En av de sentrale poengene hans er at når renta går ned, så blir et lån vanskeligere å betale tilbake. (Han sier "the liquidation value increases". Usikker på norsk økonomisk terminologi, så jeg prøver så langt mulig å holde dette i generelle vendinger. Den evige ulempen med det er jo at det da trengs så mange flere ord; fordelen er at det krever faktisk innsikt, siden det da ikke nytter å gjemme seg bak floskler og fremmedord som høres imponerende ut men som du egentlig ikke skjønner...)
Det høres jo helt absurd ut. Alle som har boliglån jubler hver gang renta settes ned, nettopp fordi det da blir lettere for dem å betale ned lånet!
Men jeg er altså nå overbevist om at Fekete har rett, og videre, at det han sier høres så konterintuitivt ut skyldes forveksling av ekstisterende med fremtidige lån.
Et tankeeksperiment: I steden for et boliglån tenker vi oss noe langt enklere, et gjeldsbrev med en forhåndsavtalt premie. (En slags obligasjon, altså).
Jeg låner 1000 $penn (utt.: schpenn) av deg, og siden gjeldende rente ellers i landet er 20%, sier gjeldsbrevet at jeg ved forfall skal betale 1200$. Da har du altså tjent 200$.
Like etter forkynner sentralbanksjef Gjedda, som lyn fra klar himmel, at renta nå er 10%. Nå føler jeg meg (selvsagt) snytt, og ringer til deg for å prøve å få annullert avtalen...
...så skifter vi synspunkt, og spør oss hva du vil ha for å gå tilbake på avtalen. Du er investor, dvs du har ikke bruk for de 1000 $penna til personlig (for)bruk, din greie er at du låner ut penger til folk som trenger dem mot at de betaler deg tilbake mer penger i fremtiden. Det er altså de 200$ i fortjeneste du er interessert i; og siden renta nå er 10% og ikke 20% som den var for et øyeblikk siden, må du nå låne ut 2000 $penn for å tjene 200$. Så ditt svar til meg blir:
"Den kontrakten er nå verd 2000$ for meg, så det er det du må betale meg for å få den annullert".
Så sier Feketes Iron Law of the Burden of Debt:
The liquidation value of total debt is inversely proportional to the prevailing rate of interest. In particular, halving the rate of interest by the central bank is equivalent to doubling the liquidation value of total debt.
(fra GROWTH AND DEBT: IS THERE A TRADE-OFF?)
Så enkelt, så utrolig innlysende når du først ser det...
Og implikasjonene... dette kommer jeg nok tilbake til i en senere post med litt kurver og sjekking av fakta og sånn... men kort... De siste tredve åra eller deromkring har rentene falt jevnt og trutt. Mange kommentatorer snakker også om det fantastiske "bull market in bonds" (obligasjoner) over ca samme tidsperiode... Sammenhengen turde være åpenbar. Selvsagt har det blitt mer og mer lukrativt å eie og spekulere i obligasjoner - økonomien som helhet trenger ikke gå bra, firmaene eller statene som utsteder obligasjonene trenger ikke gå bra, det eneste som trengs er en liten halvering av rentenivået og VIPS, verdien er doblet! En drøm for spekulanter og investorer, et mareritt for den som eventuelt skulle ønske å gjøre seg gjeldfri. Hvor mange halveringer av renten har vi hatt siden tidlig åttitall? 6? 26 = 64; AUDA.
Og (de amerikanske) bankene, hva var det de hadde fordrevet de siste ti-femten åra med igjen? Jo, securitization var det de kalte det. Altså, man tager et lån, pakker det pent inn i en obligasjonslignende "security", og selger det til en "investor". Ikke rart det gikk unna som hakka møkk på varmt hvetebrød! Med renter som faller, faller jevnt og trutt eksploderer verdien av de greiene der; du kan ikke tape! ...før den dagen de blir så verdifulle at de som skylder disse pengene ikke har råd til å skylde dem lenger og går konk. Da er jo alt tapt... om ikke onkel, snille onkel, har en redningspakke til oss?
Snille Onkel Sam - som setter renta til null for å få fart i økonomien!
Innlegg
