How civilisation will collapse - and when
(diskuterer boken Future Scenarios: How Communities Can Adapt to Peak Oil and Climate Change av David Holmgren; utdrag fra boka)
Boka (jeg har ikke lest hele, bare utdraget) opererer med fire fremtidsscenarier:
• Techno-explosion,
• Techno-stability,
• Energy descent, and
• Collapse.
Jeg opererer i Interesting Times med tre; jeg ikke tatt med "energy descent"-scenariet. ED betyr i korte trekk frivillig reduksjon av samfunnskompleksiteten og personlig energibruk... ED er en populær løsning f.eks. i TOD-miljøet. Og på en måte så er jeg enig; det er en attraktiv løsning, sannsynligvis den optimale (i betydningen best for flest) løsningen... Men det er ingen vei herfra til dit. Joseph Tainter oppsummerer det godt i The Collapse of Complex Societies (s.214):
A society trapped in a competitive peer polity system must invest more and more for no increased return, and is thereby economically weakened. [...] Here is the reason why proposals for economic undevelopment, for living in balance on a small planet, will not work. Given the close link between economic and military power, unilateral economic deceleration would be equivalent to, and just as foolhardy as, unilateral disarmament. We simply do not have the option to return to a lower economic level, at least not a rational option. Peer polity competition drives increased complexity and resource consumption regardless of costs, human or ecological.
OK, jeg ser to måter å komme dit på, men de er:
1) Det er stor nok andel av superrasjonelle personer i verden til at vi kan - når vi får spredd ordet om energikrisen og hvor katastrofal den er - gå inn i frivillig ED; neppe veldig sannsynlig.
2) Vi får en verdensregjering med den reinkarnerte Stalin som Administrator. På grunn av demoniseringen av Sovjetunionen fra TPTB i vesten er det lett å ikke verdsette de enorme resultatene de oppnådde; på mindre enn en generasjon gikk de fra et føydalt jordbrukssamfunn hvor så å si alt ble gjort for hånd, til en av værdens største og mektigste industristater. Men det hadde sin pris, og krevde et hensynsløst målrettet regime. Fra min bestefars Grimberg:
Femårsplanen betydde således ikke bare en teknisk, men også en ny politisk, sosial og økonomisk revolusjon i Russland. Det var blitt en industristat med et moderne, kollektivisert jordbruk, det hele i statssosialistisk regi, under en stramt sentralisert, diktatorisk ledelse. Men det hadde bare vært mulig gjennom enorme ofre, savn og lidelser. Millioner av arbeidere hadde mistet livet, millioner vansmektet i slaveleirene, og den store masse hadde måttet sette sitt forbruk ned til et minimum forat staten gjennom skatter og tvangslån kunne finansiere utbyggingen av produksjonsapparatet. Samtidig var de siste rester av politisk frihtet, av ytringsfrihet og rettssikkerhet forsvunnet. Stalins stat var en "monolittisk" stat, en stat hvor bare én vilje, Stalins egen, hersket.
Så vi må spørre oss selv: Er det verd prisen?
Et relatert poeng er at dersom BAU ikke fører til at energiforsyningen vår automagisk fortsetter/gjenopptar eksponensiell vekst, så vil et energiplatå for sivilisasjonen som helhet føre til at mengden energi tilgjengelig for innbyggerne går inn i en lang nedoverbakke, analogt med Tainters beskrivelse av det romerske imperiet: Etterhvert som tiden gikk ble forholdene for innbyggerne gradvis værre, ettersom hver økonomiske, militære og politiske krise medførte høyere skattetrykk enn før, mer drakonisk skattelov (til slutt ble det forbudt å selge seg selv som slave - det var for mange som så det som et bedre alternativ til å være skattskyldig!). Det virker ikke helt som om Holmgren har skjønt dette; bloggeren jeg linker til øverst skriver at
If this sounds alarming - well, it is. But Holmgren is a profoundly hopeful man, and his book makes the case that, while change is inevitable, our civilisation may not collapse altogether like the Mayan but only gradually decline, like the Romans. "The conditions for ordinary people may actually improve when the resources devoted to maintaining societal complexity are freed for meeting more basic needs," he says.
(med forbehold om at bloggeren har misforstått Holmgren). Den siste setningen i sitatet er som klippet fra Tainter - når han snakker om effekten av kollaps; Tainter sier det er utvilsomt at (vest)Romerrikets kollaps bedret kårene for undersåttene (men er usikker i tilfellet Mayaene). (Østromerriket kollapset iflg Tainter ikke, men ble absorbert av en sterk nabo; det er et av Tainters hovedpoenger at kollaps i hans forstand er umulig så lenge det finnes sterke naboer, du vil da enten bli bailet ut eller overtatt. Men også i Østromerriket var skattetrykket så høyt på slutten at tyrkerne ikke møtte motstand fra sivilbefolkningen). (Men hva skal vi si om Sovjetunionens kollaps? Et synspunkt er at Tainters tese om at sterke naboer vil overta er i alle fall delvis riktig; se på de sovjetiske satelittstatene i østeruropa, f.eks. Og Russlands tid i Limbo var også forholdsvis kort, selv om samfunnskomleksiteten på viktige områder utvilsomt kollapset - forskning og industri for å nevne to, pluss at døds- og sykdomsratene skjøt i været).
"Ordinary people" i dagens situasjon må vel sies å være de roughly 5/6 av verdensbefolkningen som er fattige bønder... for oss rike, hvite blærer er det vel mer sannsynlig at enhver forandring er til det værre.
De første skal bli de siste og alt det der.
Så jeg har, etter å ha lest Tainter, revidert mitt syn på platåscenariet: Jeg tror ikke et platå er mulig på lang sikt, men det er mulig på kort til middels sikt; den mest sannsynlige måten å få det til på er en remake av Stalin & Det Romerske Imperium, bare på verdensbasis.
Innlegg
