Link - test av epost-posting

Energy is Everything av Michael Lardelli

Geniale Dmitry Orlov

Dette er det beste jeg har lest om Peak Oil og tilhørende herligheter til nå:

Definancialisation, Deglobalisation, Relocalisation

(transkript av et foredrag, med bilder av de tilhørende slidene)

Orlov får det til å høres nesten morsomt ut, i tillegg til uunngåelig. Langt, men et absolutt must-read.

Link til et annet must-read i kommentarene:

The Cassandra of Toledo: A Requiem For Mitigation

"Michael, it's too late."

-- professor Craig Bond Hatfield

Som om ikke det var nok:

I The Slope of Dysfunction "kritiserer" Orlov Peak Oil-teorien...

Han begynner sånn:

Perhaps you have heard of the Peak Oil theory? Most people have by now, even the people whose job used to involve denying the possibility that global crude oil production would peak any time soon. Now that everybody seems a bit more comfortable with the idea, perhaps it is time to reexamine it. Is the scenario Peak Oil theoreticians paint indeed realistic, or is it firmly grounded in wishful thinking?

Dette virker jo som en hvilken som helst avisartikkel om PO, som begynner med å være bekymret og fornuftig - og så avskriver hele greia som tøys. Han følger dette mønsteret slavisk, helt ned til: "But they seem to have overlooked one little detail, which, I believe, is rather important".

Den lille detaljen er, hva gjør en nasjon som ikke klarer å produsere nok olje til seg selv (lenger)? Jo, den importerer.

Øøøø og hva skjer dersom det ikke er mulig å importere?

It just so happens that we have a convenient example of just such a scenario unfolding: post-Soviet oil production after the collapse of the USSR. There, production declined 43% between 1987 and 1996. The decline was arrested and reversed by the introduction of foreign investment and technology[.]

[...]

[T]he crash in oil production preceded collapse in USSR's Gross Domestic Product. The lag time between the two, and the severity of the collapse are clear enough to ascribe causality: to say that the oil crash caused the economic collapse. On the other hand, coal and natural gas production, which also crashed, did so after the GDP collapsed, again, with a significant enough lag time to say with confidence that it was economic collapse that caused coal and gas production to crash.

What actually happens to an economy and a society under such circumstances? With oil in short supply, industrial production plummets, the economy stalls, there is a financial crisis because of debts going bad, followed by a commercial crisis because of falling demand and lack of credit, followed by political collapse caused by dwindling government revenues, followed by social collapse as unemployment rises and crime becomes rampant. After a while of this, the idea of you and your friends going out to the oil field and pumping some more oil starts to seem rather odd, and so oil production heads to zero.

Jepp, sånn er det med den saken.

Men vi i Norge er jo heldigvis selvforsynt med olje og velsådet?

But modern oil production is a technically complicated business (the easy-to-get-at oil is all gone) while the field service equipment and parts delivery system is fully globalized and exceedingly complex. Shocks to any part of the global economy are very likely to disrupt the whole before too long.

Hvorfor har jeg dette merkelige suget i magen, tro?

Ranting på TOD

Ikke tilfredsstillende aktivitet her på bloggen fra min side... Men jeg har postet på TOD, her (to lengre innlegg).

Den første spinner videre på kommentaren til Bill Hannahan:

Technology is not the problem

I'm of two minds on this. On the surface I agree completely; technology per se is not a problem.

Scratch the surface a bit though, particularly in the context of Nate's essay, and the picture is suddenly very interesting.

There was an exchange in yesterday's DrumBeat on the malleability of human nature. Brif summry, hopefully not too inaccurate: Darwinian contends human nature is immutable, but has the ability to adapt to its environment.

The problem with that POW is that even small changes in environment can lead to large changes in behaviour... and further, as soon as some individuals start adapting to a new environment, the environment itself changes... other people are the most important parts of people's environments. And large numbers of individuals adapting to a perhaps rapidly changing environment, creating feedbacks left and right... This is a recipe for chaos; there's no telling what kind of society will emerge, no telling what the social norms will end up being.

Point is, there is no meaning without context. No word, no sequence of DNA has any intrinsic meaning; it only has meaning in a context. Change the context - the environment - and the meaning might change, qualitatively as well as quantitatively. The "meaning" of a gene is the phenotype. The exact same sequence of DNA can code for different proteins in different species... and males being mesmerized by female forms have wildly different effects in a hunter-gatherer society and in a context of abundant Internet porn.

Now, a change in technology is obviously a change in environment, and as such it is a problem, because our current individual and collective behaviour is a response to our technological environment. Whether those responses should be called "adaptive" is questionable. Is long nights browsing porn "adaptive"? (for some comic relief: Spent by Joe Matt) It's more like our systems have been hijacked by some superstimulus, like the red gape of the cuckoo chick hijacks the systems of its foster parents.

But we have a chicken and egg problem here. Is technology the prime mover of change, or is it, as you allude (I think?) just a symptom?

There is some evidence (must dig up sources later) that it is: That the prime predictors of technological/cultural/scientific level is population level and density. Which I think makes perfect sense: more people means more forceful feedback to new ideas, more deviant free thinkers producing odd insights (usually useless, but sometimes very useful). Tainter makes the case that the return on investment in R&D is falling in our society, and falling exponentially: I think his point is valid, BUT I think, also, that the rapidly expanding population so far may have countered that effect.

IF this is correct we're in an interesting bind. We have, then, technological development enabling/driving population explosion, and population explosion enabling/driving technology explosion, etc., a dual, mutually reinforcing spiral...

(Of course, population in the high-tech "west" has been rather stagnant these last decades, but I'd argue that the Internet has increased the "virtual population density", thus allowing the explosion to continue).

