Occupy Wall Street

Endelig ser det ut til at amerikanerne, vel noen av dem i alle fall noen av dem, har skjønt tegninga!

"Occupy"-bevegelsen ser ut til å ha fått fotfeste. Foreløpig synes jeg de ser for naive, planløse ut; men det er et skritt i riktig retning.


En ikke helt uviktig flis å spikke er at det er ikke den øverste 1% som er problemet, men den øverste promillen.

An Investment Manager's View on the Top 1% (anonym, postet av sosiologi-professor G. William Domhoff)

The 99th to 99.5th percentiles largely include physicians, attorneys, upper middle management, and small business people who have done well

...

The higher we go up into the top 0.5% the more likely it is that their wealth is in some way tied to the investment industry and borrowed money than from personally selling goods or services or labor as do most in the bottom 99.5%. They are much more likely to have built their net worth from stock options and capital gains in stocks and real estate and private business sales, not from income which is taxed at a much higher rate. These opportunities are largely unavailable to the bottom 99.5%.

Recently, I spoke with a younger client who retired from a major investment bank in her early thirties, net worth around $8M. We can estimate that she had to earn somewhere around twice that, or $14M-$16M, in order to keep $8M after taxes and live well along the way, an impressive accomplishment by such an early age. Since I knew she held a critical view of investment banking, I asked if her colleagues talked about or understood how much damage was created in the broader economy from their activities. Her answer was that no one talks about it in public but almost all understood and were unbelievably cynical, hoping to exit the system when they became rich enough.

Folks in the top 0.1% come from many backgrounds but it's infrequent to meet one whose wealth wasn't acquired through direct or indirect participation in the financial and banking industries.

(min utheving -- takk til Iaato på TOD for peker)

Lou Reed + Metallica = Tool?

Har jeg nevnt at jeg er Lou Reed-fan?

Han har nå spilt inn albumet Lulu sammen med Metallica, slippes i slutten av måneden, men alle sanger er streambare fra nettsiden Lou Reed & Metallica.

Har bare hørt Frustration så langt (pga mobilt "bredbånd"), men det høres godt ut! Dog ikke for sarte sjeler... Eller for den saks skyld store deler av Metallica-fansen, vil jeg tro... (fnis) Fra Wikipedia:

German Metal Hammer rated the album with four out of seven stars. The magazine's reaction to the album was mixed. According to the review, Lou Reed and Metallica have created an avant-garde-theatrialic soundtrack which is not easy to listen to and rather recommendable for Lou Reed fans, Metallica fans "will mostly ignore Lulu - and listen to Master of Puppets".

Det er ikke ofte jeg venter på at en plate skal komme ut, men det gjør jeg nå...

Takk til Dangerous Minds som gjorde meg oppmerksom på plata. Hmm Frustration-videoen de postet er sporløst forsvunnet, kan de ha fått dask på lanken tro...?

Hva sa Hubbert egentlig?

Stuart Staniford hadde en post vedr asymmetrisk produksjonskurve for USA forrige dagen. Jeg sendte inn denne kommentaren:

According to Ivanhoe, in his article King Hubbert - Updated(PDF!), Hubbert himself wrote:

"This complete cycle has only the following essential properties: The production rate begins at zero, increases exponentially during the early period of development, and then slows down, passes through one or more principal maxima, and finally declines negative exponentially to zero. There is no necessity that the curve P as a function of t, have a single maximum or that it be symmetrical. In fact, the smaller the region, the more irregular in shape is the curve likely to be. On the other hand, for large areas such as the United States or the world, the annual production curve results from the superposition of the production from thousands of separate fields. In such cases, the irregularities of small areas tend to cancel one another and the composite curve becomes a smooth curve with only a single practical maximum. However, there is no theoretical necessity that this curve by symmetrical. Whether it is or is not will have to be determined by the data themselves." (my emphasis)

Hubbert seems to have drawn symmetrical curves out of expediency; I have read anecdotes by people claiming to have known him that he could get rather irate when people ascribed to him the notion that the curve would necessarily be symmetrical.

