Dagens Trippel

OK, disse er ikke veldig nye, men likevel veldig aktuelle:

Første, et interview med Gerald Celente i libertarianer-talerøret Daily Bell, hvor Celente vel må sies å snakke lett fra levra. Eller kanskje heller galleblæra... Om politikere:

You know what politicians are? When are people going to grow up? Politicians are the same jerks you hated in high school and college that wanted to be class president and head of the student council. The brown-nosers, suck-ups, overly-ambitious, insincere – and now they are telling you what to do and you are paying attention to them and you are bowing down?

I have a line: "Conservatives believe and liberals lie."

Arch rightwing conservatives, they actually believe their line of baloney. They say things like, "The only way we are going to make this country safe is to kill all them Muslims around the world." They actually believe that.

The liberals, on the other hand, you point out one transgression of freedom after another that Obama has committed and they will come up with a line of excuses a mile long. They're intellectually intelligent enough to know that they are lying but they don't have the courage or the self-respect to admit it.

For example, when Obama gets elected he says, the first day, 'I'm going to close Guantanamo in a year.' Guantanamo's still going on.

Om "teknokrater", fascister og Jesus:

Daily Bell: Okay. Here are some more trends questions ... some subjects, in no particular order. Give us some trends feedback, please. In other words, put them into economic and sociopolitical context for our readers. First one, the West – where are we headed?

Gerald Celente: The West is headed to dictatorship. It's already happening. The merger of state and corporate power is by definition called fascism. I just mentioned the Defense Authorization Act. Before you had that you had the abrogation of the Constitution under Bush, with the Patriot Act, which Obama reinstated and made even tougher by signing this bill. When I say the merger of state and corporate powers, look at the $16.1 trillion that the Federal Reserve has funneled into businesses around the world. Whatever happened to that thing called capitalism? This is not capitalism; it's fascism! The more societies break down and the bigger the screw-ups at the top, the harder they clamp down on the bottom. You see it going on around the world; they call it austerity measures. How about calling it enslavement?

Daily Bell: European Union and the euro ...

Gerald Celente: Same thing... It's fascism. They came up with a great little word – they call it Technocrats. How about bankers? Bankers have taken over Italy. Bankers have taken over Greece. You may have heard me say this but I'll say it again and I'll continue to say it again.

Here we have just gotten over this holiday season, the celebration of Jesus Christ, It's more about going to Walmart or crashing down doors on Black Friday to get a loss-leader item or buying a bunch of crap that you don't need to put under an artificial Christmas tree. When you think about the Prince of Peace, when's the only time he became violent? It was when he picked up a whip and drove the moneychangers out of the temple? The moneychangers have taken over the temples – the temples of Athens, the temples of Rome, the temples of Berlin and the City of London. They've taken over Washington. They've taken over every capital of every major city in the world. So where's it going? It's very simple to see where it's going. It's called class warfare.

[...]

Daily Bell: How about the CFTC? Are they doing their job of protection and prosecution?

Gerald Celente: Well who's the head of the CFTC, Gary Gensler? He was one of the lieutenants for Jon 'the Don' Corzine when Corzine was head of the Goldman Sachs gang, before he became senator of New Jersey. You get it?

Who's Obama's Chief of Staff? Bill Daley, from that wonderful Daley machine in Chicago. Where did he come from? Oh, vice chairman of Morgan Chase. Who was Bush's treasury secretary? Oh, Henry 'Frankenstein' Paulson. Where was he from? He began as the CEO of Goldman Sachs after Jon 'the Don' Corzine left. This is the guy who created TAARP and came up with the BS line of 'too big to fail.' Him? Yeah, that's right.

And who's the guy under Clinton that was treasury aecretary who put into process the deregulation of the financial industry and the ultimate killing of the Glass-Steagall Act, which prevented commercial banks becoming investment banks? Investment banks! What a bunch of baloney that is. Casinos that gamble, and we have to pay them now when they make bad bets. That couldn't be Robert Rubin, could it, the former co-chair of Goldman Sachs? And who's the guy now that they just put on the head of the European Central Bank, Mario Draghi? Where was he from? Didn't he run the European division of Goldman Sachs? And wait a minute now ... what's this guy in Italy now, Mario 'Three-card Monte'? Wasn't he an international advisor for Goldman Sachs?

The moneychangers are taking over the temple; you don't have to go very far to look. It's right there in front of everybody's eyes and no one will call a spade a spade. The Rothschilds would be jealous to see what the Goldman Sachs gang, the JP Morgan Chase criminal operation, the Citigroup crooks, the Deutsche Bank bandits and the rest have pulled off.

Andre: Stort sett samme budskap, men mer politisk korrekt språkføring fra Michael Hudson:

Europe’s Transition From Social Democracy to Oligarchy

The easiest way to understand Europe’s financial crisis is to look at the solutions being proposed to resolve it. They are a banker’s dream, a grab bag of giveaways that few voters would be likely to approve in a democratic referendum. Bank strategists learned not to risk submitting their plans to democratic vote after Icelanders twice refused in 2010-11 to approve their government’s capitulation to pay Britain and the Netherlands for losses run up by badly regulated Icelandic banks operating abroad. Lacking such a referendum, mass demonstrations were the only way for Greek voters to register their opposition to the €50 billion in privatization sell-offs demanded by the European Central Bank (ECB) in autumn 2011.