---

I agree very much that the important thing to limit is population. A conspicuos rich-bastard consumer that only has two children may use thousands of times more resources than a poor subsistence farmer, but if that farmer has ten children, and each of those has ten children, etc., the farmer's descendants' resource use will swamp the resource use of the descendants of the rich person within a handful of generations. The sneaky enemy here is exponential growth.

Problem is, lots of individuals feel, and major religions teach, that having lots of children is not only a great joy but a holy duty. Go forth and multiply and all that...

Den andre et svar/utdypning til beatnikess, som mener jeg ikke bør angripe eksponensiell vekst og religiøse incentiver for å avle:

Yes, well, bit of a bee in my bonnet that, I must admit. And I didn't make myself entirely clear - well, not that I think "entirely clear-ness" is achievable, but at least I could be clearer... Longer though, but:

I agree, the global trend seems to be one of slowing growth.

The continued increases in population are almost solely due to the previous higher rates. Our own baby-boomer population has created an echo boom purely on the numbers, not high fertility rates.

Yes, the population momentum effect... Not to be underestimated, that. From the Optimum Population Trust:

The Earth faces the largest generation of young people in its history – a “youthquake” of some 1.2 billion people between the ages of 10 and 19, or three billion under the age of 25, many living in the new mega-city slums of the developing world. The “demographic momentum” they generate means global population will continue to grow for decades, even if replacement fertility is achieved. Their access to family planning services is thus crucial to achieving a sustainable population for the planet.

My emphasis - the OPT, for one, don't seem to take replacement (or lower) fertility rates as given.

In the meantime for whatever reason fertility rates have plummeted.

One of the salient points of the linked OPT article is that access to contraceptives seems to be the key to lower fertility rates, not greater affluence:

Many developing countries have reduced their total fertility rate (TFR) - their “average family size” - to close to two – and have done so about as quickly as China, but without the coercion that exists in China. They include Costa Rica, Cuba, Iran, South Korea, Mexico, Morocco, Sri Lanka, Taiwan, Thailand, Tunisia, Vietnam and - surprisingly, perhaps - South India. These low-fertility “success stories” often involve vastly different developing countries or regions but have one factor in common. Their governments recognised the population-poverty connection and took steps to remove the barriers to fertility planning.

Studies of such very different locations which have successfully lowered their TFR show that whatever else applies, including changes in prosperity, the key requirement - which can also be implemented much more quickly - is the removal of barriers to contraception. These barriers are widespread and include simple lack of access to the contraceptive methods themselves, ignorance and misinformation, some of it deliberate - for example, exaggerating the risks of a method. When these barriers are removed, through education and good use of the media, and contraceptives become easy to obtain, education and per capita wealth have virtually no extra impact on the use of contraception or family size. The chances of per-person prosperity increasing are also much improved, since there are fewer persons to share in the country’s wealth.

So yes, there are examples of countries, even rather poor countries, successfully lowering their fertility rate. But, if what the OPT states here is accurate, the key success factor is education on family planning and availability of contraception.

And openness and lack of disinformation are prerequisites to those.

Obama rescinded the Global Gag Rule, which is a huge step in the right direction; but the Pope is not exactly helping:

He also warned them that African life was under threat from a number of factors, including condoms.

"It is of great concern that the fabric of African life, its very source of hope and stability, is threatened by divorce, abortion, prostitution, human trafficking and a contraception mentality," he added.

...but, of course,

Africa is the fastest-growing region for the Roman Catholic church

This is the core of the problem, and the reason I'm ranting, and will go on ranting:

In my home town, there are several christian-fundamentalist societies. At present, they constitute a pretty small percentage of the population... but, a very BIG but, they have a much larger than average number of children. This IS an artefact of their religious beliefs, their dogmas; and they DO pass those beliefs on to (the vast majority of) their children.

(These people are also ardent missionaries...

The 50 poorest countries in the world will more than double in size, from 0. 8 billion in 2007 to 1. 7 billion in 2050, according to UN projections published in March 2007.

and they are active in excactly these countries. They are not helping, not people at any rate: They are helping their selfish ideology. And they have real political power - the Global Gag Rule was put in place to help their missionary efforts).

This means that, while the overall fertility rate in my country is just above replacement rate, there are people pursuing exponential-growth reproductive practices whose children and grandchildren and great-grandchildren and so on will almost certainly continue the same practices... Which means that the number of people following those practices will increase, exponentially, and much faster than the number of people not so indoctrinated. Which means the proportion of people following those practices will increase. Which means the low fertility rates in the west is likely a transient phenomenon...

(Some academic support: Demographic Projections Predict Fundamentalist Populations Surpassing Secular Counterparts)

The most striking and well documented example (quick search brings up this and this) of fundamentalist outreproduction is the ultra-orthodox jews of Israel, who are now up to about 25% of the Israeli population and increasing fast - fertility rate increasing.

This is not evolution in the strict Darwinian/biological sense, but it definitely is a selection effect, something closely related to evolution... Something in between pure memetic evolution and biological evolution; a breed of humans that "use" a symbiotic memeplex to out-reproduce the competition.

Some other commenters on this thread raise the point that to avoid being hijacked by the temptations of our techno-consumerist environment you must distance yourself from it. That is excactly what the fundamentalists do; they live behind memetic walls...

I propose that evolution is happening, right now, before our eyes, at breakneck speed. The people who let themselves be seduced by the sweet consumerist life, who pursue careers instead of children, who become addicted to internet poker (and by extension spend less time and energy on sex), who use contraception when they do have sex... are being out-reproduced. Their fitness in this environment is quite simply low.

Evolution will make religious fundamentalism triumph in the end. Isn't that a lovely piece of irony?

-------------------

To sum up, efforts to stop further population explosion is under a two-pronged attack from various religious groups:

Firstly, they are actively sabotaging the most effective brake on fertility rates.

