detta sammanhang nämna att vi 2003 fick medel från Energimyndigheten för att påbörja den forskning som nu lett fram till publikationen ”Peak of the Oil Age”, och att Sveriges energimyndighet var med och finansierade den första Peak Oil konferensen (ASPO) som vi hade i Uppsala år 2002.
Efter mötet med den Svenske delegaten har jag vid olika tillfällen framfört åsikten att Guy Caruso, då ansvarig för EIA och deras prognoser, var en av världens farligaste personer. Idag vilar ett stort ansvar på hans axlar. Jag har också hävdat att jag inte tror att kompetensen inom IEA skulle vara så dålig så att alla verkligen trodde på vad man presenterade. Vad dessa felaktiga analyser i framtiden kommer att kosta världen är svårt att uppskatta, men alla de krispaket som nu existerar är förmodligen den mindre prislappen.
lørdag 24. oktober 2009
Lo Tek
Lovende nettsted: Low Tech Magazine
Fin blanding av nostalgiske tilbakeblikk på gammel teknologi og kritiske blikk på ny teknologi.
To artikler om alt. energi som er verd å titte på:
The ugly side of solar panels - over halvannet år gammel men oppdatert med nye linker, og
Leave the algae alone
Aleklett og co. i slaget
Svenske professor Kjell Aleklett, medstifter av ASPO og sjef for Global Energy Systems ved Universitetet i Uppsala, ligger ikke på latsiden. Det kommer en jevn strøm av nøkterne, overbevisende og skremmende artikler og rapporter fra GES for tiden...
Det er ikke ofte jeg ser nettvideo, men dette timelange foredraget av Aleklett så jeg. Anbefales både for nye og gamle PO'ere. Av spesiell interesse for oss norrbaggar er det han sier om norsk gass etter ca 52 min. Han nevner en ikke publisert artikkel; det må vel være denne: European energy security: The future of Norwegian natural gas production... Fra abstract'et:
This article shows that only a 20-25% growth of Norwegian gas production is possible due to production from currently existing recoverable reserves and contingent resources. A high and a low production forecast for Norwegian gas production is presented. Norwegian gas production exported by pipeline peaks between 2015 and 2016, with minimum peak production in 2015 at 118 bcm/year and maximum peak production at 127 bcm/year in 2016. By 2030 the pipeline export levels are 94-78 bcm. Total Norwegian gas production peaks between 2015 and 2020, with peak production at 124-135 bcm/year. By 2030 the production is 96-115 bcm/year, which is considerably lower than the 127 bcm/year forecasted by the IEA. Not even in the highest production scenario does Norwegian gas production reach the potential production level of 140 bcm/year presented by the NPD. The results show that there is a limited potential for increased gas exports from Norway to the EU and that Norwegian gas production is declining by 2030 in all scenarios.
Jeg har bladd igjennom rapporten (men ikke studert den nøye) og... fallet er bratt når det først setter inn.
Jeg tror ikke det blir morsomt å være gammel i Norge i 2050.
Men nå skal jeg på fest ;-/
onsdag 21. oktober 2009
Kvalitet og kvantitet
I forrige post stilte jeg spørsmålet "Men hvordan [stoppe avskoging/starte reskoging] i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?"
Dette er kjernen i problemet. Fornybar energi har et mye større "fotavtrykk" enn fossile brensler; den er mye mer diffus og krever større arealer for å gi samme utbytte. Operasjoner som oljesandutvinning i Canada har et stort fotavtrykk; men å skaffe samme mengden drivstoff fra palmeolje har et mye større et...
