Commodities vs US aksjer, oppdatering

Her er en festlig graf fra CRB (linken har interaktiv versjon som oppdateres daglig (sen kveld norsk tid), min versjon her er et screenshot fra 8de juni, altså á jour 7de juni etter stengetid; klikk for større versjon):

Grafen viser altså prosentvis forandring i CRBs Continuous Commodity Index (med en vertikal strek for hver dag, hvor overkanten viser dagens høyeste punkt og underkanten dagens laveste pkt, og en horisontal tapp på venstre side som viser åpningsnivået og en på høyre som viser sluttnivået), pluss Nasdaq i gusjegrønt, S&P 500 i rødt og Dow Jones i blått (kun sluttnivåer for akjeindeksene). Første dag er 11te oktober 2010 (som altså er lik 0% forandring for alle fire).

Inntrykket jeg får av å studere denne grafen er at noe forandret seg i midten av april i år. Fram til det går CCI-indeksen stort sett i takt med aksjeindeksene (hvorfor? Noen teorier/faktorer: forandringer i valutakurser, flokkmentalitet blant markedsaktører, politiske stimuli som påvirker alle markeder i samme retning samtidig); så går CCI sidelengs et par uker mens aksjeindeksene skyter i været; så, fra slutten av april, går aksjekursene litt ned mens CCI stuper, og på et tidspunkt, nærmere bestemt 12te mai, er under samtlige aksjeindekser. Så beveget de seg mer eller mindre i takt igjen fram til begynnelsen av juni; men den siste uken har CCI beveget seg sidelengs mens aksjer har falt bratt.

Vel... det var en tilsvarende divergens fra aksjenes topp medio februar til CCIs topp tidlig mars; CCI tok deretter et stup og kom slik tilbake i "takt". Etter mottoet "Det er IKKE anderledes denne gangen" må vi anta at det samme kommer til å skje nå: etter noen uker divergens, så hopper de tilbake i takt, enten vet at CCI stuper etter, eller ved at aksjeindeksene reverserer tapene.

Men, som tidligere sagt, jeg satser ikke penger på dette... jeg følger med fordi jeg tror det kan være hint å plukke opp her mht hvor verdensøkonomien er på vei hen.

Konsekvent sterkere prisvekst for commodities enn for aksjer antar jeg er et klart signal om at vi bumper inn i vekstens grenser. Eller, kanskje heller, at det er gått opp for finanselitens kollektive bevissthet at vi bumper mot samme.

En litt lengre tidshorisont er kanskje nødvendig -- her er en månedlig versjon av historien, samme kilde som ovenfor:

(Yo, dig the .com bubble, y'all!)

Jevnt og trutt...

"Recovery" i USA

Denne var "Ukens graf" på RWER-bloggen; verd en titt, interessante kommentarer, spesielt fra Merijn Knibbe.

Videre fra Consumer Metrics Institute, som etter eget utsagn måler "consumer interest in major discretionary purchases" (men holder eksakt metode hemmelig, dessverre):

Nu går alt så meget bedre!

Arbeidstimer pr. råvareindeks

Fantastisk graf, via Barry Ritholz:

CRB er et mål på prisen av commodities, et begrep jeg ikke kjenner noe godt ord for på norsk. "Råvare" er nære men ikke helt blink; fra Wikipedia:

A commodity is a good for which there is demand, but which is supplied without qualitative differentiation across a market. It is fungible, i.e. equivalent no matter who produces it. Examples are petroleum, notebook paper, milk or copper.[1] The price of copper is universal, and fluctuates daily based on global supply and demand. Stereo systems, on the other hand, have many aspects of product differentiation, such as the brand, the user interface, the perceived quality etc. And, the more valuable a stereo is perceived to be, the more it will cost.

In contrast, one of the characteristics of a commodity good is that its price is determined as a function of its market as a whole. Well-established physical commodities have actively traded spot and derivative markets. Generally, these are basic resources and agricultural products such as iron ore, crude oil, coal, ethanol, salt, sugar, coffee beans, soybeans, aluminium, copper, rice, wheat, gold, silver, palladium, and platinum. Soft commodities are goods that are grown, while hard commodities are the ones that are extracted through mining.

There is another important class of energy commodities which includes electricity, gas, coal and oil. Electricity has the particular characteristic that it is either impossible or uneconomical to store, hence, electricity must be consumed as soon as it is produced.

