Ukens bok

er The UNNATURAL HISTORY of the SEA av Callum Roberts.

Velskrevet, velkomponert, informativt om et tema som alle burde være opptatt av: Hvordan det står til i havene.

At det ikke står så bra til bør de fleste ha fått med seg, men hvor ille er det egentlig? Alt er relativt; en fiskebestands relative sunnhet må sees relativt til den ufiskede bestanden.

Fallet er dypt. Roberts går igjennom en lang rekke historiske kilder, og hver eneste en viser det samme mønsteret: Først, bokstavelig talt eventyrlige fangster (og fortjenester!) for de første som fisker på en bestand; så en boom, som følger det klassiske mønsteret med først stigende, så fallende ROI; etterfulgt av kollaps. Det som gjorde mest inntrykk på meg var beskrivelsen av fiskeriene på østkysten av Nordamerika... utrolig... William Byrd II om sild (alewife)i Virginia, 1728:

When they spawn, all streams and waters are completely filled with them, and one might believe, when he sees such terrible amounts of them, that there was as great a supply of herring as there is water. In a word, it is unbelievable, indeed, indescribable, as also incomprehensible, what quantity is found there. One must behold oneself.

Arten er nå på NOAAs bekymringsliste...

Og tilsvarende historier for torsk, stør, bass (havabbor?) etc. etc. Først tar vi Newfoundland-bankene, så tar vi New England... Roberts skriver

In my work as a scientist, I find that few people really appreciate how far the oceans have been altered from their pre-exploitation state, even among professionals like fishery biologists or conservationists. A collective amnesia surrounds changes that happened more than a fev decades ago, as hardly anyone reads old books or reports. People also place most trust in what they have seen for themselves, which often leads them to dismiss as far-fetched tales of giant fish or seas bursting with life from the distant, or even the recent, past. The worst part of these "shifting environmental baselines" is that we come to accept the degraded condition of the sea as normal. Those charged with looking after the oceans set themselves unambitious management targets that simply attempt to arrest declines, rather than try to rebuild to the richer and more productive states that existed in the past.

Roberts snakker om seriell overfisking, hvor art etter art, bestand etter bestand, område etter område fiskes ned til det er bare en skygge av sitt uutbyttede jeg, mengden fisk bare noen promille av det oprinnelige... men likevel har fiskeriene klart, opp gjennom nesten hele historien, å bringe i land mer og mer fisk, år etter år: ved å gå etter neste art på lista; ved å dra lenger til havs; ved å sette inn flere båter, større båter, bedre redskap, større redskap, ekkolodd, GPS... Roberts sammenfatter dette i en variabel, "fishing power" ("fiskekraft" blir liksom ikke helt riktig).

Nesten hele historien:

Peak Fish var i 1988.

Og fishing power har ikke falt; tvert i mot.

Vi fisker mer og mer, og mer og mer effektivt, og får mindre og mindre fisk! Folkens, dette er liksom en fornybar ressurs. Men vi er godt på vei til å knekke nakken på'n!

(I praksis er et fiskeri som det moderne dyphavstråleriet ikke fornybart -- for det første ødelegger det de svært langsomt voksende korallene etc som fisken lever av/blandt, for det andre vokser dyphavsfisk så langsomt at de, når de først er fisket ned, ikke kommer tilbake i vår levetid).

Roberts fremhever at det ER mulig å redde, til og med forbedre drastisk, mange fiskerier; fredningssoner virker i de fleste tilfeller veldig bra. Men ganske mye må fredes - ca en tredel av havene bør fredes for best resultat; og fiskeriene må reguleres ganske annerledes enn i dag.

Avgift på biodiesel?

Det blir avgift på biodiesel (Aftenposten 18/11)

Finanskomiteen på Stortinget vedtok onsdag at de skulle fjerne avgiftsfritaket biodrivstoff, samt at de skal styrke satsningen på miljøteknologi med 40 millioner kroner.

Virkelighetssans OG baller til å ta konsekvensene! Kan det være sant?

