Samma gamle leksa (nesten)

Serving Two Masters(Forbes)

Call it the Sophie's Choice of globalization: make middle-class consumers out of the global poor and they create new business, but they deplete resources and damage the environment. Move to conserve resources and protect the planet, and you condemn hundreds of millions of people to life as second-class citizens.

But it doesn't have to be that way, says C.K. Prahalad, a professor of corporate strategy at the University of Michigan's business school. He's the creator of something like a Grand Unification Theory of Globalization: that environmentalism, development and profitmaking are not only compatible but also interdependent.

Som en kan forvente av et finansmagasin, artikkelen handler om hvordan man kan tjene penger på å følge miljøforskrifter og produsere for de mange som ønsker å ta steget inn i den globale middelklassen... argumenter vi har hørt før, fra økonomer som Galbraith d.y. og Reinert. Overbevisende nok, så langt de går; men det er økonomer vi snakker om her, og jeg er ikke overbevist om at de har klart å fri seg fra myten om infinite substitutability, at Den Hellige Hånd med teknomagi skal trylle fram alternativer til olje og gass (og mere vann, og ...) når vi trenger dem, i de kvanta vi trenger dem.

Getting governments on board with regulation is important, says Prahalad, but not nearly as much as convincing businesses to stop fretting over the cost of environmental laws. "The industrial system as we have it today cannot deal with another 4 billion people," he says. "What you see is the fairly early stages of the next industrial revolution, and the emerging markets are becoming the laboratory for that."

Vakre ord, men jeg har store problemer med å se at jordbruket som vi har det i dag kan håndtere fire milliarder til -- vi tapper allerede ned vannreservoarer fortere enn de fylles opp; og energiskvis sender gjødselprisene opp, som effektivt setter tak for jordbruksproduksjonen.

Dersom de fire milliardene skal kjøre Tata Nano... la oss si fire i hver, for en rund milliard Nano'er... så vil det ha en innvirkning på energiprisene.

Stigende energipriser vil tvinge fram flere kraftverk (det er Den Hellige Hånd god på); og siden kull vinner roughly 3:1 EROEI-messig over vind, som er den beste fornybare kilden med stort vekstpotensiale (kull vinner ikke like overlegent kostnadsmessig, men det har vel mere med det å gjøre at prisen settes etter den marginale produsenten, her har nok kull en hel del å gå på), så er utfallet nærmest gitt. Les f.eks. Gregor: Coal? Sold! to the Developing World, eller eller ta en titt på denne:

Hvor bærekraftig er denne utviklingen? Sånn rent bortsett i fra effekten på klimaet. Hvor langt unna er Peak Coal? Hirsch-rapporten trekker fram Coal-to-Liquids (CTL) som et effektivt tiltak mot Peak Oil; mine helter Höök & Aleklett er skeptiske:

Conversion ratios for CTL are generally estimated to be between 1-2 barrels/ton coal. This puts a strict limitation on future CTL capacity imposed by future coal production volumes, regardless of other factors such as economics, emissions or environmental concern. Assuming that 10% of world coal production can be diverted to CTL, the contribution to liquid fuel supply will be limited to only a few Mb/d. This prevents CTL from becoming a viable mitigation plan for liquid fuel shortage on a global scale. However, it is still possible for individual nations to derive significant shares of their fuel supply from CTL, but those nations must also have access to equally significant coal production capacities. It is unrealistic to claim that CTL provides a feasible solution to liquid fuels shortages created by peak oil. For the most part, it can only be a minor contributor and must be combined with other strategies.

(A review on coal to liquid fuels and its coal consumption, min utheving)

Peak gass er nærmere enn P. kull -- igjen, Hirsch-rapporten foreslår Gas-to-Liquids (GTL) som en (del)løsning, men det er utopisk på grensen til farlig.

Å tro at biodrivstoff kan fylle gapet (en synd jeg selv har vært skyldig i) er enda mer utopisk -- fra et rent fysisk perspektiv (god kommentar av "carnot" på TOD) er det tvilsomt om det er kan spille en stor rolle; fra et økonomisk perspektiv (Washington Post -- søk på "The unintended ripples from the biomass subsidy program" i google news dersom du stopper i en paywall) driver det opp prisen på trevirke til dels dramatisk, bra for deg hvis du er skogeier eller Norske Skog (hum, hum, Senterpartiet hype'r biodrivstoff og NS planlegger BTL på Follum...) men en smule fordyrende for alle andre; og fra et miljø/bærekraft/biologisk mangfold - perspektiv er det en katastrofe. Legg merke til at Biomass-to-Liquids (BTL) er den prosessen som ser ut til å være best fra et teknisk/kommersielt synspunkt; men det er essensielt den samme prosessen som CTL, men med langt mindre konsentrerte råvarer... Den mest bærekraftige prosessen ser ut til å være "biogass":

The greatest potential for biofuel production within the present agricultural system lies in using inedible fractions such as residues and organic waste, e.g. mould attacked matter and crops of inferior quality. Biogas production has a greater potential than ethanol production since a higher proportion of the residues can be used for energy production. The calculated global potential of biogas production is in theory sufficient to cover up to one fourth of the present consumption of fossil fuels within the global transport sector. However, there are infrastructural challenges with biogas production and distribution, and it is expensive to upgrade to motor fuel quality. Hence biogas could possibly be of better use in other applications than as motor fuel. Its use within agriculture would reduce agriculture’s dependency on fossil energy, improving food security.

(Johansson, Liljequist, Ohlander, Aleklett: Agriculture as provider of both food and fuel (PDF!), min utheving)

"[I]nfrastructural challenges" tolker jeg dithen at det er dyrt -- kapitalkrevende, både i realkapital og finanskapital. Og i dagens økonomiske klima betyr det at det ikke kommer til å skje så veldig mye i den retningen.

Så der jeg før mente at vi kommer til å dure rundt i farkoster med forbrenningsmotor også etter P. olje, men med syntetisert drivstoff, anser jeg nå det for å være en smule naivt.

Fremtiden går på strøm -- i den grad den går i det hele tatt.

Men også i strømproduksjonen er vi i ferd med å låse oss inne i en blindgate; vi gjør oss mer og mer avhengige av kull, som riktignok for øyeblikket har bra EROEI, men den vil falle, til dels dramatisk, og det er grunnlag for å mistenke at en P. kull ikke er fryktelig langt unna.

Vi trenger desperat en energikilde - av stor skala - med stabilt høy EROEI og lite fotavtrykk. Så vidt jeg kan se knytter det seg størst håp til "fjerdegenerasjons" kjernekraft (Höök, PDF!), det er bare en liten hake:

Fjärde generationens kärnkraftverk kommer att stå klara att användas kommersiellt kring år 2030 om allt går som planerat.

For å unngå trøbbel burde gen-iv kjernekraft ha den posisjonen kull har i dagens energimiks i 2030. Seriøs utbygging burde begynt FOR tjue år siden, ikke OM tjue år. (Men i det minste ser opinionen ut til å være i ferd med å snu -- Greenpeace endrer mening)

Det er for sent å lade muskedunderen med sølvkuler når varulven allerede har satt tenna i strupen på deg.

Nevermind at varulven ikke er alene, og du trenger et maskingevær, ikke en muskedunder...

Har jeg nevnt at jeg er utrolig glad jeg bor i Norge, som har rikelig med vannkraft og ferskvann, og som i globalt perspektiv har en svært moderat befolkning?