The problem is that Greece lacks the ready money to redeem its debts and pay the interest charges. The ECB is demanding that it sell off public assets – land, water and sewer systems, ports and other assets in the public domain, and also cut back pensions and other payments to its population. The “bottom 99%” understandably are angry to be informed that the wealthiest layer of the population is largely responsible for the budget shortfall by stashing away a reported €45 billion of funds stashed away in Swiss banks alone. The idea of normal wage-earners being obliged to forfeit their pensions to pay for tax evaders – and for the general un-taxing of wealth since the regime of the colonels – makes most people understandably angry. For the ECB, EU and IMF “troika” to say that whatever the wealthy take, steal or evade paying must be made up by the population at large is not a politically neutral position. It comes down hard on the side of wealth that has been unfairly taken.

A democratic tax policy would reinstate progressive taxation on income and property, and would enforce its collection – with penalties for evasion. Ever since the 19th century, democratic reformers have sought to free economies from waste, corruption and “unearned income.” But the ECB “troika” is imposing a regressive tax – one that can be imposed only by turning government policy-making over to a set of unelected “technocrats.”

To call the administrators of so anti-democratic a policy “technocrats” seems to be a cynical scientific-sounding euphemism for financial lobbyists or bureaucrats deemed suitably tunnel-visioned to act as useful idiots on behalf of their sponsors. Their ideology is the same austerity philosophy that the IMF imposed on Third World debtors from the 1960s through the 1980s. Claiming to stabilize the balance of payments while introducing free markets, these officials sold off export sectors and basic infrastructure to creditor-nation buyers. The effect was to drive austerity-ridden economies even deeper into debt – to foreign bankers and their own domestic oligarchies.

Tredje og siste, en advarsel fra George Soros:

[Soros recently] offered [Newsweek] a word of warning: a period of “evil” is coming to the western world.

“I am not here to cheer you up. The situation is about as serious and difficult as I’ve experienced in my career,” Soros tells Newsweek. “We are facing an extremely difficult time, comparable in many ways to the 1930s, the Great Depression. We are facing now a general retrenchment in the developed world, which threatens to put us in a decade of more stagnation, or worse. The best-case scenario is a deflationary environment. The worst-case scenario is a collapse of the financial system.”

Soros goes on to compare the current state of the western world with what the Soviet Union was facing as communism crumbled. Although he would think that history would have taught the globe a thing or two about noticing trends, Soros says that, despite past events providing a perfect example of what is to come, the end of an empire seems imminent.

“The collapse of the Soviet system was a pretty extraordinary event, and we are currently experiencing something similar in the developed world, without fully realizing what’s happening,” adds Soros.

Soros goes on to say that as the crisis in the Eurozone only worsens, the American financial system will continue to be hit hard. On the way to a full-blown collapse, he cautions, Americans should expect society to alter accordingly. Riots will hit the streets, says Soros, and as a result, “It will be an excuse for cracking down and using strong-arm tactics to maintain law and order, which, carried to an extreme, could bring about a repressive political system, a society where individual liberty is much more constrained, which would be a break with the tradition of the United States.”

The recent adoption of the National Defense Authorization Act for Fiscal Year 2012 and the proposed Enemy Expatriation Act, if approved, have already very well paved the way for such a society. Under the NDAA, the US government is allowed to indefinitely detain and torture American citizens suspected of terror crimes without ever bringing them to trial.

Bonus: Noen tanker om droner, fra John Robb:

The Future of Warfare:

[...] an autonomous aircraft/drone that has a full weapons bay (4,500 lbs). Say that word again: autonomous. That's the breakthrough feature. This also means:

It can make its own "kill decision."

[...]

However, I'm much more worried about their ability to automate repression, particularly if combined with software bots that sift/sort/monitor all of your data 24x7x365 (already going on).

Drone Diplomacy: Comply or Die

Call up the target on his/her personal cell (it could even be automated as a robo-call to get real scalability -- wouldn't that suck, to get killed completely through bot based automation).

Ask the person on the other end to do something or to stop doing something.

If they don't do what you ask, they die soon therafter due to drone strike (unless they go into deep hiding and disconnect from the global system).

Drone Swarms are Here: 1 Minute to Midnight?

God helg. Sov godt.

Tilbake til saken

Long time no blog.

Flere grunner til det, Dragon Age kanskje den viktigste av dem... jeg er svak for sånt.

En annen grunn er at jeg har passert et knekkpunkt på læringskurven min når det gjelder de temaene som har vært fremherskende på denne bloggen så langt; ting har ikke lenger nyhetenes interesse, jeg snubler sjelden over nye spennende tanker lenger, og å videreutvikle mine egne tanker krever mere jobb.

Men det er på tide med en ny oppsummering av hvor min vurdering av situasjonen står hen pr. nå.

Først økonomisk: Jeg er nå helt overbevist om at MMTerne har den beste forståelsen av hvordan penger virker; MMT er alle andre rammeverk for forståelse av penger LANGT overlegent. Grunnprinsippene er veldig enkle; konklusjonene subtile og konterintuitive. Det lukter av sannhet. Og, som Steve Keen fremholdt rundt juletider, MMTerne er de eneste som både forutså finanskrisen og verdensøkonomiens respons på de mange redningspakkene.

Så jeg leser Bill Mitchells blog med interesse. Ikke alt og ikke daglig - stilen hans er litt slitsom, han skriver alt for mye, og temaet er for vanskelig til det - men jevnlig.