Sats på biodrivstoff! (Dagsavisen 18/11)

Det er fullt mulig å løse den etiske bekymringen Arbeiderpartiet hevder å ha rundt biodiesel, uten samtidig å slå beina under det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag.

..."den etiske bekymringen Arbeiderpartiet HEVDER å ha"... ingen slag under beltestedet her, neida... "det beste klimatiltaket vi har i transportsektoren i dag"... WTF? Hmm, skrevet av en representant for heller tvilsomme Zero, og en for Follum -- som eies av Norske Skog, og som i følge planen skal begynne med produksjon av... biodrivstoff. Eller rettere sagt skulle: "Norske Skogs planer om å produsere biodiesel på Follum fabrikker ved Hønefoss blir ikke realisert hvis vedtaket om å fjerne avgiftsfritaket blir stående, forteller konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Industrien".

Amerikanerne kaller sånt "å snakke boken sin".

Det får vi anta at Bjart Holtsmark, forsker i Statistisk Sentralbyrå, ikke gjør når han kaller biodiesel En stor miljøtrussel (Aftenposten).

Men jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig med ham heller... han skriver

Anslagsvis vil globalt areal av dyrkbar mark måtte utvides med 10-35 prosent dersom ti prosent av drivstoffet i transport skal være biologisk [...]

En utvidelse av verdens areal av dyrkbar mark med i størrelsesorden 10-35 prosent vil dessuten ganske sikkert ha flere andre store negative miljøvirkninger. Det vil være helt umulig å forhindre at ikke en del av denne ekspansjonen vil skje i tropisk regnskog. I det hele tatt representerer en så sterk utvidelse av jordbruksarealer en betydelig trussel mot biodiversitet generelt

.

Encroachment ja... det er utvilsomt det som skjer pr. i dag; men er det uungåelig? Denne diplomoppgaven fra GES/Uppsala ser på sammenhengen mellom mat og biodrivstoff:

Eftersom beräkningarna visar att den ätbara jordbruksproduktionen behövs för att föda jordens befolkning, antogs eventuell potential för biodrivmedelsproduktion finnas i användning av skörderester eller mat som förstörts av till exempel mögelangrepp [...] vilket ger biogas som motsvarar en fjärdedel av dagens drivmedelskonsumtion inom den globala transportsektorn. Fördelen med biogasproduktion jämfört med t.ex. etanolproduktion är att resterna från jäsningen innehåller mycket näring och kan återföras till åkern vilket minskar risken för försämring av jordkvalitén.

(min uthevelse)

(Her må det bemerkes at Follum planlegger/planla en gassifiserings - prosess eller BTL, en annen prosess enn det GES-studien ser på, og som presumptivt vil bruke trevirke som råmateriale. Denne (optimistiske?) studien (PDF!) hevder BTL er konkurransedyktig ved en oljepris på 60$ fatet... i så fall har de ikke noe å syte for).

Forutsetningene Johansson og Liljequist gjør, skulle være fornuftige krav til miljøvennlig produksjon... en fjerdedel av dagens forbruk, øvre grense, er ikke mye når det gjelder å bevare BAU... men det monner dersom målet er å unngå kollaps. Spørsmålet er hva slags investeringer som må til for å realisere det potensialet, og hvor stor EROEI det vil ha.

Det ser ut som økonomien, i det minste, er betydelig bedre for BTL... men avgiftsfritak?

Jo mer jeg ser på biodrivstoff, jo mer positiv blir jeg til elbiler.

Eller ingen biler.

Hva med tog?

Uansett vil vi fortsatt pompe nok olje til husbruk i 2030.

Right On (and off on a tangent)

Noen kommentarer er bare så... akkurat som jeg skulle sagt det selv. Her er Darwinian på TOD om klimaforandringer:

Though I agree with almost everyone on this list that the current global warming trend is caused by human activity, I disagree with almost everyone because I believe there is not a damn thing we can do about it. The idea that we are going to stop burning coal and other fossil fuels in time to make a difference is ludicrous.

