...oooog litt matnytt når vi først er i gang

Farmers Fail to Meet Demand as Corn Stockpiles Drop to 1974 Low (Bloomberg news)

“This has been a demand-driven bull market,” said Jim Farrell, 56, the chief executive officer of Omaha-based Farmers National Co., which manages more than 2.4 million acres on 5,000 farms in 24 states.

“I do not think we can see a big enough increase in U.S. acreage to rebuild inventories back to a comfortable cushion in one year,” he said. “It is going to take two years of good weather and good yields. There is absolutely no room for any weather problems anywhere in the world this year.”

(min utheving)

Den ellers optimistiske Lester Brown:

Everything now depends on this year’s harvest. Lowering food prices to a more comfortable level will require a bumper grain harvest, one much larger than the record harvest of 2008 that combined with the economic recession to end the 2007-08 grain price climb.

If the world has a poor harvest this year, food prices will rise to previously unimaginable levels. Food riots will multiply, political unrest will spread and governments will fall. The world is now one poor harvest away from chaos in world grain markets.

(World One Poor Harvest Away From Chaos)

Det er på tide å blote til Frøy.

Staniford om mat

Stuart Staniford kommenterer på Food Security: The Challenge of Feeding 9 Billion People.

Jeg hadde skannet den noen dager før og funnet den uinteressant -- den er holdt i svært generelle termer, så generelle at det hele blir nærmest meningsløst. Men Stanifords kommentarer er interessante; det er også hans to år gamle TOD-essay The Fallacy of Reversibility (som han linker til i en kommentar).

"Food Security:..." refererer til Forecasting Agriculturally Driven Global Environmental Change (Science / Tilman et al.)
som har litt mer kjøtt på beina...

During the first 35 years of the Green Revolution, global grain production doubled, greatly reducing food shortages, but at high environmental cost (1-5). In addition to its effects on greenhouse gases (1, 6, 7), agriculture affects ecosystems by the use and release of limiting resources that influence ecosystem functioning (nitrogen, phosphorus, and water), release of pesticides, and conversion of natural ecosystems to agriculture. These sources of global change may rival climate change in environmental and societal impacts (2, 8). Population size and per capita consumption are assumed to be the two greatest drivers of global environmental change. Humans currently appropriate more than a third of the production of terrestrial ecosystems and about half of usable freshwaters, have doubled terrestrial nitrogen supply and phosphorus liberation, have manufactured and released globally significant quantities of pesticides, and have initiated a major extinction event (2-4, 8-10).

.

Mat vs. drivstoff, nok en gang

Global threats in 2010 revealed by report (BBC News)

Underinvestment in energy and agriculture are among the biggest economic threats facing the world in 2010, according to [the World Economic Forum's Global Risks study].

Commodity-Cost Jump Threatens to Stifle Rebound (Wall Street Journal)

From corn to crude, prices for a wide range of commodities are on the rise across the globe, a trend that underscores -- but could also hinder -- a gathering economic recovery.

In recent months, global food prices have been growing at a rate that rivals some of the wildest months of 2008, when food riots erupted across the developing world. Higher prices could be a positive sign that companies are gearing up for a rebound in consumer spending, or the harbinger of a return to the upward spiral that plagued consumers before the recession took hold.

Food Shortages Coming? Famed Investor Jim Rogers Thinks So (Daily Finance)

A severe food shortage is on its way, according to well-regarded investor Jim Rogers. Food inventories are the lowest in decades and "[m]any farmers cannot get loans to buy fertilizer now, even though we have big shortages developing," Rogers said on CNBC.

Forfatteren av den siste artikkelen, Bruce Watson, tror Rogers tar feil. Watson siterer en Rafael Goldberg:

"If farmers were no longer incentivized to feed cows corn, and if we could derail our cannibalistic policy choices that couple food and fuel, we could get a clue as to the actual relationship between food supply and demand," he said, referring to the inflation in corn and soybean prices over the last few years.

Ja, det er helt klart to faktorer som er med på å drive matvareprisene opp. Men jeg er ikke med på at problemet forsvinner dersom de to fjernes. Problemet er fundamentalt; det mest lønnsomme og produktive jordbruket er det vestlige industrijordbruket, som bruker store mengder kunstgjødsel og ugrasmidler -- som er energikrevende å lage -- og maskiner som gjerne går på diesel. Ca 85% av primærenergien kommer pr. nå fra fossile kilder; dvs at det er en nær sammenheng mellom prisen på fossile brensler og prisen på mat. Olje er kongen av de fossile brenslene:

(graf fra Agriculture as provider of both food and fuel (GES, pdf!))