Ivanhoe refererer:

Hubbert, M. King, 1980; Techniques of prediction as applied to the production of oil & gas; in Oil & Gas Supply Modeling, Ed. S.I. Gass; Proceedings of a symposium held at the U.S. Department of Commerce, National Bureau of Standards, Washington, D.C., June 18-20, 1980; Report N.B.S. Special Publication #631, May, 1982, p. 16-141. (Extensive summaries of all of MKH’s earlier papers.)

Men så, rett etterpå, leser jeg på Energy Bulletin A note on Hubbert’s hypotheses and techniques (EB, Pierre-Noël Giraud) at

1. Hubbert’s thesis

Hubbert’s thesis can be formulated as follows: “The annual production over time of a mineral resource is bound, for purely geological reasons, to follow a bell-shaped symmetrical curve. The annual production therefore reaches a ‘peak’ when half of the reserves have been produced, then it declines while the remaining half of reserves, more expensive to exploit, is being depleted”.
[figure omitted]
2. Hubbert’s basic assumptions

According to Hubbert’s papers, and papers by his partisans, the three underlying assumptions of the Hubbert’s thesis are:


Assumption 1: The curve: (cumulative discoveries) = f (cumulative exploration effort) is a pure logistic curve. (Fig 2)
[figure omitted]
Assumption 2: Exploration effort is constant over time.

Assumption 3: The time-lag between discovery and production is constant.

If these three assumptions are accepted, then Hubbert’s thesis is logically true.

As the exploration effort over time is constant, the above pure logistic curve
(cumulative discoveries) = f ( cumulative exploration effort) can be rewritten as a second pure logistic curve: (cumulative discoveries) = f ( time).

Thus, the rate of discovery is the derivative of this pure logistic curve of cumulative discoveries over time, which is a symmetrical bell curve. As for the rate of production, it is obtained by merely translating the rate of discovery by the constant time-lag between discovery and production, equally a symmetrical bell curve. Q.E.D.

Arrgh. Skal jeg bli nødt til å selv pløye gjennom alt Hubbert skrev for å finne ut hva han egentlig sa??? Det er åpenbart at enten Ivanhoe eller Giraud har misforstått og/eller over/feiltolket her.

...og jeg skal spise Felleskjøpet-sixpencen min dersom det er Ivanhoe. For det første, Ivanhoe gir faktiske Hubbert-referanser og sitater. For det andre, Giraud sier "according to Hubbert's papers, and papers by his partisans" -- hvem er Hubbert-partisan her, om ikke Ivanhoe??? Og det er ikke akkurat nøytral språkføring av Giraud her, heller. Girauds stykke fremstår både stilistisk og innholdsmessig som et "straw man"-argument; et rent sverteforsøk mot Hubbert.

Når det er sagt... At Hubbert presenterte matte som gir symmetriske kurver, er utvilsomt. Om det var det eneste han la fram skal jeg ikke ha sagt; men det er intellektuellt uærlig (eventuelt innmari dårlig forskning) å kun fokusere på matten og ignorere at forfatteren påpeker at "dette er en grov forenkling av virkeligheten, det er ikke slik at kurven nødvendigvis er symmetrisk, så ta det med en klype salt", og så bombastisk hevde at forfatteren tok feil fordi virkelighetens kurver ikke er symmetriske.

Nei, det er ikke lett å være profet. Marx' utbrudd om sine tilhengere virker á propos: "Hvis dette er Marxisme, så er ikke jeg Marxist".