CO2 stays in the atmosphere on average of about 800 years before it is removed by natural processes. So it doesn’t matter how fast we burn the fossil fuel, it matters only how much of it we burn. And we will burn it all.

Jepp, vi kommer til å brenne alt, i alle fall alt vi får tak i. Det kommer til å få konsekvenser -- det har allerede manifestert seg betydelige konsekvenser -- men "alt" er mye mindre enn mange tror. Tidligere denne måneden holdt gjengen fra Uppsalas Global Energy Systems foredrag for den svenske Riksdagen; PDF'er av slidene de brukte ligger her.

Aleklett skrev et kondensat i et debattinlegg i SvD Klimatarbetet kan skapa svält (også på EB i engelsk oversettelse) som virker noe hysterisk og usammenhengende... men med Riksdag-slidene som bakgrunn gir det mer mening.

Men jeg vet fortsatt ikke om jeg er enig i konklusjonen hans (så vidt jeg kan bedømme, det er litt uklart skrevet), at CO₂-skatt (eller tilsvarende fordyrende kvote/handelssystem) er en uting.

Aleklett legger til grunn en ligning for menneskelig velvære, som gir velvære som summen av mat, energi, klima og fred. Ummm... jeg har et par innsigelser mot den. Jeg er ikke i mot forsøk på å lage slike formler; og jeg er også veldig klar på at jo enklere slike tanke-hjelpemidler er å bruke, jo nyttigere er de. De MÅ forenkle, og forenkle grovt, dersom de skal ha noen verdi. Men det får være måte på naivitet! Formelen er for det første og andre feil sammensatt og av variable som ikke er uavhengige av hverandre. Fred og mat er stort sett ja-eller-nei -- variabler; har du nok mat, har du (i det minste muligheten til å ha)det bra... Har du ikke nok mat, har du det ikke spesielt bra, uavhengig av hvor mye energi, klima og fred du har... Jeg mener mat må ganges inn (med tillatte verdier {0, 1}), ikke legges til, dersom du skal fange inn dette. Mere mat utover minimum fører i begrenset grad til mere velvære -- hovedeffekten er fler folk. Velværeterskelen flyttes oppover. Det gjør også minimumsverdien for energi (energi kan ikke bli lavere enn matens energiinnhold); mens maksimumsverdien for klima synker... For det tredje er det ikke klart at du blir mer "vel" av å ha tilgang på mer energi -- det viktigste ser ut til å være å ha mer enn naboen, uansett hvem naboen måtte være. Ja, mer energi er forbundet med økonomisk vekst, men igjen, ut over en viss grense fører det mest til hamstring og conspicuous consumption, ikke "velvære".

Alt i alt, dette ser ut til å være en formel for velvære kun i navnet; det er i realiteten en formel for vekst.

Og vekst, som tidligere fastslått, er problemet.

Så spørsmålet vi må stille oss ang. CO₂-skatt er: Blir det kvisten som knekker kamelens rygg og gir oss et totalt globalt økonomisk sammenbrudd? Eller blir det den utslagsgivende faktoren som gjør fornybar energi så mye mer attraktiv enn fossil at Det Store Sammenbruddet avverges?

På noen års til noen tiårs sikt er betydelig smerte uansett uungåelig. Målsetningen må være å unngå total katastrofe.

Jeg tror jeg er for CO₂-skatt. Det ser ut til å være en perfekt Orlov'sk boondoggle: Det tilfører ikke noe verdifullt, så når systemet crash'er vil savnet bli mindre; og det vil gjøre verdensøkonomien langt mindre effektiv og dermed fremskynde sammenbruddet -- og jo tidligere det kommer, jo mindre fatale blir konsekvensene.