De viktigste gjengangspunktene er (terminologien er stunt-oversatt av meg og vil for alt jeg vet få det til å gå kaldt nedover ryggen på fagfolk):

1. Valuta-kontrollerende stater er ikke finansielt begrenset. De kan ikke gå tom for penger, og de trenger heller ikke låne penger av/på "finansmarkedene".
2. Det er ikke sånn at statlig pengebruk "fortrenger" privat og setter i gang en unødvendig budkrig. Den kan gjøre det, men det er bare dersom summen av offentlig og privat etterspørsel overstiger summen av varer og tjenester som tilbys.
3. I en finanskrise som den vi er inne i, er et av problemene at etterspørselen plutselig faller bort. At stater går inn og erstatter privat etterspørsel vil ikke føre til budkrig.
4. At stater "trykker penger" for å finansiere dette vil heller ikke gi inflasjon. Glem de skremmende grafene over pengemengde - de har ikke egentlig noe med saken å gjøre. Inflasjon er først og fremst et resultat av den budkrigen som oppstår når etterspørselen (forsøker å) overstige(r) tilbudet.
5. EMU er dysfunksjonell og kan ikke overleve i sin nåværende form. Jo før den reformeres eller avskaffes, jo bedre, spesielt for... alle andre enn Tyskland.

Det store spørsmålet som melder seg er: Dersom stater ikke trenger å låne penger for å kjøre underskuddsbudsjetter... hvorfor gjør de det da?

Det er flere svar på det; de to jeg finner mest opplysende (de utfyller hverandre) er:

• De har ikke tatt konsekvensene av fiat-valuta inn over seg; sitter så å si fast i en gullstandard-mentalitet.
• Statlige lån = pengeutdeling til finansindustrien. Finansindustrien er veldig interessert i at stater skal fortsette å "låne" penger av dem, og den har makt. Lobbyvirksomhet, ideologisk favorisering, propaganda...

En god Mitcell fra forrige uke er Doublethink, hvor han kommenterer et essay av Noam Chomsky (som han i det store og hele er enig med). Mitchell skriver

I wrote several papers some years back (2002) about the pressure the big financial market institutions (particularly the Sydney Futures Exchange) were placing on the then federal government to continue issuing public debt despite the government running increasing surpluses. Nowhere did we read the contradiction of this position.

Which is: according to all the logic that the government and these institutions continually pumped out that the government was financially constrained and had to issue debt to “finance” itself – so if they are running surpluses, they should not be issuing debt! Of-course, the beginning logic is nonsense in the first place but they don’t know that or at least, admit to it publicly.

So the bottom line in this debate (which led to a Treasury Inquiry) was that the demand for continued public debt-issuance even though the federal government was running increasing surpluses appeared to be special pleading by an industry sector for public assistance in the form of risk-free public securities for investors as well as opportunities for trading profits, commissions, management fees, and consulting service and research fees.

In a Submission to Debt Review, that I wrote with my friend and sometime co-author Warren Mosler, we observed that:

Furthermore, and ironically, their arguments are inconsistent with rhetoric forthcoming from the same financial sector interests in general about the urgency for less government intervention, more privatisation (for example, Telstra), more welfare cutbacks, and the deregulation of markets in general, including various utilities and labour markets.

In other words, that is, in blog language, they were just self-serving greedy hypocrites.

Men det som virkelig skremmer meg er at Mitchell stadig gjentar at velferdsstater - hele pakka med sosial liket og mulighet - avhenger av økonomisk vekst.

Og som vi husker fra før, i et større perspektiv så er vekst problemet.

Jamie Galbraith snakker ut

i et intervju med Lars Schall på det tyske nettstedet MMNews:

There is no return to self-sustaining growth

(Takk til Gail the Actuary på TOD for fangsten -- finnes også på new deal 2.0)

Galbraiths kunnskaper utmerker seg både med sin bredde og sin dybde, samtidig som han ikke er redd for å si "vet ikke" når han ikke vet.

Artikkelen oppgir også masse referanser, se feks lister over Galbraith-materiale ved University of Texas Unequality Project og Lyndon B. Johnson School of Public Affairs

Mind the Gap

... sier Pimco-sjefen El-Erian, som føyer seg inn i rekken av observatører som påpeker at dette, iaf for USA sin del, er like mye en politisk sykdom som en økonomisk en:

I am not a political expert but I respect and listen to the insights of many who are. Their messages are eerily consistent, and quite concerning.

The political atmosphere in Washington is tense and increasingly polarized. Bipartisan backing for measures is harder. With the political center shrinking, the ability to “manage to the middle” is growing more elusive while the more partisan wings don’t command sufficient broad-based support.

The situation isn’t helped by the diminished trust in key institutions, both public and private

[...]

These are consequential political and economic questions. They speak to a more protracted post-crisis resetting of the U.S. economy -- what Pimco labeled last year as a bumpy multiyear journey to a new normal.

All this is consistent with the academic literature on post-crisis periods. Such research reminds us of the extent to which massive disruptions -- such as the one experienced in 2007-09 -- expose structural cracks that, at best, can only be masked temporarily by a massive cyclical policy response.

Resetting the U.S.

To make things even more complex, the resetting of the U.S. is occurring in the context of secular shifts in global growth and wealth dynamics -- principally on account of some systemically important emerging economies (such as Brazil, China and India) having reached development breakout stages.

The evidence is overwhelming: Economic and political indicators are urging us to adopt a forward-looking structural mindset. Yet too many markets -- and, I would also argue, too many private and public institutions -- seem hostage to cyclical forces.

Bull Market Can’t Last If You Mind the Gap: Mohamed A. El-Erian (El-Erian / Bloomberg News; gjengitt på ZH; mine uthevinger)

Raringer

Det er mange raringer der ute, men de her tar faen meg kaka så langt:

Libertarian National Socialist Green Party

Libertarianere: Høyre-anarkister, motstandere av all form for stat, tilbedere av personlig frihet og initiativ;

Nazister: Godt ut til høyre, og deler vel med libertarianere disses forakt for fagforeninger, men har vel ikke akkurat noe imot en sterk stat, og deler vel heller ikke libertarianernes syn på dette med personlig frihtet o.l.;

Grønne: Jobber for et bærekraftig samfunn og miljøvennlige løsninger.