Jeg mener Watson ikke ser skogen for bare trær: det som er viktig å fokusere på her, er det store bildet, ikke detaljene... det store bildet er at det er en lang rekke (ball? blåknute?) sammenfiltrede feedback-løkker (fri assosiasjon og generalisering over lav tøffel her, mao "jeg tenkte det men det er ikke sikkert jeg mener det" 8-): Folk trenger mat. For å kjøpe mat må de ha en jobb. Dersom de skal ha en jobb, må økonomien generelt gå sånn noenlunde. Dersom økonomien generelt skal gå sånn noenlunde, må det være god tilgang på drivstoff. Oops, veksten i verdens oljeproduksjon begynner å avta sent nittitall og går inn i en platåfase ca 2004. Massive investeringer i oljeleting/utvinning (ikke helt uten virkning, men alt i alt ekstremt underveldende), massive økonomiske støttetiltak fra diverse sentralbanker, satsning på biodrivstoff. Støttetiltakene driver etterspørsel/forbruk i været, som driver energiprisene videre opp, som får biodrivstoff til å se bra ut, etc. Men så viser det seg at alt ikke vokser inn i himmelen likevel, mange av prosjektene som ble finasiert med billig gjeld vil aldri bli lønnsomme, men gjelda består. Den gode (langsiktige) løsningen ville vært å la de dårlige "investeringene" gå konk, skrive av gjelda... men isteden blir de holdt oppe - sånn ca - med enda mer økonomisk støtte. Dette binder opp kapital som kunne vært investert i lønnsomme prosjekter, og gjør systemet langt mindre omstillingsdyktig. Imens fortsetter de aller fleste som før, så olje, gass og kull brukes opp med nesten samme fart som før... men investeringer i erstatningskapasitet får seg en alvorlig knekk. En friskmeldt økonomi vil helt klart føre til høyere energipriser og høyere matpriser... og høyere etterspørsel etter biodrivstoff... men verdensøkonomien tåler ikke høyere energipriser. Aller minst USA sin, verdens "økonomiske lokomotiv", utsteder av verdens reservevaluta, og verdens største oljekonsument. Men dersom det trekker ut med "tilfriskning" i økonomien, er det likevel sannsynlig at oljeprisene vil gå drastisk opp, på grunn av de høye - og stigende - fallratene.

I begge tilfelle -- høye energipriser, høye matpriser, mer sult blandt verdens fattige, nytt økonomisk crash for den rike verden.

Alternativet er at økonomien crasher helt av seg selv.

Jeg ser ingen vei utenom.

Tilbud og etterspørsel må balanseres, og det skjer enten ved at tilbudet øker... det har vi prøvd, uten større suksess... da gjenstår å redusere etterspørsel. Det er tre måter å gjøre det på: bedre energieffektivitet; lavere levestandard; færre folk.

Min spådom er at vi de neste tiårene kommer til å se alle tre.

Stupid

Ser sjelden på TV, men 1ste januar gjorde jeg... i pausen i nyttårshopprennet ble det svitsjet til Age of Stupid.

Kan ikke si noe annet enn at jeg ble skuffa. Jeg er helt på linje med premisset for filmen, at vi er på vei mot en katastrofe og at kursendring er tvingende nødvendig... men i løpet av de få minuttene jeg så, presenterte de så mange tvilsomme fakta og trakk så mange tvilsomme konklusjoner at... vel... dette er ikke en film som overbeviser -- eller bør overbevise -- kritisk tenkende mennesker. Noen eksempler:

De sier at maten vi spiser krever 80 kalorier fossilt brennstoff per kalori mat på tallerkenen... den er ganske drøy. Det tallet jeg har sett andre steder som ser tilforlatelig ut er opp til 10:1, og den største posten er tilberedning (en stekeovn er veldig lite energieffektiv).

Et intervjuobjekt -- en nigeriansk dame -- sier at Nigerias oljeproduksjon er 1 million tønner pr. dag. Den ligger på ca 2:

OK, intervjueren er ikke ansvarlig for hva intervjuobjektet sier, men i en dokumentar som vil tas alvorlig burde man vel gjøre oppmerksom på en bom på 100%?

Og sist men ikke minst, de terper på linja om at det er det kapitalistiske systemet som får oss til å gjøre alt dette mot oss selv. Jeg er veldig lei av den linja, av en rekke grunner. For det første, det er direkte feil. Den gjeldende verdensrekorden i ikke bærekraftig utvikling innehas av Sovjetunionen m/ allierte, som sjelden beskrives som kapitalistiske. Det egentlige problemet er vekstparadigmet... som også behersket sovjetstatene. For det andre, det er en taktisk bommert. Sikkert en fin måte å få kudos-poeng i menigheten på, men også en fin måte å garantere at ingen i målgruppen til Dagens Næringsliv eller Finansavisen tar deg alvorlig... vel, det er godt mulig de tar deg alvorlig, men i så fall som fiende.

Alt i alt, ikke en film jeg kommer til å se i sin helhet, og ikke en film jeg vil anbefale noen å se. Dessverre. Det er et skrikende behov for å spre budskapet, men det må gjøres på en troverdig måte. Det er ikke nødvendig å overdrive; situasjonen er ille nok. Overdrivelser bare undergraver troverdigheten. Det er... dumt.

Ny matkrise et tidsspørsmål

New food price crisis a matter of time-UN (reuters)

ROME, Nov 17 (Reuters) - A new food price crisis is only a matter of time, the U.N. food envoy said on Tuesday [...] "Maybe it will be April 2010, maybe April 2011, but we will have a new food price crisis because the direct causes of the 2008 spike are still there," De Schutter said in an interview.

