Energialarm!

Energy alarm sounding for the EU (Kjell Aleklett):

Last Monday (April 13) there were two articles in the Financial Times, either of which would be troubling by itself. However, if one analyses them together there is every reason to sound the alarm. On the first page there was an article on oil, ”Crisis hits N Sea oil search” and in the supplement that reports on investment funds there was an article on renewable energy, ”Inflows into clean energy drop by half”. In the article on future oil production in the North Sea it states that the oil industry has pulled on the emergency brake in terms of investing in the search for new oil fields. Investment has fallen by 78% compared to one year ago and in the article on renewable energy they state that investment has halved. The combined consequences can be devastating for our future.

[...]

The fact that production in the North Sea is on its way to fall by half and that, simultaneously, we are not investing in the substitutes that are needed means that it is time to sound the alarm in the EU.

...og i Norge, burde vi kanskje legge til. Norsk oljeproduksjon faller som en stein; det er ikke lenge til det er minimalt igjen av det produktet som har gjort Norge til et av de beste landene i verden å bo i. Her er det ekstremt viktig å kunne tenke to tanker på en gang. Oljealderen må forlenges så mye som mulig. Alt annet er økonomisk selvmord. Men samtidig er det også essensielt at vi begynner å skaffe erstatninger for oljen NÅ; og som jeg har skrevet tidligere, den alternative energikilden som gir mest mening for Norges del er thorium. Dessverre kan det se ut som hele samfunnsapparatet i Norge er spesialisert mot olje- (og gass-)utvinning i så stor grad at en snuoperasjon i beste fall vil ta lang tid... en symptomatisk artikkel: StatoilHydro rår over forskningen (morgenbladet).

En annen sak som føyer seg fint inn mellom dette og forrige post er denne: Limits to Growth Model Worth Another Look på The Oil Drum (nok en gang kudos til TOD!).

De diskuterer en artikkel i American Scientist som dessverre er bak en betalingsmur...(OPPDATERING: Nå også tilgjengelig fra prof. Hall direkte) konklusjonen er:

Together oil and natural gas supply nearly two-thirds of the energy used in the world, and coal another 20 percent. We do not live in an information age, or a post-industrial age, or (yet) a solar age, but a petroleum age. Unfortunately, that will soon end: It appears that oil and gas production has reached, or soon will reach, a maximum. . .

Most environmental science textbooks focus far more on the adverse impacts of fossil fuels than on the implications of our overwhelming economic and even nutritional dependence on them. The failure today to bring the potential reality and implications of peak oil, indeed of peak everything, into scientific discourse and teaching is a grave threat to industrial society.

Verdens matforsyning

Jeg har lest Scientific American i mange år (papirvarianten); det er et veldig bra blad, svært etterrettelig (dersom en artikkel er kontroversiell på noen måte kommer det alltid en artikkel en måned eller tre etterpå som presenterer et annet syn på saken), stort sett flinke til å popularisere (den vanskelige kunsten å forenkle og forklare uten å overforenkle) og ganske fritt for sensasjonalisme. Litt for lite sensasjonalistiske av og til, faktisk; jeg synes de blir litt for konservative noen ganger... og har til gode å se dem behandle Peak Oil, som jeg mener er den viktigste samfunnsmessige/politiske kjensgjerningen i dag... men de har jo et rykte å ta vare på.

Så når SciAm publiserer en artikkel som denne: Could Food Shortages Bring Down Civilization? av Lester R. Brown,

...da er det ikke løse rykter lenger. OK, jeg er ikke enig med Brown i at "failed states" fører til terrorisme (selv om det sikkert gir gjenklang i et amerikansk publikum), eller at narkotika er en trussel mot sivilisasjonen (det kommer i så fall langt ned på lista); men det han sier om utviklingen i verdens matvareforsyning (jeg regner med det er det som er hans fagfelt, og det er det artikkelen stort sett snakker om, tittelen til tross) er... urovekkende. Desto mer fordi det virker riktig.