Commodities vs US aksjer, oppdatering

Her er en festlig graf fra CRB (linken har interaktiv versjon som oppdateres daglig (sen kveld norsk tid), min versjon her er et screenshot fra 8de juni, altså á jour 7de juni etter stengetid; klikk for større versjon):

Grafen viser altså prosentvis forandring i CRBs Continuous Commodity Index (med en vertikal strek for hver dag, hvor overkanten viser dagens høyeste punkt og underkanten dagens laveste pkt, og en horisontal tapp på venstre side som viser åpningsnivået og en på høyre som viser sluttnivået), pluss Nasdaq i gusjegrønt, S&P 500 i rødt og Dow Jones i blått (kun sluttnivåer for akjeindeksene). Første dag er 11te oktober 2010 (som altså er lik 0% forandring for alle fire).

Inntrykket jeg får av å studere denne grafen er at noe forandret seg i midten av april i år. Fram til det går CCI-indeksen stort sett i takt med aksjeindeksene (hvorfor? Noen teorier/faktorer: forandringer i valutakurser, flokkmentalitet blant markedsaktører, politiske stimuli som påvirker alle markeder i samme retning samtidig); så går CCI sidelengs et par uker mens aksjeindeksene skyter i været; så, fra slutten av april, går aksjekursene litt ned mens CCI stuper, og på et tidspunkt, nærmere bestemt 12te mai, er under samtlige aksjeindekser. Så beveget de seg mer eller mindre i takt igjen fram til begynnelsen av juni; men den siste uken har CCI beveget seg sidelengs mens aksjer har falt bratt.

Vel... det var en tilsvarende divergens fra aksjenes topp medio februar til CCIs topp tidlig mars; CCI tok deretter et stup og kom slik tilbake i "takt". Etter mottoet "Det er IKKE anderledes denne gangen" må vi anta at det samme kommer til å skje nå: etter noen uker divergens, så hopper de tilbake i takt, enten vet at CCI stuper etter, eller ved at aksjeindeksene reverserer tapene.

Men, som tidligere sagt, jeg satser ikke penger på dette... jeg følger med fordi jeg tror det kan være hint å plukke opp her mht hvor verdensøkonomien er på vei hen.

Konsekvent sterkere prisvekst for commodities enn for aksjer antar jeg er et klart signal om at vi bumper inn i vekstens grenser. Eller, kanskje heller, at det er gått opp for finanselitens kollektive bevissthet at vi bumper mot samme.

En litt lengre tidshorisont er kanskje nødvendig -- her er en månedlig versjon av historien, samme kilde som ovenfor:

(Yo, dig the .com bubble, y'all!)

Jevnt og trutt...

Desalinering, fattigdom og hvete

... hva koster desalinering nå for tiden? Vi holder oss til Australia i første omgang. I følge New York Times ligger kostnaden der et sted mellom 1 og 2 dollar per kubikkmeter:

Mr. Young of the Water Services Association said desalination in Australia costs $1.75 to $2 per cubic meter, including the costs of construction, clean energy and production. The prices are probably the world’s highest, said Mr. Pankratz of the International Desalination Association, adding that desalination was cheaper in countries with less strict environmental standards. He said the cost at a typical new plant in the world today would be about $1 per cubic meter.

(Arid Australia Sips Seawater, but at a Cost; NYT, juli 2010)

Dette må vel tolkes dithen at kostnaden for bygging og drift med kullkraft-strøm (Australias hovedkilde) og uten å gjøre noe særlig for å beskytte miljøet mot det konsentrerte saltvannet som er et biprodukt er ca 1 dollar, mens å produsere med fornybar energi og ansvarlig håndtering av avfall opp mot dobler prisen.

Fra CSIRO (den australske offentlige vitenskapsorganisasjonen) finner vi Desalination in Australia (Hoang et al, februar 2009, PDF!). Der står det mye interessant, blant annet at

The product water cost per kL is mostly in the range of less than $1.25 for potable water and $1.25-$2.00 for industrial water. The higher cost for industrial water can probably be attributed to the lower plant capacity and lack of economy of scale. In addition, the cost of supply to industrial customers is generally higher as a result of the shorter capital recovery period for industrial projects compared with municipal projects.