Renewable energy is a popular concept, but there is a certain irony in this. Although environmentalists are quick to blame industry and fossil fuels, the environmental damage done to the world is only partly from industrial sources. The energy used in the industrial world is principally of high quality. It works in a focused fashion with concentrated side effects. In contrast, low-gain agriculture, a highly dispersed activity, is causing a substantial loss of species as well as environmental degradation. The distributed nature of agriculture means that habitat is removed and landscapes are greatly altered. Increased flooding, soil loss, and nonpoint sources of pollution are to a large extent caused by agriculture, as exemplified by the flooding of the Mississippi River in 1993 and the Ohio River in 1997. Although some observers criticize the environmental effects of agribusiness, Third World peasants at their present population levels have an aggregate effect that is substantial, and perhaps comparable. Similarly, the environmental impact of ants that use droppings is minimal compared to those that strip leaves from plants. The former are not considered agricultural pests, whereas the latter are. Environmental degradation is greater when the resource is of low quality and distributed but heavily used. Thus, a switch to renewable energy sources might bring, ironically, environmental damage comparable in scale to, or greater than, that caused by the use of fossil fuels. It is also ironic that, although industrialists have not rushed to embrace renewable energy sources, great profits would be made from building the infrastructure needed to capture and concentrate renewable resources. Politicians would be influenced less by road builders and more by businesses that recreate coastlines for wave capture and cover huge tracts of land with solar collectors or wind generators.
fra Resource Transitions and Energy Gain: Contexts of Organization (Tainter, Allen, Little, Hoekstra/Ecology and Society)(min uthevelse)
David MacKays "Sustainable Energy - Without the Hot Air" er en strålende intuisjonsbyggende øvelse i hvordan dette ser ut i praksis. Ved hjelp av det han kaller "guerilla physics" - enkle overslag som enhver kan gjøre og forstå - gir han en god forståelse av størrelsen på utfordringen. (Urk... elendig setning. Pretensiøs formel-anmeldelse. Jeg gremmes. Men uansett, boka er veldig bra -- bør leses i filler av enhver journalist som skal skrive om energi...) Konklusjonen for UK blir "the UK's present lifestyle can't be sustained on the UK's own renewables (except with the industrialization of country-sized areas of land and sea)" (s. 114).
Interessant for min del er at han fremhever ca. de samme løsningene som Lillestøl: CSP og kjernekraft.
Så jeg går litt i sirkler... Eller i spiral, iom at jeg er over samme punktet nå som for et år siden, men forhåpentligvis på et høyere nivå...
We're damned if we do and damned if we don't. Utbygging av en energikilde som er mer konsentrert og rikelig enn fossile brensler kan, dersom den gjøres tilgjengelig for verdens fattige, bremse/reversere nedhugging av regnskoger og overutbytting (tenk saiga, eller se her (via Desdemona D.)... jeg kan ikke se at en fullstendig rasering av verdens gjenværende skoger (og da tenker jeg ikke på norske granåkre) kan unngås på noen annen måte.
Men uten et omslag i holdninger, verdier, tenkemåte, vil det bare stimulere til vekst, mer industrialisering... større problemer på sikt.
Det hjelper ikke å bytte ut glødepærer med "sparepærer". Det som hjelper er et samfunn som dypt forakter individer som har uplights i hekken som lyser hele natta, hele året; kriminaliserer varmekabler i oppkjørselen; lar SUV-eiere og folk med mer enn to barn forsvinne i natt og tåke på Guantanomo Bay...
tirsdag 29. september 2009
Interview med Sadad al Husseini
"The Facts Are There" (Bowden, Andrews / Energy Bulletin)
Question: Why do you think there is so much denial that world oil production is approaching or has reached a plateau?
Sadad: There is a push-back to the notion that there is a plateau in world oil supplies which is largely based on lack of information or lack of research. In fact, if you look at published information—for example, British Petroleum’s annual statistical report—it very clearly shows that from 2003 forward, oil production has hardly increased. So the information is there. If you look at some of the advertising that Chevron has been putting out for years now, they clearly say we’re half-way through the world’s reserves. The information is there. The facts are there. Oil prices did not jump four-fold over a three- or four-year period for any reason other than a shortage of supply. Yes, there may have been some recent volatility in 2008, but the price trend started climbing way back in 2002-2003. So, these are realities and the push-back is a sense that somehow the market is not able to deal with these realities, that somehow people can’t cope with these realities.
