fredag 10. juni 2011

Hva sa Hubbert egentlig?



Stuart Staniford hadde en post vedr asymmetrisk produksjonskurve for USA forrige dagen. Jeg sendte inn denne kommentaren:

According to Ivanhoe, in his article King Hubbert - Updated(PDF!), Hubbert himself wrote:

"This complete cycle has only the following essential properties: The production rate begins at zero, increases exponentially during the early period of development, and then slows down, passes through one or more principal maxima, and finally declines negative exponentially to zero. There is no necessity that the curve P as a function of t, have a single maximum or that it be symmetrical. In fact, the smaller the region, the more irregular in shape is the curve likely to be. On the other hand, for large areas such as the United States or the world, the annual production curve results from the superposition of the production from thousands of separate fields. In such cases, the irregularities of small areas tend to cancel one another and the composite curve becomes a smooth curve with only a single practical maximum. However, there is no theoretical necessity that this curve by symmetrical. Whether it is or is not will have to be determined by the data themselves." (my emphasis)

Hubbert seems to have drawn symmetrical curves out of expediency; I have read anecdotes by people claiming to have known him that he could get rather irate when people ascribed to him the notion that the curve would necessarily be symmetrical.

Ivanhoe refererer:

Hubbert, M. King, 1980; Techniques of prediction as applied to the production of oil & gas; in Oil & Gas Supply Modeling, Ed. S.I. Gass; Proceedings of a symposium held at the U.S. Department of Commerce, National Bureau of Standards, Washington, D.C., June 18-20, 1980; Report N.B.S. Special Publication #631, May, 1982, p. 16-141. (Extensive summaries of all of MKH’s earlier papers.)

Men så, rett etterpå, leser jeg på Energy Bulletin A note on Hubbert’s hypotheses and techniques (EB, Pierre-Noël Giraud) at

1. Hubbert’s thesis

Hubbert’s thesis can be formulated as follows: “The annual production over time of a mineral resource is bound, for purely geological reasons, to follow a bell-shaped symmetrical curve. The annual production therefore reaches a ‘peak’ when half of the reserves have been produced, then it declines while the remaining half of reserves, more expensive to exploit, is being depleted”.
[figure omitted]
2. Hubbert’s basic assumptions

According to Hubbert’s papers, and papers by his partisans, the three underlying assumptions of the Hubbert’s thesis are:


Assumption 1: The curve: (cumulative discoveries) = f (cumulative exploration effort) is a pure logistic curve. (Fig 2)
[figure omitted]
Assumption 2: Exploration effort is constant over time.

Assumption 3: The time-lag between discovery and production is constant.

If these three assumptions are accepted, then Hubbert’s thesis is logically true.

As the exploration effort over time is constant, the above pure logistic curve
(cumulative discoveries) = f ( cumulative exploration effort) can be rewritten as a second pure logistic curve: (cumulative discoveries) = f ( time).

Thus, the rate of discovery is the derivative of this pure logistic curve of cumulative discoveries over time, which is a symmetrical bell curve. As for the rate of production, it is obtained by merely translating the rate of discovery by the constant time-lag between discovery and production, equally a symmetrical bell curve. Q.E.D.

Arrgh. Skal jeg bli nødt til å selv pløye gjennom alt Hubbert skrev for å finne ut hva han egentlig sa??? Det er åpenbart at enten Ivanhoe eller Giraud har misforstått og/eller over/feiltolket her.

...og jeg skal spise Felleskjøpet-sixpencen min dersom det er Ivanhoe. For det første, Ivanhoe gir faktiske Hubbert-referanser og sitater. For det andre, Giraud sier "according to Hubbert's papers, and papers by his partisans" -- hvem er Hubbert-partisan her, om ikke Ivanhoe??? Og det er ikke akkurat nøytral språkføring av Giraud her, heller. Girauds stykke fremstår både stilistisk og innholdsmessig som et "straw man"-argument; et rent sverteforsøk mot Hubbert.

Når det er sagt... At Hubbert presenterte matte som gir symmetriske kurver, er utvilsomt. Om det var det eneste han la fram skal jeg ikke ha sagt; men det er intellektuellt uærlig (eventuelt innmari dårlig forskning) å kun fokusere på matten og ignorere at forfatteren påpeker at "dette er en grov forenkling av virkeligheten, det er ikke slik at kurven nødvendigvis er symmetrisk, så ta det med en klype salt", og så bombastisk hevde at forfatteren tok feil fordi virkelighetens kurver ikke er symmetriske.