(s. 5)

The survey data show that the average energy consumption is 3-3.7 kWh/kL for sea water RO, 0.7-1 kWh/kL for brackish water and 1.2 kWh/kL for industrial effluent.

(s. 9)

og så har de denne fine tabellen over internasjonale kostnader:

(Hva er det israelerne gjør? Are they just that good?)

Om det er US eller Aus dollar spiller liten rolle for vårt formål, kursene er iflg Norges Bank nå hhv ca 5,5 og 5,8 kroner, vi runder med god samvittighet opp til 6; og med et stadion-estimat på 1$ per kubikkmeter/kiloLiter ender vi opp med 6 tidels øre pr liter for avsalting.

Så for australiere, som er rike i global sammenheng, er kostnaden nærmest neglisjerbar: 200 liter per pers per dag koster ikke mer enn 1 krone og 20 øre (per person og dag).

Det ser nokså annerledes ut for verdens fattige. I følge o store Wikipedia, så

The World Bank defines extreme poverty as living on less than US $1.25 (PPP) per day, and moderate poverty as less than $2 a day (but note that a person or family with access to subsistence resources, e.g. subsistence farmers, may have a low cash income without a correspondingly low standard of living - they are not living "on" their cash income but using it as a top up). It estimates that "in 2001, 1.1 billion people had consumption levels below $1 a day and 2.7 billion lived on less than $2 a day."

(Jeg må jo si at jeg stiller spørsmålstegn ved å gjøre et sånt estimat uten å prøve å sette en pengeverdi på utbyttet fra subsistence farming, men men)

Og fra FAO:

A good yield of wheat under irrigation is 4 to 6 ton/ha (12 to 15 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain is about 0.8 to 1.0 kg/m³.

(Wheat - versjon 2002)

og også

Under irrigation a good commercial grain yield is 6 to 9 ton/ha (10 to 13 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain varies then between 0.8 and 1.6 kg/m³.

(Crop Water Information: Wheat)

Ser ut til å være to forskjellige versjoner av samme artikkel; den første er eksplisitt Last update: 16 October 2002, mens den andre sier bare "Copyright FAO 2011" -- men det er bare en arv fra nettside-templaten, og sier ingenting om når artikkelen ble skrevet. Men den siste er nok nyere. Fra 1,0 til 1,6 kg/kl maks "vannavkastning" er ganske enormt! Og det er bevegelsen fra 4-6 til 6-9 tonn/ha også. Men så er formuleringen i den første "a good yield of wheat", mens den andre er "a good commercial grain yield" (min utheving), så det er mulig at det er en epler-og-appelsiner -- sammenligning her: at den første snakker om hva som er vanlig på verdensbasis, den andre snakker om hva de største industridyrkerne oppnår. All den tid FAO ikke oppgir noen middel- eller medianverdi eller sier noe mer kan vi bare gjette.

Og siden vi først er i gang med stadionestimater så stadionestimerer vi at det går med en kubikkmeter vann til ett kilo hvete.

Dersom alt dette vannet skulle bringes til veie ved desalinering -- si hvis vi ville dyrke hvete i ørkenen i Australia (ja det høres perverst ut, men jeg har i vinter og vår kunnet kjøpe billige poteter fra Saudi Arabia(!) i Norge (!!!)) --
så ville desalineringskostnaden utgjøre ca 6 kr/kg.

Dette er direkte sammenlignbart med prisen for en kilo hvetemel, en detail, i Norge i dag.

Hvis vi antar at produksjonskostnaden er ca. en fjerdedel av butikkprisen, så innebærer det en kostnadsøkning på 300% eller deromkring.

Og de som lever på 2 dollar dagen som ikke er sjølvergingsbønder vil være ettertrykkelig priset ut av markedet.