"There are indications already, because oil prices are going up and they are very closely linked to agricultural commodities prices. As soon as a big producer will be in difficulty ...speculation will set in," he told Reuters.

Implikasjonen at det er de onde spekulatorene som forårsaker pristopper er litt tynn, både her og for olje... Det er ikke "spekulasjon" som forårsaker pristoppen, men at etterspørselen er større en tilbudet (og den der "tilbud er lik etterspørsel pr definisjon" er veldig tynn -- men det er stoff for en annen post); profitører kan benytte seg av situasjonen til å berike seg på andres bekostning, men kall dem profitører, eller gribber, eller hyener, eller... ikke spekulanter. Nok om det, det var ikke det jeg ville skrive om. Jeg ville skrive om denne:

Economic Scenarios for an Age of Declining EROIs (PDF!, Hall/Kunz, ASPO 2009)

(PDF av slidene fra ASPO-presentasjonen til Charles Hall og Hannes Kunz fra ASPO 2009)

og da spesielt om argumentasjonsrekka som begynner på s. 17. Kakediagrammene på s. 19 gir den beste fremstillingen jeg har sett av hvordan maskinering + billig energi tillater lønn til mennesker å stige. Om effekten av synkende EROEI/stigende kostnader s.23: "Significantly rising energy cost destroys the key economic driver of the past and immediately reduces money available for human labor", også med talende kakediagrammer; s. 28: "The highest impact however will be seen in
agricultural production".

Jepp -- der har vi det. Industrialisert jordbruk, drevet til høyere og høyere effektivitet av konkurransen på Det Hellige Allvitende Markedet, har gjennom generasjoner produsert mer og mer mat billigere og billigere. Det har vært mulig ved å erstatte (billig) menneskelig arbeid med billigere maskiner og eksterne energikilder; som paradoksalt nok har ført til at menneskelig arbeid har blitt dyrere, som igjen har skapt en positiv feedback som har gjort at prosessen har vært selvdrivende, ustoppelig. Ustoppelig -- helt til energiprisene plutselig begynner å stige igjen, fordi vi har dels brukt opp de beste fossile kildene, dels nådd kapasitet på de beste fornybare kildene.

Jeg har lenge ment at energiprisene åpenbart har vært alt for lave. Men i lys av dette (og koblingen mellom økonomisk utvikling og termodynamikkens andre lov) er jeg i ferd med å utvikle et langt mer fatalistisk syn på saken: billig energi er en naturkraft. Den industrielle revolusjon har egentlig hatt veldig lite med menneskelig kreativitet å gjøre; den har hatt langt mer å gjøre med en ustoppelig, blind, memetisk-evolusjonær prosess, som har ført til fremveksten av den Catton'ske detritovoren homo colossus... KODEs korollar til Darwin lyder: Enhver tom økologisk nisje vil, i tidens fylde og forutsatt at liv er til stede, bli utnyttet. "Oljespiser" var helt klart en tom økologisk nisje. Noe måtte fylle (evt tømme) den, og det ble oss. Og jeg tror det var helt uungåelig at nisjen ble fylt/tømt så fort som mulig: that's life. Hverken mer eller mindre. Prisreguleringer, som for eksempel Texas Railroad Comission sin -- åpenbart til beste for USA som stat, som samfunn, som økonomisk enhet --, fører bare til at denne prosessen går fortere. (Dette er også relatert til Vinges ord om Singularitetens uavvendelighet, men det er en digresjon i digresjonen). Et forsøk på å sette energipriser så høyt at prosessen bremses vil bare føre til at en annen nasjon får overtaket i verdensøkonomien... alle må heve prisene samtidig dersom det skal funke... belønningen for å bli stående utenfor prissamarbedet vil være skyhøy... et ekvilibrium dersom alle deltar, men svært ustabilt.

Men tilbake til Hall og Kunz. På s. 33: "The human labor vs. energy trade breaks
down even earlier for emerging economies[.] As all other countries, emerging economies need additional energy to fuel growth, particularly when adopting Western lifestyles[.] The “business model” is to replace cheap labor with even cheaper
energy, with much lower margins when compared to the rest of the world".

Her ser vi en uventent, konterintuitiv effekt: De industrialiserende, fremdeles fattige landene er de som vil bli truffet hardest av energikrisen, og det av et kraftig dobbeltslag. Først stiger matprisene og priser dem ut av matmarkedet; så faller grunnlaget for det de trodde var en lysere framtid bort, og med det alt håp om å konkurrere om dyrere mat.

Dette blir stygt. Jeg ser en bølge av flyktninger, en episk tsunami av flyktninger, skylle over jorden...

Men dette betyr også at alle som forsøker å "hoppe av det løpske toget" ved å forsøke seg som økologisk, selvforsynt bonde nå, sannsynligvis gjør en grov bommert. De kan ikke konkurrere med industrijordbruket, ikke ennå:

"Small producers, if they want to enter the global supply chain, face a very small number of actors who have a dominant position in the market and can basically dictate the prices," he said.