OK, det ser ut som det har vært dårlig med aktivitet der siden i fjor høst, men... jeg plukker ikke opp det minste hint av ironi. Ikke virker de dumme heller, snarere tvert i mot: observante og veltalende.

Men... Libertarianske. Grønne. Nazister. Jeg kunne ikke funnet på noe bedre om jeg skulle diktet opp det ultimate skrulling-partiet for en Monty Python - sketsj.

Virkeligheten ikke bare etterligner kunsten; den overgår den

Stupid

Ser sjelden på TV, men 1ste januar gjorde jeg... i pausen i nyttårshopprennet ble det svitsjet til Age of Stupid.

Kan ikke si noe annet enn at jeg ble skuffa. Jeg er helt på linje med premisset for filmen, at vi er på vei mot en katastrofe og at kursendring er tvingende nødvendig... men i løpet av de få minuttene jeg så, presenterte de så mange tvilsomme fakta og trakk så mange tvilsomme konklusjoner at... vel... dette er ikke en film som overbeviser -- eller bør overbevise -- kritisk tenkende mennesker. Noen eksempler:

De sier at maten vi spiser krever 80 kalorier fossilt brennstoff per kalori mat på tallerkenen... den er ganske drøy. Det tallet jeg har sett andre steder som ser tilforlatelig ut er opp til 10:1, og den største posten er tilberedning (en stekeovn er veldig lite energieffektiv).

Et intervjuobjekt -- en nigeriansk dame -- sier at Nigerias oljeproduksjon er 1 million tønner pr. dag. Den ligger på ca 2:

OK, intervjueren er ikke ansvarlig for hva intervjuobjektet sier, men i en dokumentar som vil tas alvorlig burde man vel gjøre oppmerksom på en bom på 100%?

Og sist men ikke minst, de terper på linja om at det er det kapitalistiske systemet som får oss til å gjøre alt dette mot oss selv. Jeg er veldig lei av den linja, av en rekke grunner. For det første, det er direkte feil. Den gjeldende verdensrekorden i ikke bærekraftig utvikling innehas av Sovjetunionen m/ allierte, som sjelden beskrives som kapitalistiske. Det egentlige problemet er vekstparadigmet... som også behersket sovjetstatene. For det andre, det er en taktisk bommert. Sikkert en fin måte å få kudos-poeng i menigheten på, men også en fin måte å garantere at ingen i målgruppen til Dagens Næringsliv eller Finansavisen tar deg alvorlig... vel, det er godt mulig de tar deg alvorlig, men i så fall som fiende.

Alt i alt, ikke en film jeg kommer til å se i sin helhet, og ikke en film jeg vil anbefale noen å se. Dessverre. Det er et skrikende behov for å spre budskapet, men det må gjøres på en troverdig måte. Det er ikke nødvendig å overdrive; situasjonen er ille nok. Overdrivelser bare undergraver troverdigheten. Det er... dumt.

Enda en...

Takk til Leanan på TOD for enda en fantastisk link:

The Economy is a Lie, Too (Paul Craig Roberts / Counterpunch)

Spesielt interessant fordi "Paul Craig Roberts was Assistant Secretary of the Treasury in the Reagan administration."

Amerikansk arbeidsledighet

Ritholz postet denne i går, og kommenterte at dette beviser at Den Store Resesjonen ikke er en ny Depresjon:



Vel, Denninger skummer fra munnvikene (hmmm når gjør han ikke det?) i The Government's Effort Has Failed...

At the same time the supposed "official" statistics say we lost 216,000 jobs. Unfortunately the household survey, in the same release, says something different. Their "official" numbers on the household survey say 466,000 fewer people were working, not 216,000. But it gets even worse than that when you dig into the actual data.

If you look on page 10 in the Household Survey you see the line "Employed." July to August that number declined not 216,000, not 466,000, but a staggering nine hundred and eighty-one thousand people.

So where did the rest go? They gave up. Note that the counted "unemployed" actually fell by 378,000 people. Those are people who simply aren't looking any more - they have deduced that there is no point to searching for a job.

The BLS doesn't count those people as "unemployed" but the merchant on the corner and the bank next door sure as hell do.

For ikke snakke om de arbeidsledige selv...

Og som Mish sier, "anyone 16 years old without a job in 1930 was considered unemployed". Vel, pr. i dag forventes vel 16-åringer å gå på skole, men likevel: Et mål på "arbeidsledighet" som bare innbefatter aktive arbeidssøkere, og utelukker langtidsledige i en situasjon der nettopp mengden langtidsledige er rekordhøyt og raskt økende, er fullstendig irrelevant og svært misvisende -- og å basere viktige avgjørelser på svært misvisende tall er farlig.

Det virker åpenbart at arbeidsledigheten i USA pr. nå er EPISK.

A Seedy Practice

Do Seed Companies Control GM Crop Research? (Scientific American)

Unfortunately, it is impossible to verify that genetically modified crops perform as advertised. That is because agritech companies have given themselves veto power over the work of independent researchers.

To purchase genetically modified seeds, a customer must sign an agreement that limits what can be done with them. (If you have installed software recently, you will recognize the concept of the end-user agreement.) Agreements are considered necessary to protect a company’s intellectual property, and they justifiably preclude the replication of the genetic enhancements that make the seeds unique. But agritech companies such as Monsanto, Pioneer and Syngenta go further. For a decade their user agreements have explicitly forbidden the use of the seeds for any independent research. Under the threat of litigation, scientists cannot test a seed to explore the different conditions under which it thrives or fails. They cannot compare seeds from one company against those from another company. And perhaps most important, they cannot examine whether the genetically modified crops lead to unintended environmental side effects.

