tirsdag 3. august 2010

Framtidsscenarier



OK, en ny runde. Rekapitulering, oppsummering og reformulering.

Det er aksiomatisk at den moderne verden, roughly ved årtusenskiftet, skiftet takt. Noen indisier:

  • Børskursene i USA, verdens største økonomiske enhet og ofte referert til som "verdensøkonomiens lokomotiv", krakket i år 2000 (det såkalte "tech wreck"). Målt i inflasjonsjusterte dollar, eller i mengden gull eller olje en andel av en aksjeindeks kan kjøpe, var toppen i 2000 all time high.
  • I 1998 var oljeprisen i snitt 12$ fatet; i et kvartal rundt årsskiftet '98/'99 var den sågar under 10$. I 2000 var snittprisen over 27$ fatet, i perioder over 30$ (EIA, Weekly All Countries Spot). 200% økning på halvannet år!
    I 2001, i den økonomiske nedbremsningen som kom etter 2000-krakket, falt prisen igjen. Men når Greenspan trår til med historisk lave renter og annet snadder tar US-økonomien seg opp igjen, med tilhørende økning i oljeforbruk og -priser. I andre halvdel av 2004 går verdens oljeproduksjon inn i en platåfase som varer til dags dato.
    I retrospekt virker det opplagt at verdens utvinningskapasitet for olje var strukket utenfor komfortsonen allerede i 2000; men det blir ofte oversett pga de mer spektakulære prissvingningene i andre halvdel av '00-tallet.
  • Det var ikke bare olje som hadde en kraftig prisøkning i månedene (og årene) før "finanskrisen" 2008; det gjaldt en lang rekke råvarer, også matvarer. Prisene på det meste stupte andre halvdel av 2008 og første kvartal 2009, men deretter tok de seg opp til et nivå som riktignok er langt under toppnivået i '08, men fremdeles svært høyt i historisk sammenheng. "Welcome to the New Normal" blir det sagt: for OECD-landene ser det ut til å bety at høye priser kombinert med høy arbeidsledighet er her for å bli.

Så kan vi diskutere årsakene til dette til vi blir blå i trynet. Men det er i grunnen to (hypo)teser som kniver om førsteplassen:

1) Dette var mer eller mindre et rent finans"uhell". Prof. Steve Keen gir etter min mening den beste forklaringen på den effekten, med sin blanding av Minsky og Circuit Theory. Mekanismene Keen legger fram har helt klart potensiale til å skape en slik krise som vi opplevde i 2008 (og som ikke er over ennå - gjeldsoverhenget i privat sektor i "den vestlige verden" vil ta et tiår eller to å jobbe ut av systemet. Og dersom offentlig sektor gjør noe domt i mellomtida, som å si at "nei nå får dere jaggu klare dere selv", så er krisen tilbake før noen får sagt kake).

2) Vi har nådd, eller er veldig nær, Vekstens Grenser. Verden er full av mennesker og menneskelige installasjoner; det er ikke mer plass til å ekspandere. Og naturrressursene er i ferd med å bli brukt opp, i alle fall de høyverdige ressursene.

En annen måte å beskrive det på er at enten var det 1) etterspørselen som sviktet (først gikk amok pga spekulasjon/pyramidespill, og siden kollapset); eller så var det 2) tilbudet som var utilstrekkelig.

Jeg må innrømme at jeg vakler mellom de to nærmest fra dag til dag. Akkurat i dag er jeg tilbøyelig til å legge mest vekt på 1); mengden gjeld både blandt husholdninger og firmaer i vesten er historisk, og det er ikke til å stikke under en stol at spilling på børsen var blitt noe i nærheten av en folkesport, også med lånte penger. Det stinker boble lang vei, og da mener jeg ikke Volkswagen. Samtidig er det klart at det var direkte knapphet på matvarer i perioder, hovedsaklig på grunn av oppstart av storskala produksjon av biodrivstoff i USA. Og det er også en vekselvirkning mellom tilbud og etterspørsel, i det at dersom etterspørselen går opp men tilbudet er konstant, så oppstår det en budkrig, som driver prisen opp, som (i teorien iaf) driver etterspørselen ned igjen.