"The small producers have no choice but to go through the large commodity buyers, the large food processors, the large retailers to get access to this high value market. They are in a very weak bargaining position, and their ability to get a fair price for their produce is very little."

(fra reuters-artikkelen over)

Og helt selvforsynt er det veldig, veldig vanskelig å være... du er avhengig av å kjøpe en del ting... Maskinen har makten for øyeblikket, og i overskuelig framtid.

Mer fisk

Long time no blog... hoper seg opp med interessante ting som burde vært postet.

Først og fremst fisk og tilstanden i havene.

Problem 1: Forsuring.

Ocean acidification: impact on key organisms of oceanic fauna (Physorg.com)

Since 1800, one third of anthropogenic CO2 emissions has been absorbed by the oceans, corresponding to an annual uptake of one ton of CO2 per person. This massive absorption has allowed to partly mitigate climate change but it has also caused a major disruption to the chemistry of seawater.

Indeed, this absorbed CO2 causes an acidification of the oceans and, at the current rate of emissions, it is estimated that their pH will fall by 0.4 units between now and 2100. This corresponds to a 3-fold increase of the mean acidity of the oceans, which is unprecedented during the past 20 million years. The LOV team, led by Jean-Pierre Gattuso, studied the impact of such a reduction in pH on calcifying organisms. Pteropods (pelagic marine mollusks) and deep-water corals, both playing essential roles in their respective ecosystems, live in areas that will be among the first to be affected by ocean acidification.

The pteropod Limacina helicina thus has an important part to play in the food chain and functioning of the Arctic marine ecosystem. Its calcium carbonate shell provides vital protection. However, the LOV study has shown that the shell of this mollusk develops at a rate that is 30% slower when it is kept in seawater with the characteristics anticipated in 2100. An even more marked reduction (50%) has been measured in the cold-water coral Lophelia pertusa. While tropical coral reefs are built by a large number of species, coral communities in cold waters are constructed by one or two species but provide shelter for many others. A reduction in the growth of reef-building corals due to ocean acidification may therefore threaten the very existence of these biological structures.

These first results raise major concerns about the future of pteropods, deep-water corals and the organisms that depend on them for nutrition or habitat.

(fler saker om forsuring på Physorg; saker merket forsuring hos Desdemona Despair)

We will be billions of dollars poorer when coral dies (New Scientist)

To investigate the economic value of coral reefs further, Sukhdev and his colleagues reviewed 80 studies carried out between 1995 to 2009. Their work suggests that a single hectare of coral reef can be worth from $130,000 to $1.2 million a year.

However, discussing the economic value of coral reefs is like fiddling while Rome burns, says Sukhdev. "The entire ecosystem is on the point of collapse," he says. "Unless negotiators in Copenhagen [in Denmark, at the UN climate talks in December] agree to limit atmospheric carbon dioxide to 350 parts per million, they will sentence the world's coral reefs to death."

Dette er forøvrig en god grunn til å ikke sette i gang rene nedkjølingstiltak som de som diskuteres f.eks her (Hubro) -- global oppvarming er bare ett av mange problemer (og IMO langt fra det største); å kjøle ned kloden uten å senke CO₂-nivåene er ikke mye til hjelp. Verd å merke hvordan alt henger sammen -- avskoging bidrar med nesten like mye CO₂ som fossile brensler; Sukhdev igjen: "The most cost-effective and easiest way to save our coral reefs is to reduce deforestation and boost reforestation". Men hvordan få til det i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?

Problem 2: Overfisking.

Turboevolusjon på norskekysten (Hubro)

- I landbruket tar de vare på genene til de beste dyra. I fiskeri er det omvendt, sier forsker ved Evolusjonær fiskeriøkologi (EvoFish) ved Institutt for biologi ved UiB, Mikko Heino.

[...]

Evolusjon er en langsom prosess. Avanserte livsformer forandrer seg ikke så raskt at man kan observere vesentlige endringer innen et tidsrom av en menneskealder. Slik har i alle fall den rådende oppfatning vært. Nå demrer det for forskere at det er nettopp dette som skjer, rett utenfor vår egen kystlinje. På trettitallet ble nemlig skreien kjønnsmoden i en alder av vel ni år. I dag modnes fisken etter kun seks til syv år. Den blir også vesentlig mindre i størrelse.

– Vi snakker om en vekstreduksjon på opp til 50 prosent, sier Mikko Heino. Han er overbevist om at disse endringene skyldes evolusjon – fremprovosert av tiår med industrielt fiske.

"Nå demrer det for forskerne" er typisk journalist-BS (som irriterer meg ikke så rent lite); det er flere år siden jeg leste første gang om forvaltere av sportsfiskeområder som tok denne effekten til etterretning: Dersom fisketrykket er høyt, må du, for unngå denne effekten med at fisken blir stadig mindre av genetiske årsaker, ha catch-and-release på store individer men fritt fiske på små; iaf strengere restriksjoner jo større fisk. Et system med "minstemål" som f.eks. OFA praktiserer kan være direkte skadelig (det ser heldigvis ut som dette er i ferd med å sive inn hos OFA også). Men at de nå kan dokumentere at fisketrykket er så stort at det påvirker skreiens genetikk, DET er nyheter.