Klimavitenskapshistorie

The Discovery of Global Warming

Spencer Weart har skrevet en veldig, veldig bra klima-vitenskapshistorie, som er gitt ut i bokform, men med en enda mer interessant tilhørende nettsted. Hele site'n er nedlastbar i en .zip, gennialt, spesielt i og med at det hele ligger under domenet til American Institute of Physics og wikipedia sier Weart pensjonerte seg derfra i 2009... sånt kan forsvinne plutselig.

Foreløpig har jeg bare lest essayene The Carbon Dioxide Greenhouse Effect og The Modern Temperature Trend og en del av det han sier om seg selv og prosjektet men inntrykkene er:

• Weart har gått meget grundig til verks.
  
• Fremstillingen er så uhildet som det er mulig å få den.
  
• Spesielt får Weart godt fram hvor vanskelig dette er.
  

Et eksempel på vanskelig -- det som førte meg til Wearts nettsted i utgangspunktet -- er spørsmålet om "absorpsjonsmetning", som bokstavelig talt er 110 år gammelt, men som fortsatt fremmes av "benektere":

A few years after Arrhenius published his hypothesis, another scientist in Sweden, Knut Ångström, asked an assistant to measure the passage of infrared radiation through a tube filled with carbon dioxide. The assistant ("Herr J. Koch," otherwise unrecorded in history) put in rather less of the gas in total than would be found in a column of air reaching to the top of the atmosphere. The assistant reported that the amount of radiation that got through the tube scarcely changed when he cut the quantity of gas back by a third. Apparently it took only a trace of the gas to "saturate" the absorption — that is, in the bands of the spectrum where CO₂ blocked radiation, it did it so thoroughly that more gas could make little difference.

Still more persuasive was the fact that water vapor, which is far more abundant in the air than carbon dioxide, also intercepts infrared radiation. In the crude spectrographs of the time, the smeared-out bands of the two gases entirely overlapped one another. More CO₂ could not affect radiation in bands of the spectrum that water vapor, as well as CO₂ itself, were already blocking entirely.

(fra det første essayet linket over)

Jeg sier ikke mer; det er en veldig interessant historie, og langt utover hva som er interessant for klimadebatten. Den sier veldig mye om hvordan vitenskap skaper viten, og hvor lang tid det kan ta å skille riktig fra feil, relevant fra irrelevant... Spesielt interessant er det med resultater som er relevante, men feil, og dem som er irrelevante, men riktige...

Ny matkrise et tidsspørsmål

New food price crisis a matter of time-UN (reuters)

ROME, Nov 17 (Reuters) - A new food price crisis is only a matter of time, the U.N. food envoy said on Tuesday [...] "Maybe it will be April 2010, maybe April 2011, but we will have a new food price crisis because the direct causes of the 2008 spike are still there," De Schutter said in an interview.

"There are indications already, because oil prices are going up and they are very closely linked to agricultural commodities prices. As soon as a big producer will be in difficulty ...speculation will set in," he told Reuters.

Implikasjonen at det er de onde spekulatorene som forårsaker pristopper er litt tynn, både her og for olje... Det er ikke "spekulasjon" som forårsaker pristoppen, men at etterspørselen er større en tilbudet (og den der "tilbud er lik etterspørsel pr definisjon" er veldig tynn -- men det er stoff for en annen post); profitører kan benytte seg av situasjonen til å berike seg på andres bekostning, men kall dem profitører, eller gribber, eller hyener, eller... ikke spekulanter. Nok om det, det var ikke det jeg ville skrive om. Jeg ville skrive om denne:

Economic Scenarios for an Age of Declining EROIs (PDF!, Hall/Kunz, ASPO 2009)

(PDF av slidene fra ASPO-presentasjonen til Charles Hall og Hannes Kunz fra ASPO 2009)

og da spesielt om argumentasjonsrekka som begynner på s. 17. Kakediagrammene på s. 19 gir den beste fremstillingen jeg har sett av hvordan maskinering + billig energi tillater lønn til mennesker å stige. Om effekten av synkende EROEI/stigende kostnader s.23: "Significantly rising energy cost destroys the key economic driver of the past and immediately reduces money available for human labor", også med talende kakediagrammer; s. 28: "The highest impact however will be seen in
agricultural production".