For det første så øker forbruket (etterspørselen), på grunn av befolkningsøkning, på grunn av velstandsøkning (som fører til at flere spiser mer kjøtt, egg, melk etc., som øker kornforbruket pr. konsumert energi), og sist, men værst, på grunn av forsøket med å kjøre vestens biler på sprit:

A fourth of this year’s U.S. grain harvest—enough to feed 125 million Americans or half a billion Indians at current consumption levels—will go to fuel cars. Yet even if the entire U.S. grain harvest were diverted into making ethanol, it would meet at most 18 percent of U.S. automotive fuel needs. The grain required to fill a 25-gallon SUV tank with ethanol could feed one person for a year.

The recent merging of the food and energy economies implies that if the food value of grain is less than its fuel value, the market will move the grain into the energy economy. That double demand is leading to an epic competition between cars and people for the grain supply and to a political and moral issue of unprecedented dimensions. The U.S., in a misguided effort to reduce its dependence on foreign oil by substituting grain-based fuels, is generating global food insecurity on a scale not seen before.

En total katastrofe; kan noen vennligst formidle det til Petter Stordalen og "miljøstiftelsen" ZERO?

Bedre står det ikke til med vår evne til å øke produksjonen - det vil snart bli vanskelig nok å holde den konstant.

[T]he shortage of freshwater, the loss of topsoil and the rising temperatures (and other effects) of global warming—are making it increasingly hard to expand the world’s grain supply fast enough to keep up with demand. Of all those trends, however, the spread of water shortages poses the most immediate threat. The biggest challenge here is irrigation, which consumes 70 percent of the world’s freshwater. Millions of irrigation wells in many countries are now pumping water out of underground sources faster than rainfall can recharge them.

Resultatet er at i seks av de ni siste årene så har kornforbruket oversteget produksjonen, som har ført til stadig synkende lagernivåer. Trenden for matvarepriser er også stigende.

Det kanskje mest urovekkende her er at utsiktene er så mørke selv om Brown ikke regner med noen av jokerne her: "Finanskrisen", dvs at en gjeldstynget landbrukssektor rett og slett ikke har råd til å så all jorda (OPPDATERING: ...eller gjødsle nok); at det pr. nå er tørke i mange viktige jordbruksområder; og sist, men ikke minst, Peak Oil... som vi kanskje ikke vil merke på kroppen på noen år enda, men som på litt sikt - i alle fall innen min levetid - vil sette kraftige begrensninger på handlekraften vår når det gjelder å løse disse problemene.

Ad det siste poenget, en litt simplistisk, men interessant, studie på Energy Bulletin forrige dagen om sammenhengen mellom energi og befolkning:

Peak People: The Interrelationship between Population Growth and Energy Resources(Graham Zabel)

Det to karrierevalgene som gir de beste fremtidsutsiktene i dag er etter min mening 1) økologisk bonde og 2) soldat.

Prisen av olje

Veldig interessant diskusjon her
Has OECD oil consumption peaked?
og her
Oilwatch Monthly April 2009.

Vel, diskusjon og diskusjon, mest en lang monolog av memmel. memmel har etter eget utsagn "severe dyslexia", så noen setninger må leses tre ganger, men det er verd det.

Essensen i argumentet hans er at dersom de rapporterte tallene for produksjon, etterspørsel og ikke minst mengden olje på lager stemmer, så skulle oljeprisen vært langt lavere enn den er i dag - mellom 10 og 20 dollar. 50$ som vi ligger og vaker rundt nå er ikke billig, selv om det er lavere enn det var på topp.



memmel skriver:

Next obviously your report recognizes the contradiction developing OECD inventories supposedly rose while demand declined and the rest of the world which was supposedly increasing in demand and also theoretically capable of outbidding the OECD for oil had repeated reports of shortages.

And the price continued to rise.

At this point one begins to even wonder about OECD reporting forget the rest of the world. One wonders how reliable even these figures are. I've begun to seriously question OECD inventory numbers and what I find is that when the price of oil is volatile the oil trade in general moves from a direct trade i.e a oil refinery buying oil from a OPEC country on contract to a three way trade. Speculator buying and storing oil and then later selling it to a refinery.
More cargoes tend to be sold on the spot market and as often as not these end up in the hands of speculators reselling the cargo.