Verdens matforsyning II

Et par interessante artikler:

Whatever happened to the food crisis?
(The Economist)

At the moment, the world’s population is 6.7 billion and 750m people are born each year. Though the rate of increase is declining, inertia means the total will go on rising until 2050, when the population will reach 9 billion. In Ethiopia, for example, 18m children are born every year, rising to 24m a year by 2040. That will double its headcount from 80m to 160m.

The FAO reckons that, to keep pace, the amount of food available in developing countries will have to double by 2050, equivalent to a 70% rise in world food production. If that does not happen, fears Joachim von Braun, the head of the International Food Policy Research Institute in Washington, DC, there could be a return to the food conflicts of 2007-08 which caused riots in more than 60 countries and set off a controversial worldwide land grab—a rush by rich food-importers to buy swathes of Africa and South-East Asia on which to grow food. Even if the rise in output comes about but in the “wrong” way, there could be problems, since water in some areas is growing scarce and increasing food output will make it scarcer.

[...]

Almost all the increase in cereals output in 2008 came from rich countries: the harvest in those nations increased 11%. In developing countries, the rise was a mere 1%; if you exclude China, India and Brazil, grain output in poor countries actually fell. So while the costs of the food crisis bore heavily upon the poor, the benefits accrued more to farmers in industrialised countries. And nowhere were there signs that yields (output per acre) were rising. Harvests increased because farmers took more land under the plough.

The European Union shelved a programme that had obliged farmers to leave 10% of their land fallow; China scrapped a scheme that had allowed marginal arable to return to woodland. Both these actions boosted the amount of farmland. This was not bad in itself, and it was the quickest way to boost output. But it is only a first step. World food production cannot be increased by 70% just by increasing acreage: there is simply not enough unused land to go around.

Airdale på TOD kommenterer:

Corn futures have been dropping like a rock...

Sept corn was way down...this is going to be a very very interesting crop year.

The USDA gave corn reports on acreage that had no corn even planted on it as yet and so the market responded by dropping.

Illinois and Indiana hadn't even planted due to spring rains and the report came out..I think they are making this shit up out of thin air.

Most corn farmers are really pissed now.

Agriculture and Food in Crisis
(Monthly Review)

What are the prospects for the future? Are they really as dire as Lester Brown suggests? As we write this, a severe recession has set in around the world — deep and, perhaps, long lasting. It has already resulted in much more hunger and food insecurity in the United States and many other countries. How much worse can things get? Probably quite a bit, is the unfortunate answer

Linker, matkrise

Global starvation imminent as US faces crop failure (advarsel: villedende tittel)

Phosphorus Famine: The Threat to Our Food Supply

Massive imbalances in global fertilizer use

Flere momenter

Vanskelig dette.

I forrige post skrev jeg "Men dersom vi stopper velstandsveksten og stopper befolkningsveksten, så har vi ingen umiddelbar energikrise".

Hmmm ja det var det da. Jeg ække helt enig med meg selv her... kanskje vi har det likevel. Grunner:

• Peak Oil. Selvsagt. Energien som faller bort kan erstattes, som pr. Hirsch-rapporten, MEN det vil være dyrt og tidkrevende OG ha økonomiske ringvirkninger. De økonomiske virkningene kan være svært alvorlige, sparke i gang en depresjon som kan vare i et tiår eller mer.
  
  
• Et punkt jeg tenkte en del på i vår, men som falt ut her: Økonomisk krise. Økonomi er på mange måter virkelighetsfjernt, men har også stor makt; i en del tilfeller kan økonomien faktisk definere virkeligheten. (Mer om det i en egen post. Forhåpentligvis... så mange ideer, så lite tid...) Krise i økonomien betyr mindre vilje til å bygge ut sårt tiltrengt ny energi-infrastruktur. Jeg er etterhvert overbevist om at den økonomiske krisen er relatert til PO; det som er cluet her er at det er en feedback-løkke. PO forsterker den økonomiske krisen, og den økonomiske krisen forsterker effekten av PO. Hold på hatten, her bærer det utforbakke...
  
  
• Verden har definitivt et vannproblem. Erstatning av krympende, overbeskattede vannkilder krever mer energi. Mye foreslått ny energiproduksjon, most notoriously den såkalte "shale oil", krever sinnsyke mengder vann for å kunne realiseres.
  
  
• Det er også svært sannsynlig at vi på sikt vil trenge mer, mye mer, energi for å holde utvinningen av en lang liste med mineraler konstant.
  

Med bare en liten undertone av ironi: Vi har en energiutfordring.

Noen momenter

I forrige post prøvde jeg å gi en kort, men utfyllende beskrivelse av energikrisen.