Jepp -- der har vi det. Industrialisert jordbruk, drevet til høyere og høyere effektivitet av konkurransen på Det Hellige Allvitende Markedet, har gjennom generasjoner produsert mer og mer mat billigere og billigere. Det har vært mulig ved å erstatte (billig) menneskelig arbeid med billigere maskiner og eksterne energikilder; som paradoksalt nok har ført til at menneskelig arbeid har blitt dyrere, som igjen har skapt en positiv feedback som har gjort at prosessen har vært selvdrivende, ustoppelig. Ustoppelig -- helt til energiprisene plutselig begynner å stige igjen, fordi vi har dels brukt opp de beste fossile kildene, dels nådd kapasitet på de beste fornybare kildene.

Jeg har lenge ment at energiprisene åpenbart har vært alt for lave. Men i lys av dette (og koblingen mellom økonomisk utvikling og termodynamikkens andre lov) er jeg i ferd med å utvikle et langt mer fatalistisk syn på saken: billig energi er en naturkraft. Den industrielle revolusjon har egentlig hatt veldig lite med menneskelig kreativitet å gjøre; den har hatt langt mer å gjøre med en ustoppelig, blind, memetisk-evolusjonær prosess, som har ført til fremveksten av den Catton'ske detritovoren homo colossus... KODEs korollar til Darwin lyder: Enhver tom økologisk nisje vil, i tidens fylde og forutsatt at liv er til stede, bli utnyttet. "Oljespiser" var helt klart en tom økologisk nisje. Noe måtte fylle (evt tømme) den, og det ble oss. Og jeg tror det var helt uungåelig at nisjen ble fylt/tømt så fort som mulig: that's life. Hverken mer eller mindre. Prisreguleringer, som for eksempel Texas Railroad Comission sin -- åpenbart til beste for USA som stat, som samfunn, som økonomisk enhet --, fører bare til at denne prosessen går fortere. (Dette er også relatert til Vinges ord om Singularitetens uavvendelighet, men det er en digresjon i digresjonen). Et forsøk på å sette energipriser så høyt at prosessen bremses vil bare føre til at en annen nasjon får overtaket i verdensøkonomien... alle må heve prisene samtidig dersom det skal funke... belønningen for å bli stående utenfor prissamarbedet vil være skyhøy... et ekvilibrium dersom alle deltar, men svært ustabilt.

Men tilbake til Hall og Kunz. På s. 33: "The human labor vs. energy trade breaks
down even earlier for emerging economies[.] As all other countries, emerging economies need additional energy to fuel growth, particularly when adopting Western lifestyles[.] The “business model” is to replace cheap labor with even cheaper
energy, with much lower margins when compared to the rest of the world".

Her ser vi en uventent, konterintuitiv effekt: De industrialiserende, fremdeles fattige landene er de som vil bli truffet hardest av energikrisen, og det av et kraftig dobbeltslag. Først stiger matprisene og priser dem ut av matmarkedet; så faller grunnlaget for det de trodde var en lysere framtid bort, og med det alt håp om å konkurrere om dyrere mat.

Dette blir stygt. Jeg ser en bølge av flyktninger, en episk tsunami av flyktninger, skylle over jorden...

Men dette betyr også at alle som forsøker å "hoppe av det løpske toget" ved å forsøke seg som økologisk, selvforsynt bonde nå, sannsynligvis gjør en grov bommert. De kan ikke konkurrere med industrijordbruket, ikke ennå:

"Small producers, if they want to enter the global supply chain, face a very small number of actors who have a dominant position in the market and can basically dictate the prices," he said.

"The small producers have no choice but to go through the large commodity buyers, the large food processors, the large retailers to get access to this high value market. They are in a very weak bargaining position, and their ability to get a fair price for their produce is very little."

(fra reuters-artikkelen over)

Og helt selvforsynt er det veldig, veldig vanskelig å være... du er avhengig av å kjøpe en del ting... Maskinen har makten for øyeblikket, og i overskuelig framtid.