Nei, det er ikke lett å være profet. Marx' utbrudd om sine tilhengere virker á propos: "Hvis dette er Marxisme, så er ikke jeg Marxist".


torsdag 9. juni 2011

Commodities vs US aksjer, oppdatering



Her er en festlig graf fra CRB (linken har interaktiv versjon som oppdateres daglig (sen kveld norsk tid), min versjon her er et screenshot fra 8de juni, altså á jour 7de juni etter stengetid; klikk for større versjon):


Grafen viser altså prosentvis forandring i CRBs Continuous Commodity Index (med en vertikal strek for hver dag, hvor overkanten viser dagens høyeste punkt og underkanten dagens laveste pkt, og en horisontal tapp på venstre side som viser åpningsnivået og en på høyre som viser sluttnivået), pluss Nasdaq i gusjegrønt, S&P 500 i rødt og Dow Jones i blått (kun sluttnivåer for akjeindeksene). Første dag er 11te oktober 2010 (som altså er lik 0% forandring for alle fire).

Inntrykket jeg får av å studere denne grafen er at noe forandret seg i midten av april i år. Fram til det går CCI-indeksen stort sett i takt med aksjeindeksene (hvorfor? Noen teorier/faktorer: forandringer i valutakurser, flokkmentalitet blant markedsaktører, politiske stimuli som påvirker alle markeder i samme retning samtidig); så går CCI sidelengs et par uker mens aksjeindeksene skyter i været; så, fra slutten av april, går aksjekursene litt ned mens CCI stuper, og på et tidspunkt, nærmere bestemt 12te mai, er under samtlige aksjeindekser. Så beveget de seg mer eller mindre i takt igjen fram til begynnelsen av juni; men den siste uken har CCI beveget seg sidelengs mens aksjer har falt bratt.

Vel... det var en tilsvarende divergens fra aksjenes topp medio februar til CCIs topp tidlig mars; CCI tok deretter et stup og kom slik tilbake i "takt". Etter mottoet "Det er IKKE anderledes denne gangen" må vi anta at det samme kommer til å skje nå: etter noen uker divergens, så hopper de tilbake i takt, enten vet at CCI stuper etter, eller ved at aksjeindeksene reverserer tapene.

Men, som tidligere sagt, jeg satser ikke penger på dette... jeg følger med fordi jeg tror det kan være hint å plukke opp her mht hvor verdensøkonomien er på vei hen.

Konsekvent sterkere prisvekst for commodities enn for aksjer antar jeg er et klart signal om at vi bumper inn i vekstens grenser. Eller, kanskje heller, at det er gått opp for finanselitens kollektive bevissthet at vi bumper mot samme.

En litt lengre tidshorisont er kanskje nødvendig -- her er en månedlig versjon av historien, samme kilde som ovenfor:


(Yo, dig the .com bubble, y'all!)

Jevnt og trutt...

onsdag 8. juni 2011

Desalinering, fattigdom og hvete



... hva koster desalinering nå for tiden? Vi holder oss til Australia i første omgang. I følge New York Times ligger kostnaden der et sted mellom 1 og 2 dollar per kubikkmeter:

Mr. Young of the Water Services Association said desalination in Australia costs $1.75 to $2 per cubic meter, including the costs of construction, clean energy and production. The prices are probably the world’s highest, said Mr. Pankratz of the International Desalination Association, adding that desalination was cheaper in countries with less strict environmental standards. He said the cost at a typical new plant in the world today would be about $1 per cubic meter.

(Arid Australia Sips Seawater, but at a Cost; NYT, juli 2010)

Dette må vel tolkes dithen at kostnaden for bygging og drift med kullkraft-strøm (Australias hovedkilde) og uten å gjøre noe særlig for å beskytte miljøet mot det konsentrerte saltvannet som er et biprodukt er ca 1 dollar, mens å produsere med fornybar energi og ansvarlig håndtering av avfall opp mot dobler prisen.