On the other hand, if you don’t talk about them, you never will fix the situation. This is not going to get any better. This is going to get worse because you have population growth all over the world, you have a standard of living that is improving all over the world, you have aspirations across the globe for a better quality of life, and people want energy, so it’s actually important to talk about the facts and come up with solutions rather than act as if these issues don’t exist and then wait for some solution to materialize out of nowhere. That’s a role of government—to highlight these issues and to fix them, or at least take a stand and try to fix them. So I think the push-back is probably ill-advised.
mandag 28. september 2009
Fornuftig fra ZERO
...til en avveksling: Slik kan boligen din bli (ZERO / Aftenposten)
ZERO har ikke akkurat cred i mine øyne iom at de hausser biodrivstoff (en ikke-løsning med potensielt store negative bieffekter) og disser kjernekraft (en mulig løsning med relativt små bieffekter), men her gjør de god jobb:
Ifølge Nordby vil ekstrakostnadene til energieffektivisering og installering av solfangere til oppvarming lønne seg i form av sparte strømutgifter over levetiden til bygget.
[...]
Bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energiforbruk.
Usikker på hvor nøyaktig det 40%-tallet er, men jeg har sett tilsvarende påstander andre steder. Airconditioning i varme klima og oppvarming i kalde strøk er to store energisug; her til lands er det først og fremst oppvarming om vinteren som er kostnaden. Litt skeptisk til solcellepaneler og vindmøller på taket (hvorfor i alle dager skal vi bale med dyre løsninger av tvilsom nytte her i vårt vannkraftmekka?); langt viktigere er det å bygge godt isolerte hus (av fornuftig størrelse) som slipper inn og tar vare på solenergien.
(Forøvrig ser det ut til at de innser dette selv: "Lave strømpriser gjør det imidlertid litt mer usikkert om det i tillegg vil være lønnsomt å produsere elektrisitet til eget forbruk, siden investeringskostnadene er høye og nedbetalingstiden lang." Hvorfor svekke et godt argument ved å legge på spekulativt vissvass?)
TOD har (selvsagt) en nylig avsluttet serie med poster om temaet.
(interessant oversikt over norske tiltak fra den første posten i serien: Norway Country Report - 2008 (IEA). Hvorfor så minimal satsning på passiv solar?)
Men det første steget må vel være å få slutt på "snømåking" vha varmekabler i oppkjørselen.
fredag 31. juli 2009
... og vi leser kollapslitteraur
Reinventing Collapse - The Soviet Example and American Prospects (Dmitry Orlov)
og
Overshoot: The Ecological Basis of Revolutionary Change (William R. Catton, jr.)
Reinventing Collapse er en klassiker. Orlov er morsom uten å bli flåsete, innsiktsfull uten å være belærende. Han vokste opp i SovjetUnionen (SU), men har bodd og arbeidet mesteparten av sitt voksne liv i USA (US), så han kjenner begge verdener godt. Blandt veldig mange interessante poenger han har å komme med er den grunnleggende observasjonen at SU og US er veldig like. Selvsagt også veldig forskjellige, men mange av forskjellen er bare propaganda - og SUs demonisering av US var svært lik US' demonisering av SU. Begge var teknologisk-industrielle imperier; forskjellen lå først og fremst i organisasjonsmodellen. Og Orlov er overbevist om at det er en relativt uviktig forskjell; SUs fall bør ikke sees på som et bevis for at US' organisasjonsmodell "seiret" og SUs "tapte", men som en advarsel: Hovmod står for fall. US' fall tar han for gitt:
I therefore take as my premise that at some point during the coming years, due to an array of factors, with energy scarcity foremost among them, the economic system of the United States will teeter and fall, to be replaced by something that most people can scarcely guess at, and that even those who see it coming prefer not to think about. This stunning failure of the collective imagination is the specific problem this book seeks to address. (s 15)
(Annetsteds sier han at årsaken til SUs fall var at sovjetisk oljeproduksjon gikk utforbakke - bratt.)