Secondly, they are out-reproducing the people who lower their fertility rates, effectively torpedoing any hope of any long-term solution.

Still time to rail against them, I think, though you may be right that 50 years ago was the last chance to stop them.

Så kan man jo spørre seg om standpunktet i det andre innlegget egentlig er kompatibelt med det første. Uansett, jeg er helt med Hannahan når han sier at det å få barn bør være et privilegium...

Netto energi fra olje

The Net Hubbert Curve: What Does It Mean?

Uffda.

Peak Oil + fallende EROEI for oljeutvinning = STORE problemer.

Linker, matkrise

Global starvation imminent as US faces crop failure (advarsel: villedende tittel)

Phosphorus Famine: The Threat to Our Food Supply

Massive imbalances in global fertilizer use

Strøtanker om blogging

For det første, jeg blogger for lite: dersom dette skal funke som en logg, må jeg være langt mer disiplinert på å legge ut strøtanker og interessante linker.

For det andre, å skrive lange, sammenhengende stykker - essays - er gøy, men veldig mye arbeid dersom resultatet skal bli bra, ikke bare jevnt over, men tvers igjennom. Jeg legger lista litt for høyt her; angsten for å si noe feil må ikke få stanse interessante tankerekker.

Disse to funksjonene - en ren weB-LOGG vs et sted å publisere essays - er egentlig ganske inkompatible. I det minste så må det være en måte å merke hva som er hva på, sånn at det ikke går an å ta feil - det må være betydelig grafisk forskjell, det holder ikke bare å merke de lengste, mest ferdige stykkene med etiketten "nøkkelpost" e.l. Det beste er kanskje å skille dem i to... har opprettet en sammenbrudd-blogg tenkt for sammenbrudd-essays, men har etterhvert litt tvilern på om det er interessant nok. Det er det som har vært interessant i det siste, men i lengden er det å velge tema innfallsmetoden det morsomste. Og det er jo det morsomste som blir videreført.

Vill bretting

The greatest shortcoming of the human race is our inability to understand the exponential function.

- Dr. Albert Bartlett

"Kombinatorisk eksplosjon" er kanskje den beste beskrivelsen av hva du får når du har en eksponensiell vekst. En eksponensiell vekst har vi når noe øker med en viss andel fra omgang til omgang. Rentesrente er det klassiske skoleeksempelet.

Mitt favoritteksempel er dette:

Brett et papirark 100 ganger.

Det lar seg jo ikke gjøre i praksis. Men vi kan se det for oss, og vi vet hva effekten av å brette en gang er, og vi vet også hva effekten av å brette en gang til er: Effekten er å doble antallet lag.

Etter en bretting har vi to lag; etter to brettinger, fire lag; etter tre brettinger, åtte lag...

Antallet lag blir altså (1)*2*2*2..., hvor vi ganger med to like mange ganger som det er brettinger.

Dette kan skrives L(b) = 2^b, og leses ca. sånn: Antallet lag L for antallet brettinger b er 2 i b'te (altså 2 ganget med seg selv b ganger). 2 kalles "grunntallet" og b er en "eksponent".

L(100) = 2¹⁰⁰ betyr altså at antallet lag etter 100 brettinger er 2*2* etc, totalt hundre totall og niognitti gangetegn.

Nå har det seg sånn at ved et av universets snodige sammentreff så er 2¹⁰ = 1024 (en "k" i dataverdenen), som vi med litt godvilje kan kalle det samme som 10³ (10*10*10 = 1000).

Et annet morsomt sammentreff er at vi kan gange sammen to eksponensialuttrykk med samme grunntall rett og slett ved og legge sammen eksponentene. Dette er rett fram å se dersom grunntallet er 10, fordi eksponenten da er det samme som antallet nuller etter et innledende ettall. For eksempel er 10³ * 10³=10⁶ (1000 * 1000 = 1 000 000).

Tilsvarende lar eksponensialuttrykk seg faktorisere -
2¹⁰⁰ = (2¹⁰)¹⁰ (dvs 2¹⁰ ganget med seg selv 10 ganger).

Og siden 2¹⁰ = 10³, så får vi

2¹⁰⁰ = (2¹⁰)¹⁰ = (10³)¹⁰ = 10³⁰

Etter hundre brettinger har vi altså i størrelsesorden (vi har rundet litt ned)
1 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 lag. Ti i træddefte blant venner. Det er seriøst mange lag. Det er så mange lag at menneskesinnet, som antydet i det innledende sitatet, ikke klarer å forholde seg til det.

Vi må sammenligne med noe. Hvor tykk blir papirbunken vår?

La oss anta at arket er 1/10 mm tykt - en fornuftig antagelse. Tynt papir, men ikke av den aller tynneste typen.

0,1 mm = 0,0001 m. Det kan vi skrive 10^-4m, og ved regneregelen over, rett og slett trekke fra eksponenten, så har vi tykkelsen i meter:

10³⁰*10^-4 = 10^30-4 = 10²⁶ dvs. meter tykk.

Ganske tykk altså, men fremdeles er det så mange nuller at tallet er uforståelig.

Det er klart at vi er på en astronomisk skala her, så vi noterer oss at et lysår er sånn ca 10¹⁶ m.

Hmmm 26 - 16 = 10 dvs bunken vår er 10¹⁰, altså ti milliarder, lysår tykk.

Hvor langt er det?

Andromeda-galaksen, den nærmeste galaksen av skikkelig størrelse, er anslagsvis 2,5 millioner lysår borte.

Regnestykket vårt er bare et overslag, og vi har underestimert antallet lag, så vi dropper med god samvittighet de 2,5 og sier at det er ca. en million - 10⁶ - lysår dit.

10 - 6 = 4 dvs bunken vår er 10⁴, altså ti tusen, ganger så tykk som avstanden til Andromeda-galaksen.