Fra CSIRO (den australske offentlige vitenskapsorganisasjonen) finner vi Desalination in Australia (Hoang et al, februar 2009, PDF!). Der står det mye interessant, blant annet at

The product water cost per kL is mostly in the range of less than $1.25 for potable water and $1.25-$2.00 for industrial water. The higher cost for industrial water can probably be attributed to the lower plant capacity and lack of economy of scale. In addition, the cost of supply to industrial customers is generally higher as a result of the shorter capital recovery period for industrial projects compared with municipal projects.
(s. 5)

The survey data show that the average energy consumption is 3-3.7 kWh/kL for sea water RO, 0.7-1 kWh/kL for brackish water and 1.2 kWh/kL for industrial effluent.
(s. 9)

og så har de denne fine tabellen over internasjonale kostnader:


(Hva er det israelerne gjør? Are they just that good?)

Om det er US eller Aus dollar spiller liten rolle for vårt formål, kursene er iflg Norges Bank nå hhv ca 5,5 og 5,8 kroner, vi runder med god samvittighet opp til 6; og med et stadion-estimat på 1$ per kubikkmeter/kiloLiter ender vi opp med 6 tidels øre pr liter for avsalting.

Så for australiere, som er rike i global sammenheng, er kostnaden nærmest neglisjerbar: 200 liter per pers per dag koster ikke mer enn 1 krone og 20 øre (per person og dag).

Det ser nokså annerledes ut for verdens fattige. I følge o store Wikipedia, så

The World Bank defines extreme poverty as living on less than US $1.25 (PPP) per day, and moderate poverty as less than $2 a day (but note that a person or family with access to subsistence resources, e.g. subsistence farmers, may have a low cash income without a correspondingly low standard of living - they are not living "on" their cash income but using it as a top up). It estimates that "in 2001, 1.1 billion people had consumption levels below $1 a day and 2.7 billion lived on less than $2 a day."

(Jeg må jo si at jeg stiller spørsmålstegn ved å gjøre et sånt estimat uten å prøve å sette en pengeverdi på utbyttet fra subsistence farming, men men)

Og fra FAO:

A good yield of wheat under irrigation is 4 to 6 ton/ha (12 to 15 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain is about 0.8 to 1.0 kg/m3.
(Wheat - versjon 2002)

og også

Under irrigation a good commercial grain yield is 6 to 9 ton/ha (10 to 13 percent moisture). The water utilization efficiency for harvested yield (Ey) for grain varies then between 0.8 and 1.6 kg/m3.
(Crop Water Information: Wheat)

Ser ut til å være to forskjellige versjoner av samme artikkel; den første er eksplisitt Last update: 16 October 2002, mens den andre sier bare "Copyright FAO 2011" -- men det er bare en arv fra nettside-templaten, og sier ingenting om når artikkelen ble skrevet. Men den siste er nok nyere. Fra 1,0 til 1,6 kg/kl maks "vannavkastning" er ganske enormt! Og det er bevegelsen fra 4-6 til 6-9 tonn/ha også. Men så er formuleringen i den første "a good yield of wheat", mens den andre er "a good commercial grain yield" (min utheving), så det er mulig at det er en epler-og-appelsiner -- sammenligning her: at den første snakker om hva som er vanlig på verdensbasis, den andre snakker om hva de største industridyrkerne oppnår. All den tid FAO ikke oppgir noen middel- eller medianverdi eller sier noe mer kan vi bare gjette.

Og siden vi først er i gang med stadionestimater så stadionestimerer vi at det går med en kubikkmeter vann til ett kilo hvete.

Dersom alt dette vannet skulle bringes til veie ved desalinering -- si hvis vi ville dyrke hvete i ørkenen i Australia (ja det høres perverst ut, men jeg har i vinter og vår kunnet kjøpe billige poteter fra Saudi Arabia(!) i Norge (!!!)) --
så ville desalineringskostnaden utgjøre ca 6 kr/kg.

Dette er direkte sammenlignbart med prisen for en kilo hvetemel, en detail, i Norge i dag.

Hvis vi antar at produksjonskostnaden er ca. en fjerdedel av butikkprisen, så innebærer det en kostnadsøkning på 300% eller deromkring.

Og de som lever på 2 dollar dagen som ikke er sjølvergingsbønder vil være ettertrykkelig priset ut av markedet.