Commoditization occurs as a goods or services market loses differentiation across its supply base, often by the diffusion of the intellectual capital necessary to acquire or produce it efficiently. As such, goods that formerly carried premium margins for market participants have become commodities, such as generic pharmaceuticals and silicon chips.

Uansett, jeg tror "råvare" er den vanlige oversettelsen så jeg bruker det.

Det absolutte bunnpunktet er ved årsskiftet 2001/2002. iom at dette er minimum antall timer den jevne USAianer måtte jobbe pr. andel råvareindeks, altså maks utbytte pr. arbeidsinnsats, må vel det kunne sies å være "Peak USA". Det hadde vært veldig veldig interessant å se tilsvarende grafer for EU, OECD, Kina og verden under ett... jeg mistenker at historien er svært lik for vesten/OECD, men muligens ikke for Kina o.l. Uansett, legg også merke til bunnen før Bunnen, som er ved årsskiftet 1998/1999. Den bunnen sammenfaller med den tidligere omtalte bunnen i oljeprisen. Så stiger råvareprisene sammen med børsene inn i 2000, og faller igjen med børsene etter krakket. Sammenlign Dow Jones Wilshire 5000 på nittitallet (Wikipedia):

I mesteparten av perioden stiger børskursene mens avkastingen i realressurser øker - det må kalles ekte vekst, i produktivitet såvel som (materiell) velstand. 1999-2000 ser ut som en spekulativ boble (eller budkrig); børskursene stiger langt fortere enn trend, men ikke mot et bakteppe av lavere, men tvertimot høyere arbeidskost pr. råvare.

Endringen i trend er helt soleklar å se - litt for klar, den hadde nok ikke vært så tydelig dersom grafen hadde gått et tiår eller to lenger tilbake i tid. Den sinnsyke volatiliteten og det høye nivået på søttitallet er i stor grad politisk betinget (oljekrisene, OPEC og alt det derre). Men det er ikke sikkert dataseriene går så langt tilbake. I så fall hadde grafen blitt ærligere om den hadde startet i 1985, eller 1982 da gjøres det iaf ingen overdrivelse. Uansett er trenden(e) soleklar(e) - synkende fram tom 2001. Stigende etterpå. Utviklingen 2007-08 ser ut som en boble - stiger raskere enn trend, og faller så ned et godt stykke under. Men legg merke til at vi nå er roughly tilbake på trend igjen.

Dette kan tas til inntekt for teorien om at verden nådde Vekstens Grenser i 2001. Men selv om USA er verdens økonomiske lokomotiv aldri så mye, de er ikke hele verden, og dette kan like godt være et tegn på at USAs maktposisjon har vært synkende siden '01. Derav ønsket om å se lignende kurver for andre land/regioner. Eller det kan skyldes økende sosial (økonomisk, politisk) ulikhet internt i USA. Dataserien som er brukt er "Earnings Of Production Workers"; en tilsvarende for finansfolk kan se ganske annerledes ut. Hadde vært gøy å sjekke ut - men det får bli en annen dag. Jeg tok en rask titt på sidene til BLS... de har mye data, jeg ble helt svimmel.

Uansett, om jeg i forrige uke mente at finanskronikken er et rent finansfenomen, så føler jeg i dag at det hovedsaklig skyldes ressursbegrensninger.

RED.: For bedre flyt
RED. igjen: For klarhet

Jamie Galbraith snakker ut

i et intervju med Lars Schall på det tyske nettstedet MMNews:

There is no return to self-sustaining growth

(Takk til Gail the Actuary på TOD for fangsten -- finnes også på new deal 2.0)

Galbraiths kunnskaper utmerker seg både med sin bredde og sin dybde, samtidig som han ikke er redd for å si "vet ikke" når han ikke vet.

Artikkelen oppgir også masse referanser, se feks lister over Galbraith-materiale ved University of Texas Unequality Project og Lyndon B. Johnson School of Public Affairs

Amerikansk arbeidsledighet, igjen

Ukens gla'nyhet fra USA forrige uke var at økningen i arbeidslediheten har stoppet opp, med bare 11k fler arbeidsledige; og siden masse folk også forlot arbeidsstyrken, så falt andelen arbeidsledige. Så sier Bureau of Labor Statistics.

Ja?

Nei.

