Energi i Dagsavisen

Jo, visst kan vi (Hege Ulstein / Dagsavisen) og

Tror på sola

Begge to det jeg vil putte i klassen "himmelpai".

Klarte ikke å la være å kommentere på den første:

For det første, klima er ikke den eneste grunnen til å "droppe karbonsamfunnet"; det er like viktig å droppe karbonsamfunnet før det dropper oss. Se f.eks. forskningen til svenske professor Kjell Aleklett, har skrevet et blogginnlegg om saken her (med videre linker til forskning av ham og Global Energy Systems-gruppen han leder):

http://aleklett.wordpress.com/2009/12/07/%E2%80%9Dthe-un%E2%80%99s-future-scenarios-for-climate-are-pure-fantasy%E2%80%9D-%E2%80%9Dfns-framtidsscenarier-for-klimatet-ar-rena-fantasier%E2%80%9D/

For det andre, SciAm-artikkelen Ulstein refererer til har fått ganske har medfart, for eksempel på den velrenommerte energibloggen The Oil Drum

http://www.theoildrum.com/node/5939

og på den velrenommerte klimabloggen Brave New Climate

http://bravenewclimate.com/2009/11/03/wws-2030-critique/

For det tredje, det er viktig å skille mellom situasjonen i Norge og i verden generelt. Norge er i en svært gunstig posisjon, med store mengder vannkraft, nok til å drive både en stor kraftkrevende industri og norske husholdninger.

Fjerde og siste - og viktigste - pkt, vi må uansett belage oss på, og planlegge for, en framtid med både mindre fossil energi og en framtid med mindre energi generelt. For eksempel, mindre reiser, og mindre andel av reisene vil være bilreiser; mer tog og båtreiser. Planlegg nye boligområder slik at det ikke bare går an, men er praktis å gå eller sykle til butikk, skole og jobb. Det er uansett lurt fra et helsesynspunkt...

Stygt med rene URIer, men tok ikke sjansen på at Da godtok html.

Skulle gjerne kommentert på den andre også, men sosiale plikter kaller...

Penger, gjeld og andre ubetydeligheter

Deadlock! Total Borrowing Has Stabilized at a Mild Contraction Rate as Private Debt Reduction Stops Increasing and Government Borrowing Stays Steady (Thought Offerings)

the big news is that it has become clearer that the private sector's negative rate of borrowing has stopped increasing and has stabilized at a level roughly opposite to the government's positive rate of borrowing.

Dette rimer for meg; mer "bias confirmation" enn "big news".

Bakgrunn: Steve Keen i It’s Hard Being a Bear (Part Six)?Good Alternative Theory?:

So there is no coherent neoclassical theory that can take solace from the success of the government stimulus packages, should they avert a deep recession and cause a sustained recovery without a rise in the private debt to GDP ratio.[2] If there is to be a winner in this debate, it has to be a non-neoclassical school of thought.

There is such a school of thought which has developed in Post Keynesian literature recently. Known as Chartalism, it argues that the government can and should maintain deficits to ensure full employment.

Chartalism rejects neoclassical economics, as I do. However it takes a very different approach to analyzing the monetary system, putting the emphasis upon government money creation whereas I focus upon private credit creation. It is therefore in one sense a rival approach to the “Circuitist” School which I see myself as part of. But it could also be that both groups are right, as in the parable of the blind men and the elephant: we’ve got hold of the same animal, but since one of us has a leg and the other a trunk, we think we’re holding on to vastly different creatures.

Keen lar chartalisten prof. Bill Mitchell (som forøvrig fører en veldig bra blog) presentere synspunktet. Relevante utdrag (alle uthevinger med fet skrift i det gjenstående er mine):

Under a fiat currency system, the monetary unit defined by the government has no intrinsic worth. It cannot be legally converted by government, for example, into gold as it was under the gold standard. The viability of the fiat currency is ensured by the fact that it is the only unit which is acceptable for payment of taxes and other financial demands of the government.

The analogy that mainstream macroeconomics draws between private household budgets and the national government budget is thus false. Households, the users of the currency, must finance their spending prior to the fact. However, government, as the issuer of the currency, must spend first (credit private bank accounts) before it can subsequently tax (debit private accounts). Government spending is therefore the source of the funds the private sector requires to pay its taxes and to net save, and it is not inherently revenue constrained.

So statements such as “the federal government is spending taxpayers’ funds” are totally inapplicable to operational reality of our monetary system. Taxation acts to withdraw spending power from the private sector but does not provide any extra financial capacity for public spending.

As a matter of national accounting, the federal government deficit (surplus) equals the non-government surplus (deficit). In aggregate, there can be no net savings of financial assets of the non-government sector without cumulative government deficit spending. The federal government via net spending (deficits) is the only entity that can provide the non-government sector with net financial assets (net savings) and thereby simultaneously accommodate any net desire to save and hence eliminate unemployment. Additionally, and contrary to mainstream economic rhetoric, the systematic pursuit of government budget surpluses is necessarily manifested as systematic declines in private sector savings.

Altså: den overbelånte amerikanske private sektoren må betale ned gjeld; det må balanseres med offentlige underskudd. Mitchell mener dette ikke er det samme som at det offentlige må ta opp gjeld; han ser på offentlig gjeldsopptak som et virkemiddel for å få opp renta:

Government spending and purchases of government bonds by the central bank add liquidity, while taxation and sales of government securities drain private liquidity. These transactions influence the cash position of the system on a daily basis and on any one day they can result in a system surplus (deficit) due to the outflow of funds from the official sector being above (below) the funds inflow to the official sector. The system cash position has crucial implications for the central bank, which targets the level of short-term interest rates as its monetary policy position. Budget deficits result in system-wide surpluses (excess bank reserves).

Competition between the commercial banks to create better earning opportunities on the surplus reserves then puts downward pressure on the cash rate (as they try to off-load the excess reserves in the overnight interbank market). So budget deficits actually put downward pressure on short-term interest rates which is contrary to all the claims made by mainstream economics.

If the central bank desires to maintain the current positive target cash rate then it must drain this surplus liquidity by selling government debt. In other words, government debt functions as interest rate support via the maintenance of desired reserve levels in the commercial banking system and not as a source of funds to finance government spending.

Fra et dobbelt bokføringsperspektiv er dette nærmest trivielt; for enhver post finnes det alltid en like stor, men motsatt, motpost (eller sum av poster). Så i et fiat-regime må det, for hvert $penn (utt.: "schpenn"), alltid finnes et anti-$penn. Det betyr enten en gjeld eller et (akkumulert offentlig) underskudd.

(En digresjon ift denne posten men relevant mtp forrige er Mitchells syn på sammenhengen mellom offentlig pengebruk og arbeidsledighet:

As a matter of accounting, for aggregate output to be sold, total spending must equal total income (whether actual income generated in production is fully spent or not each period). Involuntary unemployment is idle labour unable to find a buyer at the current money wage. In the absence of government spending, unemployment arises when the private sector, in aggregate, desires to spend less of the monetary unit of account than it earns. Nominal (or real) wage cuts per se do not clear the labour market, unless they somehow eliminate the private sector desire to net save and increase spending. Thus, unemployment occurs when net government spending is too low to accommodate the need to pay taxes and the desire to net save.

)

Her kommer vår gamle kjenning James Kenneth Galbraith inn; for med Mitchells ord i bakhodet er det mulig å følge resonnementet Galbraith presenterer i The Predator State, og det Galbraith sier utfyller Mitchell.

The Predator State, s. 54 f:

What few understood was that the budget deficit and the trade deficit were closely linked, and each was closely related to the evolving character of the global financial system. They were so closely related, in fact, that they usually amounted to two aspects of the same thing. And as the new global monetary system developed, the growing need for dollars -- for monetary reserves -- held outside the United States would come to guarantee that the United States would necessarily experience both trade deficits and budget deficits almost all of the time. The deficits were not so much a symptom of a declining position as the tribute paid to the United States for its position atop the world financial order. The falling dollar in the 1970s stemmed from the threat to that position, following the Nixon shocks, the triumph of international monetarism, and the destruction of Bretton Woods. [KODE innskyter: ...og at oljeproduksjonen deres toppet i 1970, muligens kanskje?]

There is a basic relationship in macroeconomy, as fundamental as it is poorly understood, that links the internal and international financial positions of any country. A country's internal deficit, that is, its "public" deficit and its "private" deficit -- the annual borrowing by companies and households -- will together equal its international deficit. In the early postwar United States, the typical pattern of the private sector, which consists of companies and households, was to run a small net surplus each year, of around 2 percent of GDP. Thus, the private sector accumulated financial assets, while the publilc sector built up a corresponding stock of debts. Overall, the country enjoyed a situation in which approximate external balance could be (and was) maintained, so long as the public sector deficit did not exceed 2 percent of GDP. If households and companies were depositing money in the banks every year, government could borrow that money without having to look for it abroad. To put it another way, government did not borrow abroad, and so the government's deficit, which is the amount by which public spending put into the economy exceeds taxes taken out, created an exactly offsetting private surplus.

Vi hopper fram til Reagan (s. 58):

Why did it prove possible for Reagan to do what Carter could not, namely run large deficits, without a fall itn the dollar and consequent inflation? Because the Federal Reserve's policy of super-high interest rates and a super-strong dollar helped Reagan out. By attracting a flood of investment capital back into the United States, the strong dollar policy reconciled fiscal stimulus, recovering employment, and a rapid end to inflation. The dollar now became the unchallenged world reserve currency, which meant the United States not only could, but had to, run trade deficits to the extent of the demand for reserves. So long as the domestic private sector remained of a mind to accumulate financial assets, which it did through the Reagan term, the trade deficits had to be translated, as a matter of accounting, into federal budget deficits of a similar size. The doctrine of "twin deficits" did gain official notice -- Paul Volcker spoke and wrote about it in the mid-1980s -- but the interpretation then given held that budget deficits were to blame for the trade deficit. The role of the world financial system in making the deficit inevitable was overlooked.