Whats important is this changes the accounting since oil production and consumption becomes disjoint and in general these speculators store oil closer to or in the final market countries. In the case of the direct trade storage would tend to be in the producing country with the refiner only requesting more oil as needed and maintaining a reasonable cushion. Thus the two way trade is a JIT model with storage local to the producer and the three way trade moves storage towards the consumer.

Thus overall these supposed storage builds in the OECD are probably simply and artifact of the changes in trade relationships with strongly rising oil prices.
Producers find that they have no shortage of buyers in the form of speculators and thus they store little oil the speculators and real consumers then use arbitrate the final price.

In general you have no real build in overall storage whats happening is instead of oil producers storing the oil and eating the costs and not reporting their storage levels you simply have oil moving into storage that is reported. Given that the oil is speculative and may change nominal ownership several times one has to wonder how well the actual amount physical amount of real oil vs the number of paper trades is resolved. You get situations similar to the gold markets where the relationship between the amount of physical gold and paper trade in gold becomes a bit murky.

Hvor stor er lagerkapasiteten for olje rundt om i verden, egentlig? Spørsmålet dukker stadig opp på TOD, men det ser ikke ut til at noen vet eller klarer å lage en god oversikt. Mange er overrasket over at det eksisterer lagerkapasitet for all oljen som rapporteres lagret nå... To poenger her: En, det er mulig memmel har rett i at det er mye papirolje i omløp; to, det har eksistert en betydelig lagerkapasitet (i vesten) som har ligget brakk de siste 10+ årene. Det igjen betyr jo at oljebransjen har hatt sin fulle hyre med å møte etterspørselen fra dag til dag i ganske lang tid... og at overgangen til Just-In-Time - levering kanskje ikke har vært av effektivitetshensyn, men på grunn av at kapasiteten har vært strekt til bristepunktet?

Memmel fortsetter:

And now we finally can get to production. Given all the above it becomes increasingly clear that production numbers from most producers have consisted of a large surplus of paper barrels. Often the same paper barrels owned buy various physical speculators. Mexico for example has sold a lot of paper barrels. Other countries such as Saudi Arabia claim they don't engage in speculation sure...

With the recent drop in oil prices producers don't need to sell as many speculative barrels in fact they are now at least in a position to report true production levels at some point even under report. However since I believe the production numbers where already heavily distorted they would need to realistically back down from false claims and at some point will probably report the real production numbers at least for a time.

I think we have hit that point on the producer side. On the speculator side you have the problem to keep the contango going even as producers report lower and lower production numbers you have to report ever increasing paper barrels.
At some point of course this simply does not work the paper speculative barrels disappear storage falls and prices increase and the speculators have to sell all of their physical barrels as the market enters backwardation. If production does not meet demand then you have a price war again.

At the end of the day all that seems to have happened is that the financially induced fall in prices seems to have given speculators a chance to control even more real physical oil bought up as the rapid crash of the economy resulted in a temporary supply glut. Given that they paid little for these barrels they can keep the triad trade going for a while as they offer lower prices than most producers are willing to offer. The beauty is a producer is now forced to put a cargo on the spot market and sometimes sell at a discount as the front month is highly volatile so the traders are still able to pick up the odd distressed spot sale from time to time given a volatile market.

If you noticed in this long tirade at no point in time was the amount of physical oil increasing in fact for all this to work you must have a steady persistent and probably steep decline in physical production. Speculators are putting up billions of dollars and paying millions for storage and I don't think Goldman and friends will do this unless its a pretty sure bet. Maybe they eventually get burned but given the above I doubt it.

Enda mer kollaps

How civilisation will collapse - and when

(diskuterer boken Future Scenarios: How Communities Can Adapt to Peak Oil and Climate Change av David Holmgren; utdrag fra boka)

Boka (jeg har ikke lest hele, bare utdraget) opererer med fire fremtidsscenarier:

• Techno-explosion,

• Techno-stability,

• Energy descent, and

• Collapse.

