En samfunnsplikt som holder hjulene i gang, eller rett og slett miljøkriminalitet?
Svært interessant artikkel på ToD forrige dagen.
There is a large body of work justifying working less not on energy or environmental grounds, but purely on the basis that long working hours are simply not necessary, and that idleness is a virtue in and of itself.
Artikkelen siterer Jay Hanson:
With modern technology, probably less than 5% of the population could produce all the goods we really “need”. A certain number of “producers” could be drafted and trained by society to produce for two years. The rest can stay home and sleep, sing, dance, paint, read, write, pray, play, do minor repairs, work in the garden, and practice birth control.
...eller blogge, kan vi jo legge til for kompletthetens skyld.
Jeg har fundert på ting i denne retningen i det siste, men har ikke vært oppmerksom på noen av de arbeidene som siteres og linkes til i artikkelen... mere som hoper seg opp på leselisten. Før jeg setter i gang med å lese, er det vel greit å dokumentere sine egne ideer, så vi unngår det verste "det-er-det-jeg-har-sagt-hele-tiden"-eriet...
Det er åpenbart at det som driver verdensøkonomien i dag ikke er menneskelig arbeid. De to viktigste viktigste skaperne er: Teknologi - noen tusen års akkumulert kunnskap-som-er-makt; og billig, lett tilgjengelig (hovedsaklig fossil) energi. Hjulene kan altså fint holdes i gang av noen ganske få teknologer. Nøyaktig hvor få er jo nytteløst å spekulere over, egentlig, men jeg mistenker at Jays gjetning på 5% overestimerer grovt hvor mange som er virkelig produktive i dag.
Dette er en tankerekke som går tilbake til studiedagene... en eller annen guru (husker ikke hvem) mente at en virkelig genial programmerer gjør mer nytte for seg enn hundrevis, kanskje tusenvis, av middelmådigheter. Og det er det utvilsomt mye i. En hær av middelmådige programmerere produserer spaghettikode, ignorerer og misforstår grensesnitt, velger åpenbart subgeniale løsninger, og fordi de er så mange, blir de løsningene til "industristandarder"... Og når du på toppen av det, for å få litt orden i spaghettibollen, setter en "ledelse" som er flinke til å bruke ord som "innovasjon", "proaktivt", "integrasjon" og "implementering", uten å skjønne hva de betyr... som ikke kan lede en saueflokk selv om de får utdelt gjeterhund... ikke forstår at det er en forskjell mellom Java og Javascript... det de derimot er flinke til, er å mele sin egen kake og forhandle fram fete opsjonsavtaler... OK, det var dagens rant. Det måtte ut, bare.
Poenget var, det til kjedsommelighet gjentatte "vi kan ikke leve av å klippe håret til hverandre" er feil. Vi kan det. Vi gjør jo det, for faen! For all intents and purposes, anyway.
Hvorfor jobber vi da likevel, når det ikke er nødvendig?
Vel, her som så mange andre steder så tror jeg nøkkelordet er makt. Det manifesterer seg på flere måter; jeg ser spesielt to.
Den første har med den kalvinistiske, puritanske tankegangen å gjøre; ideen om at den Gud elsker, den gir han makt og rikdom i denne verden... og at arbeidet er Gud velbehagelig, for er det ikke slik at den som arbeider hardt får rikdom i denne verden? Jeg tror denne tankegangen, som har vært en sentral faktor i nord/vesteuropeisk kultur siden, nettopp, Calvin & co., er hovedgrunnen til at nord/vesteuropa er så dominerende i verden i dag, og var enda mer dominerende i forrige århundre, og det før der... USA er først fremst behersket av puritansk tankegang. Katolske land har en langt mer laid-back holdning, og gjør det da også tilsvarende mindre skarpt økonomisk sett. Og tenk på de paradisiske kulturene, for eksempel stillehavsøykulturer, hvor det er nærmest umulig å lagre mat (pga varme, fuktighet, insekter) men ikke nødvendig heller... det er bare å gå til neste tre, så er det fullt av frukt evt sago... De har en skikkelig dominerende stilling i verden, økonomisk som politisk. Not.
Effekten av den kalvinistiske arbeidsmoralen er altså ikke å sikre deg det du trenger for å ha det bra; det er å sikre seg ting andre trenger for å ha det bra. Noe som gir deg makt over dem... Og når et helt samfunn tenker slik, ja, så tar de over verden.
Så både privat og på et samfunnsplan, så gjør arbeid, om ikke fri, så i alle fall mektig.
Den andre måten makt spiller inn på er internt i samfunnet; det er i de mektiges interesse at alle de andre fortsetter å jobbe - for dem. En arbeids"giver" har innflytelse over hva de ansatte skal beskjeftige seg med, hvor mye de skal få betalt, etc etc.
Bak alt dette ligger den grunnleggende moralske oppfatningen at du må gjøre deg fortjent til det du legger beslag på av fellesskapets ressurser. Og "fortjent" gjør du deg gjennom, nettopp, å jobbe. Noen "jobber", som å pleie syke og hjelpeløse, gjør deg ganske lite fortjent, mens andre "jobber", som å eie masse penger, gjør deg veldig fortjent. (Et klassisk makthierarki altså, de som har makt legger beslag på mye ressurser og bruker disse til å befeste sin makt).
Jeg synes jeg ser responsen på DNforum dersom noen foreslår å bare fordele inntektene fra Nordsjøen likt blandt befolkningen... Sosialisme! Kommunisme! (De ordene betyr noe helt spesielt i blårusskretser, som ikke har noenting med de opprinnelige meningene å gjøre... Noe ala "satanisme" for en kristen, tenker jeg. Fienden).
Men hvor "fortjent" er egentlig noen av oss? Hoveddelen av velstanden vår er bygget på olje, ressurser som Moder Jord har bygget opp over millioner av år... Resten av velstanden kan vi i stor grad takke menn som Archimedes, Pythagoras, Leonardo da Vinci, Isaac Newton, James Watt, Thomas Edison, Albert Einstein og Alan Turing for. Menn som ikke lever lenger, og som ikke har levd på en stund.
Arven etter dem tilhører ingen enkeltpersoner, ingen firmaer, ingen nasjoner. Den tilhører menneskeheten, og bør fordeles likt blant menneskene.
Akkurat som jordens fysiske ressurser.
Innlegg