Research on genetically modified seeds is still published, of course. But only studies that the seed companies have approved ever see the light of a peer-reviewed journal.

Ikke noe nytt egentlig, men like fullt forkastelig.

Forskning må være fri, ellers er den ikke verdig navnet.

Open Source!

Hvem kontrollerer verdens aksjer?

Study Says World's Stocks Controlled by Select Few (InsideScience.org)

"You start off with these huge national networks that are really big, quite dense," Glattfelder said. “From that you're able to ... unveil the important structure in this original big network. You then realize most of the network isn't at all important."

The most pared-down backbones exist in Anglo-Saxon countries, including the U.S., Australia, and the U.K. Paradoxically; these same countries are considered by economists to have the most widely-held stocks in the world, with ownership of companies tending to be spread out among many investors. But while each American company may link to many owners, Glattfelder and Battiston's analysis found that the owners varied little from stock to stock, meaning that comparatively few hands are holding the reins of the entire market.

“If you would look at this locally, it's always distributed,” Glattfelder said. “If you then look at who is at the end of these links, you find that it's the same guys, [which] is not something you'd expect from the local view.”

... det var altså de sveitsiske forskerne Stefano Battiston og James Glattfelder.

Leste denne forrige uke, men mistet linken... heldigvis dukket den opp igjen hos Ritholz. Takk, Barry.

Chomsky om krisene

Crisis and Hope - Theirs and ours (Noam Chomsky / Boston Review)

Chomsky favner bredt og bruker mange ord, men som han selv sier innledningsvis, "There are numerous very severe crises, interwoven in ways that preclude any clear separation". En smakebit:

In substantial measure, the food crisis plaguing much of the South and the financial crisis of the North have a common source: the shift toward neoliberalism since the 1970s, which brought to an end the Bretton Woods system instituted by the United States and United Kingdom after World War II. The architects of Bretton Woods, John Maynard Keynes and Harry Dexter White, anticipated that its core principles—including capital controls and regulated currencies—would lead to rapid and relatively balanced economic growth and would also free governments to institute the social democratic programs that had very strong public support. Mostly, they were vindicated on both counts. Many economists call the years that followed, until the 1970s, the “golden age of capitalism.”

The “golden age” saw not only unprecedented and relatively egalitarian growth, but also the introduction of welfare-state measures. As Keynes and White were aware, free capital movement and speculation inhibit those options. To quote from the professional literature, free flow of capital creates a “virtual senate” of lenders and investors who carry out a “moment-by-moment referendum” on government policies, and if they find them irrational—that is, designed to help people, not profits—they vote against them by capital flight, attacks on currency, and other means. Democratic governments therefore have a “dual constituency”: the population, and the virtual senate, who typically prevail.

Det burde vel ikke være nødvendig å påpeke at frihandelens profeter stadig hevder at "frihandel + demokrati = sant"; at det første og viktigste steget på veien mot demokrati er å åpne for frihandel med Vesten... Jfr også Galbraiths kommentarer om Kinas styrke og deres underutviklede kapitalmarked som jeg postet tidligere... Videre:

Large-scale state intervention in the economy is not just a phenomenon of the post-World War II era, either. On the contrary, the state has always been a central factor in economic development. Once they gained their independence, the American colonies were free to abandon the orthodox economic policies that dictated adherence to their comparative advantage in export of primary commodities while importing superior British manufacturing goods. Instead, the Hamiltonian economy imposed very high tariffs so that an industrial economy could develop: textiles, steel, and much else. The eminent economic historian Paul Bairoch describes the United States as “the mother country and bastion of modern protectionism,” with the highest tariffs in the world during its great growth period.

"The state has always been a central factor in economic development"... En sterk påstand i lys av de fremherskende neoliberalistiske/neoklassiske memene; men jeg er ikke i tvil om det er riktig, jfr. tidligere ref. til Galbraih jr. og sr, og Reinert.

USA i trøbbel

Ikke noe nytt, dette; tenkte bare jeg skulle oppsummere mine tanker og observasjoner det siste halve året+, som fikk meg til å utbasunere forrige dagen at "USA er fucked".

De blir troffet (jæi bohr rikti nåkk i Asker kåmmuhne, menn jæi sier ikke "truffet") av tre kriser samtidig.

1) En økonomisk krise

2) En politisk krise

3) En energikrise

Til en viss grad er det bare tre aspekter av samme krise, men vi må dele opp og forenkle litt for å få oversikt... (minimalt med linker/referanser åsså, må priotitere flyt)

I rekkefølge:

I følge MSM går alt så meget bedre nu, der over dammen.

Don't believe the hype. Den amerikanske forbrukeren - som i bobletiden de siste tiårene utgjorde to tredeler eller mer av USAs BNP - er forgjeldet til langt opp over ørene. Dette har mye å gjøre med boligboblen som sprakk; mange som hadde lån på hus skaffet seg nye takster etthvert som boblen ble større, og tok ut "gevinsten" i cash isf å redusere gjeldsgraden.

Boligmarkedet sprakk, og med det forsvant ikke bare en hel horde med jobber i byggebransjen, men viktigere, folk flest fikk mindre penger å rutte med. Til en viss grad sprakk det fordi folk fikk mindre penger å rutte med; høyere renter, høyere energipriser. Til en viss grad sprakk det fordi alle bobler en gang må sprekke.

Hva må til for å få den amerikanske forbrukeren tilbake dit han (beklager jenter, jeg vet dere liker å shoppe, men gutta bruker mest penger -- de kjøper SUVer, schvære stereoanlegg, båter og andre penisforlengere; det går MANGE par sko på en SUV) var pre-2008?