Jeg opererer i Interesting Times med tre; jeg ikke tatt med "energy descent"-scenariet. ED betyr i korte trekk frivillig reduksjon av samfunnskompleksiteten og personlig energibruk... ED er en populær løsning f.eks. i TOD-miljøet. Og på en måte så er jeg enig; det er en attraktiv løsning, sannsynligvis den optimale (i betydningen best for flest) løsningen... Men det er ingen vei herfra til dit. Joseph Tainter oppsummerer det godt i The Collapse of Complex Societies (s.214):

A society trapped in a competitive peer polity system must invest more and more for no increased return, and is thereby economically weakened. [...] Here is the reason why proposals for economic undevelopment, for living in balance on a small planet, will not work. Given the close link between economic and military power, unilateral economic deceleration would be equivalent to, and just as foolhardy as, unilateral disarmament. We simply do not have the option to return to a lower economic level, at least not a rational option. Peer polity competition drives increased complexity and resource consumption regardless of costs, human or ecological.

OK, jeg ser to måter å komme dit på, men de er:

1) Det er stor nok andel av superrasjonelle personer i verden til at vi kan - når vi får spredd ordet om energikrisen og hvor katastrofal den er - gå inn i frivillig ED; neppe veldig sannsynlig.

2) Vi får en verdensregjering med den reinkarnerte Stalin som Administrator. På grunn av demoniseringen av Sovjetunionen fra TPTB i vesten er det lett å ikke verdsette de enorme resultatene de oppnådde; på mindre enn en generasjon gikk de fra et føydalt jordbrukssamfunn hvor så å si alt ble gjort for hånd, til en av værdens største og mektigste industristater. Men det hadde sin pris, og krevde et hensynsløst målrettet regime. Fra min bestefars Grimberg:

Femårsplanen betydde således ikke bare en teknisk, men også en ny politisk, sosial og økonomisk revolusjon i Russland. Det var blitt en industristat med et moderne, kollektivisert jordbruk, det hele i statssosialistisk regi, under en stramt sentralisert, diktatorisk ledelse. Men det hadde bare vært mulig gjennom enorme ofre, savn og lidelser. Millioner av arbeidere hadde mistet livet, millioner vansmektet i slaveleirene, og den store masse hadde måttet sette sitt forbruk ned til et minimum forat staten gjennom skatter og tvangslån kunne finansiere utbyggingen av produksjonsapparatet. Samtidig var de siste rester av politisk frihtet, av ytringsfrihet og rettssikkerhet forsvunnet. Stalins stat var en "monolittisk" stat, en stat hvor bare én vilje, Stalins egen, hersket.

Så vi må spørre oss selv: Er det verd prisen?

Et relatert poeng er at dersom BAU ikke fører til at energiforsyningen vår automagisk fortsetter/gjenopptar eksponensiell vekst, så vil et energiplatå for sivilisasjonen som helhet føre til at mengden energi tilgjengelig for innbyggerne går inn i en lang nedoverbakke, analogt med Tainters beskrivelse av det romerske imperiet: Etterhvert som tiden gikk ble forholdene for innbyggerne gradvis værre, ettersom hver økonomiske, militære og politiske krise medførte høyere skattetrykk enn før, mer drakonisk skattelov (til slutt ble det forbudt å selge seg selv som slave - det var for mange som så det som et bedre alternativ til å være skattskyldig!). Det virker ikke helt som om Holmgren har skjønt dette; bloggeren jeg linker til øverst skriver at

If this sounds alarming - well, it is. But Holmgren is a profoundly hopeful man, and his book makes the case that, while change is inevitable, our civilisation may not collapse altogether like the Mayan but only gradually decline, like the Romans. "The conditions for ordinary people may actually improve when the resources devoted to maintaining societal complexity are freed for meeting more basic needs," he says.

