"It has often been said that, if the human species fails to make a go of it here on Earth, some other species will take over the running. In the sense of developing high intelligence this is not correct. We have, or soon will have, exhausted the necessary physical prerequisites so far as this planet is concerned. With coal gone, oil gone, high-grade metallic ores gone, no species however competent can make the long climb from primitive conditions to high-level technology. THIS IS A ONE SHOT AFFAIR. IF WE FAIL, THIS PLANETARY SYSTEM FAILS SO FAR AS INTELLIGENCE IS CONCERNED. The same will be true of other planetary systems. On each of them there will be one chance, and one chance only."
-- Fred Hoyle
Vi lever i svært, svært interessante tider. Og da tenker jeg ikke på den pågående økonomiske krisen, som jo er interessant nok. Det aller mest interessante er at vi nå befinner oss på, eller i alle fall veldig nær, et vannskille i historien. Det er nemlig tre mulige langsiktige scenarier for hvor menneskeheten, eller kanskje heller sivilisasjonen (hvorfor jeg sier det på denne måten blir forhåpentligvis klart lenger ned) skal på lengre sikt.
De tre scenariene er:
1) Vi er på vei mot en Vingeansk teknologisk singularitet (om singulariteten på Wikipedia; Vinges egen fremstilling). Singulariteten er, kort fortalt, det punktet hvor den eksponensielle veksten i teknologi og vitenskap når unnslippningshastighet... bortenfor det punktet er det eneste vi kan si med sikkerhet, at verden aldri blir den samme igjen.
2) Peak Oil er kroken på døra. Oljen kan ikke erstattes som energikilde; og uten rikelig, billig energi faller alt sammen som et korthus. Dagens hær av forskere vil måtte omskolere seg til bønder eller sulte ihjel (noe størsteparten av jordens nåværende befolkning vil måtte avfinne seg med). Vi vil ikke produsere mere kunnskap, den vi har opparbeidet oss vil gradvis gå tapt, og vi ender opp i middelalderen.
3) Vi stabiliserer oss på et nivå ca. som dagens, teknologisk som materielt.
Ugo Bardi skriver om denne problemstillingen i The Spike and the Peak. Og som vanlig på TOD, konstruktiv og kunnskapsrik diskusjon etterpå. Men det er ikke alle som er like kvikke, og en ting i diskusjonen fortjener kommentar: flere sier ting som "I view this ‘singularity’ stuff as just another utopian fantasy". De som har det synet har ikke skjønt hva det dreier seg om... Singulariteten er ikke en utopisk fantasi. Singulariteten er Armageddon.
En som følte singulariteten tidligere og hardere enn noen andre var Arthur C. Clarke. Jeg leser i alle fall "Childhood's End", hans eksentriske genistrek fra 1953, som en parabel over hva "fremskrittet" må føre til i sin ytterste konsekvens: den menneskelige æras endelikt. Det som kommer etter er på mange måter "bedre"... raskere, sterkere, smartere... transcendent. Men for mennesket er det slutten.
Så hva vil skje med oss? Kommer vi til å ofre oss selv på fremskrittets alter, og slik gi opphav til en superintelligent, overmenneskelig, transcendent livsform? Eller har vi nå tøyd strikken så langt som vi kan, og litt til, slik at vi nå står foran et krakk som sender oss tilbake pre-industrielt nivå? Eller blir det platået?
Platåscenarioet er på mange måter det mest optimistiske. Likevel er det noe trist over det, som det er over Overlords i Clarkes roman: En rase/sivilisasjon som stabiliserte seg på et platå, ikke så alt for langt unna vårt nåværende nivå (jfr. det berømte Clarke-utsagnet om at "any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic": så lenge vi kan relatere til dem som teknologisk/rasjonelle er de ikke så veldig langt foran oss). De er svært intelligente, med en fantastisk teknologi... likevel, de vet det er mer der ute, men de kan aldri få tak i det... de har nådd sitt maksimum.
Hva skal til for at vi ender opp på platået? I korte trekk: at vi nærmer oss jordens grenser for bærekraftig utnytting - uten å overskride dem; og at de grensene er konstante. Den viktigste grensen er energigrensen... og den er ikke konstant. For det første, fossile brensler er endelige, og det går ikke an å stabilisere utnyttingen av dem på noe nivå. Dette er Peak Oil, Gas, Coal, Younameit-observasjonen. Nå finnes det riktignok noen forskere som mener at olje ikke er et fossilt brensel, men dannes kontinuerlig i jordskorpen... men det finnes alltid en forsker som mener at X er feil, uansett hva X måtte være, så det kan vi ikke ta hensyn til, i alle fall ikke så lenge de er i definitivt mindretall (og vi ikke er eksperter som er kompetente til å bedømme teorien deres direkte). Ikke er grensene konstante den andre veien heller... På mellomlang sikt er potensialet til thorium-basert kjernekraft så enormt, at det kan gi billigere energi til flere enn Fossilt Brensel-eventyret gjorde, og lenge nok til at det i praksis er en fornybar ressurs (iflg noen estimater helt til solen eser ut og griller jorda, altså LENGE). Og det stopper ikke der; fysikere mener fortsatt at fusjonskraft er mulig... jeg tror vi kan se bort fra platået inntil videre.
En underliggende antagelse her som jeg må gjøre eksplisitt: At det er en nær sammenheng mellom tilgjengelig energi og økonomisk aktivitet. Det ser ut til å være empiri for dette... stoff for en egen post, så her tar jeg det bare for gitt.
Så hva skjer når FB for alvor begynner å gå unnabakke? Mindre og dyrere energi vil bety redusert økonomisk aktivitet - og med i den pakken er redusert globalisering/internasjonal handel. Det skumle her er at mange av de "alternative" energikildene, som vind og sol, er svært teknologikrevende - og det er også grunn til å tro at når globaliseringen avtar, så vil nivået på den tilgjengelige teknologien synke, siden det også er en sterk sammenheng mellom total økonomisk aktivitet og teknologisk nivå. Avansert teknologi er svært spesialisert, spesialisering gir effektivitetsgevinst som gir økt økonomisk aktivitet, som gir mulighet for ytterligere spesialisering... men dersom økonomien går nedenom, er det ikke sikkert det er etterspørsel etter de mest spesialiserte produktene lenger... og effekten går i revers. Det er altså ikke usannsynlig at det er NÅ vi har sjansen til å bygge ut alternativ energi/thorium... Når vi først merker PO på kroppen kan det være for sent. Det teknologiske grunnlaget kan være borte. Middelalderen, here we come...
Men på den andre siden: Dersom vi kommer oss over den bøygen som PO utgjør uten et større sammenbrudd, så har vi fått på plass energikilder som tillater enda mer vekst enn det oljen gjorde. Dersom vi kommer dit, så er veien fri til Singulariteten: som Vinge sier, "If the Singularity can happen, it will".
Childhood Ends.
Innlegg