Vanskelig balanse å finne. Kan vel ikke helt si at jeg synes jeg lyktes. Skar ut i det blå med diskusjon av forskjellige energikilder. (Interessant diskusjon ifs, men må gjøres mye grundigere for å ha noen verdi. Stoff for egen post eller serie av poster. aeldric og phoenix er i gang med et slikt prosjekt på TOD-ANZ, de to første i serien "The Trouble With Energy" finnes her (del 1) og her (del 2). Fokus på Australia (selvsagt)).

Med samme utgangspunkt som forrige gang - momenter i assosiasjonsrekkefølge:

• Dersom vi fortsetter som vi har gjort de siste (noen) hundre årene mht befolkningsøkning, produksjonsøkning, overbeskatning av fornybare naturressurser... Så løper vi inn i veggen snart. Det er fordi alle "utfordringene" vi står ovenfor kan "løses"... men "løsningene" innebærer økt energibruk. (Nevermind at det butter andre steder også, som for eksempel at all fisken i havet kan finne på å dø (som følge av forsuring (som følge av høye CO₂-nivåer i atmosfæren (som følge av overdreven bruk av fossile brensler)) som dreper planktonet (som fisken lever av))).
  
  
• Vi har problemer med å ekspandere energiproduksjonen fort nok som det er.
  
  
• På toppen av dette har vi Peak Oil, dvs vår viktigste energikilde pr. nå ikke bare nekter å leke øke-produksjonen-leken, men går til gå-sakte-aksjon.
  
  
• Det er fremdeles mange forståsegpåere som benekter at PO er et problem, eller at effekten i det hele tatt finnes. Mange av dem har titler som Dr. og professor, og mange av dem jobber for oljeindustrien. Hvem skal vi stole på?
  
  Hirsch-rapporten er et godt utgangspunkt, det er en offisiell rapport produsert for den amerikanske staten, med mange referanser til mange andre som har studert problemet. Kanskje det viktigste poenget å ta med seg derfra er at geologer og økonomer er uenige om PO - og det er geologene som har rett. Geologene er så godt som helt enige om at PO vil (eller har) skjedd, de er bare litt uenige om tidspunktet.
  
  (Jeg sa i forrige innlegg at de viktigste løsningene Hirsch-rapporten presenterer er GtL og CtL; det er jo feil. De er nummer to og tre, nummer en er Heavy Oil. Ikke det at det gjør saken noe bedre, men rett skal være rett).
  
  
• Hirsch-rapporten sier at PO er en liquid fuels crisis, og ikke en energikrise i bred forstand. Og det er forsåvidt helt riktig. Energikrisen er en hypotetisk krise: Den oppstår med lovs nødvendighet dersom vi fortsetter å enten a) øke mengden velstående, bilkjørende og biffspisende mennesker i verden betraktelig (som Kina og India kan finne på å lykkes med); b) øke den totale mengden mennesker i verden med samme fart som nå; eller c) begge deler. Men dersom vi stopper velstandsveksten og stopper befolkningsveksten, så har vi ingen umiddelbar energikrise. Årsaken til problemet er vekst.
  
  
• Ingen ansvarlige myndigheter innrømmer at vekst er problematisk. Tvert imot, over hele linja prekes vekst. Fra Paven som bokstavelig talt preker vekst - som et guddommelig imperativ - og går imot kondomer, til økonomer og politikere som blander inn ordet "vekst" i fraser som også inneholder ord som "sunn", "naturlig", "bærekraftig" og jeg vet ikke hva... Dette er forøvrig et grunnleggende propagandatrick: Dersom du ser litt objektivt på saken, så er det ikke mulig at noen form for vekst kan være sunn eller bærekraftig. Men ved konstant å bombardere folk med setninger som inneholder både ordet sunn og ordet vekst, så etableres det en assosiasjon mellom et sunt samfunn og et voksende samfunn, en sunn økonomi og en voksende økonomi.... Dette er en ubevisst kobling som til syvende og sist ender opp med å bli en del av verdensanskuelsen til de programmerte, en del av verdigrunnlaget deres, en verdi som brukes til å gjøre moralske avgjørelser... Alt som vokser er bra. Det som ikke vokser er umoralsk. Hvor negativt ladet er ikke et ord som "stagnasjon"?
  
  
• Velstandsveksten har definitvt stoppet opp, i den rike delen av verden i alle fall; kanskje også gått i revers. Myndigheter verden over gjør sitt for å dra den i gang igjen (jepp jeg vet at jeg ikke egentlig kan sette likhetstegn mellom økonomisk vekst og velstandsvekst. So sue me). De kan finne på å lykkes; men jeg mener det er åpenbart at vi nå er veldig nær grensen for hva jorda kan bære av menneskelig aktivitet. Det betyr at de kan kun lykkes ved å a) låne fra fremtiden eller b) ta fra en annen region/nasjon/befolkningsgruppe. b) er forsåvidt ikke noe nytt, men det er ikke spesielt ønskelig heller; a) er forsåvidt heller ikke noe nytt, men enda mindre ønskelig. Å låne fra fremtiden er ikke problematisk tidlig i en vekstperiode, fordi lånet vil se lite ut fra den større fremtiden... i slutten av en vekstperiode derimot er det ekstremt problematisk, fordi i en mindre fremtid vil lånet være vanskeligere å håndtere enn problemet det skal løse i nåtiden.
  