Mindre gjeld. Og det skjer, MEN på bekostning av forbruket... de som har lønn (fremdeles mange) og gjeld (de fleste) må nå betale ned gjeld. I overskuelig framtid. Denninger (tror jeg det var) kommenterte kredittkortgjeld for noen dager siden... den toppet seg i januar 2009. Dvs gjeldssaneringsprosessen er bare i startfasen...

Så en eventuell "ny vekst" i verdensøkonomien kommer ikke til å komme fra amerikanske forbrukere.

Da er alternativet den amerikanske staten.

Den tar opp mye gjeld, men det er veldig lite som går til å stimulere økonomien -- det aller, aller meste av pengene går til å holde liv i finansinstitusjoner som blør ut av alle kroppsåpninger. Og de bruker pengene, ikke til utlån, men bare sitter på dem, som sikkerhet mot tap de vet kommer. Dvs de sitter ikke på dem; de parkerer dem i statsobligasjoner... O hvilken ironi...

Den andre krisen, den politiske, kan kanskje best oppsummeres med Galbraiths navn "Predator State". De institusjonene som hans far var med på å utvikle, og som hadde en stor del av æren for å få USA ut av depresjonen, og senere gjøre det til verdens definitive industrielle og økonomiske stormakt... er blitt undergravet av private interesser, som har omformet det tidligere gjensidig fruktbare samspillet mellom stat og næringsliv til et enveis samlebånd, hvor pengene går rett i lomma på noen få store spillere... Tragedien er at disse få store spillerne har så mye innflytelse i statsapparatet, at det er vanskelig å se at trenden kan snus. (Denne "innflytelsen" er til dels direkte korrupsjon, men det er også i stor grad politikere som er ofre for sin egen ideologi - det frie markedet overalt-alltid, halleluja! Og heltedyrkelse: Wall Street - the best and brightest)!

(Amerikansk økonomisk-adminstrativ historie er forøvrig veldig interessant, og har langt større karakter av planøkonomi enn det frie markedets ideologer vil ha det til. Interesserte bør kikke på verkene til Galbraith sr og jr, og vår egen Erik Reinert ("The Other Canon" er hans navn på ortodoks økonomisk teori fra Galbraith, sr.'s tid))

Den tredje krisen er energikrisen. USA er verdens mest oljeavhengige nasjon; de er verdens tredje største oljeprodusent, men importerer likevel to tredeler av sitt oljeforbruk. De er så å si fullstendig uforberedt på Peak Oil: veisystemet deres smuldrer opp; elektrisitetsnettet er foreldet og knapt tilstrekkelig til dagens bruk, langt mindre til utstrakt elektrifisering av transport; jernbanenettet deres er fullstendig utilstrekkelig; folk bor i suburbs milevidt fra arbeidsstedet og må kjøre bil til jobb... USA som nasjon er avhengig av rikelig, billig olje for å henge sammen. Tiltakene Hirsch-rapporten trekker fram som de nødvendige, utstrakt utbygging av Heavy Oil, Coal-to-Liquids og Gas-to-Liquids er knapt påbegynt...

Og her er det krisene møtes.

En skikkelig leder, i spissen for et politisk/administrativt apparat med ekte makt, hadde kunnet benytte krisestemningen rundt presidentskiftet i januar til å mobilisere landet. Fortelle amerikanerne at de står i kloakk til over overleppa med noe tongt rundt beina, at dersom fullstendig kollaps skal unngås så må vi mobilisere landet som før andre verdenskrig, og sette i gang: oppgradere strømnettet, bygge jernbane, konvertere tongtransporten til å kjøre på gass, sette igang byfortettingsprogrammer, bileffektiviseringstiltak som monner, beordre den totalt skakkjørte bilindustrien til å delvis bygge tog og delvis effektive biler... gi dem statsstøtte i overgangsperioden. Og storskala CtL og GtL... svært lite ønskelig fra miljøstandpunkt, men sannsynligvis nødvendig for å unngå kræsj.

Men Obama var ingen Churchill... og sannsynligvis var også administrasjonsapparatet han hadde å jobbe med ikke i stand til å implementere en sånn snuoperasjon. Amerikanerne fortsetter i gamle spor, og førsøker å gjenopprette "normalitet", å komme tilbake til vekst.

Et annet aspekt ved den manglende snuoperasjonen er dette: Det er sannsynlig at eliten - de grå eminensene med de store pengene - ser at enden er nær, og benytter anledningen til å tømme skattkammeret før skuta synker. I Axelrods terminologi: The shadow of the future is short...

Alt dette mer eller mindre garanterer at US of A er på vei mot en... diskontinuitet.

Abstrakt tenkning vs. følelsesmessig impulsivitet

Consciousness and Complexity (Dr. Michael P. Byron / OpEdNews):

[I]f an ape is given a choice of two bowls of fruit which contain differing amounts of fruit, and is asked to choose only one bowl, the ape will invariably choose the bowl containing the most fruit. Further, if the ape is asked to give one bowl to another ape, while keeping one for itself, it will always give the bowl containing the least amount of fruit to the other ape. So far so good, humans would generally do the same.

However, when an ape is placed in a situation where the other ape receives the bowl of fruit which was not selected for it by the first ape, then despite learning that the way to obtain the most fruit is to offer the bowl with the most fruit to the other ape, the choosing ape simply cannot do this. It sees the bowl with the most fruit and always immediately selects it for itself-even knowing that by doing this the other ape will receive the full fruit bowl, and not itself. Human three year olds behave similarly, while older human children soon figure things out and offer the fuller bowl to another child knowing that by doing so; they will receive it for themselves. Great apes are emotionally unable to do this.

Interestingly, if an ape which has learned to recognize and understand the meaning of human numbers is used in the experiment, they will offer the higher numbered bowl to the other ape knowing that by doing so, they will actually receive the greater number.