Ukens energi

Serie gode kommentarer av George Mobus på TOD (her, her, her, her, her).

Poenget er - vi vet ikke om PV-systemer ("solceller") har EROEI større enn en til en. David Murphy presenterte denne tabellen i Reflections from ASPO:



Noen av tallene ser greie ut; som vannkraft >100 og kull 80.

Andre er mer overraskende; kjernekraft mellom 5 og 15 overrasket meg. Jeg ville forventa at kjernekraft var dårligere enn kull på EROEI-basis, men ikke at det var så mye dårligere.

Men en annen observasjon er den oppgitte usikkerheten: 10 +/-5.

EROEI-beregninger er usikre! Jeg kan ikke annet enn anta at slingrinsmonnet er minst +/-5 på alle verdiene i tabellen.

Ingen blir overrasket om en studie viser at kull har EROEI på 70:1 (eller 90:1); og det spiller ingen stor rolle heller - det er uansett langt over 1:1. Heinberg oppgir i Searching for a Miracle (PDF!) at "Hydropower’s EROEI ranges roughly from 11.2:1 to 267:1, varying enormously by site". Så de >100 i Murphys tabell er egentlig ganske misvisende; han burde ha delt i to, med "vannkraft, god plassering: >100" og "vannkraft, mindre god plassering: >10".

Så når tabellen gir 6,8 for PV... det er en umulig presisjon. Men hvor stor er usikkerheten, egentlig? +/-5? mer? mindre?

(Husk at vi bør opp i 4:1 før en energikilde kan kalles bra:



(takk til majorian på TOD))

Eller er det en verdi produsert av PV-entusiaster, utsatt for samme effekt som Mobus beskriver:

At one time the so-called EROI analyses being performed on corn ethanol in the state of Washington showed a net positive gain and EROI over 5:1. The agency doing the analysis was tied to the state and it turned out that the state wanted to attract investors in ethanol production because the Governor had set carbon goals and everybody wanted desperately to believe that corn ethanol would help achieve those goals. The people involved were not bad scientists or dishonest. They suffered like all scientists do from time to time from hidden biases that allowed them to preclude little details like the transportation of fertilizer from Tacoma port across the mountains to the agricultural areas and much more.

Det er en reell fare for at de 6,8 ikke er så mye et best guess som en best case.

Case in point: Jeff Vail argumenterer for å bruke kostnad til å estimere EROEI:

In the price-estimated EROEI methodology, we attempt to use the price mechanism to account—by proxy—for this long tail of energy inputs. The basic calculation is quite simple: convert the financial cost to build and maintain the system into units of the same energy produced by the system and then compare to the amount of energy that the system will produce over its expected lifespan.

Igjen, et estimat, ikke en nøyaktig beregning; hovedproblemet er at "markedet" neppe priser energi riktig (dvs ALT for lavt), men likefullt et nyttig estimat.

CSP, som stort sett alle kilder oppgir som den mest økonomiske formen for solkraft, oppgis i Murphys tabell å ha en EROEI på 1,6:1!

Gitt det som er sagt så langt: Om ikke annet, så bør Jeff Vails metode gi en riktig sortering av energikildene -- CSP har sannsynligvis høyere EROEI enn PV. Enten er 1,6 for CSP alt for lavt, eller 6,8 for PV alt for høyt, eller begge deler.

Uansett -- det er ikke mange gode vannkraft-prospekter igjen, iaf ikke i Vesten; på EROEI-basis så vinner kull, hands-down. Fra Energy Export Databrowser:



Kjernekraft flatt til svakt fallende, vannkraft slakt stigende, gass stigende; olje stigende til for kort tid siden, men ser ut til å ha toppet; kull bratt stigende.