  
• Stopp i velstandsveksten kunne vært en ønskelig utvikling dersom befolkningsveksten (på verdensbasis) også hadde stoppet opp, eller enda bedre, gått i revers. Det beste for alle involverte er en moderat mengde, ganske jevnt velstående mennesker på jorda. Mange milliarder utfattige og noen millioner obskønt rike kan ikke kalles en lykkelig slutt... Jeg sier ikke at alle skal være like, men at en barnearbeider i Burma tjener 1 kr dagen mens en advokat i Norge tjener 1000 kr timen etter skatt, det er skjendig.
  
  
• Selv om vi stabiliserer velstand og befolkning på dagens nivå har vi problemer på sikt. De to hovedproblemområdene er økologi og energi. Overgang til ikke-fossile energikilder vil hjelpe enormt med det første og er pr. def. løsning på det andre, men det vil bli dyrt, fryktelig dyrt, og ta tid, flere tiår.
  
  
• Som Kvalitetssynsing påpeker, vi kan bytte velstand mot mat.
  (EDIT: Her gikk dett litt fort. Kvalitetssynsing sier strengt tatt ikke det, men at kan bytte animalsk mot vegetabilsk føde og på den måten skaffe oss ekstra kapasitet.
  At dette er det samme som å bytte velstand mot mat er min videreføring. Jeg er forsåvidt inne på temaet her)
  Men vi er kommet så langt at vi må faktisk ta det valget... Biodrivstoff - eksperimentet forsøker å bytte bort mat mot velstand. Dersom befolkningsøkningen fortsetter, må vi bytte bort velstand for de få mot mat til de mange. Og å gjøre det på permanent basis, å bytte bort den daglige dieselen og den daglige burger'n til middelklassen i vesten med et par-tre-fire milliarder mennesker til på jorda, er ikke et godt valg. Et system som er tøyd til bristepunktet... kan veldig fort briste. Som det er i dag har vi litt slakk. Den slakken må vi beholde.
  
  
• Igjen - problemet er vekst.
  
  
  

Overbefolkning

Det begynner å bli fryktelig mange mennesker på jorda nå. David Attenborough, en av mine gamle helter, er en av dem som er bekymret over det, og har tatt på seg å fronte en gjeng som kaller seg Optimum Population Trust. Jeg skal se nøyere på OPT etterhvert, for øyeblikket får det holde med et interview med Attenborough:

David Attenborough: Our planet is overcrowded

There are nearly three times as many people on the planet as when Attenborough started making television programmes in the 1950s - a fact that has convinced him that if we don't find a solution to our population problems, nature will. "Other horrible factors will come along and fix it, like mass starvation."

Her hjemme på berget har vi fått lignenede innspill fra professor i biologi ved Universitetet i Bergen, Harald Kryvi:

Menneskeeksplosjonen

— Noen må reise disse spørsmålene, selv om de er ubehagelige. For realiteten er at menneskene er i ferd med å undergrave sin eksistens, sier Harald Kryvi. Han mener at miljøbevegelsen og politiske ledere bare tar opp symptomene på problemene verden står overfor.

— Man legger sminke på åpne sår i stedet for å kurere. Den diskusjonen som pågår nå om klimatrussel og temperaturøkning, er etter mitt syn grenseløs uinteressant og meningsløs hvis vi ikke diskuterer årsaken til det hele. CO2 og temperaturøkning er egentlig ganske uviktige spørsmål.

Ellers har Richard Duncan kommet med en oppdatering av sin Olduvai-teori (les om Olduvai-teorien først hvis du ikke kjenner den fra før):

Olduvai Theory: Toward Re-Equalizing the World Standard of Living

Artikkelen inneholder masse interessante sitater, bl.a. fra M. King Hubbert.

Verdens matforsyning

Jeg har lest Scientific American i mange år (papirvarianten); det er et veldig bra blad, svært etterrettelig (dersom en artikkel er kontroversiell på noen måte kommer det alltid en artikkel en måned eller tre etterpå som presenterer et annet syn på saken), stort sett flinke til å popularisere (den vanskelige kunsten å forenkle og forklare uten å overforenkle) og ganske fritt for sensasjonalisme. Litt for lite sensasjonalistiske av og til, faktisk; jeg synes de blir litt for konservative noen ganger... og har til gode å se dem behandle Peak Oil, som jeg mener er den viktigste samfunnsmessige/politiske kjensgjerningen i dag... men de har jo et rykte å ta vare på.

Så når SciAm publiserer en artikkel som denne: Could Food Shortages Bring Down Civilization? av Lester R. Brown,

...da er det ikke løse rykter lenger. OK, jeg er ikke enig med Brown i at "failed states" fører til terrorisme (selv om det sikkert gir gjenklang i et amerikansk publikum), eller at narkotika er en trussel mot sivilisasjonen (det kommer i så fall langt ned på lista); men det han sier om utviklingen i verdens matvareforsyning (jeg regner med det er det som er hans fagfelt, og det er det artikkelen stort sett snakker om, tittelen til tross) er... urovekkende. Desto mer fordi det virker riktig.