Ord blir fattige... det er så hinsides "langt" at all intuisjon faller bort. "Langt" er det å gå Norge på langs, eller å fly til Australia. Det er "lengre" til månen.
Ingen protesterer dersom du sier at der er "veldig langt" til Sola.

Sola er 8 lysminutter unna.

Vi skal ikke bare til Sola, men ut av solsystemet. Det er fryktelig langt. Solsystemet er bare en ørliten flekk i vår galakse, Melkeveien... men vi skal ut av Melkeveien. I forhold til avstanden mellom galaksene er Melkeveien bare en ørliten flekk... og når vi så kommer til Andromeda... så er bare en titusendel av distansen tilbakelagt.

Som sagt, det lar seg ikke gjøre i praksis.

Flere momenter

Vanskelig dette.

I forrige post skrev jeg "Men dersom vi stopper velstandsveksten og stopper befolkningsveksten, så har vi ingen umiddelbar energikrise".

Hmmm ja det var det da. Jeg ække helt enig med meg selv her... kanskje vi har det likevel. Grunner:

• Peak Oil. Selvsagt. Energien som faller bort kan erstattes, som pr. Hirsch-rapporten, MEN det vil være dyrt og tidkrevende OG ha økonomiske ringvirkninger. De økonomiske virkningene kan være svært alvorlige, sparke i gang en depresjon som kan vare i et tiår eller mer.
  
  
• Et punkt jeg tenkte en del på i vår, men som falt ut her: Økonomisk krise. Økonomi er på mange måter virkelighetsfjernt, men har også stor makt; i en del tilfeller kan økonomien faktisk definere virkeligheten. (Mer om det i en egen post. Forhåpentligvis... så mange ideer, så lite tid...) Krise i økonomien betyr mindre vilje til å bygge ut sårt tiltrengt ny energi-infrastruktur. Jeg er etterhvert overbevist om at den økonomiske krisen er relatert til PO; det som er cluet her er at det er en feedback-løkke. PO forsterker den økonomiske krisen, og den økonomiske krisen forsterker effekten av PO. Hold på hatten, her bærer det utforbakke...
  
  
• Verden har definitivt et vannproblem. Erstatning av krympende, overbeskattede vannkilder krever mer energi. Mye foreslått ny energiproduksjon, most notoriously den såkalte "shale oil", krever sinnsyke mengder vann for å kunne realiseres.
  
  
• Det er også svært sannsynlig at vi på sikt vil trenge mer, mye mer, energi for å holde utvinningen av en lang liste med mineraler konstant.
  

Med bare en liten undertone av ironi: Vi har en energiutfordring.

Noen momenter

I forrige post prøvde jeg å gi en kort, men utfyllende beskrivelse av energikrisen.

Vanskelig balanse å finne. Kan vel ikke helt si at jeg synes jeg lyktes. Skar ut i det blå med diskusjon av forskjellige energikilder. (Interessant diskusjon ifs, men må gjøres mye grundigere for å ha noen verdi. Stoff for egen post eller serie av poster. aeldric og phoenix er i gang med et slikt prosjekt på TOD-ANZ, de to første i serien "The Trouble With Energy" finnes her (del 1) og her (del 2). Fokus på Australia (selvsagt)).

Med samme utgangspunkt som forrige gang - momenter i assosiasjonsrekkefølge:

• Dersom vi fortsetter som vi har gjort de siste (noen) hundre årene mht befolkningsøkning, produksjonsøkning, overbeskatning av fornybare naturressurser... Så løper vi inn i veggen snart. Det er fordi alle "utfordringene" vi står ovenfor kan "løses"... men "løsningene" innebærer økt energibruk. (Nevermind at det butter andre steder også, som for eksempel at all fisken i havet kan finne på å dø (som følge av forsuring (som følge av høye CO₂-nivåer i atmosfæren (som følge av overdreven bruk av fossile brensler)) som dreper planktonet (som fisken lever av))).
  
  
• Vi har problemer med å ekspandere energiproduksjonen fort nok som det er.
  
  
• På toppen av dette har vi Peak Oil, dvs vår viktigste energikilde pr. nå ikke bare nekter å leke øke-produksjonen-leken, men går til gå-sakte-aksjon.
  
  
• Det er fremdeles mange forståsegpåere som benekter at PO er et problem, eller at effekten i det hele tatt finnes. Mange av dem har titler som Dr. og professor, og mange av dem jobber for oljeindustrien. Hvem skal vi stole på?
  
  Hirsch-rapporten er et godt utgangspunkt, det er en offisiell rapport produsert for den amerikanske staten, med mange referanser til mange andre som har studert problemet. Kanskje det viktigste poenget å ta med seg derfra er at geologer og økonomer er uenige om PO - og det er geologene som har rett. Geologene er så godt som helt enige om at PO vil (eller har) skjedd, de er bare litt uenige om tidspunktet.
  
  (Jeg sa i forrige innlegg at de viktigste løsningene Hirsch-rapporten presenterer er GtL og CtL; det er jo feil. De er nummer to og tre, nummer en er Heavy Oil. Ikke det at det gjør saken noe bedre, men rett skal være rett).
  
  
• Hirsch-rapporten sier at PO er en liquid fuels crisis, og ikke en energikrise i bred forstand. Og det er forsåvidt helt riktig. Energikrisen er en hypotetisk krise: Den oppstår med lovs nødvendighet dersom vi fortsetter å enten a) øke mengden velstående, bilkjørende og biffspisende mennesker i verden betraktelig (som Kina og India kan finne på å lykkes med); b) øke den totale mengden mennesker i verden med samme fart som nå; eller c) begge deler. Men dersom vi stopper velstandsveksten og stopper befolkningsveksten, så har vi ingen umiddelbar energikrise. Årsaken til problemet er vekst.
  