Vi hopper til sent i '93 (s. 60 f):

For the next three years, the recovery gathered force. Unemployment fell, the budget deficit began to diminish, and inflation did not rise. The 1997 Asian crisis brought a flood of capital back into the safe haven of U.S. Treasury bonds, strengthening the dollar. The trade deficit rose.

But now the budget deficit did not. Indeed it fell -- all the way to zero and into actual surplus, for the first time since 1969. How could this happen? How could our foreign deficits go up while our budget deficit went down? If the money sent abroad did not come from the government, where did it come from? This fact caused many who had been exposed to the "twin deficits" view of budgets and trade to deny that the view was accurate. But they were forgetting the third element in that equation. There is one possible way (and only one) for budget deficits to go down while the trade deficit goes up: for the private sector of the American economy to "take over" the budget deficits previously run by the state. And that is what happened. Private businesses and households in the late 1990s chose, for the first time in postwar history, to move massively into deficit. Credit cards, mortgages, and home equity loans suddenly became the drivers of American economic growth. For a time, the American household took over the job of running deficits from the American government. This was the Keynesian devolution.

Se også The US government has run short of money (Bill Mitchell)

Amerikansk arbeidsledighet, igjen

Ukens gla'nyhet fra USA forrige uke var at økningen i arbeidslediheten har stoppet opp, med bare 11k fler arbeidsledige; og siden masse folk også forlot arbeidsstyrken, så falt andelen arbeidsledige. Så sier Bureau of Labor Statistics.

Ja?

Nei.

En av mine favoritter, den surrealistiske realisten Anonymous Monetarist, har skrevet et par bra innlegg om saken:

The Great Depression? No, the Great Deception. The Great Moderation? No, the Great Modification. -- en oppsummering av grunnene til å ikke tro på tallet fra BLS, som f.eks. at det betales mindre inntektsskatt;

og

Kids say the damnedest things, are we stuck in a moment? Lies have consequences. -- hvor han sammenligner situasjonen i dag med tredvetallet, og konkluderer "of course it is a Great Depression". (Han siterer The Labor Market during the Great Depression and the Current Recession (Levine/Congressional Research Service)(PDF!) og De-facto Unemployment Rate (Center for Working Class-Studies, Youngstown State University), men uten linker)

Zero Hedge er også flinke til å grave møkk, se for eksempel

Emergency Jobless Insurance Claims Surge By Most Ever In Prior Week


eller

Collapse In Tax Withholdings Refutes Improvements In Either Unemployment Or Corporate Profitability:

Drilling down into actual monthly figures does not indicate any trend change.

USA er i en Depresjon, og det blir ikke bedre.

Hey Jude

I flow chart-form, fra DataViz via Barry Ritholz:



For dem som ikke tok den, her er en bruksanvisning fra xkcd:

Ukens bok

er The UNNATURAL HISTORY of the SEA av Callum Roberts.

Velskrevet, velkomponert, informativt om et tema som alle burde være opptatt av: Hvordan det står til i havene.

At det ikke står så bra til bør de fleste ha fått med seg, men hvor ille er det egentlig? Alt er relativt; en fiskebestands relative sunnhet må sees relativt til den ufiskede bestanden.

Fallet er dypt. Roberts går igjennom en lang rekke historiske kilder, og hver eneste en viser det samme mønsteret: Først, bokstavelig talt eventyrlige fangster (og fortjenester!) for de første som fisker på en bestand; så en boom, som følger det klassiske mønsteret med først stigende, så fallende ROI; etterfulgt av kollaps. Det som gjorde mest inntrykk på meg var beskrivelsen av fiskeriene på østkysten av Nordamerika... utrolig... William Byrd II om sild (alewife)i Virginia, 1728:

When they spawn, all streams and waters are completely filled with them, and one might believe, when he sees such terrible amounts of them, that there was as great a supply of herring as there is water. In a word, it is unbelievable, indeed, indescribable, as also incomprehensible, what quantity is found there. One must behold oneself.

Arten er nå på NOAAs bekymringsliste...

Og tilsvarende historier for torsk, stør, bass (havabbor?) etc. etc. Først tar vi Newfoundland-bankene, så tar vi New England... Roberts skriver

In my work as a scientist, I find that few people really appreciate how far the oceans have been altered from their pre-exploitation state, even among professionals like fishery biologists or conservationists. A collective amnesia surrounds changes that happened more than a fev decades ago, as hardly anyone reads old books or reports. People also place most trust in what they have seen for themselves, which often leads them to dismiss as far-fetched tales of giant fish or seas bursting with life from the distant, or even the recent, past. The worst part of these "shifting environmental baselines" is that we come to accept the degraded condition of the sea as normal. Those charged with looking after the oceans set themselves unambitious management targets that simply attempt to arrest declines, rather than try to rebuild to the richer and more productive states that existed in the past.

Roberts snakker om seriell overfisking, hvor art etter art, bestand etter bestand, område etter område fiskes ned til det er bare en skygge av sitt uutbyttede jeg, mengden fisk bare noen promille av det oprinnelige... men likevel har fiskeriene klart, opp gjennom nesten hele historien, å bringe i land mer og mer fisk, år etter år: ved å gå etter neste art på lista; ved å dra lenger til havs; ved å sette inn flere båter, større båter, bedre redskap, større redskap, ekkolodd, GPS... Roberts sammenfatter dette i en variabel, "fishing power" ("fiskekraft" blir liksom ikke helt riktig).

Nesten hele historien:

Peak Fish var i 1988.

Og fishing power har ikke falt; tvert i mot.

Vi fisker mer og mer, og mer og mer effektivt, og får mindre og mindre fisk! Folkens, dette er liksom en fornybar ressurs. Men vi er godt på vei til å knekke nakken på'n!

(I praksis er et fiskeri som det moderne dyphavstråleriet ikke fornybart -- for det første ødelegger det de svært langsomt voksende korallene etc som fisken lever av/blandt, for det andre vokser dyphavsfisk så langsomt at de, når de først er fisket ned, ikke kommer tilbake i vår levetid).

Roberts fremhever at det ER mulig å redde, til og med forbedre drastisk, mange fiskerier; fredningssoner virker i de fleste tilfeller veldig bra. Men ganske mye må fredes - ca en tredel av havene bør fredes for best resultat; og fiskeriene må reguleres ganske annerledes enn i dag.

Avgift på biodiesel?

Det blir avgift på biodiesel (Aftenposten 18/11)

Finanskomiteen på Stortinget vedtok onsdag at de skulle fjerne avgiftsfritaket biodrivstoff, samt at de skal styrke satsningen på miljøteknologi med 40 millioner kroner.

Virkelighetssans OG baller til å ta konsekvensene! Kan det være sant?

Sats på biodrivstoff! (Dagsavisen 18/11)

Det er fullt mulig å løse den etiske bekymringen Arbeiderpartiet hevder å ha rundt biodiesel, uten samtidig å slå beina under det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag.

..."den etiske bekymringen Arbeiderpartiet HEVDER å ha"... ingen slag under beltestedet her, neida... "det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag"... WTF? Hmm, skrevet av en representant for heller tvilsomme Zero, og en for Follum -- som eies av Norske Skog, og som i følge planen skal begynne med produksjon av... biodrivstoff. Eller rettere sagt skulle: "Norske Skogs planer om å produsere biodiesel på Follum fabrikker ved Hønefoss blir ikke realisert hvis vedtaket om å fjerne avgiftsfritaket blir stående, forteller konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Industrien".

Amerikanerne kaller sånt "å snakke boken sin".

Det får vi anta at Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk Sentralbyrå, ikke gjør når han kaller biodiesel En stor miljøtrussel (Aftenposten).

Men jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med ham heller... han skriver

Anslagsvis vil globalt areal av dyrkbar mark måtte utvides med 10-35 prosent dersom ti prosent av drivstoffet i transport skal være biologisk [...]

En utvidelse av verdens areal av dyrkbar mark med i størrelsesorden 10-35 prosent vil dessuten ganske sikkert ha flere andre store negative miljøvirkninger. Det vil være helt umulig å forhindre at ikke en del av denne ekspansjonen vil skje i tropisk regnskog. I det hele tatt representerer en så sterk utvidelse av jordbruksarealer en betydelig trussel mot biodiversitet generelt

.

Encroachment ja... det er utvilsomt det som skjer pr. i dag; men er det uungåelig? Denne diplomoppgaven fra GES/Uppsala ser på sammenhengen mellom mat og biodrivstoff:

Eftersom beräkningarna visar att den ätbara jordbruksproduktionen behövs för att föda jordens befolkning, antogs eventuell potential för biodrivmedelsproduktion finnas i användning av skörderester eller mat som förstörts av till exempel mögelangrepp [...] vilket ger biogas som motsvarar en fjärdedel av dagens drivmedelskonsumtion inom den globala transportsektorn. Fördelen med biogasproduktion jämfört med t.ex. etanolproduktion är att resterna från jäsningen innehåller mycket näring och kan återföras till åkern vilket minskar risken för försämring av jordkvalitén.

(min uthevelse)

(Her må det bemerkes at Follum planlegger/planla en gassifiserings - prosess eller BTL, en annen prosess enn det GES-studien ser på, og som presumptivt vil bruke trevirke som råmateriale. Denne (optimistiske?) studien (PDF!) hevder BTL er konkurransedyktig ved en oljepris på 60$ fatet... i så fall har de ikke noe å syte for).

Forutsetningene Johansson og Liljequist gjør, skulle være fornuftige krav til miljøvennlig produksjon... en fjerdedel av dagens forbruk, øvre grense, er ikke mye når det gjelder å bevare BAU... men det monner dersom målet er å unngå kollaps. Spørsmålet er hva slags investeringer som må til for å realisere det potensialet, og hvor stor EROEI det vil ha.

Det ser ut som økonomien, i det minste, er betydelig bedre for BTL... men avgiftsfritak?

Jo mer jeg ser på biodrivstoff, jo mer positiv blir jeg til elbiler.

Eller ingen biler.

Hva med tog?

Uansett vil vi fortsatt pompe nok olje til husbruk i 2030.