Sol og vind er ikke med i tabellen - de er sannsynligvis de energikildene med den raskeste veksten, men er fremdeles knøttsmå, langt under vann og kjerne. En 2% økning i kull utgjør mer energi enn en 10% økning i vind... Heading Out (jeg også for den saks skyld) har fått tyn av sol-og-vind -- mafiaen på TOD for å tro at kull vil være en del av energiframtida. Reality check, gutter: kast ETT blikk på grafen over. Kull er på vei til månen! (Det gjelder også alle ønsketenkerne og bortforklarerne som hevder at fallende oljeproduksjon skyldes "Peak Demand". Etterspørselen etter høykvalitetsenergi synker mens etterspørselen etter lavkvalitetsenergi går ballistisk??? Seriøst?)

Aleklett har gått hard ut mot IPCC i det siste fordi de overser Peak Oil (og ham)... men som han selv sier (i videoforelesningen jeg har linket til tidl): Det ER nok kull til å oppnå utslippene de går ut i fra.

Jippi.

OPPDATERING: Clean Energy Will Lag Behind Global Power Demand: Chart of Day (bloomberg)

The CHART OF THE DAY shows a widening gap between power generated with renewable fuels and total consumption. That means coal-fired plants, which are cheaper and more polluting, will increase their share in the energy mix,

ERRATUM: Beklager... jeg har nå sett Aleklett i Aberdeen-videoen om igjen, og jeg har hørt/husket feil... han sier IPCC forutsetter fire ganger så mye kull som det som faktisk finnes.

Redd gammalskogen!

Motorsager truer eventyrskogene (Dagsavisen)

Motorsager truer eventyrskogene i Oslo og nærliggende kommuner. Nå ber Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) om at 12 av disse skogene blir vernet så snart som mulig.

For de av dere som kanskje ikke er så mye ute i skogen: det er enorm forskjell på naturskog og industriskog. Det burde egentlig ikke hete "industriskog" - granåker er mer passende. Granåker'n karakteriseres av det nærmest totale fraværet av biologisk mangfold: det er bare gran der.

Det var gammalskog bak hytta til svigerfar... den blei høgd i fjor sommer.

Vi var der på våren... Lysegrønt, fuglesang, en haug med ringduer som fløy rundt... og selvsagt den majestetiske gamle granskauen bak hytta. Kom tilbake på høsten... det så ut som en scene fra en apokalypsefilm. Brunt, svart og grått. Noen pinner av tørrgraner hadde fått stå igjen... For å virkelig drive poenget hjem var duene byttet ut med ravner.

Det er ingenting som er så deprimerende som et høgstfelt. Annet enn et høgstfelt hvor det sitter en ravn i toppen av en tørrgran og skriker hest...

Et perfekt bilde på døden.

Og som ikke det var nok, har de i år plantet ny gran isf å la det frø seg naturlig (det var masse granspirer av året der, så de kan ikke ha framskyndet prosessen mye, men nærmest garantert at den nye skogen blir kjip).

Ja, jeg vet... Industrien trenger trevirke, vi må holde hjulene i gang, produktivitet er alt... arrgh...

Redd gammalskogen.

Økonomiens mål

er ikke profitt. Det er ...trommehvirvel... å dissipere (norsk?) energi så fort som mulig:

Second Law of Thermodynamics May Explain Economic Evolution (PhysOrg)

[W]hen formulated as an equation of motion, the second law [of thermodynamics] can be used to describe many [...] processes in energetic terms, such as natural selection for the fittest species, organization of cellular metabolism, or an ecosystem’s food web. In these systems, free energy is consumed; that is, energy is dispersed in a way to promote the maximal increase of entropy, which is the essence of the second law.

While economic activities are traditionally viewed as being motivated by profit, Annila and Salthe argue that the ultimate motivation of economic activities is not to maximize profit or productivity, but rather to disperse energy.

Mææget interessant om koblingen mellom økononomi og energi (og livet, universet & alt det andre). Hele PhysOrg-artikkelen er egentlig sitatmat, men jeg må vel prøve å gjøre i det minste en symbolsk innsats for å holde meg på den riktige siden av kopilovene så jeg motstår fristelsen... nnnggh...