  
• Ingen ansvarlige myndigheter innrømmer at vekst er problematisk. Tvert imot, over hele linja prekes vekst. Fra Paven som bokstavelig talt preker vekst - som et guddommelig imperativ - og går imot kondomer, til økonomer og politikere som blander inn ordet "vekst" i fraser som også inneholder ord som "sunn", "naturlig", "bærekraftig" og jeg vet ikke hva... Dette er forøvrig et grunnleggende propagandatrick: Dersom du ser litt objektivt på saken, så er det ikke mulig at noen form for vekst kan være sunn eller bærekraftig. Men ved konstant å bombardere folk med setninger som inneholder både ordet sunn og ordet vekst, så etableres det en assosiasjon mellom et sunt samfunn og et voksende samfunn, en sunn økonomi og en voksende økonomi.... Dette er en ubevisst kobling som til syvende og sist ender opp med å bli en del av verdensanskuelsen til de programmerte, en del av verdigrunnlaget deres, en verdi som brukes til å gjøre moralske avgjørelser... Alt som vokser er bra. Det som ikke vokser er umoralsk. Hvor negativt ladet er ikke et ord som "stagnasjon"?
  
  
• Velstandsveksten har definitvt stoppet opp, i den rike delen av verden i alle fall; kanskje også gått i revers. Myndigheter verden over gjør sitt for å dra den i gang igjen (jepp jeg vet at jeg ikke egentlig kan sette likhetstegn mellom økonomisk vekst og velstandsvekst. So sue me). De kan finne på å lykkes; men jeg mener det er åpenbart at vi nå er veldig nær grensen for hva jorda kan bære av menneskelig aktivitet. Det betyr at de kan kun lykkes ved å a) låne fra fremtiden eller b) ta fra en annen region/nasjon/befolkningsgruppe. b) er forsåvidt ikke noe nytt, men det er ikke spesielt ønskelig heller; a) er forsåvidt heller ikke noe nytt, men enda mindre ønskelig. Å låne fra fremtiden er ikke problematisk tidlig i en vekstperiode, fordi lånet vil se lite ut fra den større fremtiden... i slutten av en vekstperiode derimot er det ekstremt problematisk, fordi i en mindre fremtid vil lånet være vanskeligere å håndtere enn problemet det skal løse i nåtiden.
  
  
• Stopp i velstandsveksten kunne vært en ønskelig utvikling dersom befolkningsveksten (på verdensbasis) også hadde stoppet opp, eller enda bedre, gått i revers. Det beste for alle involverte er en moderat mengde, ganske jevnt velstående mennesker på jorda. Mange milliarder utfattige og noen millioner obskønt rike kan ikke kalles en lykkelig slutt... Jeg sier ikke at alle skal være like, men at en barnearbeider i Burma tjener 1 kr dagen mens en advokat i Norge tjener 1000 kr timen etter skatt, det er skjendig.
  
  
• Selv om vi stabiliserer velstand og befolkning på dagens nivå har vi problemer på sikt. De to hovedproblemområdene er økologi og energi. Overgang til ikke-fossile energikilder vil hjelpe enormt med det første og er pr. def. løsning på det andre, men det vil bli dyrt, fryktelig dyrt, og ta tid, flere tiår.
  
  
• Som Kvalitetssynsing påpeker, vi kan bytte velstand mot mat.
  (EDIT: Her gikk dett litt fort. Kvalitetssynsing sier strengt tatt ikke det, men at kan bytte animalsk mot vegetabilsk føde og på den måten skaffe oss ekstra kapasitet.
  At dette er det samme som å bytte velstand mot mat er min videreføring. Jeg er forsåvidt inne på temaet her)
  Men vi er kommet så langt at vi må faktisk ta det valget... Biodrivstoff - eksperimentet forsøker å bytte bort mat mot velstand. Dersom befolkningsøkningen fortsetter, må vi bytte bort velstand for de få mot mat til de mange. Og å gjøre det på permanent basis, å bytte bort den daglige dieselen og den daglige burger'n til middelklassen i vesten med et par-tre-fire milliarder mennesker til på jorda, er ikke et godt valg. Et system som er tøyd til bristepunktet... kan veldig fort briste. Som det er i dag har vi litt slakk. Den slakken må vi beholde.
  
  
• Igjen - problemet er vekst.
  
  
  

Energikrise?

Det har virket opplagt for meg en stund nå at verden er på vei inn i en energikrise.

Men de fleste jeg prøver å snakke om det med ser ikke problemet.

Det argumenteres med at det fremdeles er masse olje, gass og kull igjen. Og det er jo forsåvidt riktig.

Det argumenteres med at "alternativ" energi kommer inn og erstatter de fossile brenslene. Og det er jo forsåvidt mulig, og ønskelig.

Det argumenteres med at vi går over fra bensin- og dieselbiler til elbiler. Og det kommer jo sikkert til å skje, til en viss grad.

Så hva er problemet? Hvor er krisen?

----

Saken er den at det er ikke ett problem. Det er mange! Hver for seg er de alvorlige, men langt fra uløselige. Noen eksempler:

• Befolkningsproblemet. En historisk høy - og stadig økende - verdensbefolkning krever en historisk høy forsyning av matvarer, og ønsker seg også andre goder som rent drikkevann, energi til å lage varm mat, oppvarming av bolig i kalde strøk, nedkjøling av bolig i varme strøk, en jobb å dra til (og transport dit), kloakksystemer...
  