(med forbehold om at bloggeren har misforstått Holmgren). Den siste setningen i sitatet er som klippet fra Tainter - når han snakker om effekten av kollaps; Tainter sier det er utvilsomt at (vest)Romerrikets kollaps bedret kårene for undersåttene (men er usikker i tilfellet Mayaene). (Østromerriket kollapset iflg Tainter ikke, men ble absorbert av en sterk nabo; det er et av Tainters hovedpoenger at kollaps i hans forstand er umulig så lenge det finnes sterke naboer, du vil da enten bli bailet ut eller overtatt. Men også i Østromerriket var skattetrykket så høyt på slutten at tyrkerne ikke møtte motstand fra sivilbefolkningen). (Men hva skal vi si om Sovjetunionens kollaps? Et synspunkt er at Tainters tese om at sterke naboer vil overta er i alle fall delvis riktig; se på de sovjetiske satelittstatene i østeruropa, f.eks. Og Russlands tid i Limbo var også forholdsvis kort, selv om samfunnskomleksiteten på viktige områder utvilsomt kollapset - forskning og industri for å nevne to, pluss at døds- og sykdomsratene skjøt i været).

"Ordinary people" i dagens situasjon må vel sies å være de roughly 5/6 av verdensbefolkningen som er fattige bønder... for oss rike, hvite blærer er det vel mer sannsynlig at enhver forandring er til det værre.

De første skal bli de siste og alt det der.

Så jeg har, etter å ha lest Tainter, revidert mitt syn på platåscenariet: Jeg tror ikke et platå er mulig på lang sikt, men det er mulig på kort til middels sikt; den mest sannsynlige måten å få det til på er en remake av Stalin & Det Romerske Imperium, bare på verdensbasis.

Fantastisk plate,

denne hadde jeg glemt, gitt, hadde den på kassett en gang i verden men fikk den nå på CD... en klassiker.

Vokalen til Lou Reed kan vel egentlig ikke kalles sang... til og med Leonhard Cohen synger bedre... det er mer en slags deklamasjon han driver med. Men det funker kjempebra her; tekstene trer klarere fram på den måten, og det fortjener de, de er strålende - og svært politiske. Lydbildet er stort sett klassisk rock... gitar, trommer, bass, vokal, kanskje en gitar til... ikke no' fjas. Noen "sanger" glir litt over i jazzbule-diktlesning; men det trengs et lite hvileskjær innimellom her, for dette er intense saker... hmmm jazz/dikt er jo fort ganske intenst det også... vel, det er litt comic relief å få i country-sangen "Sick of You".

Uansett, det rocker hardt til tider...

Mannen heter Lou Reed, plata heter New York, året var 1989.

Ikke kom og si at det ikke ble laget god musikk på åttitallet.

Litt gode nyheter

Now, this is news:

Gratis internet til alle i København

Gode nyheter, Køben går foran med et godt eksempel. Kan Oslo være dårligere?

Konstruksjon, administrasjon og vedlikehold av infrastruktur skal og må være samfunnsoppgaver. Internet er like viktig infrastruktur som motorveier og togskinner... det er grunnen til at jeg fremhever dette som en god nyhet.


Den dårlige nyheten er at de vurderer å sette bort drift av tjenesten til et privat selskap.

Driftsansvar for slikt bør ikke settes ut til private aktører; hvis myten om at private gjør ting mer effektivt enn offentlige aktører er sann, så er det i så fall pga. en seleksjonseffekt: de ueffektive går konk...

At en tilbyder av en samfunnskritisk tjeneste går konk er helt uakseptabelt - det er "too important to fail", og enten mister samfunnet en viktig tjeneste, eller så må det trå til med en bailout. Privatisering av viktige tjenster er mao en dårlig handel: grunnprisen er kanskje litt lavere, men risikoen er høyere og det er godt mulig at den endelige prisen blir høyere. Bedre da å "gjøre det selv" fra starten av.

Privatisering av viktige tjenester smaker av... predator-kapitalisme.

RiksTV noen, eller for den saks skyld Bring (tidligere Posten (og enda tidligere Postverket)), eller Telenor?