Abstraction seems to break the grip of emotional impulsivity.

Dette er viktig. Det er riktignok ikke nye tanker; Arne Næss kommer med et lignende poeng i forordet til "Noen elementære logiske emner" (håper jeg husker riktig, har ikke boka for hånden). Næss trekker fram tysklandsstudentene - norske universitetsstudenter som under krigen ble deportert til Tyskland og forsøkt nazifisert - som til nazistenes ergrelse viste seg å være immune mot indoktrineringsprogrammet. En viktig del av denne immuniteten var studentenes trening i rasjonell tenkning - logikk - som lot dem avsløre (og latterliggjøre) doktrinens mange selvmotsigelser.

I det hele tatt, instinkter (jeg tolker "følelser" som den subjektive persepsjonen av instinkter i aksjon) er skumle saker. Oppstått ved evolusjon som de er, så var de relevante i det miljøet de oppsto i... og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det miljøet vi i den teknologisk-industrielle verden lever i er radikalt forskjellig fra det miljøet (hovedtyngden av) instinktene våre er relevante i, en eller annen form for veidekultur. Moderne manipulatorer, som reklamebyråer, er veldig flinke til å utnytte disse malplasserte instinktene til sin egen fordel... og selvsagt også statlige propagandister. Dagens reklamebransje har lært mye av nazistene.

Med dette i tankene har vi to gode grunner til å lære oss kritisk distanse. Den første er personlig: Du får mere tid og overskudd til ekte følelser dersom du tar to skritt tilbake og distanserer deg fra konsument-kulturens shoppe-for-å-bli-lykkelig-jobbe-overtid-for-å-få-råd-til-å-shoppe-mer-bli-utbrent-kurér-med-shopping... Den andre er at, per Arne Næss' observasjon, utbredt mangel på kritisk distanse er det stoffet denne verdens Hitlere bygger sin makt på. Et demokrati kan hverken opp- eller bestå dersom ikke en betydelig andel av befolkningen kan og vil tenke selv. (Men cave det populistiske mantraet om at "du vet best"... selvtilfreds jeg-vet-besthet er ikke det samme som å tenke selv. Å tenke selv er for det første mye jobb, for det andre en ferdighet som må læres, og for det tredje krever det en individualistisk innstilling, en ikke-flokkmentalitet, som er populismens rake motsetning).

Det hender jeg blir kalt "kyniker". Da legger jeg hodet på skakke og smiler... jeg vet det ikke er ment sånn, men jeg kan ikke la være å ta det som et kompliment. Men det betyr ikke at jeg mener analytisk, kritisk tenkning er den eneste måten å forstå eller oppleve verden på. Det er et essensielt verktøy i enhver intellektuell verktøykasse... jeg er helt enig med Michael Byron (sitert innledningsvis) når han sier at

Holistic comprehension of reality is complementary to logical analytical reasoning. Try to learn to harmoniously think like both a scientist and a poet.

Vel, nesten helt enig i alle fall. Mens alle forskere verd navnet behersker analytisk tenkemåte, så er det påfallenede hvor mange forskere, iallfall av de virkelig store, som også med stor letthet "tenkte som poeter"... Einstein og Feynman er to opplagte, kjente eksempler. Jeg er nesten villig til å gå så langt som til å si at det er denne evnen til å både tenke analytisk og "poetisk" som skiller "forskeren" fra "ingeniøren" (ikke for å disse ingeniører, flere av mine venner er ingeniører og flere av dem er også utpreget "poetiske")... uten denne evnen er du bare en nerd.

Jeg har vært tiltrukket av hackerkulturen (nei, de er ikke kriminelle. Kort fortalt så er hackerne for Internet hva cowboyene var for Det Ville Vesten... se her og her)... hackerne er mestere i å koble poetisk med analytisk tenkning... whatever works. Paul Graham beskriver det slik i "Hackers and Painters":

When I finished grad school in Computer Science I went to art school to study painting. A lot of people seemed surprised that someone interested in computers would also be interested in painting. They seemed to think that hacking and painting were very different kinds of work -- that hacking was cold, precise, and methodical, and that painting was the frenzied expression of some primal urge.

Both of these images are wrong. Hacking and painting have a lot in common. In fact, of all the different types of people I've known, hackers and painters are among the most alike.

What hackers and painters have in common is that they're both makers. Along with composers, architects, and writers, what hackers and painters are trying to do is make good things. They're not doing research per se, though if in the course of trying to make good things they discover som new technique, so much the better.

For ikke å snakke om hackerkulturens fascinasjon med taoisme og zen.

Jernbanetrøbbel i Storbritannia

Jeg har vel nevnt før at jeg er motstander av å privatisere infrastruktur...

 

I påvente av en lengre post om emnet:

 

Rail crisis: London-to-Edinburgh route to be nationalised

 

"It is simply unacceptable to reap the benefits of contracts when times are good, only to walk away from them when times become more challenging," said [transport secretary, Lord] Adonis.

 

 

Uakseptabelt ja, men også svært forutsigbart.

 

Privatisering av profitt og sosialisering av kostnader kalles det

 

Finanskrig

William F. Engdahl (hjemmeside) skrev i oktober i fjor (Financial Warfare Over Future of Global Banking Power):

What's clear from the behavior of European financial markets over the past two weeks is that the dramatic stories of financial meltdown and panic are deliberately being used by certain influential factions in and outside the EU to shape the future face of global banking in the wake of the US sub-prime and Asset-Backed Security (ABS) debacle. The most interesting development in recent days has been the unified and strong position of the German Chancellor, Finance Minister, Bundesbank and coalition Government, all opposing an American-style EU Superfund bank bailout. Meanwhile Treasury Secretary Henry Paulson pursues his Crony Capitalism to the detriment of the nation and benefit of his cronies in the financial world.

videre:

There is serious ground to believe that US Goldman Sachs ex CEO Henry Paulson, as Treasury Secretary, is not stupid. There is also serious ground to believe that he is actually moving according to a well-thought-out long-term strategy. Events as they are now unfolding in the EU tend to confirm that. As one senior European banker put it to me in private discussion, ‘There is an all-out war going on between the United States and the EU to define the future face of European banking.'