  
• Vannproblemet. Det er mye vann på jorda, men det meste er salt, og det meste av resten befinner seg på steder vi ikke har bruk for det. Mesteparten av vannet vi bruker på verdensbasis går til vanning i jorbruket; mange steder pumpes det opp grunnvann - fortere enn det fylles opp igjen. Når grunnvannsnivået blir for lavt, må man enten vanne mindre (sannsynligvis må myngdighetene inn og innføre rasjonering) eller skaffe vann annetstedsfra. Å vanne mindre betyr mindre avlinger; å skaffe vann annetstedsfra er dyrt. (Med "dyrt" mener jeg ikke "koster masse penger", men høye "ekte" kostnader: arbeid, energi, råvarer, utilsiktede og uforutsette bieffekter, forurensning,...). Klimaforandringer skaper også tørke mange steder.
  
  
• Matproblemet. Den rekordhøye og økende verdensbefolkningen krever en rekordhøy og økende matvareproduksjon, men de siste årene har det blitt så som så med den økningen. Og bedre ser det ikke ut for fremtiden: vannproblemet, klimaforandringer (mer enn bare tørke; ekstremvær, forsuring av hav, etc), erosjon pga uheldig/for intensivt jordbruk, og dyrere kunstgjødsel (som følge av dyrere energi) vil bremse og kanskje snu veksten i matvareproduksjonen. Det VIL bety dyrere mat, og det KAN bety kronisk, massiv sultedød blant verdens minst heldig stilte (de som hverken har penger eller jordbruksland).
  
  
• Drivstoffproblemet. Det har aldri flytt så mye olje gjennom verdensøkonomien som det gjorde i 2004-2008; likevel steg oljeprisen jevnt og trutt uten at det kom betydelig mer olje på markedet. Nå tar det riktignok lang tid - årevis - fra et oljeselskap beslutter å starte utbygging av et nytt prosjekt til det når full produksjon, men det er svært nærliggende å tro at verden aldri igjen vil få se de produksjonsnivåene vi så da. Legg så til at stadig flere indere og kinesere også gjerne vil være med og kjøre bil, og det virker plutselig ikke så rart lenger at oljeprisen nå er oppe i 70$ fatet igjen. (På mesteparten av 80- og 90-tallet lå den og vaket mellom 10$ og 20$ fatet; i 2000 lå den på 25$... det ble betraktet som høyt). Dersom antallet bilister skal vokse herfra, så må de nye utelukkende kjøpe elektriske biler, som aldri vil bli like raske, like fleksible eller få samme rekkevidde som bensin/dieselbiler... eller vi må skaffe erstatninger for petroleum. Gass er en mulighet på kort sikt, men ikke på lang. Etanol er sannsynligvis et blindspor; "biodiesel" (ordet brukes om mye rart, fra ren vegetablisk olje via estere av samme oljer til faktisk diesel produsert fra biologiske kilder ad ulike veie... RR oppklarer) er langt bedre... MEN enhver bruk av biodrivstoff forværrer matproblemet. Go right ahead, bare husk at du fyrer med maten til småbarna i slummen i Rio de Janeiro eller Lahore.
  
  
• Mineralproblemet. Vi tygger oss igjennom fantastiske mengder malm hver dag for å mette den moderne sivilisasjonens behov for forskjellige mineraler. Kobber, fosfor, litium... for mange av de grunnleggende råvarene vi trenger, så er det ikke mange år igjen av de forekomstene som i dag regnes som drivverdige. Det er ikke noe problem iflg neoklassisk økonomi. Dersom det blir knapphet på en råvare, vil knappheten forsvinne ad tre veier. En, budkrig vil føre til prisstigning som vil gjøre det økonomisk lønnsomt å drive tidligere uøkonomiske forekomster; to, det vil finne sted "substitusjon", dvs vi vil velge å bruke noe annet istedenfor; tre, etterspørselen vil forsvinne ("demand destruction") som følge av høyere priser. Det er grunn til å ta alle tre med en god klype salt - iallfall dersom de presenteres som "løsninger". Den første og den tredje spesielt er ikke bra for den generelle velstanden; gitt at dette kommer til å skje for veldig mange råvarer over de neste tiårene, er toeren generelt tvilsom, og det forsterker effekten av en og tre.
  
  Dette er en prosess som har pågått siden sivilisasjonens begynnelse, og vi har alltid klart å omstille oss til tidligere uøkonomiske forekomster, ikke minst ved å ta i bruk ny teknologi. Problemet er at ny teknologi i de fleste tilfeller betyr nye, kraftigere maskiner. Og nye, kraftigere maskiner krever mer energi å drive enn de gamle. Ofte er de nye maskinene mer energieffektive enn de gamle, og mange nye teknologier utvinner mer av en gitt ressurs uten å kreve mer energi, men hovedregelen er likevel: Å drifte en "tidligere uøkonomisk forekomst" krever mer energi, ofte mye mer energi, enn å drifte en av høyere kvalitet.
  
  De som vil ha en demonstrasjon av hva gruvedrift koster, kan ta en tur til Røros og se på de tidligere skogområdene der...
  
  
• Peak Oil (og snart også kull og gass). Drivstoffproblemet og mineralproblemet møter hverandre og forsterker hverandre gjensidig. Den opplagte løsningen på mineralproblemet (dersom vi skal kjøre BAU) er mer, billigere energi. PO lover oss mindre, dyrere energi; dette er spesielt alvorlig siden det er mest konsentrerte, letteste å lagre og transportere - og derfor nyttigste og mest verdifulle formen for energi vi kjenner.
  
  (EDIT: Dette også er krysslinket med vannproblemet; Water Scarcity and the Western Oil Shales)
  
  
• Klimaproblemet. Forverrer matproblemet og vannproblemet, og dermed også befolkningsproblemet. Ironisk nok forverrer det også Peak Oil-problemet og til en viss grad også mineralproblemet, siden mer ekstremt vær vil gjøre det vanskeligere å utvinne forekomster på utsatte steder. Ironisk, siden det i all hovedsak er overdreven bruk av fossilt brensel som driver klimaforandringene, og siden en langsiktig løsning på energikrisen langt på vei også vil være en langsiktig løsning på klimaproblemet.
  