Så jeg tror egentlig begge deler: "Finanskrisen" var nettop det. (Jeg har lyst til å si "er", men den er nå over i en kronisk fase. Så den burde egentlig omdøpes "Finanskronikken" elns.) Men den er rammet inn av en rekke ikke bærekraftige trender som når eller er i ferd med å nå det punktet der de ikke bærer lenger nettop i disse dager. Det er høyst tvilsomt om vi kan vokse oss ut av problemene denne gangen.

Så da er vi endelig inne på det jeg hadde tenkt å skrive om: Hvor er vi i, si, 2050? Da er jeg forhåpentligvis fremdeles i live, og pensjonert.

Det er en rekke muligheter.

  1. Business as Usual (BAU).

    Beskrivelse: Verden fortsetter med fossile brensler som hovedenergikilde. Det kommer tekniske gjennombrudd i utvinning av bitumen og kerogen ("shale oil"), skifergass er den "game changer"en det blir hypet som, Saudi Arabia og Irak har mere olje enn noen drømte om, metanhydrat viser seg å være enkelt å høste med en modifisert trål etc osv mm. De store vyene for genmodifiserte planter slår til, så det blir ikke noe problem å fø verdens befolkning.

    Effekt: Dette er James Hansens mareritt. Total og komplett klimakatastrofe, men de værste effektene manifesterer seg ikke før 2100 og etter. Men økonomisk og befolkningsvekst kan fortsette som før. Og ødeleggelsen av alt som kan kalles natur.

    Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt skrekkvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Men det er grunn til å være skeptisk til alle punktene i beskrivelsen - dvs jeg har vanskelig for å se at alle slår til. Ett eller to, ja. Kanskje. Men er det nok?

  2. Fagre nye grønne verden

    Beskrivelse: Solkraft, vindkraft og bioenergi er bra nok og billig nok til å utkonkurrere fossile brensler fulltendig før 2030, elbiler er like bra som bensin/dieselbiler og dessuten er det mye morsommere og sunnere å sykle, for ikke å snakke om hvor koselig det er å kjøre tog, og "bærekraftig utvikling" og "rasjonell ressursutnyttelse" sørger for at alle får nok mat og tak over hodet.

    Effekt: Kardemomme by for det tredje millennium. Men tapet av biologisk mangfold fortsetter - kan også gå fortere her enn i BAU-scenariet, siden bioenergi har så enorme arealkrav.

    Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er tross alt ønske-fremtidsvisjonen store deler av "miljøbevegelsen" deler. Hva energikildene gjelder, vindkraft har akseptabel EROEI men er pr nå trøblete å passe inn på elnettet uten å balansere med vann- eller gasskraft; vi leser stadig vekk ekstatiske pressemeldinger om solkraft men EROEI ser ut til å være beskjeden, og så er det lagrings- og intermittensproblemer; og bioenergi lar seg hverken kombinere med ønsket om å fø verdens befolkning, eller med ønsket om å stoppe tapet av biologisk mangfold, eller for den saks skyld med idéen om å reversere klimaendringene vha utstrakt produksjon av "biochar".

  3. Kollaps / Olduvai (Duncan) / Bottleneck (Catton)

    Beskrivelse: Fossile brensler forlater oss, så gjør kjernebrensel, og "fornybar energi" er ikke bra nok, går ikke med stort nok energioverskudd, til drive en moderne sivilisasjon i skala 7-10 mrd mennesker.

    Effekt: Først brenner vi all oljen, så brenner vi all gassen, så alt kullet, deretter alle trærne, så all torva, og når alt er brent så klapper sivilisasjonen sammen, uten sivilisasjon kan vi ikke produsere nok mat, og da dør vi alle sammen, for når vi har kommet så langt er livsgrunnlaget på jorda fullstendig rasert. Muligens overlever en håndfull reproduserende par... dette er Cattons "flaskehals".

    Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Ikke like populært som de to første scenariene, men har en rekke blodfans, de såkalte "doomers". Doomer'e er ofte reflekterte, velutdannede mennesker, så dette er et feinschmecker-valg. Det er helt klart at jorda ikke kan fø 7 mrd jeger/samlere; ei heller 7 mrd økologiske bønder. 7+ mrd krever kunstgjødsel, RoundUp, kunstig vanning, genmodifiserte planter, et velutbygd internasjonalt transport- og handelsnett etc etc. Spørsmålet blir: Er fornybar energi bra nok til å være sivilisasjonsbærende eller ikke? Hva med kjernekraft - er det nok uran? Er uran nødvendig i det hele tatt?