Debtwatch

Oppdaget en ny blogg i går: Steve Keen's Debtwatch.

Steve Keen er en australsk akademisk økonom, som er kritisk til det meste (akkurat som meg!), både den neoklassiske(mainstream) og østerrikske skolen.

Denne talen (transkribert) oppsummerer vel ideene hans, om økonomisk teori, hvor vi er hen i dag, og hvor vi er på vei. Om de to siste sier han:

Putting 290% of GDP in context, in terms of debt levels, that is 60% higher than the peak debt reached during the Great Depression in America and about 120% higher than it reached when the Depression began. The reason the ratio was that high during the Great Depression was because the level of debt caused a period of deflation. And that deflation and collapsing output meant that even though Americans reduced their nominal debt levels from 1929 to 1932, their indebtedness relative to their income rose from about 175% of GDP to 235% of GDP. Now, we’re starting this crisis at 290% of GDP.

In that sense I’m saying that debt is the actual cause of the disease and and the cause in the American case is pretty close to 1.5 to 2 times as bad as the Great Depression. So, I think it’s going to be… we’ll be lucky to come out of things as well as the Great Depression. We’ll certainly come out worse than 1990. People who believe we’re going to stop at less than double digit rates of unemployment are, I think, deluding themselves. And that’s unfortunately what economists normally do.

We also have deflation hitting us. In 1930-1931 the rate of falling prices in American was roughly 10% per annum. The maximum rate of fall of prices in any particular month occurred in 1932 or 1933 and it was about 2%. The second largest rate of fall in consumer prices in recorded history was in November of last year. Already. So there’s all sorts of signals that this could be a worse crisis than the Great Depression.

Now, how much confidence do I have in policy makers today to get us out of it? None. There are several reasons for that. First of all, the people in charge at the moment did not see this coming. Again, Bernie [Fraser - forrige taler] was talking about how economists were thinking about how they’d abolished the trade cycle.

They actually had a whole debate going in American, particularly American journals, but also English ones, called the Great Moderation. And their description, up to and including the beginning of 2007 of what was happening in the macro economy was a reduction in the volatility in the trade cycle: more consistent growth, less bouts of inflation, more stability. And one of those many foolish economic commentators in the newspapers, for the London Times, had a piece published in the beginning of 2007 called the “Great Moderation” which began with the line, “History will marvel at the stability of our era.” I don’t think he was being ironic. He actually believed it.

Dessverre planlegger han å tone ned bloggingen for å skrive bok...



Blant mye annet snacks, lister over eksepsjonelt gode artikler (av andre enn ham selv) under Highlights.

Et av dem er dette fantastiske stykket Gonzo fra Jeremy Clarkson (kjent fra BBC-bilprogrammet Top Gear): Vauxhall Insignia 2.8 V6: An adequate way to drive to hell.

Ubetalelig.

Energisubsidie

Jeg skrev i Påskekrim at "A new energy subsidy will at some point be essential... Verdensøkonomiens tilstand kan tyde på at "some point" er sånn ca. nå."

Den sammenhengen - at økonomien kommer seg dersom vi får et energisubsidie - er ikke helt opplagt (selv om jeg mener den er reell). Er ikke energietterspørselen kraftig ned som følge av den økonomiske krisen, kanskje?

Rune Likvern omtaler i Has OECD oil consumption peaked? på TOD i går effekten av oljeprisen på økonomien slik:

Recessions tend to follow increases in oil prices-for example price spikes lead to recessions in 1973/1974, 1979/1980, and 1990/1991, as indicated on this graph by Jeff Rubin when he was Chief Economist at CIBC World Markets. Even if this economic downturn is somewhat different from previous ones, it seems like strong growth in oil prices in 2008 is instrumental in slowing down OECD economies. In the early 1980s, some substitution took place, mainly replacing oil consumption with nuclear and natural gas consumption. This time there is no meaningful scalable substitute for oil, putting the OECD countries in a much worse position than they were when oil prices spiked earlier.