Ingen utvei?

via kommentator "pri-de" på TOD (som virkelig burde skaffe seg et annet nick, jeg ser ham for meg som en stolt-av-det homofil tysker (ikke det at jeg har noe imot verken homser eller tyskere, men jeg tror ikke det er effekten nickets innehaver ønsker å oppnå ;-)):

No way out? The double-bind in seeking global prosperity along with mitigated climate change (T. J. Garrett / EGU.eu)

Om prosjektet:

Modern IAMs [Integrated Assesment Models] are based on neo-classical economic models that, unlike EaSMs [Earth System Models], do
not explicitly represent physical flows. Here, a different approach is taken, which is to
make a comprehensive appeal to thermodynamic laws in order to make deterministic
forecasts of the coupled evolution of the global economy and greenhouse warming.
Civilization is as much a part of the universe as is the atmosphere. Therefore, the
25 intent of this article is not to focus on evaluation of the merits of any potential policy
actions. Rather, the aim is provide a range of physically constrained trajectories for
how we might expect the atmospheric composition and the global economy to evolve
over the coming century.

Det er ikke nødvendig å gjøre det komplisert:

This combination of theoretical and observational support is the key result that
serves as a basis for assuming that civilization is financially well-mixed and that wealth
is derived most fundamentally from a capacity to enable a flow of potential energy. If
it is generally correct, it enables an enormous simplification of what is required to accurately
model the global economy and its waste products. At least at a global scale,
a sophisticated IAM approach that explicitly considers people and their lifestyles is not
necessary in order to forecast future rates of energy consumption. People do not need
to be thermodynamically resolved in order to calculate global scale flows.

Viktig resultat:

Thus, what we normally term “economic growth” [...] is a consequence of an
acceleration in the growth rate of the rate of energy consumption[.]

Oooog....

It is counter-intuitive, but comparing two scenarios with very low resilience to climate
change, energy consumption rates rise about twice as fast with rapid decarbonization
as with no decarbonization. The reason is that decarbonization aids society health,
and this means greater energy consumption, which then leads to a partial offset of any
environmental gains from decarbonizing in the first place.

Garret har også en hjemmeside hvor han har skrevet litt om disse tingene: Thermodynamics of civilization growth

Tar med denne når vi først er i gang:

Energy Limits Global Economic Growth, Study Finds (ScienceDaily)

The research leads the study's authors to infer that energy use limits economic activity directly. They conclude that an "enormous" increase in energy supply will be required to meet the demands of projected world population growth and lift the developing world out of poverty without jeopardizing standards of living in most developed countries.

The study, which used a macroecological approach, was based on data from the International Energy Agency and the World Resources Institute. It was conducted by a team of ecologists led by James H. Brown of the University of New Mexico. The team found the same sort of relationship between energy consumption per person and gross domestic product per person as is found between metabolism and body weight in animals. Brown's group suggests the similarity is real: cities and countries, like animals, have metabolisms that must burn fuel to sustain themselves and grow. This analogy, together with the data and theory, persuades the BioScience authors that the linkage between energy use and economic activity is causal, although other factors must also be in play to explain the variability in the data.

Kanskje også verd å ta en titt på boken Into the Cool: Energy Flow, Thermodynamics and Life av Eric Schneider og Dorion Sagan. (Kurt Cobbs omtale av boken)

Anthropocene

Age of Man (National Geographic):

So it's disconcerting to learn that many stratigraphers have come to believe that we are such an event—that human beings have so altered the planet in just the past century or two that we've ushered in a new epoch: the Anthropocene. Standing in the smirr, I ask Zalasiewicz what he thinks this epoch will look like to the geologists of the distant future, whoever or whatever they may be. Will the transition be a moderate one, like dozens of others that appear in the record, or will it show up as a sharp band in which very bad things happened—like the mass extinction at the end of the Ordovician?

That, Zalasiewicz says, is what we are in the process of determining.

The Anthropocene: a new epoch of geological time? (Royal Society A):

This issue examines the nature, scale and status of the Anthropocene as a potential new geological Epoch. Key themes addressed are the effects of human influence on climate, landscape, the oceans, and biodiversity, and how these are producing a distinctive geological record, that will be preserved into the far future. The phenomenon of ongoing, human-driven environmental change may be compared with the great environmental perturbations of the geological past.

