Klimavitenskapshistorie

The Discovery of Global Warming

Spencer Weart har skrevet en veldig, veldig bra klima-vitenskapshistorie, som er gitt ut i bokform, men med en enda mer interessant tilhørende nettsted. Hele site'n er nedlastbar i en .zip, gennialt, spesielt i og med at det hele ligger under domenet til American Institute of Physics og wikipedia sier Weart pensjonerte seg derfra i 2009... sånt kan forsvinne plutselig.

Foreløpig har jeg bare lest essayene The Carbon Dioxide Greenhouse Effect og The Modern Temperature Trend og en del av det han sier om seg selv og prosjektet men inntrykkene er:

• Weart har gått meget grundig til verks.
  
• Fremstillingen er så uhildet som det er mulig å få den.
  
• Spesielt får Weart godt fram hvor vanskelig dette er.
  

Et eksempel på vanskelig -- det som førte meg til Wearts nettsted i utgangspunktet -- er spørsmålet om "absorpsjonsmetning", som bokstavelig talt er 110 år gammelt, men som fortsatt fremmes av "benektere":

A few years after Arrhenius published his hypothesis, another scientist in Sweden, Knut Ångström, asked an assistant to measure the passage of infrared radiation through a tube filled with carbon dioxide. The assistant ("Herr J. Koch," otherwise unrecorded in history) put in rather less of the gas in total than would be found in a column of air reaching to the top of the atmosphere. The assistant reported that the amount of radiation that got through the tube scarcely changed when he cut the quantity of gas back by a third. Apparently it took only a trace of the gas to "saturate" the absorption — that is, in the bands of the spectrum where CO₂ blocked radiation, it did it so thoroughly that more gas could make little difference.

Still more persuasive was the fact that water vapor, which is far more abundant in the air than carbon dioxide, also intercepts infrared radiation. In the crude spectrographs of the time, the smeared-out bands of the two gases entirely overlapped one another. More CO₂ could not affect radiation in bands of the spectrum that water vapor, as well as CO₂ itself, were already blocking entirely.

(fra det første essayet linket over)

Jeg sier ikke mer; det er en veldig interessant historie, og langt utover hva som er interessant for klimadebatten. Den sier veldig mye om hvordan vitenskap skaper viten, og hvor lang tid det kan ta å skille riktig fra feil, relevant fra irrelevant... Spesielt interessant er det med resultater som er relevante, men feil, og dem som er irrelevante, men riktige...