In this banker's view, the ongoing attempt of Italian Prime Minister Silvio Berlusconi and France's Nicholas Sarkosy to get an EU common ‘fund', with perhaps upwards of $300 billion to rescue troubled banks, would de facto play directly into Paulson and the US establishment's long-term strategy, by in effect weakening the banks and repaying US-originated Asset Backed Securities held by EU banks.

og

The Paulson plan is now clearly part of a project to create three colossal global financial giants—Citigroup, JP MorganChase and, of course, Paulson's own Goldman Sachs, now conveniently enough a bank. Having successfully used fear and panic to wrestle a $700 billion bailout from the US taxpayers, now the big three will try to use their unprecedented muscle to ravage European banks in the years ahead. So long as the world's largest financial credit rating agencies—Moody's and Standard & Poors—are untouched by the scandals and Congressional hearings, the reorganized US financial power of Goldman Sachs, Citigroup and JP Morgan Chase could potentially regroup and advance their global agenda over the coming several years, walking over the ashes of a bankrupt American economy made bankrupt by their follies.

Det er god grunn til å ta Engdahl med et par klyper salt; han er profesjonell konspirasjonsteoretiker... Men at den amerikanske staten er blitt stadig mer uthulet og kapret av lobbyister for diverse amerikanske oligarker er etterhvert åpenbart for den som gidder pirke litt i lakken (og ikke lar seg hypnotisere av snakkehodene på TV). J. K. Galbraith beskriver det slik:

The Predator State is an economic system wherein entire sectors have been built up to feast on public systems built originally for public purposes and largely serving the middle class. On a day-to-day basis, the business of its leadership is to deliver favors to their clients. These range from coal companies to sweatshop operators to military contractors. [...] They include the privatizers of social security and those who put the drug companies in position to profit from Medicare. Everywhere you look, regulatory functions have been turned over to lobbyists. Everywhere you look, public decisions yield gains to specific private persons. Everywhere you look, the public decision is made by the agent of a private party for the purpose of delivering private gain. This is not an accident: it is a system.

DN intervjuet en eller annen finanskjendis i sommer, og spurte hvem som kom til å vinne presidentvalget... svaret kom kontant: "Obama, for han har mest penger. Det er sånn det fungerer i USA". Tanken at Bernanke, som Greenspan, og Geithner, som Paulson, først og fremst tjener bank/pengeinteresser skjult i kulissene er svært nærliggende. Men disse interessene er skjult... The Fed er et privat selskap(!) med ukjente eiere... det eneste som er "kjent" er at eierne er et konsortium av banker/bankierer. Det er ikke klart at et slikt skulle ha noen interesse av (for å returnere til postens hovedtema) å foretrekke amerikanske bankers makt på bekostning av europeiske. Men på den annen side, den amerikanske staten har vel fortsatt en egen vilje og en selvoppholdelsesdrift...

...som bringer meg til den umiddelbare impulsen for denne posten. MSM har et ekstremt amerikansk bias; så også bloggosfæren... det er sjelden å finne eurosentriske kvaltitetssynsere. Men så snublet jeg over denne fra franske GEAB/leap2020. Jeg vet ingenting om dem; men det er interessant at de sier mer eller mindre det samme som Engdahl sa i oktober, nemlig at det er en pågående finansiell krig mellom USA og EU... det siste angrepet mener de er ryktet om en kjempemessig europeisk banksmell med utgangspunkt i ØstEuropa:

[We] decided to study carefully in the present public announcement the reality of this so-called “Eastern European banking bomb” which has invaded the media in the last month.

If we found this a relevant theme, it is because it represents in our opinion a deliberate attempt on the part of Wall Street and the City (2) to make the world believe in some rupture within the EU and to instil the idea that some « deadly » risk is weighing on the Eurozone, by endlessly conveying phony news on a “banking risk coming from Eastern Europe” and by stigmatizing a “cold-feeted” Eurozone as opposed to the “voluntarist” actions initiated by the Americans and the Bristish. One aim is also to divert the attention from the increasing financial problems encountered in New York and London, and to weaken the Europe position on the eve of the G20 summit.

The idea is brilliant: pick up a current and “in the news” theme to ensure interest, add one or two striking analogies to guarantee that the media and internet are eager to circulate the information; then call on a few devoted men and organisations, always available to tell one more lie. With this kind of a cocktail, you can even make people believe for a while that the war in Iraq is a great success, that the subprime crisis will not affect the financial sector, that the financial crisis will not affect real economy, that the crisis is not really severe, and that, if it is, everything is under control!

In the present case, the theme is a classic; it is about the separation between the « Old Europe » and the « New Europe », between a rich and selfish Europe and a poor and hopeful Europe. From Rumsfeld on Iraq to the United Kingdom on EU enlargement, this is a common theme repeated endlessly over the past ten years by the Anglo-Saxon and related media, and on which some British media in particular have become specialists.

(EDIT/postscriptum: Se Europa advarer mod USAs krisekurs (Berlingske Tidende)... Kontinental-EU med Tyskland i spissen mot USA/Storbritannia. Tyskland framstår (ironisk nok) mer og mer som demokratiets siste bastion... Go, Angela! Don't just do something, stand there!)