It looks increasingly like the OECD economies are falling victim to what I have started to refer to as the “Oil Price Trap”. The oil price (at today’s US$50/Bbl) is presently too high to add valuable pulling strength to slow down the economic downturn and bring the OECD economies back into growth. At the same time, the present oil price is too low to stimulate sufficient investment in future capacity growth to bring about much needed renewed economic growth.

Jeg tror Likvern er inne på noe viktig og riktig med oljeprisfellen sin...

Påskekrim

Lest i påsken: "The Collapse of Complex Societies" av Joseph Tainter. Det er en fagbok; i utgangspunktet er Tainter arkeolog, men tyngdepunktet her er mer på historie og økonomi - siden. Den er ikke skrevet for å være underholdende, blant annet er det en del oppramsinger av eksempler som blir ganske repetitive, men boka er svært tilgjengelig - det kreves ikke spesialkunnskap innen noen av feltene han berører; selv om det nok er en fordel å være spesielt interessert...

Nuvel. Teorien han fremsetter oppsummeres slik:

Four concepts lead to understanding collapse, the first three of which are the underpinnings of the fourth. These are:

1. human societies are problem-solving organizations;
   
2. sociopolitical systems require energy for their maintenance;
   
3. increased complexity carries with it increased costs per capita; and
   
4. investment in sociopolitical complexity as a problem-solving response often reaches a point of declining marginal returns.
   

Declining marginal returns er jo et konsept vi har stiftet bekjentskap med i andre sammenhenger... Utvinning av olje, for eksempel, med EROEI redusert fra 100:1 i tidlig Texas-tid til kanskje 10:1 nå... eller utvinning av forskjellige metaller, ettersom de enkleste og mest lønnsomme forekomstene er brukt for lenge siden. Tainter nevner flere eksempler, spesielt interessant er det at han trekker fram forskning: til tross for at mengden forskere og ingeniører har økt kraftig opp gjennom de siste hundreårene, og likeså mengden ressurser vi bruker på R&D, så har antallet patenter pr. forsker/investering sunket. For eksempel henviser han til en studie som fant at "the number of industrial research personnel increased 5.6 times from 1930 to 1954, while the numbers of corporate patents rose between 1936-40 and 1956-60 by only 23 percent" (s. 101), og utviklingen ser ut til å være stort sett den samme uansett hvilket land og tidsintervall du velger mellom 1750 og nåtid.

Men den mest opplagte og nærliggende sivilisasjonskveleren er byråkratiet. Tainter skriver (s.196):

Sociopolitical organizations constantly encounter problems that require increased investment merely to preserve the status quo. This investment comes in such forms as increasing size of bureaucracies, increasing specialization of bureaucracies, cumulative organizational solutions, increasing cost of legitimizing activities, and increasing cost of internal control and external defense. All of these must be borne by levying greater costs on the support population, often to no increased advantage. As the number and costliness of organizational investments increases, the proportion of a society's budget available for investment in future economic growth must decline. [...] As the least costly extractive, economic, information-processing and organizational solutions are progressively exhausted, any further need for for increased complexity must be met by more costly responses. As the cost of organizational solutions grows, the point is reached at which continued investment in complexity does not give a proportionate yield [...] A society that has reached this point cannot [...] attempt to maintain its marginal return at the status quo, without further deterioration.

Byråkratiets evne til å vokse, vokse jevnt og trutt er noe de fleste har en mening om... få er i tvil om at det skjer; men ingen klarer noensinne å reversere trenden. Men Tainter snakker ikke bare om det byråkratiet alle har et forhold til, det statlige byråkratiet, men om "organisasjonell kompleksitet" helt generelt. Med nyhetsbildet det siste halve året i bakhodet, er det umulig å ikke tenke på dem som "administrerer" den globaliserte økonomien... de internasjonale finansfolkene. I denne sammenhengen er finans byråkrati. Finans"næringen" innehar i hvertfall betydelig kompleksitet, organisasjonell eller ikke...