  4. Forfall / Powerdown (Trainer) / Catabolic collapse (Greer)

    Beskrivelse: Det 20de århundres utvikling var ikke bærekraftig, og når de fossile brenslene tar slutt, så må også veksten ta slutt og gå i revers. Vi må leve på fornybar energi, og den kan ikke oppnå samme flytrate som den konsentrerte fossile. Men de fossile brenslene forlater oss ikke plutselig; vi får tid til å gjøre justeringer og tilpasninger underveis.

    Effekt: Dette er også et slags kollaps-scenario, idet det forutsier at vi må/vil reversere den eksplosjonsartede veksten vi hadde i det 20de århundre, jaffal hva angår materiell levestandard. Men i motsetning til hard-core kollaps-scenariet, så blir det stein tilbake på stein, og om verdensbefolkningen krymper, så gjør den det i så fall gradvis. I motsetning til de andre scenariene presentert så langt, har dette faktisk potensiale til å stoppe tapet av biologisk mangfold, iaf hvis vi følger Trainers råd og gjør dette frivillig og planmessig.

    Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Dette er det historisk presedens for; tenk Vestrommeriket, som etter toppen i makt og herlighet har en lang forfallsperiode, over flere hundre år, og når regimet til slutt faller er det en lettelse for bøndene. Når det er sagt, Vestromerriket var ikke verdensomspennende, de hadde ikke gjort et ærlig forsøk på å utradere alt liv i havet, eller bygge et caldarium ut av hele føkkings kloden, de led av under-, ikke overbefolkning, jordbruksteknologien de levde av kunne videreføres på hver enkelt gård, etc etc. Et minimumskrav for at dette scenariet skal funke er vidstrakt utbredelse av en eller annen (eller mange) form(er) for "resilient communities".

  5. Teknologisk Singularitet

    Beskrivelse: Den teknologiske utviklingen fortsetter å akselerere, til det oppstår eller lages supermenneskelig intelligens. Enten ved at det konstrueres intelligente datamskiner, eller det smeltes sammen mennesker og datamaskiner (en pågående prosess), eller det lages... modifiserte... mennesker, eller et eller annet form for nettverk... våkner.

    Effekt: Det er intelligensen som har brakt menneskeheten dit den er i dag; vi ser effekten av den teknologiske utviklingen ikke bare i sivilisasjonens evne til å lage masse intrikate ting, men også i at mengden arbeidsoppgaver som krever menneskelig handling minker. Mer og mer automatiseres, og vi får teknologisk arbeidsledighet. Hva skjer den dagen ikke bare kreativitet, men genialitet kan masseproduseres? Og dersom disse masseproduserte geniene kan "ernære" seg direkte fra solen, vha solcellepaneler som er ti ganger så effektive som planters fotosyntese? Dette er gode nyheter hva gjelder intelligent liv på jorden. Det er ikke gode nyheter hva menneskeheten angår, eller annet biologisk liv her på kloden. Men på den andre siden, det gjør klimaendringer litt beside the point.

    Sannsynlighet: Absolutt tenkelig. Det er en ikke ubetydelig mengde teknologer (som vet, eller i alle fall bør vite, hva de snakker om) som anser dette scenariet for sannsynlig. Jeg mener det står eller faller på fortsatt økonomisk (og derfor energimessig) vekst: Det er for det første en klar sammenheng mellom energiforbruk og økonomisk aktivitetsnivå. Og det er ubestridelig at teknologisk framgang skaper økonomisk framgang; og den teknologiske framgangen er igjen avhenging av mengden ressurser som settes av til forskning og utvikling, som igjen er større jo bedre økonomien går. Således er Singulariteten ikke kompatibel med "Kollaps" eller "Forfall".



Og selvsagt en lang rekke variasjoner over temaene over. Skal bare kort omtale to: Barry Brooks (og James Hansens) kjernekraftscenario, som på de fleste måter ligner sterkt på "Fagre nye grønne verden"; og det som nå ser ut som om faktisk skjer, som er at det bygges ut fornybar energi der det gir økonomisk mening (hovedsaklig vind, biomasse og biodrivstoff), men der den fornybare energien ikke går til å fordrive fossile brensler, men til å drive ytterligere vekst.