En av mine favoritter, den surrealistiske realisten Anonymous Monetarist, har skrevet et par bra innlegg om saken:

The Great Depression? No, the Great Deception. The Great Moderation? No, the Great Modification. -- en oppsummering av grunnene til å ikke tro på tallet fra BLS, som f.eks. at det betales mindre inntektsskatt;

og

Kids say the damnedest things, are we stuck in a moment? Lies have consequences. -- hvor han sammenligner situasjonen i dag med tredvetallet, og konkluderer "of course it is a Great Depression". (Han siterer The Labor Market during the Great Depression and the Current Recession (Levine/Congressional Research Service)(PDF!) og De-facto Unemployment Rate (Center for Working Class-Studies, Youngstown State University), men uten linker)

Zero Hedge er også flinke til å grave møkk, se for eksempel

Emergency Jobless Insurance Claims Surge By Most Ever In Prior Week


eller

Collapse In Tax Withholdings Refutes Improvements In Either Unemployment Or Corporate Profitability:

Drilling down into actual monthly figures does not indicate any trend change.

USA er i en Depresjon, og det blir ikke bedre.

Niall Ferguson om US vs Kina

Niall Ferguson: U.S. Empire in Decline, on Collision Course with China (yahoo tech ticker)

Given its massive deficits and overseas military adventures, America today is similar to the Spanish Empire in the 17th century and Britain's in the 20th, he says. "Excessive debt is usually a predictor of subsequent trouble."

Putting a finer point on it, Ferguson says America today is comparable to Britain circa 1900: a dominant empire underestimating the rise of a new power. In Britain's case back then it was Germany; in America's case today, it's China.

Jeg har gjentatte ganger forsøkt å finne igjen en Spiegel-artikkel om... jeg er overbevist om at det var Scrõder på statsbesøk i Kina... uten hell... IIRC så var en av de tingene kineserne & Schrõder diskuterte hvor lik Kinas situasjon var Tysklands i begynnelsen av forrige århundre, og hvordan kineserne bevisst forsøkte å unngå å gjenta Tysklands feil.

Enda en...

Takk til Leanan på TOD for enda en fantastisk link:

The Economy is a Lie, Too (Paul Craig Roberts / Counterpunch)

Spesielt interessant fordi "Paul Craig Roberts was Assistant Secretary of the Treasury in the Reagan administration."

Dypere om amerikansk arbeidsledighet

Guest Post: How Bad Will Unemployment Get, And What Can We Do About It?(George Washington / Naked Capitalism, takk til TAE)

Langt, men svært lesverdig om situasjonen i USA. OK GW gjør den utrolig lite tillitvekkende feilen at han sier "negative feedback loop" når han åpenbart mener positiv feedback... Feedback og forskjellen på positiv og negativ feedback er helt essensielt å forstå... men likevel.

"It’s impossible to overstate how bad this is"

Amerikansk arbeidsledighet

Ritholz postet denne i går, og kommenterte at dette beviser at Den Store Resesjonen ikke er en ny Depresjon:



Vel, Denninger skummer fra munnvikene (hmmm når gjør han ikke det?) i The Government's Effort Has Failed...

At the same time the supposed "official" statistics say we lost 216,000 jobs. Unfortunately the household survey, in the same release, says something different. Their "official" numbers on the household survey say 466,000 fewer people were working, not 216,000. But it gets even worse than that when you dig into the actual data.

If you look on page 10 in the Household Survey you see the line "Employed." July to August that number declined not 216,000, not 466,000, but a staggering nine hundred and eighty-one thousand people.

So where did the rest go? They gave up. Note that the counted "unemployed" actually fell by 378,000 people. Those are people who simply aren't looking any more - they have deduced that there is no point to searching for a job.

The BLS doesn't count those people as "unemployed" but the merchant on the corner and the bank next door sure as hell do.

For ikke snakke om de arbeidsledige selv...

Og som Mish sier, "anyone 16 years old without a job in 1930 was considered unemployed". Vel, pr. i dag forventes vel 16-åringer å gå på skole, men likevel: Et mål på "arbeidsledighet" som bare innbefatter aktive arbeidssøkere, og utelukker langtidsledige i en situasjon der nettopp mengden langtidsledige er rekordhøyt og raskt økende, er fullstendig irrelevant og svært misvisende -- og å basere viktige avgjørelser på svært misvisende tall er farlig.

Det virker åpenbart at arbeidsledigheten i USA pr. nå er EPISK.