denne hadde jeg glemt, gitt, hadde den på kassett en gang i verden men fikk den nå på CD... en klassiker.
Vokalen til Lou Reed kan vel egentlig ikke kalles sang... til og med Leonhard Cohen synger bedre... det er mer en slags deklamasjon han driver med. Men det funker kjempebra her; tekstene trer klarere fram på den måten, og det fortjener de, de er strålende - og svært politiske. Lydbildet er stort sett klassisk rock... gitar, trommer, bass, vokal, kanskje en gitar til... ikke no' fjas. Noen "sanger" glir litt over i jazzbule-diktlesning; men det trengs et lite hvileskjær innimellom her, for dette er intense saker... hmmm jazz/dikt er jo fort ganske intenst det også... vel, det er litt comic relief å få i country-sangen "Sick of You".
Uansett, det rocker
hardt til tider...
Mannen heter Lou Reed, plata heter New York, året var 1989.
Ikke kom og si at det ikke ble laget god musikk på åttitallet.