  

For å destillere en runde til:

Befolkningsvekst fører til økt etterspørsel etter energi. Folk trenger mat, og for å produsere nok mat trengs moderne landbruk med kunstgjødsel (som er energikrevende å produsere, noe som ikke vil bli bedre i fremtiden, tvert i mot: Fosfor er en viktig bestanddel i gjødsel, et mineral vi er i ferd med å gå tom for drivverdige kilder til, s.a. mineralproblemet forsterker denne effekten også) og kunstig vanning (og verdens vannressurser er hardt beskattet, så mer vann kan bare skaffes til veie ved økt energibruk). Jeg mistenker at vi er kommet til et område på kurven hvor den marginale energikostnaden pr. ekstra menneske øker eksponensielt (men det er "bare" en nokså kvalifisert gjetning). Forbruk av ikke-fornybare mineralressurser gjør at vi blir nødt til å ta i bruk stadig mer energikrevende utvinningsmetoder, for å holde hjulene i gang i dagens hastighet. Skal vi ha økonomisk vekst (enhver årlig vekstrate er en eksponensiell vekst) så må vi også øke utvinningen av mineraler... og vi får en enda raskere eksponensiell vekst i energibehovet.

Så hvor kommer energien vår fra i dag, og hvor skal den komme fra i fremtiden?

I dag får vi ca. 85% av energien fra fossile brensler.



Gass og kull bidrar omtrent like mye, og utgjør tilsammen omtrent halvparten. Olje utgjør i overkant av 35%. Av de resterende 15% utgjør vann- og kjernekraft ca tre fjerdedeler... Resten av resten, under 4%, er summen av alt annet, vind, biomasse (hovedsaklig ved), sol, geotermisk.

Hva skjer med oljen etter toppen er passert? Hirsch-rapporten (PDF)(obligatorisk lesning!) sier:

Estimating a decline rate after world oil production peaking is a difficult issue.
While human activity dominates the demand for oil, the “rocks” (geology) will
dominate the decline of world conventional oil production after peaking.
Referring to U.S. Lower 48 production history, the decline after the 1970 peaking
was roughly 1.7 percent per year, which we have chosen to round off to two
percent per year as our estimated world conventional oil decline rate.112 It should
be noted that other analysts have projected decline rates of 3-8%, which would
make the mitigation problem much more difficult.

(Uunngåelig digresjon: Hirsch-rapporten er obligatorisk lesning, men den ser bare på POs innvirkning på drivstoffproblemet. Ikke overraskende er svaret at det kan løses; skremmende er det at løsningene vil være så dyre (igjen, i ekte kostnader ikke bare penger; Hirsch-rapportens løsninger er først og fremst Coal-to-Liquids og Gas-to-Liquids). Den sier at "Oil peaking represents a liquid fuels problem, not an “energy crisis” in the sense that term has been used"... Mitt poeng her er at mens det (flytende) drivstoff-problemet er graverende, men løsbart isolert sett, så er for det første Hirsch-rapportens "løsninger" ikke spesielt attraktive. "Expediency may require major changes to existing administrative and regulatory procedures such as lengthy environmental reviews and lengthy public involvement" sier den, m.a.o.: DRIT i miljøet, DRIT i demokratiet, her gjelder det BILISMEN for faen! For det andre, så ignorerer Hirsch-rapporten alle de andre, betydelige kildene til økt energibehov; ikke bare det, dens løsninger representerer selv et betydelig økt energibehov (de erstatter forholdsvis små mengder høykvalitetsenergi med større mengder, langt mer forurensende lavkvalitetsenergi, som også krever større investeringer og mer arbeid - og derfor vil bli dyrere i bruk, selv om vi driter i miljøkostnadene - for å nå samme kvalitet som dagens drivstoff). Digresjon slutt).

Tenk på hvor mye ved det går med om vinteren på den nordlige halvkule, tenk på at verdens skoger allerede er massivt overbeskattet... En årlig reduksjon i mengden olje tilgjengelig på 2% tilsvarer sånn ca. verdens årlige vedforbruk. Biomasse er ikke fremtidens energikilde, med mindre fremtiden er Tilbake til Middelalderen.

Vannkraft? Mange, kanskje de fleste, av de gode prosjektene er bygget ut... Kinas Tre Kløfter ser ut til å være en fiasko (det bygger seg opp for mye slam). Det er forbedringspotensiale på gamle anlegg... skal vi si at vi kan få til en dobling? Det hjelper mye, men det er langt i fra nok.

Kjernekraft? Tross massiv politisk motstand, det er vanskelig å se at vi kan komme unna en utbygging av kjernekraft. Det er flere nye typer reaktorer som har potensiale til å produsere billig kraft lenge, uten å slite med de gamle typenes avfallsproblem; de vil faktisk kunne bruke de gamle reaktorenes avfall som tilskudd til sitt drivstoff. Problemet: det tar lang tid, opp til flere tiår, å få på plass nye reaktorer, pluss at mange gamle reaktorer begynner å nå pensjonsalderen. En nødvendig del av en løsningspakke på lang sikt; ikke en løsning på energikrisen.

Gass og kull? Definitivt ikke til å komme unna på kort sikt, se Hirsch-rapporten lenket til og diskutert over. Ikke langsiktige løsninger.

Vind og sol? Spesielt sol har stort potensiale, og da først og fremst CSP (Concentrated Solar Power, dvs. termiske solkraftverk hvor speil konsentrerer sollys på en liten flate, som blir veldig varm; varmen kan lage damp som kan drive en turbin som i et gasskraftverk). Nødvendige deler av en langsiktig løsningspakke, men per i dag fullstendig marginale... vokser fort, men selv med årlige doblinger vil det ta flere tiår før de er oppe på det nivået kull er i dag. Vil neppe hjelpe noe særlig på den umiddelbare energikrisen.


