tirsdag 10. mars 2009

Interessant nytt fra klimafronten

Jeg sa så kjekt i mitt forrige innlegg at økt andel av energiproduksjon fra kull "er jo selvsagt en komplett økologisk katastrofe; kull gir mye mer CO2 per produsert energienhet enn olje".

Selvsagt? Nei.

Det viser seg nemlig at de aller, aller fleste vitenskapelige klimaforandringsstudiene ikke tar Peak Oil med i beregningen! Ei heller Peak Gass eller Kull.

Når jeg tenker over det, er det jo egentlig helt naturlig: Alt i den vitenskapelige verden bygger videre på arbeid gjort av andre; en forsker kan ikke sette spørsmålstegn ved alt, men må velge ett avgrenset problem å jobbe med - alt annet må tas for gitt.

Så selvsagt er det prognoser som IEAs som legges til grunn! Det er jo det som er de offisielle tallene, flertallssysnpunktet, det aksepterte...

At det finnes forskere som mener at de tallene er feil kan du ikke ta hensyn til - det finnes alltid en forsker som mener at X er feil, uansett hva X måtte være... så dersom du ønsker å bli tatt på alvor, må du forholde deg til det oppleste og vedtatte.

Det finnes likevel en håndfull analyser som forsøker å forutsi hva CO2-nivåene kommer til å bli, gitt at olje, gass og kull nå eller snart passerer toppen.

Ugo Bardi tror han har fått med seg alle i Fire or Ice? The role of peak fossil fuels in climate change scenarios (Enda mer gull fra The Oil Drum... det er nettstedet sitt, det!)

Den oppløftende konklusjonen er at det ikke ser ut til å være nok fossile brensler til å produsere mer enn 450-600 ppm CO2 noensinne, langt mindre enn de 1000 ppm som er IPCCs prognose for 2100.

MEN det forutsetter jo at alt annet holder seg likt... en antagelse som er vanskelig nok å få til å holde i et laboratorium.

Ei heller betyr det, dersom det stemmer, at krisen er avlyst; enkelte forskere mener det kritiske nivået er på 300-tallet (og der har vi vært lenge). Over det, og drivhuseffekten løper løpsk. Bardi sier:

Some of the authors cited here conclude that peaking of fossil fuel production will be sufficient to maintain CO2 at a level below that considered dangerous by many climate experts. But this conclusion is not shared by other authors who maintain, instead, that even if we could be sure that CO2 concentrations would remain in the 450-550 ppm range, we would still face dangerous levels of global warming. Clearly, this is a difficult issue to solve, given the uncertainty in the scenarios and in the calculations of CO2 concentration in the atmosphere and the temperature effects. Furthermore, there are several phenomena that the climate models don't consider and that could make warming much more serious than currently believed. Among these, the saturation of the CO2 sinks, the positive feedback of the methane hydrates and those of the ice/albedo system. We just don't know enough to be able to say whether depletion is enough to "save" us from global warming.

However, it may not matter which threat one considers the most immediate: there exist measures that will mitigate both global warming and depletion. These are energy efficiency and replacing fossil fuels with nuclear energy or renewables. There is only one mitigation measure that doesn't cut both ways: CO2 geological sequestration. If depletion is a more immediate problem than global warming, clearly it would make no sense to waste precious resources in removing CO2 from the atmosphere. On the other hand, if oil and gas depletion leads us to rely more on coal, then sequestration might be necessary.


Og, som alltid på TOD, svært informert og sivilisert diskusjon etterpå (selv om ccpo fråder er han etterrettelig og informativ). Les.