How hard are we pushing the land? (PhysOrg / NASA):

We may be becoming an ever more technologically advanced society, but we remain as dependent as ever -- if not more and more so -- on the natural world that surrounds us.

That is one takeaway from new NASA research that has found humans are using an increasing amount of the Earth's total land plant production each year for food, fiber, building and packaging materials and biofuels.

This remains a young data record, as one of the first global measurements tied to satellite data was published in 2004. That baseline-setting measurement was for the year 1995, when humans needed 20 percent of all plant growth for our various products. But the early returns are in, and despite uncertainties in the measurement, the signal is headed in a clear direction: up. From 1995 to 2005, global annual plant consumption rose from 20 percent to 25 percent of all plant production in those years.

As the human population continues to grow and more societies develop modern economies, this rate of consumption is increasing both as a whole and on a per capita basis globally, a NASA research group led by Marc Imhoff at NASA's Goddard Space Flight Center, Greenbelt, Md., has found.

Blind date with disaster (Guardian / David Suzuki 2008)

[I]n 1992, a remarkable document called World Scientists' Warning to Humanity was signed by more than 1,500 senior scientists, including more than half of all Nobel prizewinners alive at that time.

Here is some of what the document said: "Human beings and the natural world are on a collision course. Human activities inflict harsh and often irreversible damage on the environment and critical resources. If not checked, many of our current practices put at serious risk the future we wish for human society . . . and may so alter the living world that it will be unable to sustain life in the manner that we know. Fundamental changes are urgent if we are to avoid the collision our present course will bring about."

The document goes on to list the critical areas of the atmosphere, water resources, oceans, soil, forests, species extinction, and overpopulation. Then the words grow even more urgent: "No more than one or a few decades remain before the chance to avert the threats we now confront will be lost and the prospects for humanity immeasurably diminished. . .

A great change in our stewardship of the Earth and life on it is required if vast human misery is to be avoided and our global home on this planet is not to be irretrievably mutilated."

This is a frightening document; eminent scientists do not often sign such a strongly worded missive. But if the Scientists' Warning is frightening, the response of the media in North America was terrifying - there was no response. None of the major television networks bothered to report it, and both the New York Times and Washington Post dismissed it as "not newsworthy".

Og til slutt en på norsk:
Tror historiens sjette masseutryddelse er på vei (NRK)

Internet Schminternet

Mye har blitt sagt i det siste om hvor viktig "sosiale media" har vært i opprørene i midtøsten etc., både av mainstream-medier og bloggere som John Robb.

Vel, jeg er skeptisk... Hvis jeg var revolusjonær ville jeg holdt meg langt unna sånne ting! Hør på Hr. Assange:

He [Assange] said: "Yes [Twitter and Facebook] did play a part, although not nearly as large a part as al-Jazeera. But the guide produced by Egyptian revolutionaries … says on the first page, 'Do not use Facebook and Twitter', and says on the last page, 'Do not use Facebook and Twitter'.

"There is a reason for that. There was actually a Facebook revolt in Cairo three or four years ago. It was very small … after it, Facebook was used to round-up all the principal participants. They were then beaten, interrogated and incarcerated."

Julian Assange tells students that the web is the greatest spying machine ever (Guardian)

Forøvrig også: Revealed: US spy operation that manipulates social media (Guardian)

...oooog litt matnytt når vi først er i gang

Farmers Fail to Meet Demand as Corn Stockpiles Drop to 1974 Low (Bloomberg news)

“This has been a demand-driven bull market,” said Jim Farrell, 56, the chief executive officer of Omaha-based Farmers National Co., which manages more than 2.4 million acres on 5,000 farms in 24 states.

“I do not think we can see a big enough increase in U.S. acreage to rebuild inventories back to a comfortable cushion in one year,” he said. “It is going to take two years of good weather and good yields. There is absolutely no room for any weather problems anywhere in the world this year.”