Right On (and off on a tangent)

Noen kommentarer er bare så... akkurat som jeg skulle sagt det selv. Her er Darwinian på TOD om klimaforandringer:

Though I agree with almost everyone on this list that the current global warming trend is caused by human activity, I disagree with almost everyone because I believe there is not a damn thing we can do about it. The idea that we are going to stop burning coal and other fossil fuels in time to make a difference is ludicrous.

CO2 stays in the atmosphere on average of about 800 years before it is removed by natural processes. So it doesn’t matter how fast we burn the fossil fuel, it matters only how much of it we burn. And we will burn it all.

Jepp, vi kommer til å brenne alt, i alle fall alt vi får tak i. Det kommer til å få konsekvenser -- det har allerede manifestert seg betydelige konsekvenser -- men "alt" er mye mindre enn mange tror. Tidligere denne måneden holdt gjengen fra Uppsalas Global Energy Systems foredrag for den svenske Riksdagen; PDF'er av slidene de brukte ligger her.

Aleklett skrev et kondensat i et debattinlegg i SvD Klimatarbetet kan skapa svält (også på EB i engelsk oversettelse) som virker noe hysterisk og usammenhengende... men med Riksdag-slidene som bakgrunn gir det mer mening.

Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er enig i konklusjonen hans (så vidt jeg kan bedømme, det er litt uklart skrevet), at CO₂-skatt (eller tilsvarende fordyrende kvote/handelssystem) er en uting.

Aleklett legger til grunn en ligning for menneskelig velvære, som gir velvære som summen av mat, energi, klima og fred. Ummm... jeg har et par innsigelser mot den. Jeg er ikke i mot forsøk på å lage slike formler; og jeg er også veldig klar på at jo enklere slike tanke-hjelpemidler er å bruke, jo nyttigere er de. De MÅ forenkle, og forenkle grovt, dersom de skal ha noen verdi. Men det får være måte på naivitet! Formelen er for det første og andre feil sammensatt og av variable som ikke er uavhengige av hverandre. Fred og mat er stort sett ja-eller-nei -- variabler; har du nok mat, har du (i det minste muligheten til å ha)det bra... Har du ikke nok mat, har du det ikke spesielt bra, uavhengig av hvor mye energi, klima og fred du har... Jeg mener mat må ganges inn (med tillatte verdier {0, 1}), ikke legges til, dersom du skal fange inn dette. Mere mat utover minimum fører i begrenset grad til mere velvære -- hovedeffekten er fler folk. Velværeterskelen flyttes oppover. Det gjør også minimumsverdien for energi (energi kan ikke bli lavere enn matens energiinnhold); mens maksimumsverdien for klima synker... For det tredje er det ikke klart at du blir mer "vel" av å ha tilgang på mer energi -- det viktigste ser ut til å være å ha mer enn naboen, uansett hvem naboen måtte være. Ja, mer energi er forbundet med økonomisk vekst, men igjen, ut over en viss grense fører det mest til hamstring og conspicuous consumption, ikke "velvære".

Alt i alt, dette ser ut til å være en formel for velvære kun i navnet; det er i realiteten en formel for vekst.

Og vekst, som tidligere fastslått, er problemet.

Så spørsmålet vi må stille oss ang. CO₂-skatt er: Blir det kvisten som knekker kamelens rygg og gir oss et totalt globalt økonomisk sammenbrudd? Eller blir det den utslagsgivende faktoren som gjør fornybar energi så mye mer attraktiv enn fossil at Det Store Sammenbruddet avverges?

På noen års til noen tiårs sikt er betydelig smerte uansett uungåelig. Målsetningen må være å unngå total katastrofe.

Jeg tror jeg er for CO₂-skatt. Det ser ut til å være en perfekt Orlov'sk boondoggle: Det tilfører ikke noe verdifullt, så når systemet crash'er vil savnet bli mindre; og det vil gjøre verdensøkonomien langt mindre effektiv og dermed fremskynde sammenbruddet -- og jo tidligere det kommer, jo mindre fatale blir konsekvensene.

Klimavitenskapshistorie

The Discovery of Global Warming

Spencer Weart har skrevet en veldig, veldig bra klima-vitenskapshistorie, som er gitt ut i bokform, men med en enda mer interessant tilhørende nettsted. Hele site'n er nedlastbar i en .zip, gennialt, spesielt i og med at det hele ligger under domenet til American Institute of Physics og wikipedia sier Weart pensjonerte seg derfra i 2009... sånt kan forsvinne plutselig.

Foreløpig har jeg bare lest essayene The Carbon Dioxide Greenhouse Effect og The Modern Temperature Trend og en del av det han sier om seg selv og prosjektet men inntrykkene er:

• Weart har gått meget grundig til verks.
  
• Fremstillingen er så uhildet som det er mulig å få den.
  
• Spesielt får Weart godt fram hvor vanskelig dette er.
  

Et eksempel på vanskelig -- det som førte meg til Wearts nettsted i utgangspunktet -- er spørsmålet om "absorpsjonsmetning", som bokstavelig talt er 110 år gammelt, men som fortsatt fremmes av "benektere":

A few years after Arrhenius published his hypothesis, another scientist in Sweden, Knut Ångström, asked an assistant to measure the passage of infrared radiation through a tube filled with carbon dioxide. The assistant ("Herr J. Koch," otherwise unrecorded in history) put in rather less of the gas in total than would be found in a column of air reaching to the top of the atmosphere. The assistant reported that the amount of radiation that got through the tube scarcely changed when he cut the quantity of gas back by a third. Apparently it took only a trace of the gas to "saturate" the absorption — that is, in the bands of the spectrum where CO₂ blocked radiation, it did it so thoroughly that more gas could make little difference.

Still more persuasive was the fact that water vapor, which is far more abundant in the air than carbon dioxide, also intercepts infrared radiation. In the crude spectrographs of the time, the smeared-out bands of the two gases entirely overlapped one another. More CO₂ could not affect radiation in bands of the spectrum that water vapor, as well as CO₂ itself, were already blocking entirely.

(fra det første essayet linket over)

Jeg sier ikke mer; det er en veldig interessant historie, og langt utover hva som er interessant for klimadebatten. Den sier veldig mye om hvordan vitenskap skaper viten, og hvor lang tid det kan ta å skille riktig fra feil, relevant fra irrelevant... Spesielt interessant er det med resultater som er relevante, men feil, og dem som er irrelevante, men riktige...

Ny matkrise et tidsspørsmål

New food price crisis a matter of time-UN (reuters)

ROME, Nov 17 (Reuters) - A new food price crisis is only a matter of time, the U.N. food envoy said on Tuesday [...] "Maybe it will be April 2010, maybe April 2011, but we will have a new food price crisis because the direct causes of the 2008 spike are still there," De Schutter said in an interview.

"There are indications already, because oil prices are going up and they are very closely linked to agricultural commodities prices. As soon as a big producer will be in difficulty ...speculation will set in," he told Reuters.

Implikasjonen at det er de onde spekulatorene som forårsaker pristopper er litt tynn, både her og for olje... Det er ikke "spekulasjon" som forårsaker pristoppen, men at etterspørselen er større en tilbudet (og den der "tilbud er lik etterspørsel pr definisjon" er veldig tynn -- men det er stoff for en annen post); profitører kan benytte seg av situasjonen til å berike seg på andres bekostning, men kall dem profitører, eller gribber, eller hyener, eller... ikke spekulanter. Nok om det, det var ikke det jeg ville skrive om. Jeg ville skrive om denne:

Economic Scenarios for an Age of Declining EROIs (PDF!, Hall/Kunz, ASPO 2009)

(PDF av slidene fra ASPO-presentasjonen til Charles Hall og Hannes Kunz fra ASPO 2009)

og da spesielt om argumentasjonsrekka som begynner på s. 17. Kakediagrammene på s. 19 gir den beste fremstillingen jeg har sett av hvordan maskinering + billig energi tillater lønn til mennesker å stige. Om effekten av synkende EROEI/stigende kostnader s.23: "Significantly rising energy cost destroys the key economic driver of the past and immediately reduces money available for human labor", også med talende kakediagrammer; s. 28: "The highest impact however will be seen in
agricultural production".

Jepp -- der har vi det. Industrialisert jordbruk, drevet til høyere og høyere effektivitet av konkurransen på Det Hellige Allvitende Markedet, har gjennom generasjoner produsert mer og mer mat billigere og billigere. Det har vært mulig ved å erstatte (billig) menneskelig arbeid med billigere maskiner og eksterne energikilder; som paradoksalt nok har ført til at menneskelig arbeid har blitt dyrere, som igjen har skapt en positiv feedback som har gjort at prosessen har vært selvdrivende, ustoppelig. Ustoppelig -- helt til energiprisene plutselig begynner å stige igjen, fordi vi har dels brukt opp de beste fossile kildene, dels nådd kapasitet på de beste fornybare kildene.

Jeg har lenge ment at energiprisene åpenbart har vært alt for lave. Men i lys av dette (og koblingen mellom økonomisk utvikling og termodynamikkens andre lov) er jeg i ferd med å utvikle et langt mer fatalistisk syn på saken: billig energi er en naturkraft. Den industrielle revolusjon har egentlig hatt veldig lite med menneskelig kreativitet å gjøre; den har hatt langt mer å gjøre med en ustoppelig, blind, memetisk-evolusjonær prosess, som har ført til fremveksten av den Catton'ske detritovoren homo colossus... KODEs korollar til Darwin lyder: Enhver tom økologisk nisje vil, i tidens fylde og forutsatt at liv er til stede, bli utnyttet. "Oljespiser" var helt klart en tom økologisk nisje. Noe måtte fylle (evt tømme) den, og det ble oss. Og jeg tror det var helt uungåelig at nisjen ble fylt/tømt så fort som mulig: that's life. Hverken mer eller mindre. Prisreguleringer, som for eksempel Texas Railroad Comission sin -- åpenbart til beste for USA som stat, som samfunn, som økonomisk enhet --, fører bare til at denne prosessen går fortere. (Dette er også relatert til Vinges ord om Singularitetens uavvendelighet, men det er en digresjon i digresjonen). Et forsøk på å sette energipriser så høyt at prosessen bremses vil bare føre til at en annen nasjon får overtaket i verdensøkonomien... alle må heve prisene samtidig dersom det skal funke... belønningen for å bli stående utenfor prissamarbedet vil være skyhøy... et ekvilibrium dersom alle deltar, men svært ustabilt.