Tainter avlsutter med en titt på hva teorien hans har å si for verden i dag (boken ble skrevet i 1988). Igjen, han sier mye interessant, men jeg nøyer meg med å hoppe rett til konklusjonen (s.214 f):

Peer polities then tend to undergo long periods of upwardly-spiraling competitive costs, and downward marginal returns. This is terminated finally by domination of one and aquisition of a new energy subsidy (as in Republican Rome and Warring States China), or by mutual collapse (as among the Mycenaeans and the Maya). Collapse, if and when it comes again, will this time be global. No longer can any individual nation collapse [fordi noen vil alltids baile dem ut (som selvsagt øker den organisasjonelle kompleksiteten uten å gi økt avkastning)]. World civilization will disintegrate as a whole. Competitors who evolve as peers collapse in like manner.

In ancient societies the solution to declining marginal returns was to capture a new energy subsidy. In economic systems activated largely by agriculture, livestock, and human labor (and ultimately solar energy), this was accomplished by territorial expansion. Ancient Rome and the Ch'in of Warring States China adopted this course, as have countless other empire-builders. In an economy that today is activated by stored energy reserves, and especially in a world that is full, this course is not feasible (nor was it ever permanently succesful). The capital and technology available must be directed instead toward some new and more abundant source of energy. Technological innovation and increasing productivity can forestall declining marginal returns only so long. A new energy subsidy will at some point be essential.

A new energy subsidy will at some point be essential...

Verdensøkonomiens tilstand kan tyde på at "some point" er sånn ca. nå.

Så fint at vi har Peak Oil, da.

Et kraftverk som en tornado

"Tenk STORT" har vært amerikanernes motto i en årrekke. Denne idéen stammer riktignok fra en kanadier... Louis Michaud. Han er på riktig kontinent, iallfall.

Idéen er egentlig veldig enkel.

Dersom du har to områder med forskjellig temperatur, kan du, dersom du klarer å sette opp en kobling mellom de to, utvinne energi. Jo større temperaturforskjell, jo mer energi.

Her nede på bakkenivå, hvor de fleste av oss befinner seg, er det forholdsvis varmt.

Der jumbojetene flyr, derimot, er det kaldt.

Kan vi sette opp en kobling herfra til dit? Å bygge en pipe er litt... upraktisk. Men naturen setter av og til opp en slik kobling helt av seg selv... you guessed it. Det kalles en tornado.

En tornado kan strekke seg helt til tropopausen (der stratosfæren begynner); ca. 17 km over ekvator.

Michaud mener det er enkelt å sette i gang en kunstig tornado (den trenger ikke gå all the way; han har bygd en prototyp i garasjen som blir to meter høy)... alt du trenger er en varmekilde, og litt apparatur for å få den stigende luften over den til å rotere, og du er i gang. Tornadoen suger inn varm luft i underkant og spytter den ut i overkant. Det blir et kraftig sug... ved å montere vindturbiner i det suget kan energien tappes. Han kaller det Atmospheric Vortex Engine.



Vitenskapelig uskolerte personer kunne kanskje finne på å bekymre seg for at tornadoen skulle unnslippe & gå amok i nabolaget som en annen Godzilla, men der kan Michaud berolige oss: det er helt umulig.

Man kunne også sett for seg at luftfartsmyndigheter i siviliserte områder hadde innsigelser mot å se disse sprette over alt...

Men sånn rent bortsett fra det så er det bare fordeler.

Kjøletårnene til eksisterende (kull-, kjerne-)kraftverk egner seg utmerket som varmekilde for et AVE-kraftverk, som vil gjøre dem billige(re) både å bygge og drive.

Varm bakkeluft flyttes høyt opp i atmosfæren hvor det er lettere for varmen å stråle ut i rommet; en AVE vil derfor gi negativ global oppvarming.

Og sist men ikke minst, hvor TØFT er det ikke å ha en tam tornado å leke med?

Les mer på: Atmospheric Vortex Engine. Litt uproft utseende, men masse info.

Det er ikke mangel på alternativer som er problemet...