(min utheving)

Den ellers optimistiske Lester Brown:

Everything now depends on this year’s harvest. Lowering food prices to a more comfortable level will require a bumper grain harvest, one much larger than the record harvest of 2008 that combined with the economic recession to end the 2007-08 grain price climb.

If the world has a poor harvest this year, food prices will rise to previously unimaginable levels. Food riots will multiply, political unrest will spread and governments will fall. The world is now one poor harvest away from chaos in world grain markets.

(World One Poor Harvest Away From Chaos)

Det er på tide å blote til Frøy.

"Recovery" i USA

Denne var "Ukens graf" på RWER-bloggen; verd en titt, interessante kommentarer, spesielt fra Merijn Knibbe.

Videre fra Consumer Metrics Institute, som etter eget utsagn måler "consumer interest in major discretionary purchases" (men holder eksakt metode hemmelig, dessverre):

Nu går alt så meget bedre!

Michael Hudson kritiserer Oljefondet

Forsåvidt omtalt av Aftenposten, men mye bedre av Klassekampen:

Ødslar bort oljefondet (2011-2-21)

[Klassekampen] - Oljefondet plasserer oljeformuen i aksjar og andre finansielle verdipapir, og får kvart år skryt av IMF for å vere ei lur pengeplassering. Kva er eigentleg gale med det?

[Hudson] - Det er ikkje noko gale med oljefondet. Det gjer det politikarane dykkar har sett som mål: Å tene pengar i dei internasjonale finansmarknadene. Problemet er at det spelet er over. Oljefondet er i dag verdt 512 milliardar dollar. USAs sentralbank trykte nett opp like mange dollar med eit tastetrykk. Når dei store statane trykkjer opp så mykje pengar for å berge økonomiane sine, endar fondet dykkar opp med å vedde mot uendeleg kreditt.

- Og med uendeleg kreditt vert pengane våre, som er kreditt, meiningslause?

- Akkurat, seier Hudson engasjert.

og «Satsar på ein daud hest» - et interview med Spetalen(!):

[Spetalen] er samd med den amerikanske økonomiprofessoren Michael Hudson, som har gjesta Noreg for å fortelje oss at finansmarknaden er på veg mot kollaps, og at vi må sjå etter nye stader å putte pensjonspengane våre - til dømes i utdanning og strategisk viktig teknologi. Hudson har vore økonom i JP Morgan Chase, ein av dei fjerde største bankane i USA, og rådgjeve amerikanske, kanadiske og latviske styresmakter.

- Hudson har jobba med investeringsbankar i 30 år. Han har skjønt at dei er baserte på rein svindel. Det er heilt utruleg at Ap er med på dette, seier Spetalen og syner til at Ap-politikar Einar Førde på 80-talet sa at å pumpe statlege pengar inn i børsen er som «å bære havre til en død hest».

I Klassekampen på måndag sa Hudson at selskapa Noreg investerer i, freistar selje gjelda si til oss, og at fondet dimed «subsidierer den internasjonale finanseliten».

Går inn på topp

Spetalen meiner oljefondet følgjer heilt feil strategi når det investerer i utalandske aksjar og obligasjonar. Han argumenterer matematisk: Oljefondet veks raskt når oljeprisen er høg, som før finanskrisa, då oljeprisen steig over 140 dollar fatet. Oljeprisen veks i sin tur raskt når aksjekursane stig, for då er det stor aktivitet i økonomien.

- Dimed endar oljefondet alltid opp med å kjøpe verdipapir når dei ligg høgast i pris. Og den dagen det går verkeleg dårleg og vi faktisk treng pengane til å trygge velferdsstaten og berge industrien, kjem oljepengane til å vere borte, for då har aksjekursane rast. Når 50 prosent av fondet kunne forsvinne i løpet av fire månader under krisa, ser du kor trygt dei står i dag, resonnerer Spetalen.

Kudos til Klassekampen!