Men tilbake til Hall og Kunz. På s. 33: "The human labor vs. energy trade breaks
down even earlier for emerging economies[.] As all other countries, emerging economies need additional energy to fuel growth, particularly when adopting Western lifestyles[.] The “business model” is to replace cheap labor with even cheaper
energy, with much lower margins when compared to the rest of the world".

Her ser vi en uventent, konterintuitiv effekt: De industrialiserende, fremdeles fattige landene er de som vil bli truffet hardest av energikrisen, og det av et kraftig dobbeltslag. Først stiger matprisene og priser dem ut av matmarkedet; så faller grunnlaget for det de trodde var en lysere framtid bort, og med det alt håp om å konkurrere om dyrere mat.

Dette blir stygt. Jeg ser en bølge av flyktninger, en episk tsunami av flyktninger, skylle over jorden...

Men dette betyr også at alle som forsøker å "hoppe av det løpske toget" ved å forsøke seg som økologisk, selvforsynt bonde nå, sannsynligvis gjør en grov bommert. De kan ikke konkurrere med industrijordbruket, ikke ennå:

"Small producers, if they want to enter the global supply chain, face a very small number of actors who have a dominant position in the market and can basically dictate the prices," he said.

"The small producers have no choice but to go through the large commodity buyers, the large food processors, the large retailers to get access to this high value market. They are in a very weak bargaining position, and their ability to get a fair price for their produce is very little."

(fra reuters-artikkelen over)

Og helt selvforsynt er det veldig, veldig vanskelig å være... du er avhengig av å kjøpe en del ting... Maskinen har makten for øyeblikket, og i overskuelig framtid.

Ukens energi

Serie gode kommentarer av George Mobus på TOD (her, her, her, her, her).

Poenget er - vi vet ikke om PV-systemer ("solceller") har EROEI større enn en til en. David Murphy presenterte denne tabellen i Reflections from ASPO:



Noen av tallene ser greie ut; som vannkraft >100 og kull 80.

Andre er mer overraskende; kjernekraft mellom 5 og 15 overrasket meg. Jeg ville forventa at kjernekraft var dårligere enn kull på EROEI-basis, men ikke at det var så mye dårligere.

Men en annen observasjon er den oppgitte usikkerheten: 10 +/-5.

EROEI-beregninger er usikre! Jeg kan ikke annet enn anta at slingrinsmonnet er minst +/-5 på alle verdiene i tabellen.

Ingen blir overrasket om en studie viser at kull har EROEI på 70:1 (eller 90:1); og det spiller ingen stor rolle heller - det er uansett langt over 1:1. Heinberg oppgir i Searching for a Miracle (PDF!) at "Hydropower’s EROEI ranges roughly from 11.2:1 to 267:1, varying enormously by site". Så de >100 i Murphys tabell er egentlig ganske misvisende; han burde ha delt i to, med "vannkraft, god plassering: >100" og "vannkraft, mindre god plassering: >10".

Så når tabellen gir 6,8 for PV... det er en umulig presisjon. Men hvor stor er usikkerheten, egentlig? +/-5? mer? mindre?

(Husk at vi bør opp i 4:1 før en energikilde kan kalles bra:



(takk til majorian på TOD))

Eller er det en verdi produsert av PV-entusiaster, utsatt for samme effekt som Mobus beskriver:

At one time the so-called EROI analyses being performed on corn ethanol in the state of Washington showed a net positive gain and EROI over 5:1. The agency doing the analysis was tied to the state and it turned out that the state wanted to attract investors in ethanol production because the Governor had set carbon goals and everybody wanted desperately to believe that corn ethanol would help achieve those goals. The people involved were not bad scientists or dishonest. They suffered like all scientists do from time to time from hidden biases that allowed them to preclude little details like the transportation of fertilizer from Tacoma port across the mountains to the agricultural areas and much more.

Det er en reell fare for at de 6,8 ikke er så mye et best guess som en best case.

Case in point: Jeff Vail argumenterer for å bruke kostnad til å estimere EROEI:

In the price-estimated EROEI methodology, we attempt to use the price mechanism to account—by proxy—for this long tail of energy inputs. The basic calculation is quite simple: convert the financial cost to build and maintain the system into units of the same energy produced by the system and then compare to the amount of energy that the system will produce over its expected lifespan.

Igjen, et estimat, ikke en nøyaktig beregning; hovedproblemet er at "markedet" neppe priser energi riktig (dvs ALT for lavt), men likefullt et nyttig estimat.

CSP, som stort sett alle kilder oppgir som den mest økonomiske formen for solkraft, oppgis i Murphys tabell å ha en EROEI på 1,6:1!

Gitt det som er sagt så langt: Om ikke annet, så bør Jeff Vails metode gi en riktig sortering av energikildene -- CSP har sannsynligvis høyere EROEI enn PV. Enten er 1,6 for CSP alt for lavt, eller 6,8 for PV alt for høyt, eller begge deler.

Uansett -- det er ikke mange gode vannkraft-prospekter igjen, iaf ikke i Vesten; på EROEI-basis så vinner kull, hands-down. Fra Energy Export Databrowser:



Kjernekraft flatt til svakt fallende, vannkraft slakt stigende, gass stigende; olje stigende til for kort tid siden, men ser ut til å ha toppet; kull bratt stigende.

Sol og vind er ikke med i tabellen - de er sannsynligvis de energikildene med den raskeste veksten, men er fremdeles knøttsmå, langt under vann og kjerne. En 2% økning i kull utgjør mer energi enn en 10% økning i vind... Heading Out (jeg også for den saks skyld) har fått tyn av sol-og-vind -- mafiaen på TOD for å tro at kull vil være en del av energiframtida. Reality check, gutter: kast ETT blikk på grafen over. Kull er på vei til månen! (Det gjelder også alle ønsketenkerne og bortforklarerne som hevder at fallende oljeproduksjon skyldes "Peak Demand". Etterspørselen etter høykvalitetsenergi synker mens etterspørselen etter lavkvalitetsenergi går ballistisk??? Seriøst?)

Aleklett har gått hard ut mot IPCC i det siste fordi de overser Peak Oil (og ham)... men som han selv sier (i videoforelesningen jeg har linket til tidl): Det ER nok kull til å oppnå utslippene de går ut i fra.

Jippi.

OPPDATERING: Clean Energy Will Lag Behind Global Power Demand: Chart of Day (bloomberg)

The CHART OF THE DAY shows a widening gap between power generated with renewable fuels and total consumption. That means coal-fired plants, which are cheaper and more polluting, will increase their share in the energy mix,

ERRATUM: Beklager... jeg har nå sett Aleklett i Aberdeen-videoen om igjen, og jeg har hørt/husket feil... han sier IPCC forutsetter fire ganger så mye kull som det som faktisk finnes.

Redd gammalskogen!

Motorsager truer eventyrskogene (Dagsavisen)

Motorsager truer eventyrskogene i Oslo og nærliggende kommuner. Nå ber Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) om at 12 av disse skogene blir vernet så snart som mulig.

For de av dere som kanskje ikke er så mye ute i skogen: det er enorm forskjell på naturskog og industriskog. Det burde egentlig ikke hete "industriskog" - granåker er mer passende. Granåker'n karakteriseres av det nærmest totale fraværet av biologisk mangfold: det er bare gran der.

Det var gammalskog bak hytta til svigerfar... den blei høgd i fjor sommer.

Vi var der på våren... Lysegrønt, fuglesang, en haug med ringduer som fløy rundt... og selvsagt den majestetiske gamle granskauen bak hytta. Kom tilbake på høsten... det så ut som en scene fra en apokalypsefilm. Brunt, svart og grått. Noen pinner av tørrgraner hadde fått stå igjen... For å virkelig drive poenget hjem var duene byttet ut med ravner.

Det er ingenting som er så deprimerende som et høgstfelt. Annet enn et høgstfelt hvor det sitter en ravn i toppen av en tørrgran og skriker hest...

Et perfekt bilde på døden.

Og som ikke det var nok, har de i år plantet ny gran isf å la det frø seg naturlig (det var masse granspirer av året der, så de kan ikke ha framskyndet prosessen mye, men nærmest garantert at den nye skogen blir kjip).

Ja, jeg vet... Industrien trenger trevirke, vi må holde hjulene i gang, produktivitet er alt... arrgh...

Redd gammalskogen.

Økonomiens mål

er ikke profitt. Det er ...trommehvirvel... å dissipere (norsk?) energi så fort som mulig:

Second Law of Thermodynamics May Explain Economic Evolution (PhysOrg)

[W]hen formulated as an equation of motion, the second law [of thermodynamics] can be used to describe many [...] processes in energetic terms, such as natural selection for the fittest species, organization of cellular metabolism, or an ecosystem’s food web. In these systems, free energy is consumed; that is, energy is dispersed in a way to promote the maximal increase of entropy, which is the essence of the second law.

While economic activities are traditionally viewed as being motivated by profit, Annila and Salthe argue that the ultimate motivation of economic activities is not to maximize profit or productivity, but rather to disperse energy.

Mææget interessant om koblingen mellom økononomi og energi (og livet, universet & alt det andre). Hele PhysOrg-artikkelen er egentlig sitatmat, men jeg må vel prøve å gjøre i det minste en symbolsk innsats for å holde meg på den riktige siden av kopilovene så jeg motstår fristelsen... nnnggh...

Den opprinnelige artikkelen er fra Entropy, skrevet av Arto Annila og Stanley Salthe, er tilgjengelig på nett som pdf, og heter Economies Evolve by Energy Dispersal.