Den opprinnelige artikkelen er fra Entropy, skrevet av Arto Annila og Stanley Salthe, er tilgjengelig på nett som pdf, og heter Economies Evolve by Energy Dispersal.

Jeg har bare skummet igjennom (det er forøvrig en leseteknikk jeg bruker en del; først skumme igjennom, så la stoffet gjære i underbevisstheten et døgn eller to, og så lese grundigere), men en umiddelbar kommentar:

Kommentarene på PhysOrg går i retning av tilbedelse av Den Hellige (usynlige) Hånd... men i EEbED sier forfatterne at

Natural selection for the most effective mechanisms of energy dispersal is often pictured to be driven only by mutual competition, sometimes referred to as an arms race, whereas less attention has been given to the gains that are obtained by evolution to hierarchical organizations, sometimes viewed as co-evolution, co-operation or even altruism.
[...]
We note that the natural bias for the maximal energy dispersal down along the steepest gradients was anticipated in the economical context as being directed by ‗an invisible hand‘. However, we emphasize that, according to the 2nd law, the primary motive of economic activities is the most effective dispersal of energy, whereas it is of secondary importance whether the processes are defined as conscious or unconscious. Therefore, legislation and its enforcement that also consume free energy in redirecting flows and in altering mechanisms, are regarded as natural forces. Also in biological systems natural selection is at work both when particular traits are intentionally sought by breeding and when they appear in response to unintentional forces [1]. The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted.

"The selection between mechanisms by the rate of entropy increase is a particularly stringent criterion when free energy is becoming depleted"...

Hm, hm, hmmm

Peak Oil går Mainstream

Det begynte med Key oil figures were distorted by US pressure, says whistleblower i The Guardian, og spredde seg over hele det internasjonale nyhetsnettet, inkl norske nettaviser som Aftenposten, Dagens Næringsliv. Livlig kommentert på TOD i dagens og gårsdagens DrumBeat, og nå også som egen sak.

It's not official yet, men noen strategiske "lekkasjer" er vel en vanlig oppvarming?

OPPDATERING: Vi har også et innspill fra Global Energy Systems - gjengen ved Universitetet i Uppsala; The Peak of the Oil Age - analyzing the world oil production Reference Scenario in World Energy Outlook 2008 (PDF!)


OPPDATERING 2: Aleklett skriver på bloggen sin:

Jag är inte förvånad att någon inom IEA läcker denna nyhet. Det är snarare förvånande att den inte kommit tidigare.
[...]
Tidigare har hade jag på förslag av Colin Campbell framfört till Sveriges delegat vid IEA att Sverige borde lämna IEA eftersom man förde världen bakom ljuset och att detta skulle få alvarliga konsekvenser för världen. Jag frågade också hur han kunde godkänna något som så uppenbart var felaktigt. Jag hade tidigare analyserat World Energy Outlook 2004 på ASPOS hemsida. Av den diskussion som följde framkom det att USA utövade påtryckningar. Varje år på våren publicerar Energy Information Administrtion sin prognos och då vet man också vilken påtryckning det finns från USA. Kan i detta sammanhang nämna att vi 2003 fick medel från Energimyndigheten för att påbörja den forskning som nu lett fram till publikationen ”Peak of the Oil Age”, och att Sveriges energimyndighet var med och finansierade den första Peak Oil konferensen (ASPO) som vi hade i Uppsala år 2002.

Efter mötet med den Svenske delegaten har jag vid olika tillfällen framfört åsikten att Guy Caruso, då ansvarig för EIA och deras prognoser, var en av världens farligaste personer. Idag vilar ett stort ansvar på hans axlar. Jag har också hävdat att jag inte tror att kompetensen inom IEA skulle vara så dålig så att alla verkligen trodde på vad man presenterade. Vad dessa felaktiga analyser i framtiden kommer att kosta världen är svårt att uppskatta, men alla de krispaket som nu existerar är förmodligen den mindre prislappen.