Det lave aktivitetsnivået akkurat nå skyldes sommerferie - har knapt skrudd på data'n på nærmere en månte.
Sånn rent bortsett fra det: Jeg skriver for å finne ut hva jeg tenker. (Tanken stammer fra en eller annen reflektert amerikaner(?) som jeg ikke husker navnet på. Velvel: PWN!!!1 ...slagordet er herved mitt).
Essayet er uten sammenligning det beste verktøyet i så måte; men å skrive essays er mye jobb. Nå er riktignok mye av "mye jobb" nettop den læringsprosessen jeg ønsker å oppnå; men med mindre jeg begynner å skrive profesjonelt og spesialiserer meg på ett tema, kommer jeg aldri til å produsere mer enn en håndfull gode essays i året. Jeg ække Isaac Asimov, heller.
Det er helt klart noe patetisk over å skrive på denne måten, "bare mene ting ut i det store intet". Men det har hatt stor verdi for meg så langt. Læringsverdien er allerede nevnt: jeg tenker på den, grovt, som splittet i to deler, den "tekniske" og den "kognitive".
Den "tekniske" er effekten av å tvinges til å skaffe referanser, jakte opp sitater og tallmateriale. Det er helt forbausende (skremmende egentlig) hvor mange feil og unøyaktigheter jeg oppdager hver gang jeg setter meg ned med den jobben. En uvurderlig korreksjon, og langt lettere å akseptere følelsesmessig enn en korreksjon utenfra.
Det "kognitive" bidraget er mer subtilt men minst like viktig. Det bør sikkert deles i mange undermekanismer, men for å gi et eksempel på en mulig type mekanisme:
[...]the practice of asking oneself questions could arise as a natural side effect of asking questions of others, and its utility would be similar: it would be a behavior that could be recognized to enhance one's prospects by promoting better-informed action-guidance. All that has to be the case for this practice to have this utility is for the preexisting access-relations within the the brain of an individual to be less than optimal. Suppose, in other words, that although the right information for some purpose is already in the brain, it is in the hands of the wrong specialist; the subsystem in the brain that needs the information cannot obtain it directly from the specialist -- because evolution has simply not got around to providing such a "wire". Provoking the specialist to "broadcast" the information into the environment, however, and then relying on an existing pair of ears (and an auditory system) to pick it up, would be a way of building a "virtual wire" between the relevant subsystems.(Daniel C. Dennett, Consciousness Explained, s. 195 f)
Such an act of autostimulation could blaze a valuable new trail between one's internal components. Crudely put, pushing some information through one's ears and auditory system may well happen to stimulate just the sorts of connections one is seeking, may trip just the right associative mechanism, tease just the right mental morsel to the tip of one's tongue.
"An act of autostimulation" altså. Merk at Dennetts eksempel virker like godt om koblingen er fingre -> tastatur -> skjerm -> øye.
På norsk kan vi kanskje kalle det "tastaturonani"?
(En digresjon i parangtes: Jeg har i årevis tenkt på forfattere som elsker å vise frem hvor litterære de er ved å bruke mange og "vanskelige" ord, men som kanskje ikke egentlig har så mye til budskap å komme med, som "tastaturronkere". Sml. begrepet "gitarronker" fra musikkverdenen).
Nei -- det er noe langt mer enn onani som fåregår her. Det er ikke snakk om, som Onan, å la sæden flyte ut på marken.
Det det er snakk om her, er en form for selvbefruktning. Nærmest som Set: "Jeg har skapt meg selv, da jeg er utgått fra mine egne lender".
Vel, nok om det.
En annen måte bloggen har vært / er verdifull på, er som oppslagsverk. En glimrende måte å ta vare på linker på; det er langt lettere å finne dem igjen når de er vevd inn i en historie. Browserens bokmerkefunksjon er ikke bryet verd etter min mening: dersom du sitter på en annen maskin enn din vanlige, eller må reinstallere systemet, eller... Nettbaserte bokmerker løser det problemet, men godt resultat krever likevel mye omtanke ved arkiveringen. Mye jobb, og et enkelt søk finner ofte det du lette etter uansett. Det er ikke noe særlig mer jobb å lage et blogginnlegg med tittel "linker [ukedag dato]", med linker, representative utdrag fra hver artikkel og en setning eller tre om hvorfor den var interessant. Jeg skal bli mye flinkere til å gjøre det.
Kors på halsen.
Innlegg
