tirsdag 10. august 2010

Arbeidstimer pr. råvareindeks



Fantastisk graf, via Barry Ritholz:


CRB er et mål på prisen av commodities, et begrep jeg ikke kjenner noe godt ord for på norsk. "Råvare" er nære men ikke helt blink; fra Wikipedia:

A commodity is a good for which there is demand, but which is supplied without qualitative differentiation across a market. It is fungible, i.e. equivalent no matter who produces it. Examples are petroleum, notebook paper, milk or copper.[1] The price of copper is universal, and fluctuates daily based on global supply and demand. Stereo systems, on the other hand, have many aspects of product differentiation, such as the brand, the user interface, the perceived quality etc. And, the more valuable a stereo is perceived to be, the more it will cost.

In contrast, one of the characteristics of a commodity good is that its price is determined as a function of its market as a whole. Well-established physical commodities have actively traded spot and derivative markets. Generally, these are basic resources and agricultural products such as iron ore, crude oil, coal, ethanol, salt, sugar, coffee beans, soybeans, aluminium, copper, rice, wheat, gold, silver, palladium, and platinum. Soft commodities are goods that are grown, while hard commodities are the ones that are extracted through mining.

There is another important class of energy commodities which includes electricity, gas, coal and oil. Electricity has the particular characteristic that it is either impossible or uneconomical to store, hence, electricity must be consumed as soon as it is produced.

Commoditization occurs as a goods or services market loses differentiation across its supply base, often by the diffusion of the intellectual capital necessary to acquire or produce it efficiently. As such, goods that formerly carried premium margins for market participants have become commodities, such as generic pharmaceuticals and silicon chips.

Uansett, jeg tror "råvare" er den vanlige oversettelsen så jeg bruker det.

Det absolutte bunnpunktet er ved årsskiftet 2001/2002. iom at dette er minimum antall timer den jevne USAianer måtte jobbe pr. andel råvareindeks, altså maks utbytte pr. arbeidsinnsats, må vel det kunne sies å være "Peak USA". Det hadde vært veldig veldig interessant å se tilsvarende grafer for EU, OECD, Kina og verden under ett... jeg mistenker at historien er svært lik for vesten/OECD, men muligens ikke for Kina o.l. Uansett, legg også merke til bunnen før Bunnen, som er ved årsskiftet 1998/1999. Den bunnen sammenfaller med den tidligere omtalte bunnen i oljeprisen. Så stiger råvareprisene sammen med børsene inn i 2000, og faller igjen med børsene etter krakket. Sammenlign Dow Jones Wilshire 5000 på nittitallet (Wikipedia):

I mesteparten av perioden stiger børskursene mens avkastingen i realressurser øker - det må kalles ekte vekst, i produktivitet såvel som (materiell) velstand. 1999-2000 ser ut som en spekulativ boble (eller budkrig); børskursene stiger langt fortere enn trend, men ikke mot et bakteppe av lavere, men tvertimot høyere arbeidskost pr. råvare.

Endringen i trend er helt soleklar å se - litt for klar, den hadde nok ikke vært så tydelig dersom grafen hadde gått et tiår eller to lenger tilbake i tid. Den sinnsyke volatiliteten og det høye nivået på søttitallet er i stor grad politisk betinget (oljekrisene, OPEC og alt det derre). Men det er ikke sikkert dataseriene går så langt tilbake. I så fall hadde grafen blitt ærligere om den hadde startet i 1985, eller 1982 da gjøres det iaf ingen overdrivelse. Uansett er trenden(e) soleklar(e) - synkende fram tom 2001. Stigende etterpå. Utviklingen 2007-08 ser ut som en boble - stiger raskere enn trend, og faller så ned et godt stykke under. Men legg merke til at vi nå er roughly tilbake på trend igjen.

Dette kan tas til inntekt for teorien om at verden nådde Vekstens Grenser i 2001. Men selv om USA er verdens økonomiske lokomotiv aldri så mye, de er ikke hele verden, og dette kan like godt være et tegn på at USAs maktposisjon har vært synkende siden '01. Derav ønsket om å se lignende kurver for andre land/regioner. Eller det kan skyldes økende sosial (økonomisk, politisk) ulikhet internt i USA. Dataserien som er brukt er "Earnings Of Production Workers"; en tilsvarende for finansfolk kan se ganske annerledes ut. Hadde vært gøy å sjekke ut - men det får bli en annen dag. Jeg tok en rask titt på sidene til BLS... de har mye data, jeg ble helt svimmel.

Uansett, om jeg i forrige uke mente at finanskronikken er et rent finansfenomen, så føler jeg i dag at det hovedsaklig skyldes ressursbegrensninger.

RED.: For bedre flyt
RED. igjen: For klarhet