Jeg har bare skummet igjennom (det er forøvrig en leseteknikk jeg bruker en del; først skumme igjennom, så la stoffet gjære i underbevisstheten et døgn eller to, og så lese grundigere), men en umiddelbar kommentar:

Kommentarene på PhysOrg går i retning av tilbedelse av Den Hellige (usynlige) Hånd... men i EEbED sier forfatterne at

Natural selection for the most effective mechanisms of energy dispersal is often pictured to be driven only by mutual competition, sometimes referred to as an arms race, whereas less attention has been given to the gains that are obtained by evolution to hierarchical organizations, sometimes viewed as co-evolution, co-operation or even altruism.
[...]
We note that the natural bias for the maximal energy dispersal down along the steepest gradients was anticipated in the economical context as being directed by ‗an invisible hand‘. However, we emphasize that, according to the 2nd law, the primary motive of economic activities is the most effective dispersal of energy, whereas it is of secondary importance whether the processes are defined as conscious or unconscious. Therefore, legislation and its enforcement that also consume free energy in redirecting flows and in altering mechanisms, are regarded as natural forces. Also in biological systems natural selection is at work both when particular traits are intentionally sought by breeding and when they appear in response to unintentional forces [1]. The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted.

"The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted"...

Hm, hm, hmmm

Peak Oil går Mainstream

Det begynte med Key oil figures were distorted by US pressure, says whistleblower i The Guardian, og spredde seg over hele det internasjonale nyhetsnettet, inkl norske nettaviser som Aftenposten, Dagens Næringsliv. Livlig kommentert på TOD i dagens og gårsdagens DrumBeat, og nå også som egen sak.

It's not official yet, men noen strategiske "lekkasjer" er vel en vanlig oppvarming?

OPPDATERING: Vi har også et innspill fra Global Energy Systems - gjengen ved Universitetet i Uppsala; The Peak of the Oil Age - analyzing the world oil production Reference Scenario in World Energy Outlook 2008 (PDF!)


OPPDATERING 2: Aleklett skriver på bloggen sin:

Jag är inte förvånad att någon inom IEA läcker denna nyhet. Det är snarare förvånande att den inte kommit tidigare.
[...]
Tidigare har hade jag på förslag av Colin Campbell framfört till Sveriges delegat vid IEA att Sverige borde lämna IEA eftersom man förde världen bakom ljuset och att detta skulle få alvarliga konsekvenser för världen. Jag frågade också hur han kunde godkänna något som så uppenbart var felaktigt. Jag hade tidigare analyserat World Energy Outlook 2004 på ASPOS hemsida. Av den diskussion som följde framkom det att USA utövade påtryckningar. Varje år på våren publicerar Energy Information Administrtion sin prognos och då vet man också vilken påtryckning det finns från USA. Kan i detta sammanhang nämna att vi 2003 fick medel från Energimyndigheten för att påbörja den forskning som nu lett fram till publikationen ”Peak of the Oil Age”, och att Sveriges energimyndighet var med och finansierade den första Peak Oil konferensen (ASPO) som vi hade i Uppsala år 2002.

Efter mötet med den Svenske delegaten har jag vid olika tillfällen framfört åsikten att Guy Caruso, då ansvarig för EIA och deras prognoser, var en av världens farligaste personer. Idag vilar ett stort ansvar på hans axlar. Jag har också hävdat att jag inte tror att kompetensen inom IEA skulle vara så dålig så att alla verkligen trodde på vad man presenterade. Vad dessa felaktiga analyser i framtiden kommer att kosta världen är svårt att uppskatta, men alla de krispaket som nu existerar är förmodligen den mindre prislappen.

Sublime Oblivion

Interessant "ny" blogg: Sublime Oblivion av Anatoly "Da Russophile" Karlin. Ingenting med dataspillet å gjøre.

Et russisk blikk på Vesten; temaer er politikk, økonomi, historie... med slengere til, sånn apropos, f.eks. klima: Top 10 AGW Denial Myths. Han trekker ca. samme konklusjoner som meg, ikke rart iom at han lenker flere ganger til samme New Scientist-serie... han gjør den irriterende slurvefeilen at han kaller Svante Arrhenius norsk... Med det navnet er det to muligheter imo: 1) same; 2) svenske. (Han var svensk, ja). Men klart, en russer som skriver for et engelsktalende publikum trekker vel på skuldrene og sier "same difference"... Skandinav, Schmandinav...

Også et veldig interessant essay i "Reinventing Collapse"-ånd: USA 2009 = USSR 1989 ?

Klima å sånn

Det viser seg at jeg har venner som mener at menneskeskapte klimaforandringer er en myte.

OK, jeg er allergisk mot hype og har en sterk ryggmargsrefleks mot å ta konvensjonell visdom for god fisk. Og jeg mener at å diskutere klimaforandringer er litt som å sitte inne i et brennende hus og diskutere om røyking er farlig eller ikke. Og organisasjoner som Greenpeace, Bellona og Zero ser jeg på først og fremst som politiske opportunister; mange av medlemmene mener godt, men de er fullstendig ukritiske mhp de fikse ideene sine... fikse ideer som går tiår tilbake, og i mange tilfeller nå er avlegs.

Men det betyr ikke at de tar feil i alt; ei heller betyr det at den riktige responsen er å starte en like virkelighetsfjern sekt med motsatt fortegn.

Klimaprognosen alle snakker om er IPCC sin. Jeg har selv kritisert den for å ikke ta PO med i beregningen (Aleklett nevner det samme i videoen jeg linket til forrige dagen). Jeg har ikke studert den i detalj - den er lang og tung, og jeg mener som sagt gjentatte ganger at vi har langt alvorligere problemer som også er nærmere i tid... men nå har jeg i alle fall lest FAQen deres. Men la oss begynne med begynnelsen, hva er IPCC egentlig?

Her er en beskrivelse fra IPCCer Professor Martin Parry:

The IPCC is not, as some believe, a group of scientists, but a panel set up by the United Nations comprising representatives from about 140 governments to consider what we currently know about climate change.

The panel decides whether an assessment is needed, and then engages scientists to conduct it.

Since its establishment in 1987, there have been four such major assessments, published roughly every five years (1990, 1995, 2001 and 2007), sprinkled with occasional special reports on specific topics.

Why this government role? The reason is because governments need a sound summary of knowledge which, once commissioned and adopted, becomes accepted by them.

This is why the IPCC assessments are so significant; they represent the description of knowledge that governments "buy into".

We should not expect them to be full of exciting new material; rather, they are consolidations of what we know.

This is why they err, if anything, on the side of conservatism and have been criticised for not exploring the outer edges of knowledge.

En gjennomlesing av IPCCs FAQ gir et veldig tillitvekkende inntrykk. For eksempel var en hovedinnvending at IPCC undervurderer totalt/overser variasjoner i Solas intensitet... etter å ha lest hva IPCC selv skriver virker dette veldig rart; de snakker ganske mye om Sola. For eksempel,

Solar output has increased gradually in the industrial era, causing a small positive radiative forcing (see Figure 2). This is in addition to the cyclic changes in solar radiation that follow an 11-year cycle. Solar energy directly heats the climate system and can also affect the atmospheric abundance of some greenhouse gases, such as stratospheric ozone

(her)

... men det er ikke ukontroversielt, som RealClimate innrømmer:

The solar influence on climate is a controversial topic in climate research (see previous posts here and here). The irradiance changes are assumed to be relatively small and the importance of potential amplifying mechanisms is still a matter of current debate. One reason for these uncertainties is that there are only approximately 25 years of satellite-based observations of the solar irradiance. Sunspot observations for the last 400 years clearly indicate that current levels of solar activity are very different from the state of the sun during the Maunder minimum (from approx. 1645 to 1715 AD) where almost no sunspots could be observed.
[...]
Therefore, in the view of the uncertainties and the conflicting data it doesn’t seem to be appropriate to make uncritical and sensational claims about the history of the sun. As long as the differences between the ¹⁰Be records are not understood, conclusions based on only one of these records should be treated with caution. Atmospheric ¹⁴C concentrations, on the other hand, are much less sensitive to a climate influence during the last 1000 years and, therefore, can provide good estimates of the history of the sun. However, the disagreement between ¹⁴C-based solar activity and group sunspot number (Muscheler et al., 2005) should remind us that the variations of the solar activity are not yet completely understood.

Regardless of any discussion about solar irradiance in past centuries, the sunspot record and neutron monitor data (which can be compared with radionuclide records) show that solar activity has not increased since the 1950s and is therefore unlikely to be able to explain the recent warming.

(fra Did the Sun hit record highs over the last few decades?)

New Scientist har også en fin oversikt: Climate change: A guide for the perplexed (se også Climate is too complex for accurate predictions)

NS tar for seg snakkepunktet "men det var varmere i middelalderen" her; angående viking-jordbruk på Grønland linker de til ‘Greenland used to be green’—Don’t judge a book by its cover, much less a land by its name (grist).

Og Scientific American spør Just How Sensitive Is Earth's Climate to Atmospheric Carbon Dioxide? og får svaret

Earth scientist Aradhna Tripati of the University of California, Los Angeles's Department of Earth and Space Sciences and her colleagues extracted a record of past atmospheric concentrations of CO2 stretching back 20 million years from the shells of tiny creatures known as foraminifera buried in a column of ocean mud and rock. The microscopic animals build shells of calcium carbonate out of minerals in seawater—a process that is affected by the water's relative pH (acidity), which is, in turn controlled by the level of CO2 in the atmosphere. More CO2 in the atmosphere means a more acidic ocean.

"The two species we picked to analyze [Globigerinoides ruber and G. sacculifer] are both ones that are around today, and the living animals actually have photosynthetic algae as symbionts, which means that they live in the surface ocean, since the algae require sunlight to survive," Tripati explains. And that means the fossil record of their shells will reveal the relative acidity of the surface waters in the ratio of boron to calcium as well as the specific chemical signature of the boron itself. "When seawater is more acidic, less boron gets incorporated into the calcium carbonate shells," she adds.

The researchers first matched this fossil record secured by the Integrated Ocean Drilling Program Expedition in the western tropical Pacific to existing records from bubbles trapped in Antarctic ice cores that stretch back 800,000 years, which preserve a precise record of past atmospheric composition. Thus reassured of the technique's accuracy, they plunged back into deep geologic time.