Orlov er en skikkelig russisk bjørn på Amerika:
Most alternative forms of energy - solar, wind, water, nuclear, garbage incineration, gerbil wheels or hot air piped in directly Washington - will have only a small overall impact. The United States will not have enough energy to keep its economy functioning. There is also not enough energy, nor enough time, to build a different, more energy-efficient economy, on the same scale as the present one. The best alternative by far is to reduce energy consumption by progressively shutting down all non-vital parts of the economy, while commandeering and redistributing resources to uniformly provide for the welfare of the entire population. Since such a revolution is not politically possible, the only remaining alternative is economic and political collapse.
My conclusion is that the Soviet Union was much better prepared for economic collapse than is the United States. America's economy will evaporate like the morning mist.
[...]
Economic collapse has a way of turning economic negatives into positives. The last thing we want is a perfectly functioning, growing, prosperous economy that suddenly collapses one day and leaves everybody in the lurch. Luckily, there is little prospect of such a scenario. (s 104 f)
Observasjonene om "Drugs and Alcohol" er også et sitat verd:
To a Russian, being drunk is almost a sacred right; to an American, it is a guilty pleasure. [...] The Russian can get furiously drunk in public, stagger about singing patriotic songs, fall into a snow bank, and either freeze to death or be carted off to a drunk tank. All this produces little or no remorse in him. Based on my reading of H. L. Mencken, America was also once upon a time a land of happy drunks, where a whiskey bottle would be passed around the courtroom at the start of the proceedings and a drunken jury would later render a drunken verdict. [...] When the economy collapses, hard-drinking people everywhere find all the more reason to get drunk, but much less werewithal with which to procure drink. In Russia, innovative market-based solutions were quickly improvised, which it was my privilege to observe. [...] In all, we should expect drugs and alcohol to become one of the largest short-term post-collapse entrepreneurial opportunities in the United States, along with asset stripping and security. (p 147)
----
Collapse er også en klassiker; utkom første gang i 1980, og kalt den beste boken om emnet av minst en kommentator på TODs "linkfest". Bokens uttalte mål er å frambringe et paradigmeskifte - det gamle paradigmet er vekstparadigmet fra "The Age of Exuberance" (roughly, pionertiden i USA); det nye, det økologiske paradigmet. Vi ser ikke verden bare gjennom øynene, sier Catton, men også gjennom våre idéer... paradigmet. Den første delen av boken snakker om vekstparadigmet, dets historie og svakheter... den andre om det nye, økologiske paradigmet. Det gis masse referanser, og tonen i boken er definitivt intellektuell. Det er mye interessant her, men bokens skop er bredt, så det er begrenset hvor dypt inn i materien den trenger... Dypest og mest interessant er beskrivelsen av The Age of Exuberance; Catton er i utgangspunktet sosiolog, og det merkes. Til å være en bok som forfekter et økologisk paradigme, snakker den veldig lite om økologi, annet enn å hamre inn på annenhver side at mennesket er et dyr som alle andre og er underlagt de samme naturlover... et standpunkt jeg deler, men det blir litt for mye misjonering og litt for lite argumentering og opplysning for meg.
Jeg kommer forhåpentligvis tilbake til Collapse her i et essay med mine reaksjoner på boken... men foreløpig, en av de mer interessante passasjene, en diskusjon av Malthus:
Malthus did indeed err, but not in the way that has been commonly supposed. He rightly discerned "the power of population" to increase exponentially "if unchecked". He rightly noted that population growth ordinarily is not unchecked. He saw that it was worth inquiring into the means by which the exponential growth tendency is normally checked. He was perceptive in attaching the label "misery" to some of the ramification of these means. Where he was wrong was in supposing that the means worked fully and immediately. (That this was his error has not been seen by those who reject his views.)
[..]
Despite Malthus's belief to the contrary, it is possible to exceed an environment's carrying capacity -- temporarily. Many species have done it. A species with as long an interval between generations as is characteristic of ours, and with cultural as well as biological aspects, can be expected to do it.
[...]
By not quite seeing that carrying capacity can be temporarily overshot, Malthus understated life's perils. He thus enabled both the admirers and the detractors of his admonitory writings to neglect the effects of overshoot -- environmental degradation and carrying capacity reduction.
torsdag 16. juli 2009
Lagring av energi
The Oil Drum v/JoulesBurn ser på EEstor i Who Killed the Electric Gas Tank?