Konklusjon?

Jeg fikk for en stund siden en god (men ufrivillig) demonstrasjon av at klisjeen "å skli ut" (i betydningen komme ut av kontroll) faktisk er et bilde. Jeg skulle flytte en bunke med noen hundre silkeskjerf... silke er glatt. Så lenge stabelen er rett og holdes vertikalt, null problem. Når skjerfene først begynner å skli ut... så fortsetter de med akkurat det. Bruker du en hånd til å gripe ett, detter femti andre på gulvet.

Verdens energiforsyning er i ferd med å skli ut.

Og økonomien trenger en energisubsidie...

See the problem?

Ferska!

Jeg ble "gjenkjent" på DNForum i går.

Re: Re: Re: Re: kull-reserver og andre reserver og sånn...

Skrevet av Antiparos (Gjest) 08.06.2009 17:46

Hei, Kode. Regner med du er mannen bak den geniale bloggen http://kodeskriver.blogspot.com/

Bloggen din har verken kontaktepostadresse eller mulighet for kommentarer. Forstemmende. Bør fikses :)
Svar på innlegg Varsle

Re: Re: Re: Re: Re: kull-reserver og andre reserver og sånn...

Skrevet av kode (Gjest) 08.06.2009 18:48

Guilty as charged 8-)

Artig at noen synes det jeg skriver er bra, men... Jeg skriver for min egen del, for å få orden på tankene mine, og å få ting "ut av systemet", som en slags terapi... verden er et skremmende sted. Men jeg har unnlatt å legge ut eksplisitt kontaktinformasjon med vilje... ikke sikker på om jeg vil takle eventuell hat-epost, rett og slett. Litt det samme med kommentarer... flere stemmer enn min egen, og jeg blir forvirret.

Dessuten er det et eksperiment, føler ikke at jeg har funnet noen endelig form, de innleggene som er mest gjennomtenkt og renskrevet er fremdeles ikke "magazine quality" men krever et par runder til med korrektur og oppklaring og faktasjekking etc... de kortere postene, som mer er rene notater, innfall som _kanskje_ er gode ideer (og muligens spektakulært dårlige) passer liksom ikke helt sammen med de greiene som er mer seriøst ment...

Tror jeg skal dele den i to; en krakknisse-blogg (med kommentarer og kanskje også flere bidragsytere), hvor jeg legger ut renskrevne versjoner av de lange innleggene, og en personlig blogg. Men ingen kommentarer i den personlige.
Svar på innlegg Varsle

Veldig smigrende å bli gjenkjent... og litt skremmende. Det betyr jo at det er noen som leser det jeg legger ut her; man kan få sceneskrekk av mindre.

Den omtalte krakknisse-(eller kanskje mer katastrofenisse-)bloggen har jeg brygget på lenge, og opprettet: Det Store Sammenbruddet. Men det ligger ikke noen innlegg der ennå. Det kommer det nok til å gjøre snart, håper jeg i alle fall.

Vedr. det andre, jeg skrev et utkast i mars som jeg ikke publiserte, Fugl eller fisk eller midtimellom. Ikke før nå, i alle fall. Husker at jeg hadde mye mer jeg ville si... men hva det var, det har jeg for lengst glemt.

Hva kan vi lære av det?

Jeg blogger for lite.

Fugl eller fisk eller midtimellom?

Hva er en blogg?

Nei, feil spørsmål... hvordan få mest mulig ut av en blogg?

En blogg er en personlig greie; så hvordan få mest mulig ut av den avhenger i stor grad av personlighet.

Hva du forsøker eller håper å oppnå er også viktig...

Så langt, så opplagt. Details, please!

Min personlighet:

- Kritisk. Spesielt overfor meg selv og egne ideer; jeg lever Feynmans ord om å ikke lure seg selv. Jeg vet jeg er lett å lure; jeg liker å fly høyt spekulasjonsmessig. God innebygget bullshit-detektor, og rutine med å bruke den, er et must dersom det ikke skal bli patetisk. På den annen side har vi det som amerikanerne så treffende kaller analysis paralysis. Jeg lider av fremskreden AP.


- Nysgjerrig. Jeg har en god dag hvis jeg oppdager en ny sammenheng, et nytt (helst konterintuitivt) faktum. Dessverre har jeg ofte problemer med å begeistre familie og venner med mine oppdagelser; ofte klarer jeg ikke å formidle dem i det hele tatt. Det henger vel kanske sammen med at jeg er

- Skriftlig: Jeg er ikke flink til å prate. Jeg er ikke glad i å prate (når jeg er edru, i alle fall). Samtaler går både for fort og for sakte. For fort, fordi det tar for lang tid å vrenge bevisstheten sin rundt nye, interessante ideer til at du kan gjøre det og fortsatt delta i samtalen; i en samtale kan det kun utveksles gammelt nytt. Gammelt nytt er kjedelig. For sakte, fordi... en god sekretær kan taste 100 ord i minuttet. Det er fort, mye fortere enn pratetempo. (Uten å ha sitti med stoppeklokke og talt gjetter jeg på at 100 o/m er ca. travkommentator-fart). Jeg leser fortere enn 100 o/m, og i tillegg kan en garvet leser ofte skumlese seg fram til de informasjonsbærende bitene i en tekst. Konklusjon: Prat har først og fremst sosiale funksjoner. Og jeg er

- Ikke sosialt anlagt.

Så hva gjør en person som ikke er sosialt anlagt (men likevel føler for en eller annen form for kommunikasjon), foretrekker å uttrykke seg skriftlig fremfor muntlig, lider av umettelig vitebegjær og er sin egen værste kritiker?

Skriver en blogg. Og skrur av kommentarer.