"Modern-day levels of carbon dioxide were last reached about 15 million years ago," Tripati says, when sea levels were at least 25 meters higher and temperatures were at least 3 degrees C warmer on average. "During the middle Miocene, an [epoch] in Earth's history when carbon dioxide levels were sustained at values similar to what they are today [330 to 500 ppm], the planet was much warmer, sea level was higher, there was substantially less ice at the poles, and the distribution of rainfall was very different."

Further, "at no time in the last 20 million years have levels of carbon dioxide increased as rapidly as at present," Tripati adds; CO2 concentrations have climbed from 280 ppm to 387 ppm in the past 200 years. And "our work indicates that moderate changes in carbon dioxide levels of 100 to 200 parts per million were associated with major climate transitions and large changes in temperature"—indicative of a very sensitive climate.

Jeg mener selv jeg har en god nese for bullshit; ingenting av det jeg har sett på her lukter. Ja, det er mye de ikke vet, ja, prognosene er forbundet med stor usikkerhet; men alt tyder på at det dreier seg om seriøse forskere som gjør sitt beste for å få oversikt over et uoversiktlig problem. Jeg tror på prof. Parry når han sier at "they err, if anything, on the side of conservatism".

Risikoen er på nedsiden.

And Now For Something Completely Different

They Shoot Porn Stars, Don't They? av Susannah Breslin.

Fantastisk; Breslin er en moderne Hunter Thompson. En smakebit:

To date, [Jim Powers] has produced and directed over 500 adult movies. But, this isn’t your father’s porn. Equal parts freak show, horror movie, and Russ Meyer-on-crack, his X-rated visions are deranged, demented, mind-boggling expeditions into the dark, unexplored continent of human sexual perversity. Fascinating, horrifying, and amusing—oftentimes all of those things at the same time—Powers’ celluloid world is one populated by midgets, bald chicks, and crazed men outfitted with monster-sized papier-mâché phalluses which spew torrents of goo onto the naked bodies of supine women, movies in which everyone has sex all of the time, and in which, most of the time, no one appears to win.

Take, for example, “The Bride of Dong,” in which two young, unsuspecting women “inadvertently unleash the power and massive cock of an ancient fertility god when they decide to house sit for the summer,” the result of which is the “call[ing] forth an ancient being from another time and world who bridges the cosmos to shove his massive tool up their asses,“ and the true star of which is neither the decidedly comely Gia Paloma or Julie Night but a six-foot prosthetic penis that belongs to an onerous, fanged beast that emerges upon a full moon.

Lo Tek

Lovende nettsted: Low Tech Magazine

Fin blanding av nostalgiske tilbakeblikk på gammel teknologi og kritiske blikk på ny teknologi.

To artikler om alt. energi som er verd å titte på:

The ugly side of solar panels - over halvannet år gammel men oppdatert med nye linker, og

Leave the algae alone

Aleklett og co. i slaget

Svenske professor Kjell Aleklett, medstifter av ASPO og sjef for Global Energy Systems ved Universitetet i Uppsala, ligger ikke på latsiden. Det kommer en jevn strøm av nøkterne, overbevisende og skremmende artikler og rapporter fra GES for tiden...

Det er ikke ofte jeg ser nettvideo, men dette timelange foredraget av Aleklett så jeg. Anbefales både for nye og gamle PO'ere. Av spesiell interesse for oss norrbaggar er det han sier om norsk gass etter ca 52 min. Han nevner en ikke publisert artikkel; det må vel være denne: European energy security: The future of Norwegian natural gas production... Fra abstract'et:

This article shows that only a 20-25% growth of Norwegian gas production is possible due to production from currently existing recoverable reserves and contingent resources. A high and a low production forecast for Norwegian gas production is presented. Norwegian gas production exported by pipeline peaks between 2015 and 2016, with minimum peak production in 2015 at 118 bcm/year and maximum peak production at 127 bcm/year in 2016. By 2030 the pipeline export levels are 94-78 bcm. Total Norwegian gas production peaks between 2015 and 2020, with peak production at 124-135 bcm/year. By 2030 the production is 96-115 bcm/year, which is considerably lower than the 127 bcm/year forecasted by the IEA. Not even in the highest production scenario does Norwegian gas production reach the potential production level of 140 bcm/year presented by the NPD. The results show that there is a limited potential for increased gas exports from Norway to the EU and that Norwegian gas production is declining by 2030 in all scenarios.

Jeg har bladd igjennom rapporten (men ikke studert den nøye) og... fallet er bratt når det først setter inn.

Jeg tror ikke det blir morsomt å være gammel i Norge i 2050.

Men nå skal jeg på fest ;-/

Niall Ferguson om US vs Kina

Niall Ferguson: U.S. Empire in Decline, on Collision Course with China (yahoo tech ticker)

Given its massive deficits and overseas military adventures, America today is similar to the Spanish Empire in the 17th century and Britain's in the 20th, he says. "Excessive debt is usually a predictor of subsequent trouble."

Putting a finer point on it, Ferguson says America today is comparable to Britain circa 1900: a dominant empire underestimating the rise of a new power. In Britain's case back then it was Germany; in America's case today, it's China.

Jeg har gjentatte ganger forsøkt å finne igjen en Spiegel-artikkel om... jeg er overbevist om at det var Scrõder på statsbesøk i Kina... uten hell... IIRC så var en av de tingene kineserne & Schrõder diskuterte hvor lik Kinas situasjon var Tysklands i begynnelsen av forrige århundre, og hvordan kineserne bevisst forsøkte å unngå å gjenta Tysklands feil.

Kvalitet og kvantitet

I forrige post stilte jeg spørsmålet "Men hvordan [stoppe avskoging/starte reskoging] i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?"

Dette er kjernen i problemet. Fornybar energi har et mye større "fotavtrykk" enn fossile brensler; den er mye mer diffus og krever større arealer for å gi samme utbytte. Operasjoner som oljesandutvinning i Canada har et stort fotavtrykk; men å skaffe samme mengden drivstoff fra palmeolje har et mye større et...

Renewable energy is a popular concept, but there is a certain irony in this. Although environmentalists are quick to blame industry and fossil fuels, the environmental damage done to the world is only partly from industrial sources. The energy used in the industrial world is principally of high quality. It works in a focused fashion with concentrated side effects. In contrast, low-gain agriculture, a highly dispersed activity, is causing a substantial loss of species as well as environmental degradation. The distributed nature of agriculture means that habitat is removed and landscapes are greatly altered. Increased flooding, soil loss, and nonpoint sources of pollution are to a large extent caused by agriculture, as exemplified by the flooding of the Mississippi River in 1993 and the Ohio River in 1997. Although some observers criticize the environmental effects of agribusiness, Third World peasants at their present population levels have an aggregate effect that is substantial, and perhaps comparable. Similarly, the environmental impact of ants that use droppings is minimal compared to those that strip leaves from plants. The former are not considered agricultural pests, whereas the latter are. Environmental degradation is greater when the resource is of low quality and distributed but heavily used. Thus, a switch to renewable energy sources might bring, ironically, environmental damage comparable in scale to, or greater than, that caused by the use of fossil fuels. It is also ironic that, although industrialists have not rushed to embrace renewable energy sources, great profits would be made from building the infrastructure needed to capture and concentrate renewable resources. Politicians would be influenced less by road builders and more by businesses that recreate coastlines for wave capture and cover huge tracts of land with solar collectors or wind generators.

fra Resource Transitions and Energy Gain: Contexts of Organization (Tainter, Allen, Little, Hoekstra/Ecology and Society)(min uthevelse)

David MacKays "Sustainable Energy - Without the Hot Air" er en strålende intuisjonsbyggende øvelse i hvordan dette ser ut i praksis. Ved hjelp av det han kaller "guerilla physics" - enkle overslag som enhver kan gjøre og forstå - gir han en god forståelse av størrelsen på utfordringen. (Urk... elendig setning. Pretensiøs formel-anmeldelse. Jeg gremmes. Men uansett, boka er veldig bra -- bør leses i filler av enhver journalist som skal skrive om energi...) Konklusjonen for UK blir "the UK's present lifestyle can't be sustained on the UK's own renewables (except with the industrialization of country-sized areas of land and sea)" (s. 114).

Interessant for min del er at han fremhever ca. de samme løsningene som Lillestøl: CSP og kjernekraft.

Så jeg går litt i sirkler... Eller i spiral, iom at jeg er over samme punktet nå som for et år siden, men forhåpentligvis på et høyere nivå...

We're damned if we do and damned if we don't. Utbygging av en energikilde som er mer konsentrert og rikelig enn fossile brensler kan, dersom den gjøres tilgjengelig for verdens fattige, bremse/reversere nedhugging av regnskoger og overutbytting (tenk saiga, eller se her (via Desdemona D.)... jeg kan ikke se at en fullstendig rasering av verdens gjenværende skoger (og da tenker jeg ikke på norske granåkre) kan unngås på noen annen måte.

Men uten et omslag i holdninger, verdier, tenkemåte, vil det bare stimulere til vekst, mer industrialisering... større problemer på sikt.

Det hjelper ikke å bytte ut glødepærer med "sparepærer". Det som hjelper er et samfunn som dypt forakter individer som har uplights i hekken som lyser hele natta, hele året; kriminaliserer varmekabler i oppkjørselen; lar SUV-eiere og folk med mer enn to barn forsvinne i natt og tåke på Guantanomo Bay...

Mer fisk

Long time no blog... hoper seg opp med interessante ting som burde vært postet.

Først og fremst fisk og tilstanden i havene.

Problem 1: Forsuring.

Ocean acidification: impact on key organisms of oceanic fauna (Physorg.com)

Since 1800, one third of anthropogenic CO2 emissions has been absorbed by the oceans, corresponding to an annual uptake of one ton of CO2 per person. This massive absorption has allowed to partly mitigate climate change but it has also caused a major disruption to the chemistry of seawater.

Indeed, this absorbed CO2 causes an acidification of the oceans and, at the current rate of emissions, it is estimated that their pH will fall by 0.4 units between now and 2100. This corresponds to a 3-fold increase of the mean acidity of the oceans, which is unprecedented during the past 20 million years. The LOV team, led by Jean-Pierre Gattuso, studied the impact of such a reduction in pH on calcifying organisms. Pteropods (pelagic marine mollusks) and deep-water corals, both playing essential roles in their respective ecosystems, live in areas that will be among the first to be affected by ocean acidification.

