onsdag 21. oktober 2009

Mer fisk



Long time no blog... hoper seg opp med interessante ting som burde vært postet.

Først og fremst fisk og tilstanden i havene.

Problem 1: Forsuring.



Ocean acidification: impact on key organisms of oceanic fauna (Physorg.com)

Since 1800, one third of anthropogenic CO2 emissions has been absorbed by the oceans, corresponding to an annual uptake of one ton of CO2 per person. This massive absorption has allowed to partly mitigate climate change but it has also caused a major disruption to the chemistry of seawater.

Indeed, this absorbed CO2 causes an acidification of the oceans and, at the current rate of emissions, it is estimated that their pH will fall by 0.4 units between now and 2100. This corresponds to a 3-fold increase of the mean acidity of the oceans, which is unprecedented during the past 20 million years. The LOV team, led by Jean-Pierre Gattuso, studied the impact of such a reduction in pH on calcifying organisms. Pteropods (pelagic marine mollusks) and deep-water corals, both playing essential roles in their respective ecosystems, live in areas that will be among the first to be affected by ocean acidification.

The pteropod Limacina helicina thus has an important part to play in the food chain and functioning of the Arctic marine ecosystem. Its calcium carbonate shell provides vital protection. However, the LOV study has shown that the shell of this mollusk develops at a rate that is 30% slower when it is kept in seawater with the characteristics anticipated in 2100. An even more marked reduction (50%) has been measured in the cold-water coral Lophelia pertusa. While tropical coral reefs are built by a large number of species, coral communities in cold waters are constructed by one or two species but provide shelter for many others. A reduction in the growth of reef-building corals due to ocean acidification may therefore threaten the very existence of these biological structures.

These first results raise major concerns about the future of pteropods, deep-water corals and the organisms that depend on them for nutrition or habitat.
(fler saker om forsuring på Physorg; saker merket forsuring hos Desdemona Despair)

We will be billions of dollars poorer when coral dies (New Scientist)

To investigate the economic value of coral reefs further, Sukhdev and his colleagues reviewed 80 studies carried out between 1995 to 2009. Their work suggests that a single hectare of coral reef can be worth from $130,000 to $1.2 million a year.

However, discussing the economic value of coral reefs is like fiddling while Rome burns, says Sukhdev. "The entire ecosystem is on the point of collapse," he says. "Unless negotiators in Copenhagen [in Denmark, at the UN climate talks in December] agree to limit atmospheric carbon dioxide to 350 parts per million, they will sentence the world's coral reefs to death."


Dette er forøvrig en god grunn til å ikke sette i gang rene nedkjølingstiltak som de som diskuteres f.eks her (Hubro) -- global oppvarming er bare ett av mange problemer (og IMO langt fra det største); å kjøle ned kloden uten å senke CO2-nivåene er ikke mye til hjelp. Verd å merke hvordan alt henger sammen -- avskoging bidrar med nesten like mye CO2 som fossile brensler; Sukhdev igjen: "The most cost-effective and easiest way to save our coral reefs is to reduce deforestation and boost reforestation". Men hvordan få til det i praksis uten færre mennesker og/eller mer konsentrerte energikilder?

Problem 2: Overfisking.



Turboevolusjon på norskekysten (Hubro)

- I landbruket tar de vare på genene til de beste dyra. I fiskeri er det omvendt, sier forsker ved Evolusjonær fiskeriøkologi (EvoFish) ved Institutt for biologi ved UiB, Mikko Heino.

[...]

Evolusjon er en langsom prosess. Avanserte livsformer forandrer seg ikke så raskt at man kan observere vesentlige endringer innen et tidsrom av en menneskealder. Slik har i alle fall den rådende oppfatning vært. Nå demrer det for forskere at det er nettopp dette som skjer, rett utenfor vår egen kystlinje. På trettitallet ble nemlig skreien kjønnsmoden i en alder av vel ni år. I dag modnes fisken etter kun seks til syv år. Den blir også vesentlig mindre i størrelse.

– Vi snakker om en vekstreduksjon på opp til 50 prosent, sier Mikko Heino. Han er overbevist om at disse endringene skyldes evolusjon – fremprovosert av tiår med industrielt fiske.


"Nå demrer det for forskerne" er typisk journalist-BS (som irriterer meg ikke så rent lite); det er flere år siden jeg leste første gang om forvaltere av sportsfiskeområder som tok denne effekten til etterretning: Dersom fisketrykket er høyt, må du, for unngå denne effekten med at fisken blir stadig mindre av genetiske årsaker, ha catch-and-release på store individer men fritt fiske på små; iaf strengere restriksjoner jo større fisk. Et system med "minstemål" som f.eks. OFA praktiserer kan være direkte skadelig (det ser heldigvis ut som dette er i ferd med å sive inn hos OFA også). Men at de nå kan dokumentere at fisketrykket er så stort at det påvirker skreiens genetikk, DET er nyheter.