For det første så øker forbruket (etterspørselen), på grunn av befolkningsøkning, på grunn av velstandsøkning (som fører til at flere spiser mer kjøtt, egg, melk etc., som øker kornforbruket pr. konsumert energi), og sist, men værst, på grunn av forsøket med å kjøre vestens biler på sprit:

A fourth of this year’s U.S. grain harvest—enough to feed 125 million Americans or half a billion Indians at current consumption levels—will go to fuel cars. Yet even if the entire U.S. grain harvest were diverted into making ethanol, it would meet at most 18 percent of U.S. automotive fuel needs. The grain required to fill a 25-gallon SUV tank with ethanol could feed one person for a year.

The recent merging of the food and energy economies implies that if the food value of grain is less than its fuel value, the market will move the grain into the energy economy. That double demand is leading to an epic competition between cars and people for the grain supply and to a political and moral issue of unprecedented dimensions. The U.S., in a misguided effort to reduce its dependence on foreign oil by substituting grain-based fuels, is generating global food insecurity on a scale not seen before.

En total katastrofe; kan noen vennligst formidle det til Petter Stordalen og "miljøstiftelsen" ZERO?

Bedre står det ikke til med vår evne til å øke produksjonen - det vil snart bli vanskelig nok å holde den konstant.

[T]he shortage of freshwater, the loss of topsoil and the rising temperatures (and other effects) of global warming—are making it increasingly hard to expand the world’s grain supply fast enough to keep up with demand. Of all those trends, however, the spread of water shortages poses the most immediate threat. The biggest challenge here is irrigation, which consumes 70 percent of the world’s freshwater. Millions of irrigation wells in many countries are now pumping water out of underground sources faster than rainfall can recharge them.

Resultatet er at i seks av de ni siste årene så har kornforbruket oversteget produksjonen, som har ført til stadig synkende lagernivåer. Trenden for matvarepriser er også stigende.

Det kanskje mest urovekkende her er at utsiktene er så mørke selv om Brown ikke regner med noen av jokerne her: "Finanskrisen", dvs at en gjeldstynget landbrukssektor rett og slett ikke har råd til å så all jorda (OPPDATERING: ...eller gjødsle nok); at det pr. nå er tørke i mange viktige jordbruksområder; og sist, men ikke minst, Peak Oil... som vi kanskje ikke vil merke på kroppen på noen år enda, men som på litt sikt - i alle fall innen min levetid - vil sette kraftige begrensninger på handlekraften vår når det gjelder å løse disse problemene.

Ad det siste poenget, en litt simplistisk, men interessant, studie på Energy Bulletin forrige dagen om sammenhengen mellom energi og befolkning:

Peak People: The Interrelationship between Population Growth and Energy Resources(Graham Zabel)

Det to karrierevalgene som gir de beste fremtidsutsiktene i dag er etter min mening 1) økologisk bonde og 2) soldat.

Nam, nam

Var en tur på Asia Supermarket nylig. Der har de mye gøy; spesielt er jeg svak for importerte godterier. Så da jeg fikk øye på denne nusselige havfruen med "NO MSG ADDED" så måtte jeg ha... ja, hva da egentlig?

På baksiden er det en klistrelapp som sier at det er Made in Thailand. Så språket og skriften er vel da thailandsk. Og til og med en engelsk forklaring på hva vi har her: Seasoned Seaweed!

Etter den grafiske profilen å dømme er målgruppen prepubertale jenter. Så jeg gjetter på at dette er søtt... det har også mye av andre asiatiske godter jeg har smakt vært, også de som har vært fryktelig... sterke. Og jeg blir styrket i min mistanke av å lese innholdsfortegnelsen: Alge 68%, soyasaus 13%, sukker 10.5%, salt 1.3%.

OK. Kjøpe. Ta med hjem. Prøve.

Inni er det seks små gjennomsiktige plastposer, også dekorert med havfruemotiv, som igjen inneholder noen flak, ca en tomme gange fire tommer, papirtynne, knallgrønne... tydeligvis presset, tørket alge. Sjøgress. Grønske.

Jeg og Sara åpner hver vår.

Det lukter fisk.

Fisk som har ligget akkurat litt for lenge. Litt sånn... sardinboks som har vært åpen en fire-fem dager. Med en undertone av seibiff.

Smaken er ikke søt. Salt, heller. Men mest flaut, egentlig. Og konsistensen er... så lenge den er tørr: som papir. Men når den bløtes opp, som... tang? Brusk?

Det beste jeg kan si om dette er at det er spesielt.

Så får jeg et fniseanfall, når hjernen min kryssklipper den åpenbare målgruppen for dette produktet... og hva min niese på 12 ville sagt dersom jeg prøvde å fore henne med dette. Rettelse, hva hun kommer til å si når jeg forer henne med dette!

Så ond er jeg nemlig.