The pteropod Limacina helicina thus has an important part to play in the food chain and functioning of the Arctic marine ecosystem. Its calcium carbonate shell provides vital protection. However, the LOV study has shown that the shell of this mollusk develops at a rate that is 30% slower when it is kept in seawater with the characteristics anticipated in 2100. An even more marked reduction (50%) has been measured in the cold-water coral Lophelia pertusa. While tropical coral reefs are built by a large number of species, coral communities in cold waters are constructed by one or two species but provide shelter for many others. A reduction in the growth of reef-building corals due to ocean acidification may therefore threaten the very existence of these biological structures.

These first results raise major concerns about the future of pteropods, deep-water corals and the organisms that depend on them for nutrition or habitat.

(fler saker om forsuring på Physorg; saker merket forsuring hos Desdemona Despair)

We will be billions of dollars poorer when coral dies (New Scientist)

To investigate the economic value of coral reefs further, Sukhdev and his colleagues reviewed 80 studies carried out between 1995 to 2009. Their work suggests that a single hectare of coral reef can be worth from $130,000 to $1.2 million a year.

However, discussing the economic value of coral reefs is like fiddling while Rome burns, says Sukhdev. "The entire ecosystem is on the point of collapse," he says. "Unless negotiators in Copenhagen [in Denmark, at the UN climate talks in December] agree to limit atmospheric carbon dioxide to 350 parts per million, they will sentence the world's coral reefs to death."

Dette er forøvrig en god grunn til å ikke sette i gang rene nedkjølingstiltak som de som diskuteres f.eks her (Hubro) -- global oppvarming er bare ett av mange problemer (og IMO langt fra det største); å kjøle ned kloden uten å senke CO₂-nivåene er ikke mye til hjelp. Verd å merke hvordan alt henger sammen -- avskoging bidrar med nesten like mye CO₂ som fossile brensler; Sukhdev igjen: "The most cost-effective and easiest way to save our coral reefs is to reduce deforestation and boost reforestation". Men hvordan få til det i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?

Problem 2: Overfisking.

Turboevolusjon på norskekysten (Hubro)

- I landbruket tar de vare på genene til de beste dyra. I fiskeri er det omvendt, sier forsker ved Evolusjonær fiskeriøkologi (EvoFish) ved Institutt for biologi ved UiB, Mikko Heino.

[...]

Evolusjon er en langsom prosess. Avanserte livsformer forandrer seg ikke så raskt at man kan observere vesentlige endringer innen et tidsrom av en menneskealder. Slik har i alle fall den rådende oppfatning vært. Nå demrer det for forskere at det er nettopp dette som skjer, rett utenfor vår egen kystlinje. På trettitallet ble nemlig skreien kjønnsmoden i en alder av vel ni år. I dag modnes fisken etter kun seks til syv år. Den blir også vesentlig mindre i størrelse.

– Vi snakker om en vekstreduksjon på opp til 50 prosent, sier Mikko Heino. Han er overbevist om at disse endringene skyldes evolusjon – fremprovosert av tiår med industrielt fiske.

"Nå demrer det for forskerne" er typisk journalist-BS (som irriterer meg ikke så rent lite); det er flere år siden jeg leste første gang om forvaltere av sportsfiskeområder som tok denne effekten til etterretning: Dersom fisketrykket er høyt, må du, for unngå denne effekten med at fisken blir stadig mindre av genetiske årsaker, ha catch-and-release på store individer men fritt fiske på små; iaf strengere restriksjoner jo større fisk. Et system med "minstemål" som f.eks. OFA praktiserer kan være direkte skadelig (det ser heldigvis ut som dette er i ferd med å sive inn hos OFA også). Men at de nå kan dokumentere at fisketrykket er så stort at det påvirker skreiens genetikk, DET er nyheter.

Pescicid

Aquacalypse Now (Daniel Pauly / The New Republic)

Bra om overfisking av verdenshavene:

I myself was trained as a fisheries biologist in Germany, and, while they would dispute this, the agencies for which many of my former classmates work clearly have been captured by the industry they are supposed to regulate. Thus, there are fisheries scientists who, for example, write that cod have “recovered” or even “doubled” their numbers when, in fact, they have increased merely from 1 percent to 2 percent of their original abundance in the 1950s.

Yet, despite their different interests and priorities--and despite their disagreements on the “end of fish”--marine ecologists and fisheries scientists both want there to be more fish in the oceans. Partly, this is because both are scientists, who are expected to concede when confronted with strong evidence. And, in the case of fisheries, as with global warming, the evidence is overwhelming: Stocks are declining in most parts of the world. And, ultimately, the important rift is not between these two groups of scientists, but between the public, which owns the sea’s resources, and the fishing-industrial complex, which needs fresh capital for its Ponzi scheme. The difficulty lies in forcing the fishing-industrial complex to catch fewer fish so that populations can rebuild.

It is essential that we do so as quickly as possible because the consequences of an end to fish are frightful.

Kjell Inge Røkke hører hjemme i fengsel, for "pescicid" elns. Ikke et hår bedre enn democid i mine øyne; sluttresultatet er mye av det samme, bare oppnådd via omveie isf direkte.

Interview med Sadad al Husseini

"The Facts Are There" (Bowden, Andrews / Energy Bulletin)

Question: Why do you think there is so much denial that world oil production is approaching or has reached a plateau?

Sadad: There is a push-back to the notion that there is a plateau in world oil supplies which is largely based on lack of information or lack of research. In fact, if you look at published information—for example, British Petroleum’s annual statistical report—it very clearly shows that from 2003 forward, oil production has hardly increased. So the information is there. If you look at some of the advertising that Chevron has been putting out for years now, they clearly say we’re half-way through the world’s reserves. The information is there. The facts are there. Oil prices did not jump four-fold over a three- or four-year period for any reason other than a shortage of supply. Yes, there may have been some recent volatility in 2008, but the price trend started climbing way back in 2002-2003. So, these are realities and the push-back is a sense that somehow the market is not able to deal with these realities, that somehow people can’t cope with these realities.

On the other hand, if you don’t talk about them, you never will fix the situation. This is not going to get any better. This is going to get worse because you have population growth all over the world, you have a standard of living that is improving all over the world, you have aspirations across the globe for a better quality of life, and people want energy, so it’s actually important to talk about the facts and come up with solutions rather than act as if these issues don’t exist and then wait for some solution to materialize out of nowhere. That’s a role of government—to highlight these issues and to fix them, or at least take a stand and try to fix them. So I think the push-back is probably ill-advised.

Fornuftig fra ZERO

...til en avveksling: Slik kan boligen din bli (ZERO / Aftenposten)

ZERO har ikke akkurat cred i mine øyne iom at de hausser biodrivstoff (en ikke-løsning med potensielt store negative bieffekter) og disser kjernekraft (en mulig løsning med relativt små bieffekter), men her gjør de god jobb:

Ifølge Nordby vil ekstrakostnadene til energieffektivisering og installering av solfangere til oppvarming lønne seg i form av sparte strømutgifter over levetiden til bygget.
[...]
Bygninger står for rundt 40 prosent av verdens energiforbruk.

Usikker på hvor nøyaktig det 40%-tallet er, men jeg har sett tilsvarende påstander andre steder. Airconditioning i varme klima og oppvarming i kalde strøk er to store energisug; her til lands er det først og fremst oppvarming om vinteren som er kostnaden. Litt skeptisk til solcellepaneler og vindmøller på taket (hvorfor i alle dager skal vi bale med dyre løsninger av tvilsom nytte her i vårt vannkraftmekka?); langt viktigere er det å bygge godt isolerte hus (av fornuftig størrelse) som slipper inn og tar vare på solenergien.

(Forøvrig ser det ut til at de innser dette selv: "Lave strømpriser gjør det imidlertid litt mer usikkert om det i tillegg vil være lønnsomt å produsere elektrisitet til eget forbruk, siden investeringskostnadene er høye og nedbetalingstiden lang." Hvorfor svekke et godt argument ved å legge på spekulativt vissvass?)

TOD har (selvsagt) en nylig avsluttet serie med poster om temaet.
(interessant oversikt over norske tiltak fra den første posten i serien: Norway Country Report - 2008 (IEA). Hvorfor så minimal satsning på passiv solar?)

Men det første steget må vel være å få slutt på "snømåking" vha varmekabler i oppkjørselen.

Biodrivstoff...?

For å fortsette tråden fra Encroachment:

Indonesia battles illegal palm oil (Emirates Business247)

A 2007 United Nations report found forest conversion for palm oil plantations was the country's leading cause of deforestation, with illegal oil palm, illegal logging and illegal land clearances by fire occurring inside 37 of 41 national parks. Leuser, Sumatra's largest rainforest expanse, and one of the last refuges for endangered Sumatran tigers, elephants, orangutan and rhinos, was one of the worst affected, it said.

Det er mange andre sånne artikler der ute, dette var bare den jeg hadde for hånden i dag... poenget er at det er vanskelig, å så vanskelig å erstatte fossilt brennstoff. Det vil i beste fall ta plass. Effekten med at etanolproduksjon går ut over produksjon av mat er behørig diskutert (i det siste har det forøvrig blitt rapportert at antallet sultende mennesker nå er rekordhøyt, ca en milliard); men andre alternativer går ut over andre ting som er minst like viktige. Som regnskog i Indonesia.

(TODs Robert Rapier har forøvrig nylig hatt en strålende artikkelserie om biodrivstoff, siste del her (med linker til de to første): Renewable Fuel Niches (Robert Rapier / The Oil Drum))

Men mens å kutte ned uerstattelig regnskog forferder meg, gir det strålende mening for de fattige lokale:

"The forest is seen as a green tangle with little real use and filled with dangerous animals and diseases," explained Jutta Poetz, Biodiversity Co-ordinator at industry environmental standards body the Roundtable on Sustainable Palm Oil (RSPO).

"If this green tangle can be converted into something profitable, with the dangers largely removed, isn't that good? Plantations will develop the country, create jobs and improve people's lives. This appears to be the prevailing sentiment in Southeast Asia."