A few months from now, or perhaps 5-10 years from now, we will know whether or not EEStor can make good on its promise to sell a electrical storage device capable of propelling a reasonably-sized automobile down a freeway for a couple hundred miles before needing a recharge. There are some indications that they are making progress and that this could happen, but there are many reasons to remain skeptical.
Har ikke fordøyd helt ennå (og må sove), men ble minnet på The limits of energy storage technology (Kurt Zenz House i Bulletin of the Atomic Scientists) som gir en veldig god, kort og konsis oversikt over situasjonen:
1 kilogram of crude oil contains nearly 50 mega-joules of chemical potential energy, which is enough to lift 1 metric ton to a height of around 5,000 meters. Furthermore, crude oil happens to be liquid at Earth's surface conditions, making it easy to store, transport, and convert.
The energy densities of natural gas and coal, around 55 mega-joules per kilogram and 20-35 mega-joules per kilogram respectively, are similar to those of crude oil. [...] Biofuels such as ethanol and biosynthetic diesel can have volume and mass energy densities equal to that of fossil carbon, but since they're regularly harvested, their areal energy densities are substantially lower.
[...]
Today's lead acid batteries can store about 0.1 mega-joules per kilogram, or about 500 times less than crude oil. Those batteries, of course, could be improved, but any battery based on the standard lead-oxide/sulfuric acid chemistry is limited by foundational thermodynamics to less than 0.7 mega-joules per kilogram.
Due to the theoretical limits of lead-acid batteries, there has been serious work on other approaches such as lithium-ion batteries, which usually involve the oxidation and reduction of carbon and a transition metal such as cobalt. These batteries have already improved upon the energy density of lead-acid batteries by a factor of about 6 to around 0.5 mega-joules per kilogram--a great improvement. But as currently designed, they have a theoretical energy density limit of about 2 mega-joules per kilogram. And if research regarding the substitution of silicon for carbon in the anodes is realized in a practical way, then the theoretical limit on lithium-ion batteries might break 3 mega-joules per kilogram. Therefore, the maximum theoretical potential of advanced lithium-ion batteries that haven't been demonstrated to work yet is still only about 6 percent of crude oil!
[...]
And given other required materials such as electrolytes, separators, current collectors, and packaging, we're unlikely to improve the energy density by more than about a factor of 2 within about 20 years. This means hydrocarbons--including both fossil carbon and biofuels--are still a factor of 10 better than the physical upper bound, and they're likely to be 25 times better than lithium batteries will ever be.
What about storing energy in electric fields (i.e., capacitors) or magnetic fields (i.e., superconductors)? While the best capacitors today store 20 times less energy than an equal mass of lithium-ion batteries, one company, EEstor, claims a new capacitor capable of 1 mega-joule per kilogram. Whether or not this claim proves valid, it's within about a factor of 2 of the physical limit based on the bandgap of the dielectric material. Electromagnets of high-temperature superconductors could in theory reach about 4 mega-joules per liter similar to our theoretical batteries given a reasonable density; existing magnetic energy storage systems top out around 0.01 mega-joules per kilogram, about equal to existing capacitors. Here again, both the realized technology and its ultimate physical potential are far behind the energy density of common hydrocarbon fuels.
[...]
There is one more energy-storage approach that theoretically beats hydrocarbons. Energy density comparable to lithium-ion batteries has been demonstrated with flywheels, and a theoretical device composed solely of toroidal carbon nanotubes could reach 100 mega-joules per kilogram. But the fabrication and safety challenges inherent in such a device render it unlikely that even a small fraction of this potential will ever be realized.
The bottom line is that nature has given us hydrocarbons in the form of fossil carbon and biomass, and their energy-mass and energy-volume densities are superior to the thermodynamic limits of nearly all conceivable alternatives. Thus, it's quite likely that hydrocarbons of one form or another will be humanity's primary energy storage medium for quite a long time.
Ja, der har vi løsningen, dere: noen fantasillioner roterende nano-karbon-kringler i en liten eske. Så enkelt er det!
Abonner på:
Innlegg (Atom)