Consciousness and Complexity (Dr. Michael P. Byron / OpEdNews):
[I]f an ape is given a choice of two bowls of fruit which contain differing amounts of fruit, and is asked to choose only one bowl, the ape will invariably choose the bowl containing the most fruit. Further, if the ape is asked to give one bowl to another ape, while keeping one for itself, it will always give the bowl containing the least amount of fruit to the other ape. So far so good, humans would generally do the same.
However, when an ape is placed in a situation where the other ape receives the bowl of fruit which was not selected for it by the first ape, then despite learning that the way to obtain the most fruit is to offer the bowl with the most fruit to the other ape, the choosing ape simply cannot do this. It sees the bowl with the most fruit and always immediately selects it for itself-even knowing that by doing this the other ape will receive the full fruit bowl, and not itself. Human three year olds behave similarly, while older human children soon figure things out and offer the fuller bowl to another child knowing that by doing so; they will receive it for themselves. Great apes are emotionally unable to do this.
Interestingly, if an ape which has learned to recognize and understand the meaning of human numbers is used in the experiment, they will offer the higher numbered bowl to the other ape knowing that by doing so, they will actually receive the greater number.
Abstraction seems to break the grip of emotional impulsivity.
Dette er viktig. Det er riktignok ikke nye tanker; Arne Næss kommer med et lignende poeng i forordet til "Noen elementære logiske emner" (håper jeg husker riktig, har ikke boka for hånden). Næss trekker fram tysklandsstudentene - norske universitetsstudenter som under krigen ble deportert til Tyskland og forsøkt nazifisert - som til nazistenes ergrelse viste seg å være immune mot indoktrineringsprogrammet. En viktig del av denne immuniteten var studentenes trening i rasjonell tenkning - logikk - som lot dem avsløre (og latterliggjøre) doktrinens mange selvmotsigelser.
I det hele tatt, instinkter (jeg tolker "følelser" som den subjektive persepsjonen av instinkter i aksjon) er skumle saker. Oppstått ved evolusjon som de er, så var de relevante i det miljøet de oppsto i... og er det en ting som er helt sikkert, så er det at det miljøet vi i den teknologisk-industrielle verden lever i er radikalt forskjellig fra det miljøet (hovedtyngden av) instinktene våre er relevante i, en eller annen form for veidekultur. Moderne manipulatorer, som reklamebyråer, er veldig flinke til å utnytte disse malplasserte instinktene til sin egen fordel... og selvsagt også statlige propagandister. Dagens reklamebransje har lært mye av nazistene.
Med dette i tankene har vi to gode grunner til å lære oss kritisk distanse. Den første er personlig: Du får mere tid og overskudd til ekte følelser dersom du tar to skritt tilbake og distanserer deg fra konsument-kulturens shoppe-for-å-bli-lykkelig-jobbe-overtid-for-å-få-råd-til-å-shoppe-mer-bli-utbrent-kurér-med-shopping... Den andre er at, per Arne Næss' observasjon, utbredt mangel på kritisk distanse er det stoffet denne verdens Hitlere bygger sin makt på. Et demokrati kan hverken opp- eller bestå dersom ikke en betydelig andel av befolkningen kan og vil tenke selv. (Men cave det populistiske mantraet om at "du vet best"... selvtilfreds jeg-vet-besthet er ikke det samme som å tenke selv. Å tenke selv er for det første mye jobb, for det andre en ferdighet som må læres, og for det tredje krever det en individualistisk innstilling, en ikke-flokkmentalitet, som er populismens rake motsetning).
Det hender jeg blir kalt "kyniker". Da legger jeg hodet på skakke og smiler... jeg vet det ikke er ment sånn, men jeg kan ikke la være å ta det som et kompliment. Men det betyr ikke at jeg mener analytisk, kritisk tenkning er den eneste måten å forstå eller oppleve verden på. Det er et essensielt verktøy i enhver intellektuell verktøykasse... jeg er helt enig med Michael Byron (sitert innledningsvis) når han sier at
Holistic comprehension of reality is complementary to logical analytical reasoning. Try to learn to harmoniously think like both a scientist and a poet.
Vel, nesten helt enig i alle fall. Mens alle forskere verd navnet behersker analytisk tenkemåte, så er det påfallenede hvor mange forskere, iallfall av de virkelig store, som også med stor letthet "tenkte som poeter"... Einstein og Feynman er to opplagte, kjente eksempler. Jeg er nesten villig til å gå så langt som til å si at det er denne evnen til å både tenke analytisk og "poetisk" som skiller "forskeren" fra "ingeniøren" (ikke for å disse ingeniører, flere av mine venner er ingeniører og flere av dem er også utpreget "poetiske")... uten denne evnen er du bare en nerd.
Jeg har vært tiltrukket av hackerkulturen (nei, de er ikke kriminelle. Kort fortalt så er hackerne for Internet hva cowboyene var for Det Ville Vesten... se her og her)... hackerne er mestere i å koble poetisk med analytisk tenkning... whatever works. Paul Graham beskriver det slik i "Hackers and Painters":
When I finished grad school in Computer Science I went to art school to study painting. A lot of people seemed surprised that someone interested in computers would also be interested in painting. They seemed to think that hacking and painting were very different kinds of work -- that hacking was cold, precise, and methodical, and that painting was the frenzied expression of some primal urge.
Both of these images are wrong. Hacking and painting have a lot in common. In fact, of all the different types of people I've known, hackers and painters are among the most alike.
What hackers and painters have in common is that they're both makers. Along with composers, architects, and writers, what hackers and painters are trying to do is make good things. They're not doing research per se, though if in the course of trying to make good things they discover som new technique, so much the better.
For ikke å snakke om hackerkulturens fascinasjon med taoisme og zen.
Innlegg