Det som er trist er at noe av det samme skjer her hjemme. For eksempel så er det Betydelige råstoff-ressurser i landbruket og spesielt i norske skoger. Ehh, ja det er masse energi i norske skoger, men skogene våre drives ganske intensivt allerede og jeg kan ikke helt se at det er nødvendig å forske frem enda flere måter å bruke dem opp på. Ja det er "fornybart" men det er også encroaching.

Hypen rundt biodrivstoff er skremmende - jeg lot meg lure en stund, jeg også. Som det påpekes igjen og igjen på TOD, biodrivstoff kan bidra litt, men aldri erstatte mer enn en brøkdel av dagens oljeforbruk. Overdreven entusiasme for biodrivstoff vil forværre encroachment, forværre matsituasjonen for verdens fattige, og ikke bidra til å bevare BAU.

Curb your enthusiasm.

EDIT: The Biofuel Prayer (Gregor McDonald)
"Chasing the biofuel dream looks increasingly like a prayer."

Enda en...

Takk til Leanan på TOD for enda en fantastisk link:

The Economy is a Lie, Too (Paul Craig Roberts / Counterpunch)

Spesielt interessant fordi "Paul Craig Roberts was Assistant Secretary of the Treasury in the Reagan administration."

Encroachment

Det er mange mennesker på planeten, veldig mange.

Da bestemoren min ble født var det ca to milliarder.

Da jeg ble født, var det ca fire.

Nå nærmer vi oss sju.

Dette har ganske mange uheldige effekter.

Den kanskje mest uheldige er at alle disse menneskene tar plass, jævlig mye plass.

Plass som tidligere var villmark.

Dette er ikke noe nytt; dette er noe jeg har visst siden jeg var en liten nerde-snørronge og fikk lov til å stå opp for å se på Life on Earth med David Attenborough.

Men det er ikke før nå nylig det har gått opp for meg hvor katastrofal og endelig denne prosessen er. Vi er i ferd med å fjerne de aller siste villmarkene på planeten, og med dem forsvinner store mengder dyr og plantearter. De kommer ikke tilbake igjen, selv om vi på en eller annen mirakuløs måte klarer å unngå total kollaps (og da snakker jeg ikke om kollaps av sivilisasjon/menneskeheten, men om en masseutryddelse av dinosaurutsletterskala). Iflg E. O. Wilson i "Diversity of Life" tok det i de forrige fem masseutryddelsene rimelig lang tid før det biologiske mangfoldet var tilbake på sitt tidligere nivå: " In particular the Ordovician dip needed 25 million years, the Permian and Triassic (together because they were so close toghether in time) 100 million years, and the Cretacious 20 million years" (s. 29).

Dette er ganske kritisk. Vi er i ferd med å gjøre verden om til en stor monokultur; monokulturer er langt mindre stabile enn store økosystemer, som gjør at det ikke skal store uhellet til før alt klapper sammen.

Dette er sannsynligvis det alvorligste problemet vi står ovenfor, langt større og mer umiddelbart enn løpsk drivhuseffekt. Se for eksempel

New doomsday map shows planet's dire state:



Engelsk har et bra ord for sånne prosesser: Encroachment. Jeg kan dessværre ikke komme på noe godt norsk ord på det...

En forsmak

After declining 95% in 15 years, Saiga antelope begins to rebound with help from conservationists (mongabay)

In a decline on par with that suffered by the American bison in the Nineteenth Century, in the 1990s the saiga antelope of the Central Asian steppe plummeted from over one million individuals to 50,000, dropping a staggering 95 percent in a decade and a half.
[...]
While "poaching, both for meat and for its horn used in traditional Chinese medicine, has been the primary factor driving the decline of this unique nomadic mammal," Bykova explains that political and economic upheaval are behind the poaching epidemic.

"The saiga’s fate has been closely tied to economic changes in the former Soviet Union, whose breakup in 1991 was accompanied by the collapse of rural economies causing widespread unemployment and poverty."

En historie til advarsel for alle "miljøvernere" som mener at økonomien bør legges ned... desperate folk tenker ikke på det felles beste, de tenker ikke på fremtidige generasjoner, de tenker bare på hvordan de kan ta vare på seg og sine.

Og da flyttes tidligere tallrike dyrearter fort over på rødlista, og de på rødlista over i glemmeboka.

En økonomisk kollaps er også en miljøkatastrofe.

Vekst er nødvendig...?

Dette er noe jeg har grublet på lenge: Påstanden om at "vi har et økonomisk system som krever vekst for å fungere". Jeg tror jeg plukket den opp første gang fra Chris Martensons Crash Course, men den dukker opp igjen og igjen i diskusjoner om dagens økonomiske situasjon.

Jeg syntes til å begynne med at det var innlysende... men så begynte jeg å tenke. Kan ikke inflasjon simulere vekst? Dersom problemet er rent finansielt - at systemet er basert på gjeld, på gjeld betaler man renter, og dersom man skal kunne betale tilbake lån og renter må man vokse... og når alle har gjeld og må vokse, så må systemet som helhet vokse. Eller verdien av gjelden må falle.

(Eller må det det? Er tanken uungåelig at dersom økonomien er et nullsumspill, hvor leierne overfører verdier til eierne... og kapitalen med tiden akkumuleres hos eierne, og vi får en Marxiansk kollaps/revolusjon... At vekst av systemet tillater leierne som klasse å gå i null (eller tom litt i pluss), men hvor eierne fortsatt vokser fortest? At det er veksten i seg selv som har forhindret revolusjonen/kollapsen? Og hva nå, hvor alt tyder på at vekstens tidsalder er over?)

Clouet med inflasjon er at det reduserer verdien både av eiernes akkumulerte kapital og leiernes lån+renter.

Og siden gjeld har pengenatur, skulle det økende gjeldsopptaket føre til inflasjon, ja?

Ehh, vel. Denninger sier i Where We Are, Where We're Heading (2009) at

Debt is inherently deflationary. The inflationary impact of additional credit creation is temporary; in the longer run debt always has a deflationary impact. This is obvious and inescapable if you use your head; since debt must be repaid with interest, it therefore must deflate (decrease) the monetary base since interest is a non-productive "charge" against income and (thus) earnings. This, by the way, is the fatal flaw in Bernanke's Doctoral Thesis; by refusing to recognize that all modern monetary systems (including ours) are debt-based he also fails to recognize that there are limits to being able to "print" your way out of a deflation since what you are printing is in fact debt and eventually you reach an "inflection point" where the spiral tightens - that is, the more "printing" you do the worse the problem gets!

Legg merke til at begrepene inflasjon og deflasjon brukes på veldig mange måter; spesielt MSM er fæle til å kalle prisstigning "inflasjon". Jeg holder meg til betydningen Ilargi og Stoneleigh på TAE bruker, nemlig at det er rent monetære femomen, økning og minkning i effektiv pengemengde (EP) (sånn ca penger+kreditt x omløpshastighet). Dersom alt annet er likt, så vil en økning i EP bety at priser generelt vil stige (men med et etterslep i tid). Dvs prisstigning kan være et symptom på inflasjon - det kan for eksempel også være et symptom på økt etterspørsel ift tilbud, eller synkende tilbud ift etterspørsel. Likeledes er ikke et prisfall - ikke engang et bredt et - nødvendigvis et tegn på deflasjon; det kan feks være forårsaket av teknologisk framskritt/økt produktivitet. Men Denninger ser iaf ut til å bruke begrepene i "min" betydning.

Jeg tror likevel at Denningers utsagn er bare delvis riktig. Jeg tror gjeld kan være inflatorisk mer eller mindre indefinitely, så lenge gjeldsveksten (i %) er større enn renten leierne må ut med. Det vil si at dersom gjeld skal være inflatorisk, må gjeldsopptaket være eksponensielt økende. Problemer oppstår allerede når gjeldsveksten faller under den effektive renten!

Dette stemmer jo unektelig ganske godt overens med empirien - det har iaf vært både inflasjon og eksponensielt økende gjeld i vesten de siste 30 årene eller deromkring.

Mange kommentatorer (som Denninger) kaller dagens gjeldsopptak for "absurd". Jeg tror ikke det er det... nødvendigvis. Problemet er først og fremst menneskelig persepsjon. På grunn av det før nevnte etterslepet i tid for prisstigning, så kan det åpne seg et stadig større gap mellom gjeld og priser... og mellom gjeldsbyrde og lønninger. Men er det gitt at et slikt gap vil danne seg?

-----------------

Men selv om jeg er overbevist om at jeg er på riktig spor her, så har jeg ingen anelse om hvordan jeg skal formalisere dette... det hadde vært über-kult å bygge en modell hvor jeg kan eksperimentere med alle disse sammenfiltrede effektene... men da må jeg nok pusse opp matteferdighetene mine først...

-----------------

Steve Keen ser på denne typen av effekter bla i It’s Hard Being a Bear (Part Five): Rescued?

Kydland and Prescott observed at the end of their paper that:

Introducing money and credit into growth theory in a way that accounts for the cyclical behavior of monetary as well as real aggregates is an important open problem in economics.

I couldn’t agree more, but unfortunately they—and neoclassical economists in general—did bugger all about it. On the other hand, the Post Keynesian group, of whom I am one, have continued to try to construct models of the economy in which credit plays an essential role.

I’ve recently developed a genuinely monetary, credit-driven model of the economy, and one of its first insights is that Obama has been sold a pup on the right way to stimulate the economy: he would have got far more bang for his buck by giving the stimulus to the debtors rather than the creditors.

I kommentarene gir han en link til en samling papers av norske Trond Andresen som ser veldig lovende ut... satt på leselista.

Et essay som jeg har lest, som også berører er-vekst-nødvendig - tematikken, er Nudge Nudge, Wink Wink, Say No More (PDF!, Steve Keen om Says lov):

Thus as Marx emphasises in the immediate term and Veblen in the long term, a capitalist’s supply, if he is successful, is greater than his demand. There is an inherent inequality at the core of capitalist society, and the simple balance of Say’s Law collapses. In its place arises a far more complex vision of the functioning – and potential malfunctioning – of a market economy.